Bekymringstråd

Hei. Er 11+1 i dag og jeg har ikke blødd noe som helst frem til nå. Men nå kom det rosa på papiret. Jeg vet det kan være helt ufarlig, men det kan jo også være starten på en sa. Sitter alene hjemme og kjenner etter på alt mulig. Blir sinnsykt bekymret. Ble så glad for ultralyden 9+5 sa en supererfaren jordmor at alt så bra ut og jeg har egentlig ikke bekymret meg noe siden. Nå kom alt tilbake. Jeg er så redd for å miste igjen. Vet jeg bare må vente og se, men det er jo absolutt ikke noe gøy. Har ingen sterke smerter og håper det bare er fra noe helt normalt. Åh, blir så redd. Jeg vil ikke miste enda en gang - også fordi jeg tror ikke jeg orker å gå gravid en gang til.
Føler med deg :( jeg har tre MA bak meg, og et barn mellom dem. Har selv ikke blødd, men har hatt ekstreme magesmerter til tider og vært ordentlig øm over livmora - litt som jeg har vært etter MA. Har vært plaget med rester, så det har liksom vært samme smertefølelsen i livmora da. Har du tidlig ultralyd snart? Evt mulighet for å ta en privat etter helga? Jeg har nettopp vært på tidlig ultralyd selv og skal ikke å ordinær før i mai. Spørs om jeg ikke må ha en privat i mellom bare for å roe ned nervene.. :meh:
 
Føler med deg :( jeg har tre MA bak meg, og et barn mellom dem. Har selv ikke blødd, men har hatt ekstreme magesmerter til tider og vært ordentlig øm over livmora - litt som jeg har vært etter MA. Har vært plaget med rester, så det har liksom vært samme smertefølelsen i livmora da. Har du tidlig ultralyd snart? Evt mulighet for å ta en privat etter helga? Jeg har nettopp vært på tidlig ultralyd selv og skal ikke å ordinær før i mai. Spørs om jeg ikke må ha en privat i mellom bare for å roe ned nervene.. :meh:
det stoppet heldig vis med det lille rosa i trusa, og ingen store smerter. TUL 9 april, så jeg skal klare å vente til da med mindre det skjer noe mer. Prøver å ikke bekymre meg og bare tenke at det går veien denne gangen. Det bare må det. Håper alt går bra med deg!
 
det stoppet heldig vis med det lille rosa i trusa, og ingen store smerter. TUL 9 april, så jeg skal klare å vente til da med mindre det skjer noe mer. Prøver å ikke bekymre meg og bare tenke at det går veien denne gangen. Det bare må det. Håper alt går bra med deg!
Skjønner bekymringene kjære! Jeg hadde også, bare at min varte i flere dager og det var brunt utflod i tillegg, men det ga seg heldigvis. Jeg hadde ikke lyst å bekymre meg så mye. Så lenge det ikke var vondt og en frisk blødning så gikk det bra ❤️
 
Var å så et fint lite foster igår, som bevegde seg og hjertet banka :Heartbigred
Men har hatt litt brun utflod i ca. 1 uke og idag var det mye og veldig mørkt brunt… håper så inderlig det holder seg:crybaby2
Forje MA starta med brun utflod uten smerter.. men ENDA mørkere og da hadde det vært dødt i 1 uke allerede …
 
Noen som har eller har opplevd blodsamlinger på/ved siden av livmoren som kan fortelle litt om erfaringer?

Var på ultralyd grunnet smerter i livmoren og viste seg å være noen hematomer.
 
Hei! Her er alt egentlig bra. Var på TUL i dag og alt så fint ut. Det var første gang med ultralyd på magen og ikke vaginalt. Nå er jeg øm, besten litt vondt (kjennes nesten ut som blåmerke, men ikke noe synlig) på magen der ultralyden ble gjort og det var tidvis vondt da jordmor holdt på. Syntes hun presset så hardt. Noen andre som har opplevd det?

Og så sliter jeg med at jeg ikke kjenner på noe glede. Jeg føler den forsvant med første svangerskap som endte i MA. Og nå klarer jeg ikke la meg selv glede meg over at dette med all sannsynlighet går bra. Jeg synes det er ganske tungt. Alle andre er så glade rundt meg.

Vi får oppfølging fra dps pga samboers oppvekst og min egen. Så hjelp får vi masse av. Lurer mest på om andre har opplevd noe av det samme - alltid en trøst å ikke føle seg alene.
 
Hei! Her er alt egentlig bra. Var på TUL i dag og alt så fint ut. Det var første gang med ultralyd på magen og ikke vaginalt. Nå er jeg øm, besten litt vondt (kjennes nesten ut som blåmerke, men ikke noe synlig) på magen der ultralyden ble gjort og det var tidvis vondt da jordmor holdt på. Syntes hun presset så hardt. Noen andre som har opplevd det?

Og så sliter jeg med at jeg ikke kjenner på noe glede. Jeg føler den forsvant med første svangerskap som endte i MA. Og nå klarer jeg ikke la meg selv glede meg over at dette med all sannsynlighet går bra. Jeg synes det er ganske tungt. Alle andre er så glade rundt meg.

Vi får oppfølging fra dps pga samboers oppvekst og min egen. Så hjelp får vi masse av. Lurer mest på om andre har opplevd noe av det samme - alltid en trøst å ikke føle seg alene.
Vondt, ja! Så innmari øm fortsatt etter ultralyd på torsdag. Varmt ble det også på huden når hun måtte holde den i ro ganske lenge… :oops:
 
Hei! Her er alt egentlig bra. Var på TUL i dag og alt så fint ut. Det var første gang med ultralyd på magen og ikke vaginalt. Nå er jeg øm, besten litt vondt (kjennes nesten ut som blåmerke, men ikke noe synlig) på magen der ultralyden ble gjort og det var tidvis vondt da jordmor holdt på. Syntes hun presset så hardt. Noen andre som har opplevd det?

Og så sliter jeg med at jeg ikke kjenner på noe glede. Jeg føler den forsvant med første svangerskap som endte i MA. Og nå klarer jeg ikke la meg selv glede meg over at dette med all sannsynlighet går bra. Jeg synes det er ganske tungt. Alle andre er så glade rundt meg.

Vi får oppfølging fra dps pga samboers oppvekst og min egen. Så hjelp får vi masse av. Lurer mest på om andre har opplevd noe av det samme - alltid en trøst å ikke føle seg alene.
Sniker fra September. Gravid med andre barnet, var nylig på ultralyd, og dette var første gang det var så smertefult. Jordmor trykket langt ned, presset lenge, jeg ble småsvimmel av smerten, men turte ikke å si noe. Gikk fint til slutt, men var ganske brutal utvendig ultralyd :oops:
 
Sniker fra September. Gravid med andre barnet, var nylig på ultralyd, og dette var første gang det var så smertefult. Jordmor trykket langt ned, presset lenge, jeg ble småsvimmel av smerten, men turte ikke å si noe. Gikk fint til slutt, men var ganske brutal utvendig ultralyd :oops:
Helt enig! Hvis de virkelig må trykke så hardt så er det jo kanskje bedre vaginalt? Følte jordmoren min trykket mye og.
 
Hei! Her er alt egentlig bra. Var på TUL i dag og alt så fint ut. Det var første gang med ultralyd på magen og ikke vaginalt. Nå er jeg øm, besten litt vondt (kjennes nesten ut som blåmerke, men ikke noe synlig) på magen der ultralyden ble gjort og det var tidvis vondt da jordmor holdt på. Syntes hun presset så hardt. Noen andre som har opplevd det?

Og så sliter jeg med at jeg ikke kjenner på noe glede. Jeg føler den forsvant med første svangerskap som endte i MA. Og nå klarer jeg ikke la meg selv glede meg over at dette med all sannsynlighet går bra. Jeg synes det er ganske tungt. Alle andre er så glade rundt meg.

Vi får oppfølging fra dps pga samboers oppvekst og min egen. Så hjelp får vi masse av. Lurer mest på om andre har opplevd noe av det samme - alltid en trøst å ikke føle seg alene.
Det med ultralyd vet jeg ikke, men mye som tyder på at det er helt normalt…
Det med å ikke klare å glede seg etter en MA, det kjenner jeg på også. Gleden kommer i små stikk, og utad er jeg jo glad for å være gravid igjen. Men inni meg er jeg mye engstelig, jeg klarer ikke slappe av ordentlig, slipper liksom ikke gleden helt til, hvis du skjønner. Magen har begynt å poppe, så jeg stryker mye over den. Men tenker alltid «håper du har det bra», istedet for «å, lille babyen min»… jeg sa til samboer i går kveld at jeg er så redd for at det aldri kommer til å gå over. Jeg trodde den følelsen ville bli borte da vi så liv i uke 7, det gjorde den ikke. Så fikk jeg se liv igjen nå på fredag, og jeg var glad i helgen, men så kom bekymringene igjen. Dette er ikke lett, hold ut :Heartred Jeg prøver å minne meg selv på at det er lov å være både redd og glad samtidig, og kjenner at jeg kan glede meg virkelig innimellom, selv om det er kortvarig.
 
Hei! Her er alt egentlig bra. Var på TUL i dag og alt så fint ut. Det var første gang med ultralyd på magen og ikke vaginalt. Nå er jeg øm, besten litt vondt (kjennes nesten ut som blåmerke, men ikke noe synlig) på magen der ultralyden ble gjort og det var tidvis vondt da jordmor holdt på. Syntes hun presset så hardt. Noen andre som har opplevd det?

Og så sliter jeg med at jeg ikke kjenner på noe glede. Jeg føler den forsvant med første svangerskap som endte i MA. Og nå klarer jeg ikke la meg selv glede meg over at dette med all sannsynlighet går bra. Jeg synes det er ganske tungt. Alle andre er så glade rundt meg.

Vi får oppfølging fra dps pga samboers oppvekst og min egen. Så hjelp får vi masse av. Lurer mest på om andre har opplevd noe av det samme - alltid en trøst å ikke føle seg alene.
Kjenner på det med å slite med å glede meg over det (og tro på det) jeg også, etter 4 mist på rad, ett av de MA i uke 11 så føles det lissom så absurd at det plutselig skal gå bra. Men så har jeg jo en datter fra før og det gikk jo helt supert. Er vel helst en forsvarsmekanisme ❤️ føler jeg får flere og flere dager hvor jeg klarer å glede meg etterhvert nå, håper og tror det blir bedre når jeg begynner å kjenne godt spark ❤️ håper det gjør det for deg også! ❤️ Godt dere får masse hjelp og oppfølging da
 
Kjenner at jeg er så redd for flere blødninger etter den jeg hadde i uke 11. Nå som jeg vet at morkaken ligger i åpningen er det jo en sannsynlighet for flere blødninger :( Kunne ønske jeg bare var en av de som ikke hadde noen blødninger i det hele tatt…
 
Fått beskjed om å begynne å trappe ned på progesteronstøtta nå, annenhver dag med og uten, men jeg tør ikke slutte enda. Er sååå redd for at noe skal skje :smiley-ashamed004 :wideyed:
 
Fått beskjed om å begynne å trappe ned på progesteronstøtta nå, annenhver dag med og uten, men jeg tør ikke slutte enda. Er sååå redd for at noe skal skje :smiley-ashamed004 :wideyed:
Sniker fra slutten av september. Jeg fikk samme beskjed. Trappet ned i uke 9 i én uke og så sluttet jeg. Litt skummelt, men gikk fint!
 
Back
Topp