Majaflyfly
Glad i forumet
Leit å lese at det endte i kjemisk. Krysser fingrene for at du fort blir gravid igjen 
Andre gang
- Trådstarter ConCon
- Opprettet
Er det ikke lov å være lei seg?
"Bare fordi" det er kjemisk og fordi det skjer før 5 uker og det er så tidlig så skal man ikke føle at man har mistet noe, når man har gått i 5 dager med positive tester og gledet seg og planlagt 8 mnd fram i tid, så er det "så vanlig" at det er ikke noe man skal tenke på?
Klart jeg hadde lest om det på forhånd, og jeg trodde at jeg var forberedt på det, men i går var jeg kjempelei meg. Jeg brøt sammen i gråt mange ganger mens jeg var hjemme i går, og sjefen ba meg holde meg hjemme et par dager for å få litt avstand til det.
Nå skjønner jeg at det er ekstra hormoner i kroppen som gjør meg mer følsom oppå alt, og i tillegg har jeg vært lei meg fordi jeg ikke fikk dra hjem til Norge uka her pga coronaviruset, og jeg er lei meg fordi jeg vet ikke når jeg får dra hjem igjen neste gang.
I tillegg er det 3 dager til det er 7 år siden Pappa døde og jeg blir alltid påminnet den fæle tiden før han døde rundt bursdagen min, som er i dag.
Så når Mamma ringer meg for å gratulere meg med dagen og spør om jeg har fri i dag og jeg sier at nei, jeg fikk fri av sjefen. Og hun spør "hvorfor?" Og jeg sier at det er pga det som skjedde (kjemisk) og at jeg er lei meg. Og hun sier noe som "men kjære, du visste jo at det kunne skje, du sa jo at du hadde lest om det"
....
Ja da kom gråten igjen fordi jeg trodde at av alle folk der ute, så skulle iallefall hun forstå hvorfor jeg var lei meg. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så lei meg, men jeg kan ikke kontrollere følelsene mine, og når det er så mange andre ting jeg var lei meg for i tillegg så rant det liksom over.
Så ja... Jeg skjønner at det hadde føltes mye verre jo lengre uti svangerskapet jeg hadde vært, men jeg er lei meg likevel. Og trodde kanskje at det var lov.
Er det noen andre som har følt det likedan, eller...?
"Bare fordi" det er kjemisk og fordi det skjer før 5 uker og det er så tidlig så skal man ikke føle at man har mistet noe, når man har gått i 5 dager med positive tester og gledet seg og planlagt 8 mnd fram i tid, så er det "så vanlig" at det er ikke noe man skal tenke på?
Klart jeg hadde lest om det på forhånd, og jeg trodde at jeg var forberedt på det, men i går var jeg kjempelei meg. Jeg brøt sammen i gråt mange ganger mens jeg var hjemme i går, og sjefen ba meg holde meg hjemme et par dager for å få litt avstand til det.
Nå skjønner jeg at det er ekstra hormoner i kroppen som gjør meg mer følsom oppå alt, og i tillegg har jeg vært lei meg fordi jeg ikke fikk dra hjem til Norge uka her pga coronaviruset, og jeg er lei meg fordi jeg vet ikke når jeg får dra hjem igjen neste gang.
I tillegg er det 3 dager til det er 7 år siden Pappa døde og jeg blir alltid påminnet den fæle tiden før han døde rundt bursdagen min, som er i dag.
Så når Mamma ringer meg for å gratulere meg med dagen og spør om jeg har fri i dag og jeg sier at nei, jeg fikk fri av sjefen. Og hun spør "hvorfor?" Og jeg sier at det er pga det som skjedde (kjemisk) og at jeg er lei meg. Og hun sier noe som "men kjære, du visste jo at det kunne skje, du sa jo at du hadde lest om det"
....
Ja da kom gråten igjen fordi jeg trodde at av alle folk der ute, så skulle iallefall hun forstå hvorfor jeg var lei meg. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så lei meg, men jeg kan ikke kontrollere følelsene mine, og når det er så mange andre ting jeg var lei meg for i tillegg så rant det liksom over.
Så ja... Jeg skjønner at det hadde føltes mye verre jo lengre uti svangerskapet jeg hadde vært, men jeg er lei meg likevel. Og trodde kanskje at det var lov.
Er det noen andre som har følt det likedan, eller...?
Minimalle94
Glad i forumet
Jeg forstår akkurat hvordan du har det. Når jeg mistet føltes det ut som verden gikk under. Samboer tok det langt fra like tungt, men var forståelsesfull. Den andre personen, som visste om at jeg var gravid, var min aller beste venninne og følte ikke jeg ble møtt med forståelse der for hvor tungt det var.
Det er absolutt lov til å være lei seg uansett hvor tidlig det er. Tungt er det uansett, for man har jo sett for seg og gledet seg til det som skulle komme. Det er lov til å ta seg tid til å sørge
Det hjelper sikkert ikke at jeg sier dette nå, men det vil bli bedre. Med tiden får du motet opp igjen og du kommer til å tenke at det går greit og at du vet jo at du kan bli gravid. Med tiden vil du bli gravid igjen og det vil sannsynligvis gå bra neste gang
Ønsker deg alt godt og sender masse varme tanker
Jeg forstår akkurat hvordan du har det. Når jeg mistet føltes det ut som verden gikk under. Samboer tok det langt fra like tungt, men var forståelsesfull. Den andre personen, som visste om at jeg var gravid, var min aller beste venninne og følte ikke jeg ble møtt med forståelse der for hvor tungt det var.
Det er absolutt lov til å være lei seg uansett hvor tidlig det er. Tungt er det uansett, for man har jo sett for seg og gledet seg til det som skulle komme. Det er lov til å ta seg tid til å sørge
Det hjelper sikkert ikke at jeg sier dette nå, men det vil bli bedre. Med tiden får du motet opp igjen og du kommer til å tenke at det går greit og at du vet jo at du kan bli gravid. Med tiden vil du bli gravid igjen og det vil sannsynligvis gå bra neste gang
Ønsker deg alt godt og sender masse varme tanker
Takk for gode ord.
Følte meg nesten "dum" som følte det sånn.
Samboeren er ekstremt forståelsesfull men til og med han gråt og var lei seg første kvelden. Han hadde også gledet seg så klart. Men i tillegg er han lei seg på mine vegne.
Jeg er 100% klar over at det blir bedre. Jeg har det bedre i dag enn i går. Men har grusomme menssmerter som konstant minner meg på det, så gleder meg til de går over.
Tvert jeg er ferdig med blødningene skal jeg starte med EL tester og vi skal prøve igjen med en eneste gang.
Og har definitivt i bakhodet at nå vet jeg iallefall at jeg kan bli gravid og det hjelper veldig.
Minimalle94
Glad i forumet
Det hjelper veldig når man ikke har vondt lengre og slutter å bløTakk for gode ord.
Følte meg nesten "dum" som følte det sånn.
Samboeren er ekstremt forståelsesfull men til og med han gråt og var lei seg første kvelden. Han hadde også gledet seg så klart. Men i tillegg er han lei seg på mine vegne.
Jeg er 100% klar over at det blir bedre. Jeg har det bedre i dag enn i går. Men har grusomme menssmerter som konstant minner meg på det, så gleder meg til de går over.
Tvert jeg er ferdig med blødningene skal jeg starte med EL tester og vi skal prøve igjen med en eneste gang.
Og har definitivt i bakhodet at nå vet jeg iallefall at jeg kan bli gravid og det hjelper veldig.
Ta vare på hverandre
Ville bare sende deg en god klem
Selvfølgelig har du lov å sørge. Ta godt vare på deg selv oppi disse tøffe dagene.
Trist at bursdagen din skal forbindes med så vonde ting. Håper baby drømmen er rett rundt hjørnet.
Tusen takk for det.Ville bare sende deg en god klem
Selvfølgelig har du lov å sørge. Ta godt vare på deg selv oppi disse tøffe dagene.
Håper baby drømmen er rett rundt hjørnet.
Bedre at det er bursdagen min enn jula, synes jeg iallefall.
Håper også den er like rundt hjørnet, forhåpentligvis neste prøverunde
Majaflyfly
Glad i forumet
Visst har du lov til å sørge. Ta virkelig godt vare på deg selv i disse tøffe tider.
Masse lykke til med babyprøving igjen.
Klem.
Masse lykke til med babyprøving igjen.
Klem.
Det er absolutt lov til å bli veldig lei seg. Vi hadde prøvd i et halvt år som jeg syntes føltes lenge. Hadde egentlig hatt lyst til å begynne prøvingen før vi gjorde også, men ville ta meg en siste fest i bryllupet vårt (vi kastet kondomene på bryllupsnatten). Jeg ble kvalm og satte meg ned å gråt i dusjen og mannen min måtte holde rundt meg. Føltes utrolig trist selv om man vet det ikke var et foster enda, fordi gleden over positiv test uken før hadde vært så stor. Merker at frykten har fulgt meg litt når jeg ble gravid på nytt også. Hadde en blødning i uke 13, og var livredd for at det samme skulle skje igjen. Trodde jeg egentlig skulle føle meg tryggere etter uke 12, men det sitter dessverre i hos meg når jeg har opplevd tomheten og sorgen ved å miste før.
Tror det er vanskelig å forstå hvor vondt det kan være for andre som ikke har opplevd det selv, og at det også er vanskelig for dem å vite hva de kan si. Alt blir liksom feil, og hvis de prøver å bagatellisere det med at det er tidlig eller vanlig, så føles det nesten bare verre. Og ja, så jeg er teit som syns det gjør så vondt selv om det bare er en «bagatell». Det føles på ingen måte som en bagatell når man ønsker det så sterkt.
Om man skal prøve å fokusere på det positive, så er det i hvert fall et veldig godt tegn at dere har blitt gravide. Da vet dere at dere kan få det til sammen. Og i tillegg så har man økt sjanse for at det skal klaffe etter en kjemisk fordi man har graviditetsbevarende hormoner i kroppen. Jeg syns også det ble noen hakk lettere når blødningen var over. Da slapp man den fysiske smerten og den konstante påminnelsen om at «nå blør jeg ut det lille frøet jeg ønsker meg», og jeg begynte å bli håpefull for neste syklus. Prøvde også å tenke på meg selv som en uke på vei når blødningen var over, i stedet for «nå er jeg ikke gravid lenger». Var jo faktisk én uke på vei da også, for det ble full klaff på neste eggløsning og jeg er nå 17 uker på vei.
Ta vare på deg selv og husk at det er lov å være lei seg
Tror det er vanskelig å forstå hvor vondt det kan være for andre som ikke har opplevd det selv, og at det også er vanskelig for dem å vite hva de kan si. Alt blir liksom feil, og hvis de prøver å bagatellisere det med at det er tidlig eller vanlig, så føles det nesten bare verre. Og ja, så jeg er teit som syns det gjør så vondt selv om det bare er en «bagatell». Det føles på ingen måte som en bagatell når man ønsker det så sterkt.
Om man skal prøve å fokusere på det positive, så er det i hvert fall et veldig godt tegn at dere har blitt gravide. Da vet dere at dere kan få det til sammen. Og i tillegg så har man økt sjanse for at det skal klaffe etter en kjemisk fordi man har graviditetsbevarende hormoner i kroppen. Jeg syns også det ble noen hakk lettere når blødningen var over. Da slapp man den fysiske smerten og den konstante påminnelsen om at «nå blør jeg ut det lille frøet jeg ønsker meg», og jeg begynte å bli håpefull for neste syklus. Prøvde også å tenke på meg selv som en uke på vei når blødningen var over, i stedet for «nå er jeg ikke gravid lenger». Var jo faktisk én uke på vei da også, for det ble full klaff på neste eggløsning og jeg er nå 17 uker på vei.
Ta vare på deg selv og husk at det er lov å være lei seg
Oy beklager jeg så ikke svarene deres før nå. 
Jeg hadde så klart svart med én gang om jeg hadde sett de. Følger så mange tråder at de forsvant i varslene.
Tusen takk for gode ord fra dere
Jeg er lettet av å høre at du er i uke 17 nå Babydrøm2020, og at det klaffet den neste prøve perioden din etter at du mistet gratulerer
Føler meg mye bedre nå som jeg har sluttet å blø, og har ingen smerter lenger. Hadde syke menssmerter de første par dagene og blødningene hjalp ikke akkurat, men nå er jeg fast bestemt på å få full klaff denne PP!
Jeg var heldig fordi sjefen min var utrolig forståelsesfull og insisterte på at jeg skulle ta litt fri. Kanskje hun har opplevd det samme før..
Nå for tiden er sjefene på jobb bare takknemlige for de av oss som faktisk møter opp på jobb, når hele landet er i lockdown. Det er mange som føler at vi ikke er "keyworkers" i tida her, men firmaet sier at vi er det så vi må dra på jobb selv o m vi føler oss trygge og redde for egen helse og helsa til de vi bor med.
Samboeren min har astma og han må isolere seg de neste 12 ukene fordi han er i risiko gruppa, så jeg er konstant redd for at jeg drar med meg viruset hjem og setter livet hans i fare.
Det er en stressete tid, men prøve skal vi gjøre likevel!
Er CD8 i dag. Ca... vanskelig å si siden jeg ikke stoler på syklusen etter en kjemisk.
Hadde jeg hatt den gamle syklusen skulle jeg hatt EL i dag, men ifølge appen min har jeg om 5 dager..
Så for å være på den sikre siden ble det gjort en hjemme-inseminering i går kveld, samme rutine som forrige PP.
Har tatt EL-tester hver dag de siste 4 dagene, svak strek på alle og ingen økning ennå, så satser på at EL har blitt forskjøvet etter kjemisk.
Jeg temper ikke fordi jeg har ikke en termostat til å... gjør det med. Må kjøpe en ny om jeg skal starte med det, så om det ikke klaffer denne PP så kan det hende jeg prøver temping i neste.
Hååååper at EL er tidligere enn appen sier. Har så lyst til å spole 3 uker fram i tid og starte å teste og forhåpentligvis få en full-klaff denne gangen.
*drømme*
Jeg hadde så klart svart med én gang om jeg hadde sett de. Følger så mange tråder at de forsvant i varslene.Tusen takk for gode ord fra dere
Jeg er lettet av å høre at du er i uke 17 nå Babydrøm2020, og at det klaffet den neste prøve perioden din etter at du mistet
gratulerer Føler meg mye bedre nå som jeg har sluttet å blø, og har ingen smerter lenger. Hadde syke menssmerter de første par dagene og blødningene hjalp ikke akkurat, men nå er jeg fast bestemt på å få full klaff denne PP!
Jeg var heldig fordi sjefen min var utrolig forståelsesfull og insisterte på at jeg skulle ta litt fri. Kanskje hun har opplevd det samme før..
Nå for tiden er sjefene på jobb bare takknemlige for de av oss som faktisk møter opp på jobb, når hele landet er i lockdown. Det er mange som føler at vi ikke er "keyworkers" i tida her, men firmaet sier at vi er det så vi må dra på jobb selv o m vi føler oss trygge og redde for egen helse og helsa til de vi bor med.
Samboeren min har astma og han må isolere seg de neste 12 ukene fordi han er i risiko gruppa, så jeg er konstant redd for at jeg drar med meg viruset hjem og setter livet hans i fare.
Det er en stressete tid, men prøve skal vi gjøre likevel!
Er CD8 i dag. Ca... vanskelig å si siden jeg ikke stoler på syklusen etter en kjemisk.
Hadde jeg hatt den gamle syklusen skulle jeg hatt EL i dag, men ifølge appen min har jeg om 5 dager..
Så for å være på den sikre siden ble det gjort en hjemme-inseminering i går kveld, samme rutine som forrige PP.
Har tatt EL-tester hver dag de siste 4 dagene, svak strek på alle og ingen økning ennå, så satser på at EL har blitt forskjøvet etter kjemisk.
Jeg temper ikke fordi jeg har ikke en termostat til å... gjør det med. Må kjøpe en ny om jeg skal starte med det, så om det ikke klaffer denne PP så kan det hende jeg prøver temping i neste.
Hååååper at EL er tidligere enn appen sier. Har så lyst til å spole 3 uker fram i tid og starte å teste og forhåpentligvis få en full-klaff denne gangen.
*drømme*
Liilje
Glad i forumet
Oy beklager jeg så ikke svarene deres før nå.
Tusen takk for gode ord fra dere
Jeg er lettet av å høre at du er i uke 17 nå Babydrøm2020, og at det klaffet den neste prøve perioden din etter at du mistet
Føler meg mye bedre nå som jeg har sluttet å blø, og har ingen smerter lenger. Hadde syke menssmerter de første par dagene og blødningene hjalp ikke akkurat, men nå er jeg fast bestemt på å få full klaff denne PP!
Jeg var heldig fordi sjefen min var utrolig forståelsesfull og insisterte på at jeg skulle ta litt fri. Kanskje hun har opplevd det samme før..
Nå for tiden er sjefene på jobb bare takknemlige for de av oss som faktisk møter opp på jobb, når hele landet er i lockdown. Det er mange som føler at vi ikke er "keyworkers" i tida her, men firmaet sier at vi er det så vi må dra på jobb selv o m vi føler oss trygge og redde for egen helse og helsa til de vi bor med.
Samboeren min har astma og han må isolere seg de neste 12 ukene fordi han er i risiko gruppa, så jeg er konstant redd for at jeg drar med meg viruset hjem og setter livet hans i fare.
Det er en stressete tid, men prøve skal vi gjøre likevel!
Er CD8 i dag. Ca... vanskelig å si siden jeg ikke stoler på syklusen etter en kjemisk.
Hadde jeg hatt den gamle syklusen skulle jeg hatt EL i dag, men ifølge appen min har jeg om 5 dager..
Så for å være på den sikre siden ble det gjort en hjemme-inseminering i går kveld, samme rutine som forrige PP.
Har tatt EL-tester hver dag de siste 4 dagene, svak strek på alle og ingen økning ennå, så satser på at EL har blitt forskjøvet etter kjemisk.
Jeg temper ikke fordi jeg har ikke en termostat til å... gjør det med. Må kjøpe en ny om jeg skal starte med det, så om det ikke klaffer denne PP så kan det hende jeg prøver temping i neste.
Hååååper at EL er tidligere enn appen sier. Har så lyst til å spole 3 uker fram i tid og starte å teste og forhåpentligvis få en full-klaff denne gangen.
*drømme*
Hvordan gjør dere hjemme-inseminering?
Hvordan gjør dere hjemme-inseminering?
Hehe vel, først og fremst, TMI (too much information) coming up:
forrige PP så ville vi så klart gjøre ting tradisjonelt, men pga problemer hos ham, så fikk vi det aldri til, så jeg måtte bli kreativ:
Leste om at flere har prøvd hjemme-inseminering ved at partner gjør fra seg "aksjene" i en kopp, for så å samle det opp i en engangsprøyte (uten spiss så klart) og så kan hun sette det inn selv. Også lest at PreSeed glidemiddel hjelper svømmerne.
Så jeg fulgte de rådene jeg leste meg opp til.
Etterpå har jeg hoftene/beina hevet ved å ligge på rygg med rumpa oppå et par puter i 30 min før jeg legger meg til å sove (om det blir gjort om kvelden) for å unngå at svømmerne slipper unna for fort.
Dette funka sist tydeligvis fordi jeg ble gravid men det endte jo i kjemisk, så håper på bedre hell denne gangen. Har jo starta med stoffskifte medisin så håper det vil hjelpe denne gangen.
Og siden han er i isolasjon i 12 uker fra jobb pga at han er i risikogruppa, så har faktisk jobben hans sagt at vi ikke har lov til å være "fysiske" sammen. Så de sa faktisk til ham at om han tar pappaperm om 9 mnd så kommer de til å skjønne at vi "brøt reglene" mens han var i isolasjon, og han kan få sparken. Faktisk.
Så denne PP blir det ikke noe annet enn KUN hjemme-inseminering fordi vel, sex er ikke lov.
Helt sykt, men sånn er det..
Ekstra glad for at jeg allerede vet at denne metoden funker da.
sånn at vi slipper å vente med prøvinga 
Liilje
Glad i forumet
Hehe vel, først og fremst, TMI (too much information) coming up:
forrige PP så ville vi så klart gjøre ting tradisjonelt, men pga problemer hos ham, så fikk vi det aldri til, så jeg måtte bli kreativ:
Leste om at flere har prøvd hjemme-inseminering ved at partner gjør fra seg "aksjene" i en kopp, for så å samle det opp i en engangsprøyte (uten spiss så klart) og så kan hun sette det inn selv. Også lest at PreSeed glidemiddel hjelper svømmerne.
Så jeg fulgte de rådene jeg leste meg opp til.
Etterpå har jeg hoftene/beina hevet ved å ligge på rygg med rumpa oppå et par puter i 30 min før jeg legger meg til å sove (om det blir gjort om kvelden) for å unngå at svømmerne slipper unna for fort.
Dette funka sist tydeligvis fordi jeg ble gravid men det endte jo i kjemisk, så håper på bedre hell denne gangen. Har jo starta med stoffskifte medisin så håper det vil hjelpe denne gangen.
Og siden han er i isolasjon i 12 uker fra jobb pga at han er i risikogruppa, så har faktisk jobben hans sagt at vi ikke har lov til å være "fysiske" sammen. Så de sa faktisk til ham at om han tar pappaperm om 9 mnd så kommer de til å skjønne at vi "brøt reglene" mens han var i isolasjon, og han kan få sparken. Faktisk.
Så denne PP blir det ikke noe annet enn KUN hjemme-inseminering fordi vel, sex er ikke lov.
Helt sykt, men sånn er det..
Ekstra glad for at jeg allerede vet at denne metoden funker da.
Ahh! Takk for svar
Har lest om andre som har gjort det før og, men aldri lest meg opp på hvordanMen det er jo HELT sykt av jobben!!! At dem får lov til å si sånt?! Dere får ta bilder av ”utstyr” som bevis
Men herlighet... nekter å tro at det kan være lov??
Ahh! Takk for svar
Men det er jo HELT sykt av jobben!!! At dem får lov til å si sånt?! Dere får ta bilder av ”utstyr” som bevis
Ja, men Det er fordi det er meningen at han og jeg skal holde avstand mens han er i isolasjon fordi jeg fortsatt drar på jobb, så om han først skal isolere seg skal han liksom isolere seg helt.
Men ja ganske ekstremt.
Så jeg er glad jeg har dagboken her fordi da har jeg på en måte skriftlig bevis på at det er sånn vi har gjort det fra første PP.
Og hehe, nei trodde ikke at det var noe jeg måtte lese meg opp på heller, men glad jeg gjorde det sånn at vi likevel får ha PP i det heletatt
Liilje
Glad i forumet
Ja, men Det er fordi det er meningen at han og jeg skal holde avstand mens han er i isolasjon fordi jeg fortsatt drar på jobb, så om han først skal isolere seg skal han liksom isolere seg helt.
Men ja ganske ekstremt.
Så jeg er glad jeg har dagboken her fordi da har jeg på en måte skriftlig bevis på at det er sånn vi har gjort det fra første PP.
Og hehe, nei trodde ikke at det var noe jeg måtte lese meg opp på heller, men glad jeg gjorde det sånn at vi likevel får ha PP i det heletatt
Jaa, veldig lur måte få det til på
Dere får ha masse lykke til da!!
CD13
Endelig ble det positiv EL-test!
Har testet i snart en uke, merket at kroppen ga meg tegn spesielt i går noe som roet meg litt, og testene ble LITT sterkere (som vises på bildet.)
Den i morges var hakket sterkere enn i går kveld men nå i kveld kom streken fram nesten med en gang og lyste opp og woohoo! Jeg er "on track".
Appen min sier jeg skulle ha EL i dag (men har hørt så klart at det som regel går rundt 24 timer før faktisk EL når testen er positiv så det er vel egentlig i mårra)
Men jeg er bare glad for at jeg hat EL rundt det tidspunktet jeg trodde, spesielt etter kjemisk, så kroppen er i rute.
Har lagt aksjer siste 2 kveldene + lørdag og torsdag forrige uke siden jeg ikke stolte på syklusen her
Så blir det igjen i kveld og mårra kveld.
Tviler på at det er noen vits på fredag kveld for helt ærlig så er jeg LEI
Det må være MYE mer gøy for folk å lage baby på den tradisjonelle måten men det er fryktelig kjedelig og ganske ubehagelig med denne hjemme-insemineringa.
Så nå gleder meg til DPO land siden jeg kan ha "fri" hver kveld framover etterpå.
Flere som nærmer seg DPO land, eller som allerede er der og sliter med å la være å teste tidlig?
Endelig ble det positiv EL-test!
Har testet i snart en uke, merket at kroppen ga meg tegn spesielt i går noe som roet meg litt, og testene ble LITT sterkere (som vises på bildet.)
Den i morges var hakket sterkere enn i går kveld men nå i kveld kom streken fram nesten med en gang og lyste opp og woohoo! Jeg er "on track".
Appen min sier jeg skulle ha EL i dag (men har hørt så klart at det som regel går rundt 24 timer før faktisk EL når testen er positiv så det er vel egentlig i mårra)
Men jeg er bare glad for at jeg hat EL rundt det tidspunktet jeg trodde, spesielt etter kjemisk, så kroppen er i rute.
Har lagt aksjer siste 2 kveldene + lørdag og torsdag forrige uke siden jeg ikke stolte på syklusen her
Så blir det igjen i kveld og mårra kveld.
Tviler på at det er noen vits på fredag kveld for helt ærlig så er jeg LEI
Det må være MYE mer gøy for folk å lage baby på den tradisjonelle måten men det er fryktelig kjedelig og ganske ubehagelig med denne hjemme-insemineringa.
Så nå gleder meg til DPO land siden jeg kan ha "fri" hver kveld framover etterpå.
Flere som nærmer seg DPO land, eller som allerede er der og sliter med å la være å teste tidlig?
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Interessant (og kreativt) med hjemme-inseminering!
Jeg kom over en reklame på Facebook her om dagen, hvor de reklamerte for det som så ut som en variant av menskopp. Man satte den inn etter at mannen hadde hatt utløsning for å unngå at sæden rant ut igjen. Skal se om jeg klarer å lete den opp igjen.
Edit: denne var det: https://www.fertilily.com/no/
Jeg kom over en reklame på Facebook her om dagen, hvor de reklamerte for det som så ut som en variant av menskopp. Man satte den inn etter at mannen hadde hatt utløsning for å unngå at sæden rant ut igjen. Skal se om jeg klarer å lete den opp igjen.
Edit: denne var det: https://www.fertilily.com/no/