Nei, Oslo
Fikk mens idag så da kan jeg settes på stimulerer! Here we go...
Lykke til!
Tusen takkLykke til!
Lillegull<33
Flørter med forumet
Wææ nå kan jeg begynne å telle ned timene til innsett 
Tenk at snart skal jeg ruge! Har på følelsen allerede at ventetiden komme til å bli laaang
Tenk at snart skal jeg ruge! Har på følelsen allerede at ventetiden komme til å bli laaangSå bra.
SpennendeDå har jeg fått hentet ut 9 egg i dag. Så da er det bare å vente til i morgen for å få vite hvor mange som blir befruktet
Hva da Jon om støtte medisiner? Hvor mange overlevde? Fikk dere på frys?Wææ nå kan jeg begynne å telle ned timene til innsett
Jeg syns det er vanskelig å formulere meg nå, men føler jeg må få ut et eller annet likevel.. og beklager langt innlegg. Forstår om dere ikke orker å lese.
Jeg har opplevd gang på gang at de ikke har lest journalen min og virker oppgitt over at JEG ikke har informert hver nye person om historikken min. (Noe jeg faktisk gjør så godt jeg kan) Alt fra at de både gir meg medisiner som jeg absolutt ikke kan ta pga underliggende sykdom, og at ingen vet at jeg har hatt blodpropp, ble konisert midt i forløpet eller er klar over noe som helst ifht min situasjon og helse. (Jeg har PTSD etter alvorlig feilbehandling som fikk store konsekvenser). Dette føles ekstremt utrygt. Trodde av en eller annen grunn at det skulle være annerledes i dag på selve eggutaksdagen.
Høyre eggleder er delvis ødelagt og har masse sammenvoksninger etter det gikk hull på tarmen min for flere år siden. På UL før helgen fikk jeg beskjed om at venstre så veldig bra ut og jeg hadde 6 fine og modne eggposer.
Under egguttak i dag så ser legen at venstre eggleder er full av væske og at den må fjernes asap. Hun blir også overrasket underveis og sier "du er jo konisert og jo" og jeg syns hun sa til sykepleieren at jeg jo ikke kunne sette inn fersk uansett og virket frustrert. (Hørte ikke tydelig)
Så fortsetter det; "Du skulle gått på antibiotika?? Hvorfor gjør du ikke det?"
Hvordan skal jeg vite det? Jeg forteller at jeg bare har blitt satt på blodfortynnende.
"Hvorfor det? Har du hatt blodpropp? Javel?"
Hun ber flere ganger om at legen som har behandlingsansvar for meg skal komme, men det tar tid og til slutt dukker en annen opp.. Jeg opplever på alle som at alt dette er nytt for dem.. og får følelsen at det er min skyld at de ikke vet.
Jeg misforsto og trodde hun sa at jeg må fjerne både eggleder og eggstokk på venstre side (noe som da hadde vært kroken på døra). Jeg greide ikke holde tårene tilbake lengre og da forklarte de at jeg fortsatt kan bli gravid ved hjelp av ivf selvom de må operere ut egglederen. Dette virket det også som at jeg burde forstått selv..
De har jo ikke tid til å forklare noe som helst under den lille tiden som er satt av til uttak, så jeg fikk en time neste onsdag hvor de skulle forklare og sette meg opp til operasjon..
Fikk et ark med navn og dosering på antibiotika, med beskjed om å hente ut på vei ut å starte med en gang. Men når jeg kommer på apoteket så har jeg resept på to forskjellige som ingen har informert meg om. Hentet ut begge og har sendt melding.. håper de i det minste har sjekket at det de har skrevet ut er trygt for meg å ta. Jeg blir livredd av at det er JEG som må følge med og passe på alt. Jeg har null utdannelse innen helse og stoler absolutt ikke på min egen hjerne nå for tiden.
Det positive oppi alt:
De fant 3 egg. Bedre enn 0.. om det blir noe eller om jeg får satt inn noe etterhvert aner jeg ikke..
Jeg er lei meg, sint, helt tom og fly forbanna på en gang..
Jeg har opplevd gang på gang at de ikke har lest journalen min og virker oppgitt over at JEG ikke har informert hver nye person om historikken min. (Noe jeg faktisk gjør så godt jeg kan) Alt fra at de både gir meg medisiner som jeg absolutt ikke kan ta pga underliggende sykdom, og at ingen vet at jeg har hatt blodpropp, ble konisert midt i forløpet eller er klar over noe som helst ifht min situasjon og helse. (Jeg har PTSD etter alvorlig feilbehandling som fikk store konsekvenser). Dette føles ekstremt utrygt. Trodde av en eller annen grunn at det skulle være annerledes i dag på selve eggutaksdagen.
Høyre eggleder er delvis ødelagt og har masse sammenvoksninger etter det gikk hull på tarmen min for flere år siden. På UL før helgen fikk jeg beskjed om at venstre så veldig bra ut og jeg hadde 6 fine og modne eggposer.
Under egguttak i dag så ser legen at venstre eggleder er full av væske og at den må fjernes asap. Hun blir også overrasket underveis og sier "du er jo konisert og jo" og jeg syns hun sa til sykepleieren at jeg jo ikke kunne sette inn fersk uansett og virket frustrert. (Hørte ikke tydelig)
Så fortsetter det; "Du skulle gått på antibiotika?? Hvorfor gjør du ikke det?"
Hvordan skal jeg vite det? Jeg forteller at jeg bare har blitt satt på blodfortynnende.
"Hvorfor det? Har du hatt blodpropp? Javel?"
Hun ber flere ganger om at legen som har behandlingsansvar for meg skal komme, men det tar tid og til slutt dukker en annen opp.. Jeg opplever på alle som at alt dette er nytt for dem.. og får følelsen at det er min skyld at de ikke vet.
Jeg misforsto og trodde hun sa at jeg må fjerne både eggleder og eggstokk på venstre side (noe som da hadde vært kroken på døra). Jeg greide ikke holde tårene tilbake lengre og da forklarte de at jeg fortsatt kan bli gravid ved hjelp av ivf selvom de må operere ut egglederen. Dette virket det også som at jeg burde forstått selv..
De har jo ikke tid til å forklare noe som helst under den lille tiden som er satt av til uttak, så jeg fikk en time neste onsdag hvor de skulle forklare og sette meg opp til operasjon..
Fikk et ark med navn og dosering på antibiotika, med beskjed om å hente ut på vei ut å starte med en gang. Men når jeg kommer på apoteket så har jeg resept på to forskjellige som ingen har informert meg om. Hentet ut begge og har sendt melding.. håper de i det minste har sjekket at det de har skrevet ut er trygt for meg å ta. Jeg blir livredd av at det er JEG som må følge med og passe på alt. Jeg har null utdannelse innen helse og stoler absolutt ikke på min egen hjerne nå for tiden.
Det positive oppi alt:
De fant 3 egg. Bedre enn 0.. om det blir noe eller om jeg får satt inn noe etterhvert aner jeg ikke..
Jeg er lei meg, sint, helt tom og fly forbanna på en gang..
Lillegull<33
Flørter med forumet
De sa at jeg ikke trengte noe støttemedisiner utenom cyclogest, så satse på det går fint. Vi får vite mer i mårå når Embryologen ringer oss
Det høres fornuftig ut, ekstra medisiner gis vanligvis ikke uten særlig grunn/historikk. Har du hatt innsett nå? Masse lykke tilDe sa at jeg ikke trengte noe støttemedisiner utenom cyclogest, så satse på det går fint. Vi får vite mer i mårå når Embryologen ringer oss
Jeg får så vondt av deg. Dette er virkelig ikke ok! Jeg blir ikke overrasket dessverre. Har selv vært på Riksen i mange år og følte også at jeg var den eneste som hadde full oversikt over min historikk, avtalt behandling osv.. Med så mange komplikasjoner/vanskelig historikk som du har så er det jo virkelig ekstra viktig at de har kontroll. De har alt for mange pasienter for å gjøre en god jobb mener da jeg, i hvert fall for dem som ikke passer inn i A4 behandlingsopplegget. Skjønner godt at du føler deg utrygg. Bra at du har fått en time, om du orker så ville jeg ha vært veldig tydelig på at du ble dårlig ivaretatt ved uttaket. Sender en god klem, og håper at du blir godt ivaretatt der hjemme
Gratulerer med tre egg ut, håper på fine embryo.
Lillegull<33
Flørter med forumet
Tenker også det, da dette er min første forsøk og ingen utgangspunkt. Ja, hadde innsett nå. Tusen takkDet høres fornuftig ut, ekstra medisiner gis vanligvis ikke uten særlig grunn/historikk. Har du hatt innsett nå? Masse lykke til
Tusen takkJeg får så vondt av deg. Dette er virkelig ikke ok! Jeg blir ikke overrasket dessverre. Har selv vært på Riksen i mange år og følte også at jeg var den eneste som hadde full oversikt over min historikk, avtalt behandling osv.. Med så mange komplikasjoner/vanskelig historikk som du har så er det jo virkelig ekstra viktig at de har kontroll. De har alt for mange pasienter for å gjøre en god jobb mener da jeg, i hvert fall for dem som ikke passer inn i A4 behandlingsopplegget. Skjønner godt at du føler deg utrygg. Bra at du har fått en time, om du orker så ville jeg ha vært veldig tydelig på at du ble dårlig ivaretatt ved uttaket. Sender en god klem, og håper at du blir godt ivaretatt der hjemme
Jeg kan ikke få sagt hvor godt det var å lese dette akkurat nå. Jeg har hatt et stort behov å føle meg forstått etter alt i dag og ordene dine gjorde virkelig at jeg føler meg mye mindre lost og alene. De gir meg en følelse av at dette er det bare jeg som hadde følt på..(selvom det kanskje ikke stemmer) Nå kom de første tårene som ikke bare er vonde. Takk. Jeg har ikke fått noen tegn fra de at de anerkjenner eller forstår hva de har påført meg. (Annet enn at jeg fikk en tlf fra sykepleier i sta hvor hun bekreftet at jeg hadde fått feil beskjed ang antibiotika også. Hun sa hun var like overrasket og forvirra som meg. Hun kan jo ikke utrykke noe mer heller..)
Jeg klarer faktisk ikke å forstå at dette kan skje. Ikke bare en liten glipp, eller to.. Men hele føkkings veien. Jeg har heldigvis verdens beste samboer og pårørende som har kriget for og med meg før. (Det er jo ikke første gangen jeg opplever lignende i helsevesene) Det er lett å tenke at det er jeg som er problemet når det skjer flere ganger og hos uavhengige avdelinger. Jeg har en dårlig tendens til å minimere følelsene og problemene mine og skal være til minst mulig bry. (Har derfor vært avhengig av ressurssterke pårørende for å finne stemmen min i møte med feilbehandling og hvite frakker) Nå kjennes det ut som jeg har fått nok. Og nå gjelder det ikke bare meg lengre. Vi kommer til å gi tydelig beskjed på timen neste onsdag om at dette er langt utenfor. Om de ikke tar ansvar umiddelbart så kommer jeg til å spørre om de mener pasientsikkerheten er ivaretatt og om de forstår hva som hadde vært konsekvensene av alle feil de har gjort om ikke jeg selv avverget det ved å følge med på alt som en hauk.
Jeg forstår fortsatt ikke helt hva som har skjedd og spesielt hva som nå vil skje mtp egglederen. Er det farlig å gå sånn lenge? Hva slags symptomer skal jeg følge med på? Hvorfor sa ikke legen som utførte kontrollen på torsdag INGENTING om dette? Da var den venstre siden tipp topp og klar for uttak. Har dette skjedd ila helga?
Itillegg har jeg ganske sterke smerter til tross for at jeg nå har tatt 2 tramadol og en oxynorm (hadde heldigvis hjemme. "Bare ta paracet om du får smerter")
Hvordan vet jeg om smertene er et tegn på overstimuleringssydrom eller bare hva som er normalt? Hadde jeg bare hatt paracet hadde jeg vært på legevakta nå. Jeg har faktisk ikke lav smerteterskel heller selvom det føles sånn nå, om dette er noe andre takler med kun paracet.
Jeg føler ikke jeg kan slappe av eller stole på noen.
Off, Unnskyld for at jeg bare tyter ned tråden med mine drittgreier nå. Unnskyld til alle dere andre her som står i deres eget. Jeg skal ikke fortsette sånn.
Uff kjære deg, det er så vondt å lese alt som har skjedd med deg her! Jeg blir sjokkert rett og slett. Dette er ikke gøy for deg, jeg skjønner det godt. Håper de er ydmyke når du får snakke med de på onsdag. Dette er jo avvik
Og du, det er bare å få ut all frustrasjon her. Det er en del av slike forumer, og vi støtter hverandre uansett <3
Takk fine deg
Det har hjulpet mye å få tømt seg litt, selvom jeg kjenner på at det helt sikkert ble mye på en gang for noen. (Og har FULL forståelse for det)Takk igjen