Barn Nr 2 :) Flere?

[VenterNr4<3]

Er 4+0 I dag Har en 10 måneder baby og ser veldig fram i mot å bli 2-barns mamma
Hvordan tror du denne graviditeten blir i forhold til forrige? Samme med fødsel?
Enn så lenge har jeg så smått begynt å få samme symptomer som sist; lett mensmurringer nå og da, ømme bryst og en konstant vond smak i munnen.
Spennende tider framover

 

[snarttobarnsmor92]

Jeg er 6+0 i dag og venter nr 2! jenta vår blir to år i oktober. Hadde en veldig lettvint graviditet og fødsel forrige gang, så håper jeg får det samme nå også, men tror nok jeg blir mer sliten, da jeg ikke får slappet av på samme måte. Jeg hadde vonde og tunge pupper som første symptom, så dårlig søvn, og nå kvalme. Vi gleder oss veldig til nr 2, men er jo veldig spente da!!!

 

[EmmaLou]

Dattera vår blir 2 i september. Har denne graviditeten ikke så mange symptomer. Første graviditeten var preget av mye kvalm og oppkast, samt depresjon og litt klør, masse vann og altfor lang venting i forhold til fødselen. Selve fødselen ble mer eller mindre dramatisk og jeg håper inderlig at det ikke blir sånn denne gangen.

 

[VenterNr4<3]

Dattera vår blir 2 i september. Har denne graviditeten ikke så mange symptomer. Første graviditeten var preget av mye kvalm og oppkast, samt depresjon og litt klør, masse vann og altfor lang venting i forhold til fødselen. Selve fødselen ble mer eller mindre dramatisk og jeg håper inderlig at det ikke blir sånn denne gangen.

Håper virkelig både graviditet og fødsel blir bedre denne gangen da! Hadde ikke så mye bedre jeg.
Hadde en slitsom graviditet med 150-200 kynnere i døgnet fra uke 27, sengeliggende fra samme uke og hun kom 1 mnd tidlig. Fødselen var grusom, 30 sekunder mellom hver rie, selv om den bare 4 timer fra første tegn til hun var ute så var det ekstremt intenst. Revnet hele veien også og måtte på operasjon å sy masse etterpå også.
Men jeg tenker (veldig optimistisk) at livmoren og kroppen har vært gjennom dette en gang før og derfor kanskje det blir litt lettere denne gangen. Vi får se. Nå har man jo storesøster som krever sitt hele veien også.
Har dere bra støtte og hjelp i gubben eller? Her er det litt ymse, han hjelper til når han virkelig må

 

[VenterNr4<3]

Jeg er 6+0 i dag og venter nr 2! jenta vår blir to år i oktober. Hadde en veldig lettvint graviditet og fødsel forrige gang, så håper jeg får det samme nå også, men tror nok jeg blir mer sliten, da jeg ikke får slappet av på samme måte. Jeg hadde vonde og tunge pupper som første symptom, så dårlig søvn, og nå kvalme. Vi gleder oss veldig til nr 2, men er jo veldig spente da!!!

Håper virkelig det blir likt nå da Ja det blir jo litt tyngre når man har en til, spesielt på slutten, men vi får vel prøve å la andre få hjelpe litt til Komme på lekebesøk eller gå på trilletur en stund så man får vilt litt ekstra

 

[Ildsong]

Hei jeg venter nummer to jeg har allerede en på 10 år så det blir en attpåklatt. Fikk datteren min veldig tidlig og så har det vel bare blitt med det frem til nå

 

[VenterNr4<3]

Hei jeg venter nummer to jeg har allerede en på 10 år så det blir en attpåklatt. Fikk datteren min veldig tidlig og så har det vel bare blitt med det frem til nå

Så spennende! Det blir jo nesten som å begynne helt på nytt, mye man har glemt sikkert og nye nytt har kommet om råd og alt

 

[Ellie ♡]

Barn nummer 3 her.. Men starter helt på nytt med atpåklatt her og, minsten nærmer seg 7 år når baby kommer. . Så dette blir spennende.

 

[froskenkvakk]

Første ift andre: det er fem år mellom de med første kunne jeg gjøre som jeg ville. Ble jeg trøtt eller sliten, så kunne jeg ligge på sofaen så lenge jeg ville. Fikk bekkenløsning veldog tidlig, og den ble kronisk, dvs jeg har hatt ille bekkenløsning siden da. Hadde en fin fødsel
Med andre, så var storesøster i barnehagen, så jeg fikl slappe av litt når hun var der. Men det ble jo mindre. Bekkenløsningen holdt seg på samme nivået som den var, og fikk ikke fler plager enn hva jeg hadde med første. Storesøster var så stor når nr 2 kom, at hun har vært ekstremt flink å vise hensyn og hjelpe til. Hun har ikke noe snev av sjalusi men prøver å være flink til at hun og jeg får litt alenetid/finner på noe kjekt!

Nå er jeg gravid med nr 3, minsten er ikke i barnehage enda. Sover første dubben la med han, om det passer, ihvertfall prøver jeg å slappe av den stunden han sover! Storesøster er så stor nå at hun klarer seg fint om jeg sover en stund på sofaen men bortsett fra det, så går dagen i ett! Er litt grønnsak om kveldene, når ungene har sovnet og alt er ryddet. Da synker jeg ned i sofaen og blir der til jeg skal legge meg!

Er mer kvalm nå, enn hva jeg var med de to første. Jeg blir mer og mer bekymret for hvert svangerskap. Med første tok jeg nesten som en selvfølge at alt gikk bra. Med andre bekymret jeg meg mer om at jeg skulle være så heldig å få et friskt barn til. Og nå.. Jeg har to barn som betyr alt for meg, vil jeg være så heldig at alt går bra denne gangen også??

 

[AnniPia]

Har en gutt på 2 år ifra før så langt er graviditeten lik, bare at symptomene har kommet litt tidligere denne gangen. Hadde en fin graviditet sist og en fantastisk fødsel, så jeg håper virkelig det blir likt denne gang.

 

[laban igjen....]

Jeg har ei jente på 8 år fra før hun har ønsket å bli storesøster lenge . Det blir første barnet til mannen min ♥

 

[EmmaLou]

Håper virkelig både graviditet og fødsel blir bedre denne gangen da! Hadde ikke så mye bedre jeg.
Hadde en slitsom graviditet med 150-200 kynnere i døgnet fra uke 27, sengeliggende fra samme uke og hun kom 1 mnd tidlig. Fødselen var grusom, 30 sekunder mellom hver rie, selv om den bare 4 timer fra første tegn til hun var ute så var det ekstremt intenst. Revnet hele veien også og måtte på operasjon å sy masse etterpå også.
Men jeg tenker (veldig optimistisk) at livmoren og kroppen har vært gjennom dette en gang før og derfor kanskje det blir litt lettere denne gangen. Vi får se. Nå har man jo storesøster som krever sitt hele veien også.
Har dere bra støtte og hjelp i gubben eller? Her er det litt ymse, han hjelper til når han virkelig må

Jeg hadde med sist en vennine og hun var der frem til det ble bestemt med hastekeisersnitt. I operasjonssalen var gubben med, han har sykehusskrekk men han var kjempeflink.
Jeg ble satt i gang den 16.09.13 og det skjedde ingenting (ikke et tegn) før sent på kvelden den 17.09.13. Da fikk jeg litt rier, så fikk jeg endelig åpning til 3 cm og da tok de vannet, jeg fikk epidural, men etter det hadde jeg ikke en eneste rie mer. Kroppen ville ikke. Onsdag fikk jeg en infeksjon og feber. Da satt de på dryp igjen (jentungen tålte ikke det, hjertelyd gikk ned hele tiden, så de kunne ikke hjelpe kroppen å komme i gang på denne måten) og det hjalp på 45 min på bare 1 cm, det var for lite. Så ble det keisersnitt. Fikk påfyll av epiduralen, så skjærte de meg opp og tok tak i blæra mi for å skille den fra livmora og da begynte jeg å hyle og skrike. Det var så vondt. Da fikk jeg sterke smertemidler, de ble jeg kvalm av, så fikk jeg kvalmestillendes og derfra er det kun momenter jeg husker. Var borte store deler, jeg husker at de tok henne ut og viste til oss, jeg hørte henne skrike, gubben som spør meg om han skal bli hos meg eller gå med ungen (med ungen, det hadde vi avtalt på forhånd fordi jeg var redd at noen bytter på ungene). Gubben som kommer inn med ungen igjen og tankene mine at jeg ikke orker å se på ungen eller andre, jeg var redd og orket ikke tanken på å se ungen eller andre (jeg var som sagt mer eller mindre borte og veldig slapp), jeg ville bare at de forsvinner. Så var jeg borte igjen, mer eller mindre våken igjen, ble kvalm, sa ifra at jeg var det, fikk kvalmestillendes, men måtte kaste opp (fint med tanke på en operasjon i magen), så var jeg borte igjen, våknet og merket at jeg blødde som bare det, så slukner jeg for fullt. Jeg mistet 2 liter med blod, fikk først 0,5 liter med konsentrert blod, som gikk rett ut igjen, så fikk jeg en pose til, som ble inne. Var som sagt alt veldig dramatisk. Mamman min var hos oss også, og de prøvde å forklare henne på engelsk, hva som hadde skjedd (mamma snakker jo ikke norsk, kun tysk og litt engelsk). Hun brøt jo fullstendig sammen. Så denne gangen kan det rett og slett ikke bli så ille. Jeg har vært for meg personlig gjennom et helvete. Så denne gangen skal jeg ha en samtale med anestesilegen på sykehuset før halve svangerskapet har gått for å snakke om, hvordan vi gjør det denne gangen. Det har jeg avtale med han om.

 

[Maria0417]

Har ei lita jente på 16 mnd fra før og nettopp fått positiv test
Var ikke plaget av kvalme og oppkast sist og håper å slippe det nå også, men hadde ganske kraftig bekkenløsning da.... Blir spennende å se hvordan denne graviditeten går og ikke minst hvem som gjemmer seg inni der

 

[Real]

Har ei jente på 2,5. Hadde et supert svangerskap, og jeg gleda meg og koste meg masse. Ingen store plager. Vann i kroppen, halsbrann og litt bekkenløsning når jeg gikk et stykke. Ganske likt til nå.. Nå er det kun puppa som et sykt ømme foreløbig. Fødselen gikk bra. Fikk rier, litt blødning og fostervannslekkasje tors 3 Jan 2013 rundt 07.00. Inn på sjekk kl 10.00. Ble lagt inn pga litt misfarga fostervann. Snuppa brukte god tid, men kom til slutt ut 00.05. Jeg revna kraftig ( grad 3b ), og måtte operere, så de første timene var det mannen som fikk med jenta. Håper jeg slipper akkurat det, men bortsett fra det, syns jeg hele opplevelsen var veldig fin.

 

[alana84]

Har ei jente på litt over 2 år og er veldig spent på hvordan de neste månedene vil være.
Hun er skikkelig mammadalt og nekter å godta at pappa tar morgenskiftet. Det blir det lite søvn av gitt
Var en del dårlig med henne, men så langt går det veldig fint. Ganske trøtt og blir fort sliten, noe murringer i kroppen og såre bryster, men jeg har en forståelsesfull sjef som lar meg ta det rolig når jeg må. Da slipper jeg sykemelding og får gjort litt når jeg kan

Fødselen i 2013 var ganske hard, med 42 timer fra vannet gikk til ungen var ute, men prøver å tenke at fødselen neste år kan være den strake motsetningen. Det blir som det blir og jeg må bare stole på at personalet på sykehuset vet hva de holder på med. Var veldig fornøyd med legene og jordmødrene sist

 

[Niliel]

Har en 4-åring fra før
Gleder meg til å bli tobarnsmor, men kjennes litt ut som å begynne helt på nytt! 4-åringen er bleiefri for lengst, kler på seg selv og superselvstendig. Å gå tilbake til spedbarn blir nok en overgang, men blir veldig spennende!

 

[Mammantilprinsen]

Vi har en gutt på 2,5 år gleder meg veldig, samtidig som det blir spennende å se hvordan storebror vil reagere. Er 4+3 i dag så ca samme symptomer som sist gang. (sammenligner med en MA i mai) Men nå føler jeg meg ikke så trøtt men det kan jo komme senere. Sist gang ble jeg kvalm i uke 6 og det samme med når jeg gikk gravid med sønnen vår. Første gangen jeg var gravid var jeg kvalm og kastet opp 4-5 ganger i uken helt til han var ute Så GRUER meg hvis det blir sånn denne gangen også, men håper virkelig det blir anderledes uff hehe.. Fødselen var fin sist, så den gruer jeg meg ikke til eller tenker noe særlig på faktisk

 

[Bimse]

Har ei jente på to år og hadde et relativt problemfritt svangerskap med henne. Fødselen kunne jeg godt vært foruten da den endte i akutt keisersnitt.

Denne gangen synes jeg foreløpig det er veldig slitsomt :-0 Men gleder meg til andre trimester! og håper jeg får føde normalt!

 

[Ildsong]

Så spennende! Det blir jo nesten som å begynne helt på nytt, mye man har glemt sikkert og nye nytt har kommet om råd og alt

Haha ja og det har kommet så mye nytt!! Swaddle???? I går måtte jeg spørre naboen om hvordan det var å føde. For jeg husker ikke veldig spent og det er gøy å kunne Være "fersk" med mannen min som aldri har hatt baby før hvor gammel er din/e

 

[Ellie ♡]

Jeg husker men husker ikke når det kommer til fødselene.. husker at alt gikk veldig bra, husker at det gjorde noe vondt... Men husker svært få detaljer.. hjernen er fin sånn
Men så er det jo langt over 6 år siden sist.. Så det blir helt "på ny" med ny mann som ikke har egne barn fra før.. ja bortsett fra bikkja vår da ❤