Ang metformin har jeg fått beskjed om at det ikke er nødvendig men ufarlig å ta det i graviditeten. Første gang jeg ble gravid sluttet jeg ved positiv test og mistet spira. Det kan selvsagt ha vært tilfeldig, men neste gang jeg ble gravid turte jeg ikke slutte. Snakket med gyn som mente at der nok ikke hadde noen sammenheng, men at jeg fint kunne fortsette med metformin ut første trimester. Så det gjorde jeg.
Da rekker jeg kanskje to sykluser før jul - selv om jeg håper jeg bare trenger én og får et nytt august-barn 
Samme dag som min første graviditet.
Må bare oppdatere igjen med en veldig pinlig historie.
Mannen min og jeg hadde avtalt lunsj sammen i dag. Siden egget virket såpass klart, jeg har planer etter jobb og vi ikke har hatt sex på en stund fordi jeg har vært syk, så bestemte vi oss for å ta en kjappis på handikaptoalettet. Når vi er ferdig hører vi at det er noen utenfor og venter litt med å gå ut. Plutselig tar vedkommende i dørhåndtaket og vi skjønner at denne personen kommer til å så utenfor til doen er ledig. Vi som var så fornøyde med å ha funnet en do med to dører inn og tenkte vi var skjermet, ble med et noen hakk mer nervøse.
Vi fant ut at vi bare måtte gå for det og åpnet døren. Gikk raskt ut med hodet senket for å si det sånn, og utenfor stod det en dame med barnevogn som venter på å komme inn. Skikkelig pinlig, men hva gjør man vel ikke for å øke sannsynligheten for at lille egg skal bli til lille spire?
Hun må helt sikkert ha tro at mannen min er utro og har seg med elskeren på do i lunsjen. Haha, huff! Fleiper med at denne historien, bilde av egget og selfie fra lunsjen skal med i scrapboken til lille hvis jeg blir gravid
digget denne historien. Satser på egget og handikappdoen gjør susen 
Ikke gi opp håpet ennå, jeg fikk den svaaaakeste streken som "normale" øyne ikke ville sett, 9dpo, hadde ingen symptomer og har fortsatt ingen symptomer. Nothing, nada.PP4 - CD24 - 8DPO
Merker jeg har blitt veldig pessimistisk nå. Var veldig positiv rundt eggløsning hvor alt så fint ut i livmoren, men kjenner så få symptomer på graviditet. Var mye mer action og strekking og vondt i livmor de to gangene jeg var gravid.
Fikk vite denne uken at to i vennegjengen er gravide også. Ble heldigvis kun utelukkende glad på deres vegne og ingen sjalusi, men det er jo rart når alle som begynner å prøve likt som deg blir gravide én etter én. Men det er jo bare veldig koselig om jeg også skulle bli gravid når de er det. Også har jeg veldig mange som skal prøve på 2023 barn, så for hver gang det ikke går kommer vår neste baby nærmere dem i alder i hvert fall. Fint at det er noe positivt ved at det (antakeligvis) ikke går også.
Hvilepulsen er i hvert fall fremdeles litt støttende, men tillegger ikke den så mye vekt.
Fikk forresten ikke intervju på den jobben jeg søkte likevel. Sjefene i selskapet ønsket noe annet enn hodejegeren mente de burde se etter. Så har fått avslag på fem jobber nå (vært blant topp to flere ganger, men det er bare irriterende og slitsomt) og nå snart ferdig med min fjerde PP. Føler meg ørlite grann mislykket må jeg si…
Takk for oppløftende ord og erfaringer, ConconIkke gi opp håpet ennå, jeg fikk den svaaaakeste streken som "normale" øyne ikke ville sett, 9dpo, hadde ingen symptomer og har fortsatt ingen symptomer. Nothing, nada.
Forrige graviditet kjente jeg den stiklinger som antyda at egget festa seg, og hadde symptomer. Ingenting nå.
Så alle graviditeter er forskjellige.
Krysser fingrene for deg!
Spennende. Tør ikke juble enda, så svakt at jeg av og til lurer på om streken kun er der i hodet mitt. Men ga et lite håp om at det fremdeles er muligheter i hvert fall
