Bekymrer meg mest for å få et nytt barn med atypisk autisme, det ligger i genene til far og kan ikke oppdages før barnet egentlig burde begynt å snakke, er kjempe nervøs for det og er i grunn eneste bekymringen jeg har akkurat nå… Gikk sånn i kjelleren da søsken fikk diagnose at jeg ble dypt deprimert og mista jobben, akkurat kommet meg opp før slaget kom på nytt - yngste fikk samme diagnose
![arghh :arghh: :arghh:](/styles/default/xenforo/arghh.png)
da levde jeg ikke lenger, men eksisterte. Mannen måtte ta seg av alt. Jeg har nå akkurat blitt bra igjen, for ca 2 år siden, er i ny jobb og alt, håper det nå går bra