Bekymringstråd

Gravidsymptomene har slått inn og jeg har de siste ukene vært veldig sliten, slapp og ikke hatt energi til å gjøre noe som helst. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for hvordan det blir å ha en baby når man er så utmattet som jeg er nå. Et liv med en nyfødt som ikke sover gjennom natta blir vel også ganske tungt kan jeg tenke meg. Noen andre som kjenner seg igjen?
Nå skal jeg ikke glamorisere det fjerde trimester eller generelt tilværelsen med baby/småbarn, og jeg har heller aldri hatt en baby med kolikk, men for meg så kan ingenting måle seg med trøttheten i første trimester! Den er utav en annen verden. Og selv ved nattevåk og tredve oppvåkninger gjennom natta så kjennes det ut som at man surfer på en bølge av adrenalin og hormoner de første månedene etter fødsel :)
Søvn med baby/småbarn er periodevis helt ræv og kaffetrakteren får kjørt sine runder, men det går på et mirakuløst vis!:Heartred

-hilsen hun som var helt ødelagt om hun ikke fikk 8t sammenhengende søvn som barnløs.

( Ps. Forutsetter selvsagt at det her er snakk om graviditet og ikke ME etc., samt at man får en fødsel og barsel uten komplikasjoner )
 
Nå skal jeg ikke glamorisere det fjerde trimester eller generelt tilværelsen med baby/småbarn, og jeg har heller aldri hatt en baby med kolikk, men for meg så kan ingenting måle seg med trøttheten i første trimester! Den er utav en annen verden. Og selv ved nattevåk og tredve oppvåkninger gjennom natta så kjennes det ut som at man surfer på en bølge av adrenalin og hormoner de første månedene etter fødsel :)
Søvn med baby/småbarn er periodevis helt ræv og kaffetrakteren får kjørt sine runder, men det går på et mirakuløst vis!:Heartred

-hilsen hun som var helt ødelagt om hun ikke fikk 8t sammenhengende søvn som barnløs.

( Ps. Forutsetter selvsagt at det her er snakk om graviditet og ikke ME etc., samt at man får en fødsel og barsel uten komplikasjoner )
Tusen takk for svar!! Det dempet bekymringene mine å høre :Heartred Gleder meg til første trimester er over og formen forhåpentligvis blir bedre
 
Gravidsymptomene har slått inn og jeg har de siste ukene vært veldig sliten, slapp og ikke hatt energi til å gjøre noe som helst. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for hvordan det blir å ha en baby når man er så utmattet som jeg er nå. Et liv med en nyfødt som ikke sover gjennom natta blir vel også ganske tungt kan jeg tenke meg. Noen andre som kjenner seg igjen?
Kan svare for hvordan det var for meg sist svangerskap. Den trøttheten som jeg opplevde som gravid var annerledes og verre enn å være trøtt og sliten grunnet dårlig søvn + nyfødt. Var selv beskymret for dette forrige svangerskap, men det gikk kjempebra :Heartred Syntes å ha lest at alle hormonene gjør at man takler dårlig søvn bedre etter fødsel :Heartpink
 
Kan svare for hvordan det var for meg sist svangerskap. Den trøttheten som jeg opplevde som gravid var annerledes og verre enn å være trøtt og sliten grunnet dårlig søvn + nyfødt. Var selv beskymret for dette forrige svangerskap, men det gikk kjempebra :Heartred Syntes å ha lest at alle hormonene gjør at man takler dårlig søvn bedre etter fødsel :Heartpink
Så bra! Folk velger jo å få flere barn så jeg prøver å slå meg til ro med at det da må være overkommelig :Heartpink Kroppen er vel laget med alle de hormonene for at vi skal komme oss gjennom slike ting! Blir litt fascinert av hva den kroppen vår får til :happy:
 
Går inn i de vanskeligste ukene for min del egentlig. Er mentalt forberedt på å miste frem til uke 8-9, men så begynner jeg å slå meg mer til ro, vel vitende om at det fortsatt kan skje. Men det kan det jo hele svangerskapet dessverre. Må bare roe nervene :)
 
Gravidsymptomene har slått inn og jeg har de siste ukene vært veldig sliten, slapp og ikke hatt energi til å gjøre noe som helst. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for hvordan det blir å ha en baby når man er så utmattet som jeg er nå. Et liv med en nyfødt som ikke sover gjennom natta blir vel også ganske tungt kan jeg tenke meg. Noen andre som kjenner seg igjen?
Misforstå meg rett, livet med nyfødt er slitsomt - men jeg ble positivt overrasket! Føler alle rundt meg var veldig sånn «det er syyykt slitsomt, såre bryster, lite søvn osv.osv». For meg var det en helt annen opplevelse. Jeg hadde en tøff start på graviditeten (som så mange andre) med trøtthet, kvalme, oppkast, utmattelse osv - før jeg vipps var ganske pigg i andre trimester. Tredje trimester fikk jeg ICP (alvorlig svangerskapskløe) og måtte settes i gang uke 36. Jeg var så overlykkelig over å få den babyen ut, mislikte sterkt å gå gravid. Det er et onde jeg må igjennom for å få barn :hilarious:

Men - til det du skrev: den utmattelsen du føler nå er noe helt annet enn den nyfødt-slitenhet. jeg personlig syns nyfødttiden var helt nydelig (men hadde et friskt barn uten kolikk osv). Jeg bestemte meg raskt for å følge magefølelsen og stole på instinktene mine. Det er så mye råd og meninger, og mange tanker om «jeg burde gjøre sånn og sånn». Jeg slet feks veldig med amming, og etter en uke sa jeg bare «nei!» på helsestasjonen og bestemte meg for å gi flaske selv om alle rundt pushet på amming (da hadde jeg allerede brystbetennelse). Det reddet mye for både min psyke og ikke minst at jeg da fikk en baby som endelig fikk i seg mat Stakars❤️

Så jeg syns ikke du skal grue deg til nyfødttiden❤️ Man får uante krefter, endorfiner og kjærlighet for det lille vesenet man har skapt som man endelig får møte. Og så tror jeg som jeg skrev over at man kommer langt ved å stole på mammahjertet sitt og bare leve i det❤️
 
Jeg har absolutt null energi, og med en ett-åring merker jeg at hverdagen er litt tøff nå. Spent og bekymret hvordan de neste månedene blir :bag:
Jeg hører deg! Har ei på snart 10mnd og engster meg for tiden fremover med null energi og kvalme. Jenta mi er sååå aktiv
 
Misforstå meg rett, livet med nyfødt er slitsomt - men jeg ble positivt overrasket! Føler alle rundt meg var veldig sånn «det er syyykt slitsomt, såre bryster, lite søvn osv.osv». For meg var det en helt annen opplevelse. Jeg hadde en tøff start på graviditeten (som så mange andre) med trøtthet, kvalme, oppkast, utmattelse osv - før jeg vipps var ganske pigg i andre trimester. Tredje trimester fikk jeg ICP (alvorlig svangerskapskløe) og måtte settes i gang uke 36. Jeg var så overlykkelig over å få den babyen ut, mislikte sterkt å gå gravid. Det er et onde jeg må igjennom for å få barn :hilarious:

Men - til det du skrev: den utmattelsen du føler nå er noe helt annet enn den nyfødt-slitenhet. jeg personlig syns nyfødttiden var helt nydelig (men hadde et friskt barn uten kolikk osv). Jeg bestemte meg raskt for å følge magefølelsen og stole på instinktene mine. Det er så mye råd og meninger, og mange tanker om «jeg burde gjøre sånn og sånn». Jeg slet feks veldig med amming, og etter en uke sa jeg bare «nei!» på helsestasjonen og bestemte meg for å gi flaske selv om alle rundt pushet på amming (da hadde jeg allerede brystbetennelse). Det reddet mye for både min psyke og ikke minst at jeg da fikk en baby som endelig fikk i seg mat Stakars❤️

Så jeg syns ikke du skal grue deg til nyfødttiden❤️ Man får uante krefter, endorfiner og kjærlighet for det lille vesenet man har skapt som man endelig får møte. Og så tror jeg som jeg skrev over at man kommer langt ved å stole på mammahjertet sitt og bare leve i det❤️
Så fint å høre :Heartred Det høres riktig ut at man bør finne ut av hva som funker for seg selv og bare følge sin egen magefølelse. Som du sier med amming, så tror jeg en baby har det bedre med enn mamma som har en bra psyke og gjør det som fungerer best for henne og babyen.
 
Høres egentlig normalt ut. Det er en del blod og ubehag ved en SA, ikke bare en dag med litt blødning. Det brune er bare gammelt blod som sikkert ikke har funnet veien ut umiddelbart :)
Bankende hjerte på ultralyd i dag! krysser fingrene for at den sitter hele veien og at alt går bra

(Og håper det kan være til trøst for andre som opplever blødninger og er urolige.)
 
Jeg burde sikkert ringe legen, men orker ikke å gjøre det helt ennå.

Er i uke 9+0 nå, og det er tre og en halv uke til første ultralyd. Har hele tiden hatt ganske milde symptomer, men nå kjenner jeg at de begynner å forsvinne helt. Brystene er ikke lenger ømme og jeg føler meg ikke "uggen". I tillegg tok jeg en graviditetstest denne morgenen som har svakere strek enn for 2 uker siden. Det er bare sånne billige strips, men de gir vel likevel sikre resultater?

Er det bare å gi opp håpet nå, eller..?

Helst vil jeg bare få tatt en ultralyd nå, så jeg vet hva som skjer inni der. Men må jeg da betale privat?
 
Jeg burde sikkert ringe legen, men orker ikke å gjøre det helt ennå.

Er i uke 9+0 nå, og det er tre og en halv uke til første ultralyd. Har hele tiden hatt ganske milde symptomer, men nå kjenner jeg at de begynner å forsvinne helt. Brystene er ikke lenger ømme og jeg føler meg ikke "uggen". I tillegg tok jeg en graviditetstest denne morgenen som har svakere strek enn for 2 uker siden. Det er bare sånne billige strips, men de gir vel likevel sikre resultater?

Er det bare å gi opp håpet nå, eller..?

Helst vil jeg bare få tatt en ultralyd nå, så jeg vet hva som skjer inni der. Men må jeg da betale privat?
Slik jeg har forstått det er det vanlig at strimlene blir svakere på denne tiden (har også forsøkt selv). Og symptomene kan svinge veldig uten at det trenger å bety noe. Så ikke mist motet! Usikker på om man slipper unna å betale privat dersom man ønsker en ekstra ul på bakgrunn av mindre symptomer..?
 
Slik jeg har forstått det er det vanlig at strimlene blir svakere på denne tiden (har også forsøkt selv). Og symptomene kan svinge veldig uten at det trenger å bety noe. Så ikke mist motet! Usikker på om man slipper unna å betale privat dersom man ønsker en ekstra ul på bakgrunn av mindre symptomer..?
Tusen takk! Nå roet jeg meg ned en god del hakk. Gikk fra å være på gråten med masse katastrofetanker til å klare å tenke litt klarere. Og jeg googlet og leste mer om dette med svak test og mindre symptomer i uke 9, og ser jo at du har helt rett. Det trenger ikke å bety noen verdens ting.

Så utrolig korka man blir når man er gravid... I hvert fall noen av oss. Jeg skulle jo ikke bli sånn her stresshøne :p
 
Jeg burde sikkert ringe legen, men orker ikke å gjøre det helt ennå.

Er i uke 9+0 nå, og det er tre og en halv uke til første ultralyd. Har hele tiden hatt ganske milde symptomer, men nå kjenner jeg at de begynner å forsvinne helt. Brystene er ikke lenger ømme og jeg føler meg ikke "uggen". I tillegg tok jeg en graviditetstest denne morgenen som har svakere strek enn for 2 uker siden. Det er bare sånne billige strips, men de gir vel likevel sikre resultater?

Er det bare å gi opp håpet nå, eller..?

Helst vil jeg bare få tatt en ultralyd nå, så jeg vet hva som skjer inni der. Men må jeg da betale privat?

Sjekk om det er noen private ul i kommunen din som sammarbeider med kommunen , da er det billigere eller gratis. Eg går privat, men får gratis. Vi har allerede vært 2 ganger i uke 6 og uke 9
 
Jeg burde sikkert ringe legen, men orker ikke å gjøre det helt ennå.

Er i uke 9+0 nå, og det er tre og en halv uke til første ultralyd. Har hele tiden hatt ganske milde symptomer, men nå kjenner jeg at de begynner å forsvinne helt. Brystene er ikke lenger ømme og jeg føler meg ikke "uggen". I tillegg tok jeg en graviditetstest denne morgenen som har svakere strek enn for 2 uker siden. Det er bare sånne billige strips, men de gir vel likevel sikre resultater?

Er det bare å gi opp håpet nå, eller..?

Helst vil jeg bare få tatt en ultralyd nå, så jeg vet hva som skjer inni der. Men må jeg da betale privat?
Alt har forsvunnet her også, siste jeg hadde igjen var ømme bryster men det er også borte nå. Dro til legen for å ta hcg selvom det er litt sent nå som jeg er 9+4, men den første blodprøven viste 119000, så jeg håper det betyr at det fremdeles er liv. Har skjønt at graviditetstest er ubrukelig videre utover i svangerskapet pga hormonen varierer så mye. Håper vi bare er heldige
 
Er det noen som har opplevd å få en rød, øm (!) hevelse på brystet (altså, på puppen)? Er bare 8+6, så brystbetennelse skal vel godt gjøres…
 
Jeg er så nedfor og redd. Har ikke symptomer nesten og blir livredd for at dette ikke går veien… skal til jordmor i morgen og får forhåpentligvis noen svar… 7+1 og de to tidligere svangerskapene har jeg vært helt tom for energi og kvalm. I går gikk jeg 1,2mil og null kvalme…. Jeg synes livet hadde blitt kaos om dette gikk veien, men så vondt å tenke på om det ikke skulle gå heller.❤️ lille mini babyen min, du er så ønsket! Please klor deg fast❤️❤️
 
Jeg burde sikkert ringe legen, men orker ikke å gjøre det helt ennå.

Er i uke 9+0 nå, og det er tre og en halv uke til første ultralyd. Har hele tiden hatt ganske milde symptomer, men nå kjenner jeg at de begynner å forsvinne helt. Brystene er ikke lenger ømme og jeg føler meg ikke "uggen". I tillegg tok jeg en graviditetstest denne morgenen som har svakere strek enn for 2 uker siden. Det er bare sånne billige strips, men de gir vel likevel sikre resultater?

Er det bare å gi opp håpet nå, eller..?

Helst vil jeg bare få tatt en ultralyd nå, så jeg vet hva som skjer inni der. Men må jeg da betale privat?
Hvordan går det med deg? ❤️ Fått undersøkt om det er liv eller fått flere symptomer?
 
Jeg er så nedfor og redd. Har ikke symptomer nesten og blir livredd for at dette ikke går veien… skal til jordmor i morgen og får forhåpentligvis noen svar… 7+1 og de to tidligere svangerskapene har jeg vært helt tom for energi og kvalm. I går gikk jeg 1,2mil og null kvalme…. Jeg synes livet hadde blitt kaos om dette gikk veien, men så vondt å tenke på om det ikke skulle gå heller.❤️ lille mini babyen min, du er så ønsket! Please klor deg fast❤️❤️

Venninda mi er mye bedre nå i svangerskap 2, ho mast alle symptomene i uke 7. De er i uke 13 nå alt er fint og formen er bra. Ho har sjekka på ul
 
Last edited:
Hvordan går det med deg? ❤️ Fått undersøkt om det er liv eller fått flere symptomer?
Jeg valgte å ha is i magen og vente på første ultralydtime i slutten av april. Så jeg venter i spenning frem til da, og krysser fingrene. Men jeg kan i hvert fall meddele at flere symptomer har kommet tilbake igjen, de kommer og går fra dag til dag — så jeg føler meg absolutt fremdeles gravid, selv om alle symptomene har vært relativt milde hittil, sammenliknet med det men andre opplever.

Håper det går bra for oss begge! Lykke til :Heartred
 
Back
Topp