Nå skal jeg ikke glamorisere det fjerde trimester eller generelt tilværelsen med baby/småbarn, og jeg har heller aldri hatt en baby med kolikk, men for meg så kan ingenting måle seg med trøttheten i første trimester! Den er utav en annen verden. Og selv ved nattevåk og tredve oppvåkninger gjennom natta så kjennes det ut som at man surfer på en bølge av adrenalin og hormoner de første månedene etter fødselGravidsymptomene har slått inn og jeg har de siste ukene vært veldig sliten, slapp og ikke hatt energi til å gjøre noe som helst. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for hvordan det blir å ha en baby når man er så utmattet som jeg er nå. Et liv med en nyfødt som ikke sover gjennom natta blir vel også ganske tungt kan jeg tenke meg. Noen andre som kjenner seg igjen?
Søvn med baby/småbarn er periodevis helt ræv og kaffetrakteren får kjørt sine runder, men det går på et mirakuløst vis!
-hilsen hun som var helt ødelagt om hun ikke fikk 8t sammenhengende søvn som barnløs.
( Ps. Forutsetter selvsagt at det her er snakk om graviditet og ikke ME etc., samt at man får en fødsel og barsel uten komplikasjoner )