Barn med muslimsk mann?

Synes du generaliserer og leser noe i enhver kommentar som ikke er der jeg.
Klart man vil oppdra sitt barn med den kulturen man selv er vokst opp i.
Selv om det er mye stygt i kommentarfeltene så er faktisk ikke flest nordmenn slik, så slutt å beskylde alle nordmenn for å ha fordommer og fremmedfrykt. Det er ikke et spor bedre enn de i kommentarfeltene og det splitter oss mer i en tid vi bør stå mer sammen.

Nesten alle mennesker uansett hvor de kommer fra vil oppdra sine barn med sin kultur. Hvorfor det tror du? Hvem man faller for, hvem man vil dele livet med, hvem man vil få barn med er ett personlig valg. Slutt å gjør dette til noe det ikke er.
Det blir mer hets og fordommer mot muslimer når man lager det av noe som ikke er der. Mange muslimer, jøder, hinduer vil ikke dele og få barn med nordmenn fordi vi kommer fra forskjellige kulturer. Må da være lov å selv velge dette uten å bli beskyldt for å ha fordommer og fremmedfrykt?[/QUOTE
Alle nordmenn? Nei, kun de som legger ut kommentarer som kan oppfattes støtende eller de som støtter dem. At du må presisere at jeg har innlegg som er imot nordmenn er fordi jeg var uenig med deg i et annet innlegg
Jeg argumenterer også kraftig mot hets mot homofile og andre svake grupper men jeg ser av en eller annen grunn ikke dine svar i de kommentarfeltene
 

Altså nå får du rulle inn altså, har jeg vært uenig med deg tidligere?
Jeg ser ikke på nick eller person når jeg er uenig med noen jeg og ikke bærer jeg nag heller sjeldent jeg husker hvem jeg har diskutert med.
Jeg har ikke sett en eneste tråd om homofile eller hets her inne så beklager at du ikke fant meg i den tråden. Jeg kan ikke skrive ett sted jeg ikke aner noe om.
Hold deg til sak og ikke person, å kanskje begynne å tenke litt mer positivt om menneskene rundt deg? :)
 
Slenger et spørsmål ut her.
Tenk deg at du som "kristen" hadde fått barn med en muslimsk mann..
Det eneste man merker med hans tro er at han ikke spiser svin. Han drikker alkohol, har hatt sex utenfor ekteskap, feirer jul osv. Med andre ord oppfører seg som nordmenn flest.
Hans eneste krav ved et evt felles barn er at ikke barnet skal spise svin. Ville dette vært greit for det da?
Jeg føler det ville vært veldig unaturlig for meg å gi beskjed i bursdager/barnehage osv at mitt barn ikke spiser svin pga religion, da jeg ikke over hodet praktiserer denne religionen selv. Han mener at det potensielt er tusenvis av krav han kunne kommet med, og at akkurat det å ikke spise svin er et veldig lite offer, og dette er eneste krav. Jeg ser ikke problemet med å spise svin i det hele tatt..
Jeg venter ikke barn med noen, ei heller har jeg planer om det, men vi bare diskuterte det.
Fyr løs :)

Har barn med en muslim. Jeg er ateist. Verken jeg eller barnet spiser svin. Det var ikke noe vi egentlig hadde diskutert før barnet ble så stort at hun skulle begynne å spise fast føde. Hadde ikke gjort meg så store tanker rundt det heller under graviditeten.

For meg har det å ikke spise svin vært noe offer. Savner ikke svinekjøtt og har i grunn aldri gjort det. Har sagt i fra i både barnehage og senere på SFO om at hun ikke skal ha svin, og pleier å ta med kyllingpølser når det er bursdagsfeiringer, så spiser hun det i stedet.

Dette har bare kommet helt naturlig. Når man lever sammen med en person som tror at det ikke er greit å spise svin, og derfor helst ikke vil at barnet skal ha det, så tenker jeg at hvorfor i alle dager er det viktig for meg at ungen skal spise svin? Det er ingen religioner som sier at svinekjøtt må spises, men det finnes religioner som sier at det er synd.
Det ville vært verre for mannen min om ungen vår spiste noe han trodde var synd, enn det er for meg å gi slipp på det.

Har vært svinefri i 8 år nå og vi klarer oss helt fint, og de rundt oss tilpasser seg helt fint når jeg sier hun ikke spiser svin. Ikke opplevd at folk reagerer. Tror samfunnet vårt er såpass flerkulturelt at vi har lært oss at folk spiser forskjellige ting. Å tilpasse maten etter at barn ikke spiser svin er ikke noe vanskeligere enn å tilpasse maten ettersom om en unge ikke tåler laktose, gluten, nøtter eller annet.
 
Som sterk religionsmotstander hadde jeg nok ikke kunnet gå med på det. Det må barnet få velge selv senere, av de riktige grunnene.

Ved å ikke servere barnet svin, gir du det nettopp en mulighet til å velge senere i livet.
 
Når man lever sammen med en person som tror at det ikke er greit å spise svin, og derfor helst ikke vil at barnet skal ha det, så tenker jeg at hvorfor i alle dager er det viktig for meg at ungen skal spise svin? Det er ingen religioner som sier at svinekjøtt må spises, men det finnes religioner som sier at det er synd.
Det ville vært verre for mannen min om ungen vår spiste noe han trodde var synd, enn det er for meg å gi slipp på det.
Så fint for deg at det ikke er viktig for deg. Men andre kan jo synes det er viktig at barnet får spise svin. Det er ikke slik at religiøs grunn er bedre/viktigere enn andre grunner.

Ved å ikke servere barnet svin, gir du det nettopp en mulighet til å velge senere i livet.
Hun du quotet skriver at hun er sterkt religionsmotstander. Da velger hun å oppdra barnet sitt slik hun ønsker, på samme måte som alle religiøse. Den ene måten gir ikke flere valg senere i livet enn den andre, alle tar valg for sine barn enten de er religiøse eller ikke.
 
Det blir jo for dumt. Da kan man jo avstå fra alt mulig rart, bare for å gi barnet valget senere. Problemet er ikke grisen. Det er at det gjøres pga religion.

Nei, man kan ikke avstå fra alt, men har man f.eks. barn med en muslim, jøde eller som er hindu og de tror det er synd å spise ett dyr, så er det ikke noe problem å unngå akkurat dette dyret som mat gjennom oppveksten. Så kan barnet selv ta standpunkt til om det vil fortsette å avstå fra det eller om det vil spise det når det blir stort nok til å forstå hva religion er og til å ta et standpunkt selv.

Da har du gitt barnet et ordentlig valg. Gir du barnet den spesifikke matvaren, så tar du jo på en måte valget for barnet du også.

Tenker i alle fall at hvis mitt barn senere i livet velger å være muslim, slik som faren og hans familie, så vil hun være glad for at jeg valgte å ikke fore henne med en matvare som muslimer tror er synd.
Spiser hun ikke svin nå, men velger å spise det når hun blir voksen, så tror jeg ikke hun vil tenke på meg som en fæl mamma som ikke ga henne svinekjøtt i barndommen :p

Og som sagt, man kan ikke avstå fra alle mulige typer matvarer, men man kan avstå fra en matvare som vil være det mest naturlige at barnet kommer til å avstå fra når hun/han blir voksen, hvis han/hun kommer til å avstå fra noe.
 
Nei, man kan ikke avstå fra alt, men har man f.eks. barn med en muslim, jøde eller som er hindu og de tror det er synd å spise ett dyr, så er det ikke noe problem å unngå akkurat dette dyret som mat gjennom oppveksten. Så kan barnet selv ta standpunkt til om det vil fortsette å avstå fra det eller om det vil spise det når det blir stort nok til å forstå hva religion er og til å ta et standpunkt selv.

Da har du gitt barnet et ordentlig valg. Gir du barnet den spesifikke matvaren, så tar du jo på en måte valget for barnet du også.

Tenker i alle fall at hvis mitt barn senere i livet velger å være muslim, slik som faren og hans familie, så vil hun være glad for at jeg valgte å ikke fore henne med en matvare som muslimer tror er synd.
Spiser hun ikke svin nå, men velger å spise det når hun blir voksen, så tror jeg ikke hun vil tenke på meg som en fæl mamma som ikke ga henne svinekjøtt i barndommen :p

Og som sagt, man kan ikke avstå fra alle mulige typer matvarer, men man kan avstå fra en matvare som vil være det mest naturlige at barnet kommer til å avstå fra når hun/han blir voksen, hvis han/hun kommer til å avstå fra noe.
Så å bli feks jøde eller hindu er ikke et valg dine barn kan ta da? For du velger jo å la de spise ku og ikke kocher... Det er jo ikke noe mer valgfrihet å bare ta hensyn til religionene mannen din har synes jeg.
 
Så å bli feks jøde eller hindu er ikke et valg dine barn kan ta da? For du velger jo å la de spise ku og ikke kocher... Det er jo ikke noe mer valgfrihet å bare ta hensyn til religionene mannen din har synes jeg.

Jo, det er selvfølgelig et valg de kan ta. Eller, hinduisme går vel ikke an å konvertere til, man må være født hindu for å være det ;)

Hvis du leste det jeg skrev en gang til, så kan du se at jeg er enig i at man ikke kan unngå alt, men man kan unngå det som er mest nærliggende å tro at barnet kan ende opp som. Det er jo mer sannsynlig at mitt barn blir muslim enn jøde, når pappaen og hans familie er muslimer. Det vil være mest naturlig, hvis hun blir religiøs i det hele og store, men som alle andre voksne mennesker står hun selvsagt fri til å velge hva enn hun vil når den tid kommer.

På samme måte vil det være mest naturlig for et barn å ha et kocher-kosthold hvis ene av foreldrene er jødisk.
 
Så fint for deg at det ikke er viktig for deg. Men andre kan jo synes det er viktig at barnet får spise svin. Det er ikke slik at religiøs grunn er bedre/viktigere enn andre grunner.


Hun du quotet skriver at hun er sterkt religionsmotstander. Da velger hun å oppdra barnet sitt slik hun ønsker, på samme måte som alle religiøse. Den ene måten gir ikke flere valg senere i livet enn den andre, alle tar valg for sine barn enten de er religiøse eller ikke.

Ja, men hadde ikke farens tanker rundt barnet vært like viktige som hennes tanker? Hvorfor er det ok at hun velger å gi barnet svin, hvis ikke faren ønsker det? Trodde vi, i et likestillingssamfunn, mente at både far og mor stiller like sterke når det kommer til barnets oppvekst?
Hvis man er så sterk motstander av religion, så blir man neppe sammen med en som er religiøs... men hadde man blitt det, så måtte man jo tatt konsekvensen av det ved å tilpasset seg hva den andre av foreldrene også tenkte rundt barnets oppvekst :) Er man to foreldre, så er man to som skal bestemme. Da gjelder det å komme til en løsning som fungerer for begge.
 
Hva om man endrer på spørsmålet og bytter ut muslim med jøde? Mange jøder spiser heller ikke svin. Vil folk svare det samme da? Eller er det mer akseptert fordi det ikke utløser samme grad av fremmedfrykt?

Her i familien er gubben min muslim, og kjæresten til pappa jøde. Mens vi er kristne. God blanding av alt i familie selskaper ;)
 
Her i familien er gubben min muslim, og kjæresten til pappa jøde. Mens vi er kristne. God blanding av alt i familie selskaper ;)

Hehe, da blir man flinke til å tilpasse seg Selv har jeg muslimsk mann, mamma var gift med en kristen afrikaner og pappa er gift med en buddhistisk thailender. Da blir man vant til at folk spiser litt forskjellig og tenker ikke så mye over det

Heldigvis har jeg en familie selv som ikke har hatt noen problemer med at jeg kutta ut svinekjøttet. De serverer ting vi kan spise når vi kommer på besøk, på samme måte som jeg serverer laktosefrie varianter av mat når min laktoseintolerante søster kommer på besøk. Det er ikke noe verre enn det :)
 
Hehe, da blir man flinke til å tilpasse seg Selv har jeg muslimsk mann, mamma var gift med en kristen afrikaner og pappa er gift med en buddhistisk thailender. Da blir man vant til at folk spiser litt forskjellig og tenker ikke så mye over det

Heldigvis har jeg en familie selv som ikke har hatt noen problemer med at jeg kutta ut svinekjøttet. De serverer ting vi kan spise når vi kommer på besøk, på samme måte som jeg serverer laktosefrie varianter av mat når min laktoseintolerante søster kommer på besøk. Det er ikke noe verre enn det :)

Ja :)
Nå har jeg vært sammen med gubben i over 15 år og i starten slet familien litt med det. De prøvde, men glemte at visse produkter inneholdt svinekjøtt.
Følte meg litt dust som ville sjekke emballasjen når vi kom på middag liksom. Spesielt til Olli på over 80 år som har hukommelse som en gullfisk stakkars. Glemmer fra vi kommer til vi går at vi ikke spiser svin liksom. Haha men søt er a da :) prøver så godt hun kan :) Meeeen nå som pappa har fått seg ny kjæreste som er jøde, hadde jeg et lite ønske om at han skulle heller finne seg en liten snerten thai dame hehe, når han først var på vift ;) ELSKER thai mat!!! (Ikke noe vondt ment mot jøder) men thai mat er min desidert favoritt mat <3

Mmmmm innbakt scampi med peanøtt saus fra yaya's !!!!!
 
Ja :)
Nå har jeg vært sammen med gubben i over 15 år og i starten slet familien litt med det. De prøvde, men glemte at visse produkter inneholdt svinekjøtt.
Følte meg litt dust som ville sjekke emballasjen når vi kom på middag liksom. Spesielt til Olli på over 80 år som har hukommelse som en gullfisk stakkars. Glemmer fra vi kommer til vi går at vi ikke spiser svin liksom. Haha men søt er a da :) prøver så godt hun kan :) Meeeen nå som pappa har fått seg ny kjæreste som er jøde, hadde jeg et lite ønske om at han skulle heller finne seg en liten snerten thai dame hehe, når han først var på vift ;) ELSKER thai mat!!! (Ikke noe vondt ment mot jøder) men thai mat er min desidert favoritt mat <3

Mmmmm innbakt scampi med peanøtt saus fra yaya's !!!!!

Nei, er ikke så greit for de eldre å forstå (eller huske) bestandig, men de har på en måte en unnskyldning :p Verre med voksne mennesker som ikke respekterer at andre ikke spiser det samme som dem ;)

Hehe, dessverre bor min far i Thailand hos henne, så blir svært lite thaimat på meg uansett :p Hvis det er en trøst x)
 
Jo, det er selvfølgelig et valg de kan ta. Eller, hinduisme går vel ikke an å konvertere til, man må være født hindu for å være det ;)

Hvis du leste det jeg skrev en gang til, så kan du se at jeg er enig i at man ikke kan unngå alt, men man kan unngå det som er mest nærliggende å tro at barnet kan ende opp som. Det er jo mer sannsynlig at mitt barn blir muslim enn jøde, når pappaen og hans familie er muslimer. Det vil være mest naturlig, hvis hun blir religiøs i det hele og store, men som alle andre voksne mennesker står hun selvsagt fri til å velge hva enn hun vil når den tid kommer.

På samme måte vil det være mest naturlig for et barn å ha et kocher-kosthold hvis ene av foreldrene er jødisk.
Jeg tenker man ikke legger til rette for valgfrihet hvis man i utgangspunktet tenker at det er mest sannsynlig at barnet blir muslim. Det er jo like sannsynlig å ikke bli religiøs om den andre forelderen ikke er det og barnet kan senere synes det har vært dumt å blitt oppdratt i en religion.

Det går begge veier ;)

Ja, men hadde ikke farens tanker rundt barnet vært like viktige som hennes tanker? Hvorfor er det ok at hun velger å gi barnet svin, hvis ikke faren ønsker det? Trodde vi, i et likestillingssamfunn, mente at både far og mor stiller like sterke når det kommer til barnets oppvekst?
Hvis man er så sterk motstander av religion, så blir man neppe sammen med en som er religiøs... men hadde man blitt det, så måtte man jo tatt konsekvensen av det ved å tilpasset seg hva den andre av foreldrene også tenkte rundt barnets oppvekst :) Er man to foreldre, så er man to som skal bestemme. Da gjelder det å komme til en løsning som fungerer for begge.
Du skiver at foreldrene skal være likestilte. Men så skriver du at den som er religionssmotstander skal måtte tilpasse seg ved å velge en muslimsk mann. Hva med den muslimske mannen da, hvorfor skal ille han tilpasse seg? Hvis det er likestilling er kan det like gjerne være den religiøse som må tilpasse seg. Det er jo ikke alle muslimer som er så nøye på ting, som i hi står det at han ikke ber fem ganger om dagen, røyker, drikker litt, feirer jul, sex utenfor ekteskapet osv. Jeg kjenner muslimer som spiser svin. Og så kjenner jeg folk som ønsker at barna skal spise svin og at det er mer viktig for dem enn det er for den muslimske å ikke spise svin.
 
Jeg tenker man ikke legger til rette for valgfrihet hvis man i utgangspunktet tenker at det er mest sannsynlig at barnet blir muslim. Det er jo like sannsynlig å ikke bli religiøs om den andre forelderen ikke er det og barnet kan senere synes det har vært dumt å blitt oppdratt i en religion.

Det går begge veier ;)


Du skiver at foreldrene skal være likestilte. Men så skriver du at den som er religionssmotstander skal måtte tilpasse seg ved å velge en muslimsk mann. Hva med den muslimske mannen da, hvorfor skal ille han tilpasse seg? Hvis det er likestilling er kan det like gjerne være den religiøse som må tilpasse seg. Det er jo ikke alle muslimer som er så nøye på ting, som i hi står det at han ikke ber fem ganger om dagen, røyker, drikker litt, feirer jul, sex utenfor ekteskapet osv. Jeg kjenner muslimer som spiser svin. Og så kjenner jeg folk som ønsker at barna skal spise svin og at det er mer viktig for dem enn det er for den muslimske å ikke spise svin.
Jeg har lagt merke til akkurat det samme, både i denne og i andre diskusjoner. Det virker som om noen tror det er likestilling om den ene parten gir etter for en eller flere ting som er viktig for den andre. Ser det også ligger føringer i hvilken retning man selv ønsker barna skal ta. og i det ligger det ikke et reelt valg tenker jeg.
 
Jeg tenker man ikke legger til rette for valgfrihet hvis man i utgangspunktet tenker at det er mest sannsynlig at barnet blir muslim. Det er jo like sannsynlig å ikke bli religiøs om den andre forelderen ikke er det og barnet kan senere synes det har vært dumt å blitt oppdratt i en religion.

Det går begge veier ;)


Du skiver at foreldrene skal være likestilte. Men så skriver du at den som er religionssmotstander skal måtte tilpasse seg ved å velge en muslimsk mann. Hva med den muslimske mannen da, hvorfor skal ille han tilpasse seg? Hvis det er likestilling er kan det like gjerne være den religiøse som må tilpasse seg. Det er jo ikke alle muslimer som er så nøye på ting, som i hi står det at han ikke ber fem ganger om dagen, røyker, drikker litt, feirer jul, sex utenfor ekteskapet osv. Jeg kjenner muslimer som spiser svin. Og så kjenner jeg folk som ønsker at barna skal spise svin og at det er mer viktig for dem enn det er for den muslimske å ikke spise svin.


1 - man oppdrar ikke et barn innenfor religion ved å ikke gi det svinekjøtt. Det lærer ikke spesielt mye om selve religionen ved å ikke spise et kjøttprodukt. Religion går dypere enn som så.

2 - skrev jeg noe her om at man nødvendigvis skulle følge det mannen mente var rett? Jeg skrev at man måtte ta konsekvensen av sitt valg og ta hensyn til hva den andre parten mente også. Det går begge veier. Hvis en muslim blir sammen med en skikkelig religionsmotstander, så måtte jo han tatt hensyn til det også, men siden det her var snakk om at "hun aaaaldri hadde latt være å gi svinekjøtt fordi hun var skikkelig religionsmotstander" så skrev jeg at hvis en religionsmotstander blir sammen med en muslim så kan hun ikke bare tenke på hva hun selv ønsker for barnet. Så lenge man er sammen så er man to om oppveksten til barnet.
 
Jeg har lagt merke til akkurat det samme, både i denne og i andre diskusjoner. Det virker som om noen tror det er likestilling om den ene parten gir etter for en eller flere ting som er viktig for den andre. Ser det også ligger føringer i hvilken retning man selv ønsker barna skal ta. og i det ligger det ikke et reelt valg tenker jeg.

Vel. Min datter spiser ikke svinekjøtt, hun er 8 år, men hun har ingen større tanker rundt religion. Hun vet vi ikke spiser svinekjøtt fordi faren er muslim, men så "dypt" går det.
For å si det sånn så tror jeg KRL-undervisningen på skolen påvirker henne mer enn det svinekjøttet gjør når det kommer til religion.
For henne blir det å ikke spise svinekjøtt det samme som om en med laktoseintoleranse ikke kan spise laktoseprodukter og en med nøtteallergi ikke kan spise nøtter.

Tror dere gir svinekjøttet litt for stor spirituell betydning...
 
Forresten, ang det å gi og ta :
Vi spiser ikke svin og har ingen problem med dette, da jeg uansett ikke spiser rødt kjøtt.
Han respekterer de kristne verdiene jeg har, altså at barna våre får bli med i kirken til jul i bhg osv.
Vi giftet oss også i kirken!!! Ingen muslimer jeg har snakket med går inn i en kirke en gang. Han sa han egentlig ikke ville, men han visste hvor mye det betydde for meg <3

Så lenge man møtes på halvveien, så burde det ikke være noe problem? Eller at å kutte ut svin er helt utenkelig? Da får man diskutere dette :)
 
1 - man oppdrar ikke et barn innenfor religion ved å ikke gi det svinekjøtt. Det lærer ikke spesielt mye om selve religionen ved å ikke spise et kjøttprodukt. Religion går dypere enn som så.

2 - skrev jeg noe her om at man nødvendigvis skulle følge det mannen mente var rett? Jeg skrev at man måtte ta konsekvensen av sitt valg og ta hensyn til hva den andre parten mente også. Det går begge veier. Hvis en muslim blir sammen med en skikkelig religionsmotstander, så måtte jo han tatt hensyn til det også, men siden det her var snakk om at "hun aaaaldri hadde latt være å gi svinekjøtt fordi hun var skikkelig religionsmotstander" så skrev jeg at hvis en religionsmotstander blir sammen med en muslim så kan hun ikke bare tenke på hva hun selv ønsker for barnet. Så lenge man er sammen så er man to om oppveksten til barnet.

Men hva er vitsen med å ikke gi barnet svinekjøtt da? Om det ikke er religiøst betinget... Er jo rimelig selvmotsigende om faren er muslim og barnet derfor ikke får svin men det å ikke spise svin har ikke noe med religion å gjøre? Stemmer ikke helt for meg...
 
Back
Topp