Beholde egne etternavn, eller ta mannens?

Vi har alle "mitt" pikenavn som etternavn og ingen mellomnavn. Mannen hadde et vanlig sen-navn og synes det var helt greit å bytte det med mitt mer unike navn. Fått noen reaksjoner fra kvinner som har sett vi har samme etternavn og kommet med en: "å ja, så du tok mannens navn da du giftet deg"-bemerkning. De kryper sammen når jeg forteller at "nei, han tok mitt etternavn." :hilarious:

Eneste som klaget var svigers. Ingen av de har har beholdt etternavnet etter skilsmissen (svigerfar tok sin kones navn mens svigermor byttet tilbake til pikenavnet) så de fikk klar beskjed om at de ikke hadde stemmerett. Hvis de er så sentimentale ovenfor navnet står de fritt til å bytte tilbake :p
 
Frøkna vår får hans etternavn (som jeg tok når vi giftet oss) og mitt mellomnavn. Jeg beholdt mellomnavnet mitt selv om jeg aldri bruker det, men skiftet etternavn. For meg er det naturlig at hun får begge navnene. :)
 
Jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss og beholdt mitt tidligere etternavn som mellomnavn. Måtte ta bort mellomnavnet etter min mor og det var litt kjipt:( Når vi får barn får de de samme to navnene som jeg har.
 
Vi har mannens alle sammen, jeg har alltid hatt litt lyst til å bytte etternavn, men har beholdt pappas etternavn som mellomnavn. Mannens etternavn er veldig uvanlig, pappas er litt uvanlig, og mammas er kjempevanlig
 
Jeg byttet ikke etternavn da vi giftet oss - vi har beholdt hvert vårt. Jeg synes ikke det skal være noe automatikk i at mannens etternavn blir barnas etternavn, men jeg har et meget sjeldent etternavn av utenlandsk opprinnelse, som alltid må staves, ingen klarer å si riktig osv osv. Derfor tenker jeg at mannens etternavn er mer praktisk, og har tenkt at løsningen her blir at barna får mitt etternavn til mellomnavn og mannens til etternavn. Jeg har vurdert å legge til mannens som mellomnavn selv, men tror egentlig det blir med den løsningen vi har nå :) For meg er navnet mitt en stor del av min identitet.
 
Her tok jeg mannens navn når vi giftet oss, så blir det samme for barna. Han har et fint etternavn. I tillegg har både jeg ogg kommende barn mellomnavn (eller to fornavn heter det vel nå) og jeg synes fire navn er alt for mye.
Men om man ikke har mellomnavn ville jeg spart på ett av etternavnene dine, og fått mannen og evt barn med på det.

Eks: du heter Jenny Johnsen Hansen og han heter Per Eriksen

Du beholder Hansen.

Da heter dere alle:
Jenny Hansen Eriksen
Per Hansen Eriksen

Barn Hansen Eriksen
 
Jeg tok mannens etternavn og mitt eget som mellomnavn. Gutta har mannens etternavn og ikke mitt mellomnavn.
 
Jeg og mannen har begge litt uvanlige etternavn så ble til da at ungene fikk begge våres etternavn. Så mannens etternavn ble mellomnavn og så fikk di mitt som etternavn. Kunne godt vært omvendt men det `klinget` best sånn :)
 
Jeg har tatt mannens etternavn da mitt var veldig vanskelig.
 
Her har de mannen sitt først, så mitt som etternavn. Vi er ikke gift, men gifter vi oss tar jeg ikke mannens navn, han står fritt til å ta mitt og hete det samme som ungene hvis han vil det :)
 
Beholdt mitt og tok hans sitt i tillegg
 
Tok mannens etternavn når vi giftet oss, barna har samme navn
 
Jeg har et sjeldent etternavn som mellomnavn, fra mamma sin side, og mannens etternavn. Sønnen har bare farens etternavn, og det samme får nestemann.
Jeg har valgt det slik fordi jeg vil at barna skal ha det enkelt med etternavn når de blir voksne, og skal slippe å velge bort noe.
Jeg syntes det var vanskelig å velge mellom mamma og pappas navn, men mammas var det sjeldneste.
Synes det er veldig koselig at vi har samme etternavn i familien.
 
Jeg ville ha mitt etternavn på barna , og han ville ha sitt..derfor måtte det bli begges etternavn med bindestrek. Så får de selv velge som voksen om de vil skrive begge eller velge seg ett.
Vi har begge sjeldent etternavn , derfor ville vi begge ha etternavna våre :)
 
Jeg har et supervanlig og kjedelig etternavn.. så barna har fars etternavn. Når vi gifter oss tar jeg antageligvis hans etternavn og har mitt som mellomnavn eller dropper det helt. Men det sitter litt inne, for det føles veldig som identiteten min :hilarious: så derfor har jeg ikke startet prosessen med å skifte navn.. ennå :)
 
Mannen min tok mitt etternavn siden vi bor på gården som jeg kommer fra og som vi bor på det samme gjorde datteren hans og vi har bare ett etternavn alle sammen og ingen mellom navn :)
 
BTW: (La oss starte med det) Hvorfor er spørsmålet "Beholde, eller ta mannens etternavn", det burde ha vært " Ha hvert vårt etternavn, jeg ta hans, eller han ta mitt etternavn?"

Jeg syns det blir helt forkert at dersom den ene skifter efternavn når man gifter seg så vil det alltid vært kvinnen--

Men for å svare på spørsmålet ditt, hverken jeg eller mannen skiftet navn når vi giftet oss.
Når første barn var i vente fikk vi et problem, hva skulle barnet hete til efternavn.

Vi kom ned på at alle barn vi får skal ha samme efternavn, men kjønnet på første avgjør rekkefølgen. Dersom
Gutt: "Mitt efternavn" "mannens efternavn"'
Jente: ""Hans efternavn" "mitt efternavn"
 
Back
Topp