ang. "mammablogger"

ORIGINAL: FrittFram

ORIGINAL: forvirretmor

ORIGINAL: FrittFram

Men hva ligger bak det å dele så mye, oppdatere andre på alt smått og stort som skjer i livet?
(Her tenker jeg ikke på de som har opprettet blogg fordi de har familie langt unna.. )

KAN det ha med at samfunnet er så travelt, tiden går så fort, mange emosjonelle/følesesmessige behov i en som ikke "rekker" å bli dekket - slik at behovet for anerkjennelse/bekreftelse/feedback vokser?
(Tenker blogg, facebook osv generelt)
Hva er det i en som gjør at en blir "avhengig" av å høre "Nommin, så skjøøøønn ungen din er" - eller "Så flink du er til å vaske huset og brette såååå mye tøy på en dag" ... At man så ofte trenger tilbakemelding fra et nettsamfunn..

Jeg kaster ut spm, jeg mener ikke at DETTE er den o store kilden/årsaken.
Jeg tror bare at NOE ligger til grunn for "fenomenet" - noe annet enn at det "bare" er i tiden. HVA er det som gjør at det er i tiden...
Jeg tror det ligger mye i det at vi i disse tider skal klare alt og rekke alt.Vi skal vise andre at vi får til alt... 
Det er mye fokus på det "perfekte" og alle vil vise sin verden at de kjemper for å oppnå det. Det er mye fokus på å ta handlig rundt sitt eget liv,det er tabu og la humla suse.  Vi eksponeres mer,så om vi slacker og ikke gjør en dritt synes det hundre ganger bedre enn før,da vi snakket sammen på telefon og besøkte hverandre av og til...


Ja, jeg tror og det handler mye om fasade - en "glansbilde"presentasjon av sine liv; Selv om det her, som alltid ellers, selvsagt finnes unntak..
Det er mine tanker rundt saken også ja.Og man ser det ganske godt når man leser hva som blir postet på f.eks face. Spesielt når man kjenner personene,historien og hvordan den blir lagt frem.
 
For å si det slik: Jeg har mer sansen for den gamle, gode dagboka med lås.
Å skrive dagbok for hele verden er patetisk, utrolig dårlig vern av barna og ufattelig respektløst overfor barna. Ubegripelig at man skal dele rubbel og bit med gud og hver mann. Denne intimiseringen er bare usj.
Del med venner og familie, ikke med fremmede
 
ORIGINAL: lykkelita*

ORIGINAL: LadyZ

Er fornøyd med min mammablogg [:D] http://viventer.blogg.no

Er ikke noen gull og glitter mamma. En helt vanlig mamma som skriver om blandt annet gulp....

http://viventer.blogg.no


Hvorfor har du valgt å skrive om gulp på blogg da? Holder det ikke med et tradisjonelt barne-album? Hvorfor trenger hele Verden å ha tilgang til gulpe-statistikken til barnet ditt?

Jeg mener ikke å være frekk altså, jeg lurer bare på hva som er vitsen? Hva føler du er hensikten med bloggen din?[:)]


Skriver ikke om noe gulpestatistikk... men i starten så hadde jeg en gutt som gulpet MYE! Så fikk jeg tips etter å ha vært innlagt på sykehuset, så dette valgte jeg feks. å dele på min blogg. Kjøper jeg noen kult til min sønn, så deler jeg dette. Har vi gjort noe gøy en dag, så deler jeg dette.

Har også vanlig barne album, scrapbooking album og fotobok jeg lager. Synes det er SÅ gøy å ta bilder [:)] Har også svigerfamilie i både Lofoten og på østlandet, så da får de muligheten til å følge med på det vi driver med her i Bergen [:)]
 
ORIGINAL: FrittFram

ORIGINAL: lykkelita*

ORIGINAL: forvirretmor

ORIGINAL: FrittFram

Men hva ligger bak det å dele så mye, oppdatere andre på alt smått og stort som skjer i livet?
(Her tenker jeg ikke på de som har opprettet blogg fordi de har familie langt unna.. )

KAN det ha med at samfunnet er så travelt, tiden går så fort, mange emosjonelle/følesesmessige behov i en som ikke "rekker" å bli dekket - slik at behovet for anerkjennelse/bekreftelse/feedback vokser?
(Tenker blogg, facebook osv generelt)
Hva er det i en som gjør at en blir "avhengig" av å høre "Nommin, så skjøøøønn ungen din er" - eller "Så flink du er til å vaske huset og brette såååå mye tøy på en dag" ... At man så ofte trenger tilbakemelding fra et nettsamfunn..

Jeg kaster ut spm, jeg mener ikke at DETTE er den o store kilden/årsaken.
Jeg tror bare at NOE ligger til grunn for "fenomenet" - noe annet enn at det "bare" er i tiden. HVA er det som gjør at det er i tiden...
Jeg tror det ligger mye i det at vi i disse tider skal klare alt og rekke alt.Vi skal vise andre at vi får til alt... 
Det er mye fokus på det "perfekte" og alle vil vise sin verden at de kjemper for å oppnå det. Det er mye fokus på å ta handlig rundt sitt eget liv,det er tabu og la humla suse.  Vi eksponeres mer,så om vi slacker og ikke gjør en dritt synes det hundre ganger bedre enn før,da vi snakket sammen på telefon og besøkte hverandre av og til...


Du har nok et poeng FrittFram! Men hvorfor har så mange behov for oppmerksomhet og bekreftelse fra "hele verden"? Synes det er rart å se på FB at mange skriver det på statusen sin hver gang de har trent, vasket, vært på tur, fått et kompliment... Hva er vitsen? Huset ditt blir ikke renere av at du skriver det på FB liksom, du får ikke større biceps eller en mer romantisk ektemann heller! Synes at folk generelt sett deler mer enn nødvendig, men det får nå være opp til hver enkelt. Jeg synes bare at det galt når man begynner å dra barna sine inn i det og legger ut alt mulig om dem også..


En tanke som har slått meg - er at KANSKJE jo færre nære en har (som en har gode, trygge relasjoner til - som en får dekket mange behov hos) - jo flere perifere trenger man.. ? Kanskje?
Mange deler barna fordi de er så stolte av dem; Nettopp av den samme grunnen, velger jeg å IKKE gjøre dem til allemannseie.
(For meg handler det om personvern i stor grad)
Jeg tror så absolutt du er inne på noe her.
 
Noen har nok større oppmerksomhetsbehov enn andre..

Er det for familie og venner man lager siden så er det vel fult mulig å passordbeskytte..
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måteogså  i voksen alder?
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måteogså  i voksen alder?


Nei, vi TRENGER jo ikke det selvfølgelig. Men jeg synes det er gøy, og jeg tror ikke det skader [:)] Jeg tror forøvrig ikke problemstillingen egentlig er så stor og alvorlig som det kan virke som. Det meste går seg til naturlig [:)]
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måteogså  i voksen alder?


Nei, vi TRENGER jo ikke det selvfølgelig. Men jeg synes det er gøy, og jeg tror ikke det skader [:)] Jeg tror forøvrig ikke problemstillingen egentlig er så stor og alvorlig som det kan virke som. Det meste går seg til naturlig [:)]
 
 
Ja, jeg regner jo med at DU syns det er gøy, siden du gjør det. Poenget mitt er vel nettopp det, at dette gjøre for egen del, men på vegne av et barns oppvekst. En mammablogg er mammaens perspektiv, mammaens blikk, som barnet eventuelt leser senere. Er det nødvendigvis så godt for barna å delta i?
 
Mine foreldre deler minner fra min oppvekst, og jeg ser på bilder. Men det aller, aller viktigste for meg, er mitt eget blikk på egen oppvekst. Den kan heldigvis ingen ta fra meg, og jeg er i grunn veldig glad jeg slipper å lese om mine foreldres opplevelser side opp og side ned, - deres konkrete hverdag med meg dokumentert - for hele verden. Jeg trenger det ikke, aller minst trenger jeg å vite om deres opp og ned-turer i forholdet, jf. øverste del av det du skriver. Jeg vet de hadde sine utfordringer, for det har alle foreldre, men jeg kjenner ikke til de, for de skånet meg alltid, så min barndom var en dans på roser - i mitt hode
 
ORIGINAL: FrittFram

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måte i voksen alder også?


Så enig, så enig.. !
For meg blir ikke opplevelser mindre - for at vi ikke har bildebevis på alt. Jeg holder en knapp på å VÆRE i nuet, nyte øyeblikk uten at ALT skal bli fotodokumentert. "Dette må vi ha bilde av - dette må ut på nett" ... Hvor er fokuset da? Er det her - eller er det etterpå... når seansen deles. Æ spør nu berre..


Æ svara nu bærre så godt æ kan [:)]

For oss, så føler jeg ikke at vi går glipp av noe "nuet" ved at jeg tar bilder innimellom og skriver oppsummeringer av dagene innimellom. Jeg har ikke en stor, kjent blogg - jeg tror jeg leser den selv mer enn alle andre til sammen, jeg synes det er gøy [8D] - men vi har den nærmeste familien vår langt, langt unna. Akkurat nå bor ikke jeg og pappaen til Nora sammen engang (ingen problemer der, bare jobbsituasjonen som gjør det slik akkurat nå) og jeg vet at både min mann, min søster, gudmødrene til Nora og besteforeldrene på begge sidene har stor glede av å lese om og se bilder av henne, hvordan vi har det og hva vi driver med. Jeg føler kanskje at det gjør at de får et nærmere forhold til henne, at de får ta del i hverdagen vår på en annen måte enn om jeg skulle sendt en epost i ny og ne eller ringt dem hver og en og fortalt.

Så har jeg venner og familie over hele landet som er innom av og til, og jeg synes det er hyggelig å vise frem oss og hverdagen, ikke for å vise for en flink husmor jeg er eller sånne ting, men egentlig tvert imot: vi har det fint og flott og koser oss, på tross av små og store utfordringer vi møter på. Og ja, jeg kunne selvfølgelig lagt passord på alt og bare gitt det til spesielt interesserte, men for meg er det ikke noe poeng å ha noe hemmelig, sånn sett. Men det igjen blir jo meg og min vurdering av hvorvidt ting behøver å være privat eller ikke, så det er på en måte en annen sak igjen.
 
ORIGINAL: FrittFram

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måte i voksen alder også?


Så enig, så enig.. !
For meg blir ikke opplevelser mindre - for at vi ikke har bildebevis på alt. Jeg holder en knapp på å VÆRE i nuet, nyte øyeblikk uten at ALT skal bli fotodokumentert. "Dette må vi ha bilde av - dette må ut på nett" ... Hvor er fokuset da? Er det her - eller er det etterpå... når seansen deles. Æ spør nu berre..

 
Helt enig. Nå, ikke etterpå. Selvsagt fint å dokumentere historien med noen bilder og ord, så lenge det ikke går på bekostning av nuet. Litt paradoksalt at det gjøres så voldsom innsats på å dele hvert eneste lille øyeblikk med alle andre, mens nuet pågår..
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg tenker på at Nora skal lese alt en dag, men jeg tror ikke hun har vondt av å høre verken at jeg og pappaen hennes ikke alltid hadde det rosenrødt, at vi hadde dårlig råd innimellom, at hun var en sutreunge som aldri sov om nettene eller at jeg tenkte ditt og datt om ting eller sleit med sånn og sånn.

Legger forøvrig ikke ut nakenbilder av henne eller sånne ting, men helt ærlig tenker jeg at de ungene som vokser opp nå må bare finne seg i at de blir smurt utover internett [8D] Men selvfølgelig. Alle har sine grenser. Jeg skriver om personlige ting på en personlig måte, men jeg deler ikke ting jeg føler er private. Det må man kjenne på selv, hvor grensene går, og prøve etter beste evne å ha i bakhodet at alle kan lese det i uoverskuelig fremtid.


Men trenger vi vår barndom skriftlig dokumentert? I detaljer? Er ikke det beste våre egne, indre bilder av oppveksten, altså våre egne minner og erfaringer, supplert med historier fra våre foreldre og andre og album? Er det ikke ganske essensielt at våre barn skaper sitt eget erfaringsgrunnlag, som de selv skal få beholde på sin egne, unike måteogså  i voksen alder?


Nei, vi TRENGER jo ikke det selvfølgelig. Men jeg synes det er gøy, og jeg tror ikke det skader [:)] Jeg tror forøvrig ikke problemstillingen egentlig er så stor og alvorlig som det kan virke som. Det meste går seg til naturlig [:)]
 

Ja, jeg regner jo med at DU syns det er gøy, siden du gjør det. Poenget mitt er vel nettopp det, at dette gjøre for egen del, men på vegne av et barns oppvekst. En mammablogg er mammaens perspektiv, mammaens blikk, som barnet eventuelt leser senere. Er det nødvendigvis så godt for barna å delta i?

Mine foreldre deler minner fra min oppvekst, og jeg ser på bilder. Men det aller, aller viktigste for meg, er mitt eget blikk på egen oppvekst. Den kan heldigvis ingen ta fra meg, og jeg er i grunn veldig glad jeg slipper å lese om mine foreldres opplevelser side opp og side ned, - deres konkrete hverdag med meg dokumentert - for hele verden. Jeg trenger det ikke, aller minst trenger jeg å vite om deres opp og ned-turer i forholdet, jf. øverste del av det du skriver. Jeg vet de hadde sine utfordringer, for det har alle foreldre, men jeg kjenner ikke til de, for de skånet meg alltid, så min barndom var en dans på roser - i mitt hode


Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal svare. Jeg skjønner hva du mener, og er på en måte enig, men jeg tror vi bare tenker forskjellig her [:)]
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte


Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal svare. Jeg skjønner hva du mener, og er på en måte enig, men jeg tror vi bare tenker forskjellig her [:)]

 
Så du fikk ikke lyst til å legge ned bloggen nå?[8D] 
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte


Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal svare. Jeg skjønner hva du mener, og er på en måte enig, men jeg tror vi bare tenker forskjellig her [:)]


Så du fikk ikke lyst til å legge ned bloggen nå?[8D] 


Hihi, jeg ble litt inspirert iallfall. Leser gjennom eldgamle innlegg og sletter de verste [8D]
 
ORIGINAL: Senator Malin

Jeg synes de er drittkjedelige. Jeg gir blanke F i hvor mange ganger ungen til Sandra i Bergen driter iløpet av en dag og hva hun kjøpte på butikken. Jeg bryr meg heller ikke nevneverdig om hvor mye hun koser seg om dagene, hvor fælt det blir å begynne å jobbe og hvor enda mer fantastisk livet er.


Helt enig her.
 
ORIGINAL: lykkelita*

ORIGINAL: forvirretmor

Skulle ønske min mor gjorde det,for hun husker ikke en døyt fra jeg var liten....


Men det er da ikke nødvendig å dokumentere oppveksten til barna sine på nett, for hele verden å se. Man kan jo skrive ned ting og ta vare på bilder til privat bruk. Det gjør vel de fleste? Tenk når "bloggbarnet" begynner på skolen og klassekameratene finner et bilde på nett av h*n der han sitter på potte/skjærer en rar grimase eller noe annet søtt som en 6-åring kanskje kan synes er litt flaut å vise for hele klassen. Mennesker er jo forskjellige, også barn. Jeg synes generelt sett at det er dårlig gjort å legge ut bilder og annen personlig informasjon om andre på nett uten deres tillatelse.


Heeelt enig!!!!
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: KristineBirgitte


Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal svare. Jeg skjønner hva du mener, og er på en måte enig, men jeg tror vi bare tenker forskjellig her [:)]


Så du fikk ikke lyst til å legge ned bloggen nå?[8D] 


Hihi, jeg ble litt inspirert iallfall. Leser gjennom eldgamle innlegg og sletter de verste [8D]

 
Du store all pakka, SÅ bra![:D]
 
ORIGINAL: Senator Malin

Jeg synes de er drittkjedelige. Jeg gir blanke F i hvor mange ganger ungen til Sandra i Bergen driter iløpet av en dag og hva hun kjøpte på butikken. Jeg bryr meg heller ikke nevneverdig om hvor mye hun koser seg om dagene, hvor fælt det blir å begynne å jobbe og hvor enda mer fantastisk livet er.


WORD!
 
synes det er koselig å lese mammablogger jeg:)
har ikke noe blogg om barna selv..men har en hjemmeside..med passord!
 
Jeg er generelt forsiktig med å legge ut både bilder og annet på nett, så jeg ville aldri ha blogget og lagt ut masse bilder av sønnen min. Men folk er forskjellige og får gjøre som de vil[:)]
 
Jeg elsker å både lese og skrive blogg - blogger om ikke bare barnet men andre ting også.
Legger IKKE ut bilder av Thea naken, eller bilder av bæsjen hennes (HAR faktisk sett noen har gjort det på en blogg, og andre nakenbilder og VELDIG "ille" ting å legge ut på en blogg.)
Prøver å legge ut det jeg synes er koselige hendelser i hverdagen.

MEN bare for å si det, så er det ikke slik at dette blir leggende på nett for evig og alltid.
Bloggen kan slettes og stenges, og da blir alle innlegg borte.
Så når Thea går på ungdomsskolen er det lite sansynelig at jeg fortsatt blogger og da også lite sansynelig å oppdrive dette på nett. Men om hun har lyst til å lese hva som ble lagt ut av henne kommer jeg uansett til å fremkalle bloggen som bok før jeg slutter [;)] Hun skal da absolutt få se alt som dreier seg om henne og som ligger på nett.

Uansett så ja... Vi kan ikke vite om de som 13 åringer synes slikt er okai eller ikke.
MEN som foreldre så må vi selv bestemme hva synes er greit og ikke.
Noen synes det er helt okai å legge ut noen ting på en blogg, andre ikke.
JEG har valgt å ha en blogg, og jeg har valgt å være med på tvprogram.
Om Thea reagerer på det når hun blir eldre ANER jeg ikke, men som foreldre er det vi som bestemmer når de er små.

OK - sånn er det, og slik kommer det garantert til å være! [:)]
Om man ikke synes om at folk legger ut slike ting, så dropp å gå inn på disse bloggene, da blir dere bare mer "provosert! [:-]

Phu, lang og rotete svar fra en mammablogger! [:-]
 
Back
Topp