Kanskje du kan få tatt hcg blodprøve?Lykke til, håper alt er normalt der inne.Jeg skjønner selvsagt at det ser dårligere ut for meg, du har tross alt en tydelig økning. Min test er jo lik eller kanskje litt svakere enn den for over en uke siden. Prøver å innbille meg at testen har lite farge, eller at det kun var to timer siden forrige dobesøk etc. Men det skal vel ikke ha noe å si når du er 5+0?
Huff det er så stressende og vondt å se sånne tester... Håper det bare er pga en defekt test med lite fargestoff eller noe. Hvordan går det med deg kjære du?Tror dessverre dette bare var nok en kjemisk. Ville teste før jeg evt tok en ny lutinus, og ser at testen i dag ikke er sterkere enn den positive jeg fikk forrige mandag! Dette kan vel umulig gå bra?Er det bare lutinus som har hindret meg fra å blø?
Krysser fingrene for deg!Tror dessverre dette bare var nok en kjemisk. Ville teste før jeg evt tok en ny lutinus, og ser at testen i dag ikke er sterkere enn den positive jeg fikk forrige mandag! Dette kan vel umulig gå bra?
En sånn test er ikke noe gøy, men håper det er en annen forklaring! Stor styrkeklem
Har fått time til å ta blodprøve på fredag. Så gjør det, med mindre jeg har begynt å blø mye først. Håper testen er defekt, men med min uflaks er den sikkert helt ok. Kunne sagt jeg gråter, men jeg har liksom ikke tårer igjen siden jeg har mistet så mange ganger. Vet det er flere her inne som har opplevd mye verre (dødfødsler og sene spontanaborter feks), så ja, men vondt likevel.Huff det er så stressende og vondt å se sånne tester... Håper det bare er pga en defekt test med lite fargestoff eller noe. Hvordan går det med deg kjære du?
Akkurat i disse situasjoner så må du ikke tenke på hva andre har gått igjennom. Dette er din situasjon og du har fullstendig rett til å være lei deg og knust - helt uavhengig av hva andre har opplevd. Ønsket om barn er altoppslukende og da blir følelsene dertil
Sender deg en god styrkeklem
og har håpet for deg litt til. 
Og uansett hva alle andre har opplevd så tar ikke det bort ifra hvordan du har det nå, det er utrolig tøft å miste gang på gang... 
Kjære deg... En gooood klem vil jeg gi deg. Er ikke greit det her. Ikke rart det kommer opp mange følelser nå når du er gravid på nytt, og med alle hormonene som raser i kroppen har vi ikke lenger det vanlige "skjoldet" rundt oss som vi vanligvis har. Håper kjæresten din kan ta litt ekstra godt vare på deg nå, og at du koser deg veldig med venninnene dine i dagEkstra følsom i dag. Har sovet dårlig, og 10.000 tanker raser gjennom hodet.
Takknemlig for å være kvalm, men tenker at det kan man vel være selv om det ikke er liv der inne. Det frister å dra på Volvat for tidlig ultralyd, men jeg vet at den betryggelsen vil vare i fem minutter, så det er bortkastet tid og penger.
Gruer meg til morsdag på søndag, redd for at ingen vil anerkjenne meg som mamma fordi babyen min ikke lever. Føler meg samtidig teit for å tenke det og for å «forvente» å få en oppmerksomhet.
Vil, men vil ikke, glede meg over graviditeten. Titter på sommerkjoler som kan passe til en litt større mage, krysser ut. Tør ikke håpe på det. Går på toalettet flere ganger i timen for å sjekke at det ikke er noe blod. Bruker ikke hvite truser eller lyse bukser fordi jeg tenker at jeg kommer til å begynne å blø snart. Har ingen historikk med sa eller lignende, og det er egentlig ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra denne gangen, men jeg vet ikke om jeg klarer å tro på dette før jeg har en levende baby i armene.
På toppen kjenner jeg på at jeg er en dårlig kjæreste, ikke har så mye å gi, er kjedelig, hodet er fullt av bekymringer og «meg og mitt». Jeg har ikke overskudd til å ta vare på noen andre enn meg selv. Er fjern og skjør. Og da blir jeg redd for at forholdet skal gå sønder.
For en kontrast til det første svangerskapet som var pur glede, nysgjerrighet, stolthet og NULL bekymringer.
Men. Jeg har booket inn både kaffedate med en venninne og løpetime i ettermiddag, så dagen avslutter nok bedre enn den startet
Tusen takk for gode ordKjære deg... En gooood klem vil jeg gi deg. Er ikke greit det her. Ikke rart det kommer opp mange følelser nå når du er gravid på nytt, og med alle hormonene som raser i kroppen har vi ikke lenger det vanlige "skjoldet" rundt oss som vi vanligvis har. Håper kjæresten din kan ta litt ekstra godt vare på deg nå, og at du koser deg veldig med venninnene dine i dag
Fint å kunne lufte litt tanker og snakke med andre som heller ikke «bare har det enkelt» og forstår bekymringene på en litt annen måte enn «vanlige folk» 
Heldigvis kommer disse tankene og følelsene i bølger, de er ikke der hele tiden. Og, jeg aksepterer at de kommer, det skulle jo bare mangle at vi som har dårlige erfaringer kjenner på det. Det kommer nok til å gå fint Og tenk som vi kommer til å sette pris på det!!
God tanke sendes til degEkstra følsom i dag. Har sovet dårlig, og 10.000 tanker raser gjennom hodet.
Takknemlig for å være kvalm, men tenker at det kan man vel være selv om det ikke er liv der inne. Det frister å dra på Volvat for tidlig ultralyd, men jeg vet at den betryggelsen vil vare i fem minutter, så det er bortkastet tid og penger.
Gruer meg til morsdag på søndag, redd for at ingen vil anerkjenne meg som mamma fordi babyen min ikke lever. Føler meg samtidig teit for å tenke det og for å «forvente» å få en oppmerksomhet.
Vil, men vil ikke, glede meg over graviditeten. Titter på sommerkjoler som kan passe til en litt større mage, krysser ut. Tør ikke håpe på det. Går på toalettet flere ganger i timen for å sjekke at det ikke er noe blod. Bruker ikke hvite truser eller lyse bukser fordi jeg tenker at jeg kommer til å begynne å blø snart. Har ingen historikk med sa eller lignende, og det er egentlig ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra denne gangen, men jeg vet ikke om jeg klarer å tro på dette før jeg har en levende baby i armene.
På toppen kjenner jeg på at jeg er en dårlig kjæreste, ikke har så mye å gi, er kjedelig, hodet er fullt av bekymringer og «meg og mitt». Jeg har ikke overskudd til å ta vare på noen andre enn meg selv. Er fjern og skjør. Og da blir jeg redd for at forholdet skal gå sønder.
For en kontrast til det første svangerskapet som var pur glede, nysgjerrighet, stolthet og NULL bekymringer.
Men. Jeg har booket inn både kaffedate med en venninne og løpetime i ettermiddag, så dagen avslutter nok bedre enn den startet
Bare hyggeligTusen takk for gode ord
Ja tenk som vi kommer til å sette pris på det!!! Jeg begynner nesten å gråte bare av å tenke på det hihi 
Er veldig godt å bare få det ut ja, og snakke med andre som også har kjent på noe lignende, enda så reflektert og god man er på å prosessere det selv (virker som du er god på det 
). Heldigvis så betyr ikke å bekymre seg at det kommer til å gå i oppfyllelse
Tusen takk for tips, det skal jeg teste!God tanke sendes til deg
Jeg har hatt mye bekymringstanker og fått hjelp av kommunen med dette. Grubletid kan være et godt verktøy! Legger med en lenke:
Lær deg å gi slipp på bekymringene
Tanker kommer og går. Men du er selv herre over om du vil forholde deg til dem eller ikke. Lær deg å takle tankene med metakognitiv terapi.iform.nu
Jeg har brukt fingeren frem til nå, da det var nytt for meg så tenkte jeg at det er bedre med applikator men nei, for det første er det ikke hygienisk uansett om man vasker det hver gang etter bruk, for det andre skraper det på slimhinnene mine sånn at det blir irritert og begynner å blø… lettere å treffe med fingeren
Så godt å høreTusen takk for tips, det skal jeg teste!
Har heldigvis også god oppfølging i form av psykolog på helsestasjonen, har fremskyndet neste time i dag, hadde egentlig begynt å trappe ned, hehe. Godt å ha et apparat rundt seg
Godt å ha noen profesjonelle å snakke med!
Det dere har gått gjennom, jeg har ikke ordEkstra følsom i dag. Har sovet dårlig, og 10.000 tanker raser gjennom hodet.
Takknemlig for å være kvalm, men tenker at det kan man vel være selv om det ikke er liv der inne. Det frister å dra på Volvat for tidlig ultralyd, men jeg vet at den betryggelsen vil vare i fem minutter, så det er bortkastet tid og penger.
Gruer meg til morsdag på søndag, redd for at ingen vil anerkjenne meg som mamma fordi babyen min ikke lever. Føler meg samtidig teit for å tenke det og for å «forvente» å få en oppmerksomhet.
Vil, men vil ikke, glede meg over graviditeten. Titter på sommerkjoler som kan passe til en litt større mage, krysser ut. Tør ikke håpe på det. Går på toalettet flere ganger i timen for å sjekke at det ikke er noe blod. Bruker ikke hvite truser eller lyse bukser fordi jeg tenker at jeg kommer til å begynne å blø snart. Har ingen historikk med sa eller lignende, og det er egentlig ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra denne gangen, men jeg vet ikke om jeg klarer å tro på dette før jeg har en levende baby i armene.
På toppen kjenner jeg på at jeg er en dårlig kjæreste, ikke har så mye å gi, er kjedelig, hodet er fullt av bekymringer og «meg og mitt». Jeg har ikke overskudd til å ta vare på noen andre enn meg selv. Er fjern og skjør. Og da blir jeg redd for at forholdet skal gå sønder.
For en kontrast til det første svangerskapet som var pur glede, nysgjerrighet, stolthet og NULL bekymringer.
Men. Jeg har booket inn både kaffedate med en venninne og løpetime i ettermiddag, så dagen avslutter nok bedre enn den startet
Unner dere virkelig et bekymringsfritt og fint svangerskap, hvor dere får med bebisen hjem fra sykehuset!Det er lettere og treffe med fingeren jeg syns det og har 0 blødninger og vasker meg alltid både før og etter og ikke hatt noe komplikasjoner eller noe og gyn har heller ikke sagt noe når jeg har vært der, alt er helt fint og i dag fikk jeg svar på blodprøvene fra fastlegen og alt var super bra og fått helsekort.
Så hyggelig og lese at alt er helt fint
Ja enn blir bekymra men jeg prøver og tenke på de tallene gyn har gitt meg og titter stadig på UL bilder jeg har fra uke 7 og 8Så hyggelig og lese at alt er helt fint
Det går greit. Ikke sååå veldig mange symptomer, utenom stikkinger litt her og der nederst i magen og niplene er litt annerledes.. Bekymringsfult å ikke føle så mange symptomer .. blodprøvene er ivertfall bra
Lutinusen irriterer sjela ut av meg, må bruke inkontinensbind på grunn av restene
Hva med det? Er du gravid via IVF siden du bruker Lutinus?
og stryker meg på magen
