Barndomshjemmet

Barndomshjemmet mitt er ikke et hjem. Hater stefaren min,har ikke vært hjemme på 1,5 år:)
 
Vi flyttet rundt, så bestemødrene mine sine hjem er det nærmeste jeg kommer følelsen av barndomshjem. Hadde vært sykt trist om begge de husene forsvant ut av familien, men har ingen interesse av husene selv.
 
Flyttet mye som barn og ingen av mine foreldre bor noen av stedene jeg bodde som barn. Ikke ville jeg overtatt noen av husene heller.
 
Foreldrene mine solgte for 3-4 år siden, og det var faktisk overraskende greit. Hadde trodd jeg skulle bli mer nostalgisk enn jeg ble :-). Bodde i samme hus fra jeg ble født til jeg flyttet hjemmefra, og har alltid trivdes godt på stedet og i nabolaget. Men følte meg "ferdig" der da de solgte.
Var ganske trang rekkehusleilighet, så ville uansett blitt for lite for min egen familie, føler jeg.
 
Nei. Ble solgt for 15 år siden. Har gode minner derifra, men mine barn kan fint få gode minner i vårt hjem som vi har nå. Er ikke viktig for meg å bo der resten av livet.
 
Nei. Flyttet ut tidlig, og så er det bygd opp igjen etter det etter brann, så jeg har aldri bodd i huset.
Teknisk sett eier jeg en tredjedel av det nå, men det er uaktuelt å ta over. For langt unna. Det blir lagt ut for salg i oktober.
 
Ja, mitt barndomshjem er hjemme for meg. Kunne kanskje overtatt, men da ville jeg endret ganske mye. Men ikke si det til mamma :D
 
Vi har flyttet litt, slik at barndomshjemmet er ikke i vårt eie lengre :-/
 
Ja men beliggenheten er veldig upraktisk, ellers ville jeg gjerne overtatt, håper noen andre i familien vil ha det
 
Nei, det som er hjem nå er huset bestemor og bestefar bodde i da jeg var lita. Pappa har tatt over, og det er alltid så godt å komme dit :D
 
Jeg bor i barndomshjemmet mitt nå, jeg. Men hjemme hos mamma er hjemme det og.
 
Nei barndomshjemmet er dessverre solgt :( Mine foreldre fikk det bygd så vi var de første til å bo der. Men kunne gjerne ha tenkt meg å bo i barndomshjemmet, mange soverom, god plass og stor hage. Perfekt for barn å vokse opp. Veldig landlig ved sjøen. Men måtte da hatt lappen, for det er 7km til nærmeste butikk og veldig sjeldent det går buss. Nå har vi kjøpt min manns barndomshjem, men det er et mye eldre hus, og kunne gjerne hatt litt flere rom.
 
Nei, huset er solgt til kusina mi, og hun har gjort så mye endringer at det er overhode ikke barndomshjemmet mitt mer.

Jeg har aldri bodd i huset til foreldrene mine, men det er "hjem" det og, det er der mamma og pappa er og det er der vi samles.
 
Vi har flyttet mye rundt hele livet mitt, så vil egentlig ikke riktig si, jeg har et "barndomshjem".
 
Ja og ja :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp