Bkno0998072
Andre møte med forumet
Jeg har vært far i litt over fire uker nå. Jeg fikk en nydelig liten prinsesse. Men til tross for hvor liten, søt og uskyldig hun er så angrer jeg.
Hun har kolikk og mor trenger ekstra mye hjelp p.g.a. kronisk sykdom. Forholdet mellom meg og mor er ganske ampert. Vi blir slik når vi er trøtte og slitne. Nå går vi begge rundt og er konstant trøtte og slitne. Stemningen mellom oss gjør det ikke lettere.
Vi har noen små øyeblikk hvor ting er bra mellom oss takket være god avlastnig fra familie. Men selv når vi har det bra sammen kjenner jeg på følelsen av å angre.
Jeg har alltid hatt lyst på 2-3 barn, men nå har jeg lyst på 0 barn.
Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Kanskje et håp om at noen har vært i samme situasjon og som kan fortelle meg at det kommer til å bli bra til slutt?
Hilsen en fryktelig sliten og trøtt pappa
Hun har kolikk og mor trenger ekstra mye hjelp p.g.a. kronisk sykdom. Forholdet mellom meg og mor er ganske ampert. Vi blir slik når vi er trøtte og slitne. Nå går vi begge rundt og er konstant trøtte og slitne. Stemningen mellom oss gjør det ikke lettere.
Vi har noen små øyeblikk hvor ting er bra mellom oss takket være god avlastnig fra familie. Men selv når vi har det bra sammen kjenner jeg på følelsen av å angre.
Jeg har alltid hatt lyst på 2-3 barn, men nå har jeg lyst på 0 barn.
Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Kanskje et håp om at noen har vært i samme situasjon og som kan fortelle meg at det kommer til å bli bra til slutt?
Hilsen en fryktelig sliten og trøtt pappa