Alle gode ting er tre?

Jada, tre holder, men jeg må ha nye om vi skal prøve videre, for da er der jo ikke mange igjen, selv med min testekontroll/skrekk
 
Ja, men jeg satser på at det holder. Det er straks kveld og du er 10 dpo.
 
Det er straks kveld, dog mange timer til min leggetid, og jeg er 10 dpo og jeg håper,<håper,<håper å ikke se blod, men da er det bare å gjenta samme øvelse og håpe og håpe hver gang jeg er på do i morgen også, egentlig.
 
Det er straks kveld, dog mange timer til min leggetid, og jeg er 10 dpo og jeg håper,<håper,<håper å ikke se blod, men da er det bare å gjenta samme øvelse og håpe og håpe hver gang jeg er på do i morgen også, egentlig.

Ja, det er noen nervepirrende dager. Har du snakket med mannen om testing da?
 
Ja, det er noen nervepirrende dager. Har du snakket med mannen om testing da?

Egentlig ikke
Vi ser fotballkamp. Brann ligger under, det er reel fare for nedrykk. Man er ikke i stemning til å snakke om håp og test...
 
Egentlig ikke
Vi ser fotballkamp. Brann ligger under, det er reel fare for nedrykk. Man er ikke i stemning til å snakke om håp og test...

Ok. Men jeg liker at du enda ikke har oppdatert om blodspor. :)
 
Jeg har ikke vært på do på en del timer heller, men ikke noe spor enda nei.
 
Jeg har ikke vært på do på en del timer heller, men ikke noe spor enda nei.

Ok. Jeg forsøker å følge med. Nå legger jeg meg, men kommer til å sjekke rett her i morgen tidlig. :)
 
Ok. Jeg forsøker å følge med. Nå legger jeg meg, men kommer til å sjekke rett her i morgen tidlig. :)

Jeg må se ferdig denne lidelsen, altså fotballkampen, så sjekker jeg, oppdaterer, legger meg. Så ser vi hva morgendagen bringer
 
Jeg håper så veldig for deg nå. :)
 
Du har ikke skrevet noe sted hvordan det gikk på siste dobesøk i kveld? Håper det gikk bra. Også håper jeg du tar en test i morgen tidlig om du ikke har sett noen blodspor enda. Jeg krysser alt jeg kan for deg!
 
Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Hvor veien går. Mannen sier at vi går til gyn og hører hva han sier, og tar det derfra. Han vil prøve å bli med meg.

Vi får se om vi får pratet litt først, ha snakket gjennom hva som kan være aktuelt. Så vi vet litt hvor vi står.

Og tanken på at det blir med disse to er ikke helt fremmed. En eller annen gang må vi si at nok er nok. Kvitte oss med babyklær og slutte å prøve.

Jeg vet bare ikke når.
 
Ring gynekolog. Få satt opp time, det kan være en stund til de har noe ledig. Du kan alltids avbestille timen.

Så har du en dato og forholde deg til. Mannen kan sette opp datoen. Og så kan dere finne tid til å snakke før det.

Jeg synes dere skal si ifra til gynekologen at det egentlig ikke er så mye som er aktuelt. Du kan printe ut alt jeg har funnet om Letrozol og PCOS og si at du gjerne vil prøve det som siste seks forsøk. En pakke altså. Eventuelt kombinert med progesteron om du spotter på Letrozol også. Du må fortelle gynekologen at du spotter på pergo. Det er jo et tegn på at den kanskje ikke virker perfekt hos deg. Det kan hende du ikke spotter med Letrozol.

Du må velge selv. Jeg er ikke klar for å miste deg fra FS.
 
Informasjon om at Letrozol kan se ut til å gi noe hyppigere graviditet enn Pergotime ved PCOS:

Her er en oppsummeringsstudie fra februar 2014, Cochrane:
Abstract:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24563180

Full:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD010287.pub2/pdf

Og den nyeste studien, i New England Journal of Medicine, juli 2014:

Abstract:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25006718

Full:
http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1313517#t=articleTop

Og enda nyere, nå i oktober, i samme tidsskrift, kommentarer og tilbakemeldinger:
http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMc1409550#SA2?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub=pubmed
 
Takk.

Først ba mannen om at vi la oss på sofaen, der holdt han rundt meg til pusten roet seg, og jeg sovna. Så gikk vi på badet, og i seng. Mens han var på badet skrev jeg oppdateringene her, og tårene randt igjen.

Han holdt meg igjen og vi snakket litt og jeg gråt enda mer. Gir vi oss nå, blir den vi mistet i fjor sommer vondere å takle. Da er det ikke lenger at det ikke var den som ble nummer tre, da ble det ingen nummer tre. Da mangler jeg en, har en for lite.

Jeg klarer ikke det, ikke enda.

Vi skal gå til legen, jeg har fått vite av ham når det passer best, så får jeg ringe og se.

Jeg er redd det er test av ham som er neste. Og er den like dårlig et det vel isci som blir anbefalt. Og som han sa, det er skrittet lenger enn vi har diskutert. Ja, jeg var ikke i tvil om å gjøre det for å få eldste. Eller lillesøster.

Men nå har vi to, og det synes staten er nok. Vi må betale selv. Vi har råd til det, det er et spm om prioriteringer.

Han sa at vi kan snakke om det, men først går vi til legen og hører hva han sier før vi bestemmer oss for noe.

Ingenting er bestemt og jeg aner ikke hvor veien går videre. Utover at jeg må ta den telefonen jeg ikke har lyst til, og bestille ny time siden pergo * 3 ikke gjorde susen.
 
Back
Topp