Aspergers som voksen

Trebarnsmor<3

Trebarnsmor<3

Forelsket i forumet
Noen som har erfaring med eller kjenner voksne som har Aspergers? Jeg regner med det er stor forskjell fra person til person, men er interessert i å høre hvordan folk klarer seg ifh til familie og jobb.
En i nær familie er til utredning for Aspergers nå i voksen alder. Han har gått på AAP i over ett år nå, pga angst og depresjoner, og er gradvis på vei tilbake i jobb, men det er nå nylig at utredningen for Aspergers har startet. Han sliter litt med det sosiale, ved plutselige endringer i planer og slike ting, men fungerer ellers veldig bra i det daglige og er en god pappa. Jeg er litt spent på hvordan det blir for han å komme ut i arbeidslivet igjen, men tenker det nok vil lettere å få til når ting vil bli tilrettelagt i forhold til de utfordringene han har.
Jeg synes dog det er spesielt at han kom i midten av 30-årene før utredningen for Aspergers startet, da han har vært i behandling hos flere psykologer opp gjennom årene.
 
Jeg har selv fått diagnosen Aspergers, dog den kalles uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Den fikk jeg i fjor i en alder av 28 år. Det er ikke bare bare å få diagnosen. Og det har vært et rent helvette...
 
Bellablue90 skrev:
Jeg har selv fått diagnosen Aspergers, dog den kalles uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Den fikk jeg i fjor i en alder av 28 år. Det er ikke bare bare å få diagnosen. Og det har vært et rent helvette...
Klikk for å utvide …

Det kan jeg tenke meg.. kan jeg spørre hva du har opplevd/opplever som utfordrende (enten her eller privat)? Og er det noe du skulle ønske/setter pris på at andre rundt deg gjør/tar hensyn til?
 
Bellablue90 skrev:
Jeg har selv fått diagnosen Aspergers, dog den kalles uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Den fikk jeg i fjor i en alder av 28 år. Det er ikke bare bare å få diagnosen. Og det har vært et rent helvette...
Klikk for å utvide …
Den er jeg og så heldig at jeg har fått. Har du fått noen hjelp? Jeg fikk diagnosen og nesten ingen forklaring, og det eneste tilbudet om hjelp jeg fikk var selvhjelpsgruppe som jeg bodde for langt unna til å kunne delta i.
 
Sylvanas skrev:
Den er jeg og så heldig at jeg har fått. Har du fått noen hjelp? Jeg fikk diagnosen og nesten ingen forklaring, og det eneste tilbudet om hjelp jeg fikk var selvhjelpsgruppe som jeg bodde for langt unna til å kunne delta i.
Klikk for å utvide …

Så det er altså ikke sånn at man automatisk får satt igang eventuelle hjelpetiltak eller får evt tilrettelegging tilgjengelig ved st man får en diagnose.. :/
Kan jeg spørre om du føler det likevel har hjulpet deg å få en «forklaring» på hvorfor enkelte ting kan være litt utfordrende, eller var det tøft å få en diagnose? Nå er jo Aspergers en diagnose man kan fungere veldig bra med i dagliglivet da, og vi kan vel alle krysse av for noen kjennetegn ved ulike diagnoser, men noen opplever det kanskje som stigmatiserende. Jeg håper at det å få en diagnose, og deretter også bedre tilrettelegging på f.eks., kan hjelpe familiemedlemmet mitt.
 
Jeg har to unge voksne familiemedlemmer som har diagnose , begge jenter og begge ble diagnosert i tennårene etter årevis med slit og vanskligheter, hun ene har fått barn og er en god mor men sliter litt med å finne en jobb som passer henne.

Hun andre har slitt veldig med angst, depresjon og div ting og har ikke taklet å gå skole eller være rundt ukjente mennesker. Slik det er nå er det lite trolig at hun noen gang kommer til å fungere skikkelig i jobb, hun takler nesten ikke sin egen familie engang så å skulle takle å bli ansatt et sted hvor det stilles krav av henne og hun kanskje skal stole på fremmede men esker virker for fjernt. Men foreldrene hennes ser utfordringene og lidenskapene hennes og de er resurssterke mennesker som planlegger for hennes fremtid så de holder nå på å bygge en arbeidsplass til henne rett og slett. De har startet opp et firma innen noe hun brenner for, så tanken er at det på sikt skal bli blant annet hennes arbeidsplass:)
 
Trebarnsmor_i_nord skrev:
Så det er altså ikke sånn at man automatisk får satt igang eventuelle hjelpetiltak eller får evt tilrettelegging tilgjengelig ved st man får en diagnose.. :/
Kan jeg spørre om du føler det likevel har hjulpet deg å få en «forklaring» på hvorfor enkelte ting kan være litt utfordrende, eller var det tøft å få en diagnose? Nå er jo Aspergers en diagnose man kan fungere veldig bra med i dagliglivet da, og vi kan vel alle krysse av for noen kjennetegn ved ulike diagnoser, men noen opplever det kanskje som stigmatiserende. Jeg håper at det å få en diagnose, og deretter også bedre tilrettelegging på f.eks., kan hjelpe familiemedlemmet mitt.
Klikk for å utvide …

Litt hjelp kanskje, kjekt å vite at det har en årsak. Samtidig så er det frustrerende å være overlatt til meg selv. Vanskelig å endre på ting da. Jeg vet ikke om andre får hjelp lettere. Jeg fungerer greit når jeg kan bestemme selv hvor mye sosial kontakt jeg skal ha, men jeg skulle gjerne fått hjelp til å finne metoder for å endre ting heller enn å finne ut hvor grensene mine går helt alene.
 
Har ikke erfaringer selv, men tenker at en diagnose vil ikke bety så mye. Han er jo som han er uansett. Men med en diagnose vil dørene åpne seg for mere rettigheter bl a. Og en forståelse for hvorfor ting er som de er, og da er det lettere å gi behandling/ oppfølging.

Men det er jo et stort spekter av diagnosen, ikke alle er like hardt rammet, er nok variasjoner vil jeg tro.
 
Broren min har det. Fikk diagnose som 25 åring. Er på vei ut i arbeidslivet nå, med tilrettelegging. Men det har tatt tid!
 
Noen i familien har det. Diagnosert etter 40, vi rundt var ikke sjokkerte for å si det slik, for vi har hatt store utfordringer med ting som ikke blir oppfattet slik som "vi andre" gjør. Personen nektet snakke med psykolog før utredningen så det var aldri rom for tidligere diagnose.
 
Sylvanas skrev:
Den er jeg og så heldig at jeg har fått. Har du fått noen hjelp? Jeg fikk diagnosen og nesten ingen forklaring, og det eneste tilbudet om hjelp jeg fikk var selvhjelpsgruppe som jeg bodde for langt unna til å kunne delta i.
Klikk for å utvide …
Altså, har gått til psykolog i 3 år og har jobbet skikkelig hardt for å bli godt nok kjent med meg selv og hva som hjelper meg når det svartner for meg. Det hjelper også på at jeg har en utrolig mann og en mamma som har støttet meg hele veien. Det hadde ikke gått uten de to. Vet ikke om det er så mye hjelp å få? Eventuelt medisin. Går selv på sertralin og det hjelper på angsten i allefall.
 
Bellablue90 skrev:
Altså, har gått til psykolog i 3 år og har jobbet skikkelig hardt for å bli godt nok kjent med meg selv og hva som hjelper meg når det svartner for meg. Det hjelper også på at jeg har en utrolig mann og en mamma som har støttet meg hele veien. Det hadde ikke gått uten de to. Vet ikke om det er så mye hjelp å få? Eventuelt medisin. Går selv på sertralin og det hjelper på angsten i allefall.
Klikk for å utvide …

Jeg har gått til psykolog nå, men det ble heller sporadisk og ingen snakk om diagnosen. Jeg har ikke hørt noe om eventuelle medisiner heller. Jeg sliter meg ut med tankekjør, og har ofte tenkt at adhd høres mer riktig ut for meg. Men det var denne diagnosen jeg fikk da jeg skulle utredes for adhd, og lite har endret seg etter det.
Så fint at du får god hjelp ❤️
 
Sylvanas skrev:
Jeg har gått til psykolog nå, men det ble heller sporadisk og ingen snakk om diagnosen. Jeg har ikke hørt noe om eventuelle medisiner heller. Jeg sliter meg ut med tankekjør, og har ofte tenkt at adhd høres mer riktig ut for meg. Men det var denne diagnosen jeg fikk da jeg skulle utredes for adhd, og lite har endret seg etter det.
Så fint at du får god hjelp ❤️
Klikk for å utvide …
Jeg fikk tips av nevropsykolog som jeg også traff under utredning. Siden jeg ikke fikk hjelp da jeg var liten har jeg jo lært meg metoder å takle diverse på. Mye av dette gikk ut på å holde den egentlige meg skjult. Og når jeg utviklet angst i tillegg så ble det skikkelig tøft å være rundt folk. Men nå er angsten under kontroll og verden faller ikke i grus hver gang det skjer noe! Jeg slet med det samme før jeg begynte på medisiner! Det tok meg 20 år før jeg fikk hjelp av riktig person, så det er viktig å finne noen som faktisk tror på deg og er villig til å gjøre alt de kan for å hjelpe deg. Noen psykologer har fått lisensen sin i postkassen for å si det sånn!
 
Bellablue90 skrev:
Jeg fikk tips av nevropsykolog som jeg også traff under utredning. Siden jeg ikke fikk hjelp da jeg var liten har jeg jo lært meg metoder å takle diverse på. Mye av dette gikk ut på å holde den egentlige meg skjult. Og når jeg utviklet angst i tillegg så ble det skikkelig tøft å være rundt folk. Men nå er angsten under kontroll og verden faller ikke i grus hver gang det skjer noe! Jeg slet med det samme før jeg begynte på medisiner! Det tok meg 20 år før jeg fikk hjelp av riktig person, så det er viktig å finne noen som faktisk tror på deg og er villig til å gjøre alt de kan for å hjelpe deg. Noen psykologer har fått lisensen sin i postkassen for å si det sånn!
Klikk for å utvide …

Holde den egentlige deg skjult... Den har jeg kjent mye på! Føler meg konstant som en bedrager.
Mye rart der ute ja. Ikke alle er så villige til å hjelpe. Men det har vel noe med kjemi å gjøre.
 
Hvordan oppleves en person med aspergers? Hva er det som gjør at varsellampene begynner å lyse?
 
Sylvanas skrev:
Holde den egentlige deg skjult... Den har jeg kjent mye på! Føler meg konstant som en bedrager.
Mye rart der ute ja. Ikke alle er så villige til å hjelpe. Men det har vel noe med kjemi å gjøre.
Klikk for å utvide …
Jaa, prøver å være noe man ikke er. Tenk hvor mye energi du bruker på det! Tja, jeg fikk en gang høre av en psykolog at ‘det går over’...da havnet jeg der pga selvskading og jeg ikke hadde lyst å leve mer. Dette var etter 30 minutts kjennskap. Gikk aldri tilbake for å si det sånn!
 
Bad Cow skrev:
Hvordan oppleves en person med aspergers? Hva er det som gjør at varsellampene begynner å lyse?
Klikk for å utvide …
For ditt vedkommende vil nok en person med Aspergers oppleves som en hvilken som helst annen person. Kanskje en litt mer ærlig person, om noe.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp