Barneforsikring

Og sånn, da er mine bidrag i denne tråden avsluttet. Enhver gjør det de mener er best for seg selv og sin situasjon :).
 
Knerten07 skrev:
Men synes du 13.000 kr/mnd er greit å ha som inntekt resten av livet? De få årene man er student er en kort fase og da har man som oftest ikke behov for annet enn en hybel som man leier. Forhåpentligvis skal man ikke bo på hybel resten av livet og leiebolig koster mye. Som student har man lite kostnader utover mat

Å gå inn på forsikringsvilkår i hvert enkelt forsikringsselskap er tilnærmet umulig å gjøre her inne på BV. Ulike forsikringsselskaper har ulike typer barneforsikringer og dermed dekning. Mange av oss har forsøkt å legge frem hvordan dekningen fra det offentlige fungerer, men du spør etter detaljer i forsikringsvilkår som du kan finne selv ved å google forsikringsselskaper og barneforsikring. Å legge inn lenker til detaljerte vilkår er for omfattende og har liten hensikt da vilkårene varierer. Det er helt opp til hver enkelt å velge om de vil forsikre eller ei og eventuelt hvor de ønsker å forsikre barna, men selv om "alle" kjenner en eller annen som har fått det meste dekket av NAV er det kanskje ikke så dumt å se på erfaringer andre har gjort som lever i det i det daglige. En enslig person som er ung ufør har ikke mye å klare seg på når de faste utgiftene er dekket og da gjør jeg det jeg kan for at min gutt skal slippe å leve med økonomiske bekymringer om han skulle bli rammet av skade eller sykdom. Selvsagt kan man klare seg "greit" med 220.000 kr årlig brutto om man bor på et mindre sted med lave bokostnader, men alle bor ikke slik til (og kan ikke flytte langt unna resten av familien, nettopp fordi de er avhengige av bistand av familie grunnet sykdom/skade). Jeg både sparer, forsikrer ham samt meg selv. Det koster mye i løpet av et år. Jeg håper for alt i verden at vi ikke får bruk for forsikringene, men jeg våger altså ikke ta sjansen på å la være. Ønsker ikke at han skal havne i samme situasjon som meg der man er avhengig av hjelp fra familien.

De tre prosentene er ikke så høye, nei, men hva om akkurat mitt barn blir en av de tre prosentene? 9.000 barn og unge opptil 30 år er ganske mange, det, og jeg vil ikke risikere at han kommer så dårlig ut av det økonomisk dersom han skulle være blant disse 3 prosentene. Jeg gjør det jeg mener er best for ham og vår situasjon. Hva du velger å gjøre er meg klinkende likegyldig. Selvsagt ønsker forsikringsselskapene å tjene penger. Det gjør de også, fordi det heldigvis er slik at flertallet ikke trenger å benytte seg av tjenestene. Om uhellet derimot er ute, er det betryggende å vite at man har denne forsikringen som backup og ekstra sikring. Statistikken var absolutt på min side de gangene jeg skulle behandles på sykehus, men vet du, statistikken slo helt feil ut. Statistikken var absolutt på min side den gangen jeg var ung i forhold til å holde meg frisk, men vet du, statistikken slo dessverre nok en gang helt feil ut. Da gjør jeg det jeg kan for å sikre at ikke mitt barn skal oppleve det samme som meg og for meg er det da riktig å forsikre ham, for å være 100 % sikker på at jeg har gjort det jeg kan. Tilfeldigheter er nettopp tilfeldigheter.
Klikk for å utvide …
Man får andre stønader kjære deg! Det blir langt mer enn 13.000kr i mnd
;)
 
Knerten07 skrev:
Men synes du 13.000 kr/mnd er greit å ha som inntekt resten av livet? De få årene man er student er en kort fase og da har man som oftest ikke behov for annet enn en hybel som man leier. Forhåpentligvis skal man ikke bo på hybel resten av livet og leiebolig koster mye. Som student har man lite kostnader utover mat
Klikk for å utvide …

Jeg syns 13.000 kroner er ganske mye dersom man ikke har jobbet for pengene. Som student har man faktisk kostnader utover mat og bolig. Jeg hadde iallfall aldri overlevd på de stusle 6500 kronene jeg fikk månedlig fra lånekassen. De aller fleste, som ikke får penger av foreldrene, må faktisk jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå opp. Hadde jeg fått 13.000 kroner i mnd så kunne jeg faktisk konsentrert meg om studiene og hatt det ganske bra!

Jeg tenker man må gjøre det beste ut av den situasjonen man er i. Det er generelt vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet i utgangspunktet, så da har vi som foreldre et ansvar for å spare etter beste evne slik at boligdrømmen evt kan gå i oppfyllelse. Om den ikke gjør det, neivel, får man et mindreverdig liv fordi man ikke eier egen bolig?! Går da fint an å bo hjemme og spare penger, eller leie en hybel/leilighet hvis man ønsker det. Man får bostøtte fra NAV og hjelp til å finne bolig. Og så får man i tillegg 13.000 kroner i mnd å leve for... jeg syns det er ganske bra deal!!

Knerten07 skrev:
Å gå inn på forsikringsvilkår i hvert enkelt forsikringsselskap er tilnærmet umulig å gjøre her inne på BV. Ulike forsikringsselskaper har ulike typer barneforsikringer og dermed dekning. Mange av oss har forsøkt å legge frem hvordan dekningen fra det offentlige fungerer, men du spør etter detaljer i forsikringsvilkår som du kan finne selv ved å google forsikringsselskaper og barneforsikring. Å legge inn lenker til detaljerte vilkår er for omfattende og har liten hensikt da vilkårene varierer. Det er helt opp til hver enkelt å velge om de vil forsikre eller ei og eventuelt hvor de ønsker å forsikre barna, men selv om "alle" kjenner en eller annen som har fått det meste dekket av NAV er det kanskje ikke så dumt å se på erfaringer andre har gjort som lever i det i det daglige. En enslig person som er ung ufør har ikke mye å klare seg på når de faste utgiftene er dekket og da gjør jeg det jeg kan for at min gutt skal slippe å leve med økonomiske bekymringer om han skulle bli rammet av skade eller sykdom. Selvsagt kan man klare seg "greit" med 220.000 kr årlig brutto om man bor på et mindre sted med lave bokostnader, men alle bor ikke slik til (og kan ikke flytte langt unna resten av familien, nettopp fordi de er avhengige av bistand av familie grunnet sykdom/skade). Jeg både sparer, forsikrer ham samt meg selv. Det koster mye i løpet av et år. Jeg håper for alt i verden at vi ikke får bruk for forsikringene, men jeg våger altså ikke ta sjansen på å la være. Ønsker ikke at han skal havne i samme situasjon som meg der man er avhengig av hjelp fra familien.

De tre prosentene er ikke så høye, nei, men hva om akkurat mitt barn blir en av de tre prosentene? 9.000 barn og unge opptil 30 år er ganske mange, det, og jeg vil ikke risikere at han kommer så dårlig ut av det økonomisk dersom han skulle være blant disse 3 prosentene. Jeg gjør det jeg mener er best for ham og vår situasjon. Hva du velger å gjøre er meg klinkende likegyldig. Selvsagt ønsker forsikringsselskapene å tjene penger. Det gjør de også, fordi det heldigvis er slik at flertallet ikke trenger å benytte seg av tjenestene. Om uhellet derimot er ute, er det betryggende å vite at man har denne forsikringen som backup og ekstra sikring. Statistikken var absolutt på min side de gangene jeg skulle behandles på sykehus, men vet du, statistikken slo helt feil ut. Statistikken var absolutt på min side den gangen jeg var ung i forhold til å holde meg frisk, men vet du, statistikken slo dessverre nok en gang helt feil ut. Da gjør jeg det jeg kan for å sikre at ikke mitt barn skal oppleve det samme som meg og for meg er det da riktig å forsikre ham, for å være 100 % sikker på at jeg har gjort det jeg kan. Tilfeldigheter er nettopp tilfeldigheter.
Klikk for å utvide …

Du har ennå ikke klart å overbevise meg om hvorfor det er viktig å forsikre barnet, men henviser heller til at jeg skal google meg frem til svaret du ikke gidder å gi meg. Flott. Saklig diskusjon. Du kunne jo brukt ditt eget forsikringsselskap som eksempel da, hvis du faktisk gadd å ha en saklig diskusjon. Kanskje du har sett deg blind på at ditt svar er det eneste riktige og gidder derfor ikke svare når folk stiller kritiske men konstruktive spørsmål.

Problemet er at man for det første må være en av de tre prosentene. I tillegg må man rammes av den type skade/sykdom som forsikringsselskapet krever, så da er sannsynligheten enda mindre. Da lønner det seg heller å bruke de pengene på å kjøpe seg en lottokupong hver mnd, for vinnersjansen der er mye større. Evt. kan man heller spare disse pengene og få avkastning i form av renter.

Det er for meg klinkende likgyldig hva du velger å gjøre også. Men du argumenterer for at dette er så viktig, og når jeg spør hvorfor så får jeg ikke noe annet svar enn at jeg må google det og at det offentlige er for dårlig.
 
Dette tar jo helt av... 13000 i måneden resten av livet sitt er faktisk ikke så mye penger.. Skal vel skattes av disse pengene også? De som påstår dette tror jeg må nesten leve i en boble. Hva med å stifte og prøve å forsørge sin familie uten å måtte dra til NAV for hver minste ting og tigge penger? Aldri ha råd til noe ekstra, men må snu hver eneste krone.. Bare fordi foreldrene er prinsipielt i mot å betale for forsikringer? Denne diskusjonen tar nok aldri slutt.. Alle får stå for sitt - bare det er synd det er barna det eventuelt vil gå ut over!
 
Knerten07 skrev:
Jøss, da har han helt andre summer enn det andre unge uføre har i hvert fall. Med 220.000 kr i året brutto sier det seg selv at man ikke får store lånet om man er alene. Selv Husbanken nekter å gi lån med så lav inntekt (i hvert fall her vi bor, i en by).

Har selv smertelig fått erfare hva det medfører å være uforsikret når uhellet er ute. Det unner jeg ikke mitt barn om han skulle være like uheldig. Derfor er det en selvfølge for meg å sikre ham best mulig. Jeg både sparer og har forsikret ham godt. Noe annet er utenkelig. Har ALDRI klaget over utbetalingen jeg får fra det offentlige, men vil legge til at man godt kan være eldre enn 18 år når uhellet er ute og likevel være ung ufør (skaden må skje før fylte 26 år). Er man student og blir ufør, sitter man dermed igjen med 220.000 kr brutto i året fordi man sannsynligvis ikke har jobbet noe særlig og på den måten opparbeidet seg pensjonspoeng. Jeg håper av hele mitt hjerte at pengene jeg betaler for forsikringen på min sønn er bortkastet. Men å la være å forsikre ham? Det kunne ikke falle meg inn! Om noen her inne klarer å spare et par mill til barnet innen det er 18 år, vel, så er det flott for dem. Det gjelder trolig ikke det store flertallet av oss. Da kommer en forsikring godt med om uhellet skulle skje.
Klikk for å utvide …

Han får bare vanlig uføretrygd. I tillegg får han bostøtte. Han bor også i by, 1 time fra Oslo.

Jeg fikk faktisk beskjed om fra en som jobber i forsikringsselskap at barneforskning var tull. I tillegg sier jo økonomer det samme (som nevnt over). Da velger jeg heller å spare selv. Men hva du velger skal jo ikke jeg legge meg opp i. Men jeg føler ikke at det er nødvendig :-)
 
TingTang skrev:
Dette tar jo helt av... 13000 i måneden resten av livet sitt er faktisk ikke så mye penger.. Skal vel skattes av disse pengene også? De som påstår dette tror jeg må nesten leve i en boble. Hva med å stifte og prøve å forsørge sin familie uten å måtte dra til NAV for hver minste ting og tigge penger? Aldri ha råd til noe ekstra, men må snu hver eneste krone.. Bare fordi foreldrene er prinsipielt i mot å betale for forsikringer? Denne diskusjonen tar nok aldri slutt.. Alle får stå for sitt - bare det er synd det er barna det eventuelt vil gå ut over!
Klikk for å utvide …
Da er det allerede skattet av :)
 
TingTang skrev:
Dette tar jo helt av... 13000 i måneden resten av livet sitt er faktisk ikke så mye penger.. Skal vel skattes av disse pengene også? De som påstår dette tror jeg må nesten leve i en boble. Hva med å stifte og prøve å forsørge sin familie uten å måtte dra til NAV for hver minste ting og tigge penger? Aldri ha råd til noe ekstra, men må snu hver eneste krone.. Bare fordi foreldrene er prinsipielt i mot å betale for forsikringer? Denne diskusjonen tar nok aldri slutt.. Alle får stå for sitt - bare det er synd det er barna det eventuelt vil gå ut over!
Klikk for å utvide …
Om 13 000 er mye eller lite penger for folk kommer jo helt an på hva en er vandt med og hva en bruker penger på:)
 
2014frø skrev:
Om 13 000 er mye eller lite penger for folk kommer jo helt an på hva en er vandt med og hva en bruker penger på:)
Klikk for å utvide …
Hvis man ikke skal tigge penger fra NAV til å få dette også dekket koster faktisk f.eks barnehage for 2 barn nesten 5000kr. Så skal man ha mat min 4000kr, forsikring bil, hus, innbo (men vent.. trenger vi det egentlig eller gjør vi bare forsikringsselskapene rike??), klær og utstyr, strøm, kommunale avgifter, bensin/transport, spare til uforutsette hendelser, boliglån/leie og mye mer.. Juhu.. har jo så mye til overs da...
 
TingTang skrev:
Hvis man ikke skal tigge penger fra NAV til å få dette også dekket koster faktisk f.eks barnehage for 2 barn nesten 5000kr. Så skal man ha mat min 4000kr, forsikring bil, hus, innbo (men vent.. trenger vi det egentlig eller gjør vi bare forsikringsselskapene rike??), klær og utstyr, strøm, kommunale avgifter, bensin/transport, spare til uforutsette hendelser, boliglån/leie og mye mer.. Juhu.. har jo så mye til overs da...
Klikk for å utvide …

13000 er det minste mann får ;)
Det er ikke det en barnefamilie får!
I dag fikk de også beholde barnetillegget! Og de får andre støtte ordninger også!
Det vil si at de får gått over 20.000 i måneden det.. Og om de ikke klarer seg på det vet ikke jeg!
Er det om å gjøre å ha så sykt mye til overs hele tiden da? Tror du andre mennesker i andre land har masse penger til overs hver måned? Hvorfor må vi nordmenn måle lykken vår i hvor mye penger vi har på kontoen? Så lenge man har så man klarer seg så har man et flott liv!
Og tigger man virkelig på Nav om man blir syk? Det var jo en holdning til de syke..
 
TingTang skrev:
Hvis man ikke skal tigge penger fra NAV til å få dette også dekket koster faktisk f.eks barnehage for 2 barn nesten 5000kr. Så skal man ha mat min 4000kr, forsikring bil, hus, innbo (men vent.. trenger vi det egentlig eller gjør vi bare forsikringsselskapene rike??), klær og utstyr, strøm, kommunale avgifter, bensin/transport, spare til uforutsette hendelser, boliglån/leie og mye mer.. Juhu.. har jo så mye til overs da...
Klikk for å utvide …
En er jo som regel aldri alene om disse utgiftene da;)
 
TingTang skrev:
Dette tar jo helt av... 13000 i måneden resten av livet sitt er faktisk ikke så mye penger.. Skal vel skattes av disse pengene også? De som påstår dette tror jeg må nesten leve i en boble. Hva med å stifte og prøve å forsørge sin familie uten å måtte dra til NAV for hver minste ting og tigge penger? Aldri ha råd til noe ekstra, men må snu hver eneste krone.. Bare fordi foreldrene er prinsipielt i mot å betale for forsikringer? Denne diskusjonen tar nok aldri slutt.. Alle får stå for sitt - bare det er synd det er barna det eventuelt vil gå ut over!
Klikk for å utvide …

Det er vel etter skatt. Og så får man bostøtte.

Jeg har levd for mindre enn dette som student. Det gikk faktisk bra. Men måtte jobbe ved siden av skolen fordi de usle 6500 fra Lånekassen ikke holdt.
 
spirelitens skrev:
Det er vel etter skatt. Og så får man bostøtte.

Jeg har levd for mindre enn dette som student. Det gikk faktisk bra. Men måtte jobbe ved siden av skolen fordi de usle 6500 fra Lånekassen ikke holdt.
Klikk for å utvide …
Når du er student så holder man ut fordi man vet det er midlertidig
 
Så vil jeg si at det blir litt tullete å diskutere unguføre får bare 13000. Det er for det første helt feil, en som blir unguføre og er singel får 2,96 G det er 257.156 i året og det tilsvarer 21.429 brutto i måneden. Mange i faststilling har mindre enn dette..
Pluss at får de barn kan de få barnetillegg som går opp til 0,4G som er i dag 34.348 pr barn!!
Tenk det å få så mye penger av staten Norge fordi du ble syk som ung og fikk barn!
Vi er utrolig heldige i Norge og vi vet det ikke selv engang. :)
 
Regina skrev:
Ingen aleneforeldre i noen land har det bedre enn de i Norge!
Ufør har også rettigheter som aleneforeldre.
Klikk for å utvide …
Hvis det er så himla bra - hvorfor gidder noen i det hele tatt å jobbe i dette landet da?? Lag noen unger, bli alene og ufør. Dere har jo fasiten på et fantastisk liv....


Nei vet du hva!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp