Alle gode ting er fire?

Uke: 37!!!
Endelig forbi den magiske streken og hun får lov til å bare komme, men nå kan man banne på at hun klorer seg fast til vi er godt over 40 uker likevel, typisk det med en sånn luring som hu virker som...

Dager igjen til termin: 24

Liv i magen: søvnforstyrrende mye...

Leie: hode ned.

Plager: nesten ikke-eksisterende nattesøvn, kynnere konstant, hodepine, bekkenløsning, ryggtrøbbel og magetrøbbel. Lov å være klar for å bli ferdig nå?

Dager igjen til permisjonstart: 1!

Humør: stadig emosjonell, spesielt fordi kroppen er så sliten nå...

Innkjøp; ingenting nytt

Forberedelse til baby: huset ble vasket og ryddet grundig igår, DET angrer jeg på idag...

Tanker om fødsel: vil bare at den skal starte nå...
 
Mamma kom innom med et deilig mykt ullteppe til vogna idag, eneste problemet er at jeg hadde fått inntrykk av at det hun skulle gi meg var et tynt lilla babyteppe i ull... dette var for tykt til å pakke babyen inn i, og hvitt... vet ikke hvor kommunikasjonen svikta, men ivertfall kjedelig å få noe helt annet enn forventa! Hadde latt være å strikke babyteppe selv pga lovnadene om dette teppet, og det jeg har liggende etter storesøsknene er enten blått eller hvitt med gulnede flekker... så nå må jeg enten strikke et lynraskt selv, eller ta med et av de gamle oppbrukte... sukk:(

Jaja, sånn er det når man ikke sjekker skikkelig!

Ellers ble vuggen som hun skal sove i på dagtid i hovedetg klargjort idag, og mammahjertet gleder seg så det gjør vondt av tanken på å legge henne oppi der!

Fødebagen er endelig påbegynt, og frysen er såvidt begynt å bli fylt med litt som er greit å ha liggende til barseltia. Regner med å bruke tia fremover på å fortsette å fylle den så godt jeg får til. Veldig greit med klargjorte middager og kaffemat til dager hvor jeg ikke orker....
 
Endte opp med å begynne å strikke på et babyteppe. Så får vi se hvor langt jeg kommer innen fødsel...
 
Dagen idag har vært LANG, barna har trengt hjelp til aktivisering konstant pga regnet som har høljet ned utenfor, mannen har prøvd å kommet videre på det evinnelige oppussingsprosjektet, PG sjøl har jeg sitti pal enten ved et brettspill med barna eller med strikketøyet i hånda. Kunne sikkert vært en helt grei dag, om ikke jeg hadde følt at fremgangen på huset gikk så voldsomt i sneglefart! Mannen reiser på firmatur til helgen og er borte til mandag kveld, og så kommer 17.mai, bursdag for eldstemann, og jeg har lovet henne en skikkelig feiring med besøk denne gangen, spørs nå hva vi får til med en hovedetg uten strømtilførsel og med en totalt ubrukelig mamma...
 
Idag er kroppen SÅ rar! Føler jeg må holde meg HELT i ro for ikke å utløse noe... hun kan ikke komme idag, når mannen er i London, så må liksom «knipe igjen» til mandag kveld...
 
Nå kommer kynnerene i et bankende kjør, hvert tredje minutt, VELDIG spent på om det utvikler seg til noe! Isåfall går nok mannen glipp av fødselen dessverre...
 
38+0
Da begynner det for alvor å nærme seg termin, og det merkes på kroppen! Idag var jeg nærmest klar for å reise opp på føden med alle de kraftige kynnerene og smerten jeg hadde, men det viste seg å bare være en ordentlig magesjau som utløste kynnere... både skuffa og letta da det hjalp å ta smertestillende. Skuffa fordi jeg er SÅ klar for å treffe mini, letta fordi den smerten jeg hadde var alt annet enn den «positive» smerten som rier er, dette var bare intenst vondt hele tiden uten pause og jeg ble oppriktig redd for at noe var galt... i tillegg har mannen enda ikke kommet hjem fra tur, og jeg hadde ikke takla å måtte dra uten han...

Dager igjen til termin: 17!

Liv i magen: heftig mye de siste timene, litt som om hun blir forstyrra av at magen min er i ubalanse og uggen...

Leie: hode ned

Plager: som nevnt denne forferdelige kvalmen og uggenheten i magen, vondt i bekken og halebein, vondt for å gå, mye kynnere som holder meg våken, halsbrann, null matlyst og ekstremt varm kropp

Humør: opp og ned

Forberedelser til baby: nå ble ivertfall fødebagen ferdig pakket i en feiende fart om ikke annet!

Neste svangerskapskontroll: imorgen! Med mannen! Det gleder jeg meg veldig til:)
 
Forhåpentligvis siste svangerskapskontroll unnagjort! Hadde en liten «kosestund» med mannen rett før vi dro i håp om å få igang noe modning, og hadde DE kynnerene hele veien til JM. De kom og gikk hele JM-timen og vi fikk bekrefta at hode hadde sunket ned i bekkenet, det var veldig positiv overraskelse for meg, for de to siste gangene har ikke hode sunket ned før i fødselen! Også var det SÅ deilig å få bekrefta at det er en grunn til at jeg har så veldig vondt i halebeinet... hun ligger nemlig godt nedi og skviser dermed det som er, ikke rart magen har vært litt uggen i det siste... Kynnerene fortsatte utover ettermiddagen, og ble ganske vonde på et tidspunkt, og forverra seg da jeg gikk oppreist, så jeg ble SÅ sikker på at NÅ er det noe på gang! Vi fikk lagt barna, og mannen gikk rett og slett å la seg halv ni for å «lade opp» til nattens økt, siden han var så sliten fra før. Jeg satt og strikka og så på serie mens jeg telte «rier», men på et tidspunkt begynte det plutselig å dabbe litt av... så siden klokka var så mye gikk jeg rett i seng, i håp om at det skulle ta seg opp iløpet av natta, men de ble bare svakere og svakere frem til klokka tre på natta, da sovna jeg, og da jeg våkna var det helt stille... SUPERSKUFFA! Hadde håpet så veldig å reise opp på føden inatt, men istedet måtte jeg sende mannen avgårde med Bhg-guttene og si at han kunne gå på jobb. Det var dritt ass... gikk rett å la meg og sov til elleve... da bråvåknet jeg av at pappa ropte inn døra i underetg! Måtte forklare meg litt følte jeg, så sent som jeg lå i senga, så sa at natten hadde vært litt spennende. Han ble selvfølgelig både gira og skuffa på mine vegne, søt som han er, og jeg fikk en klem også lagde han kaffe til meg mens jeg stelte meg, før han dro igjen. Han sjekker innom meg stadig vekk for tiden fordi han vil vite at jeg har det bra, veldig omsorgsfullt og søtt, men også litt påtrengende til tider, spesielt hvis man ikke er påkledd skikkelig :p
 
Uke: 39+0
Jammen nådde vi uke 39 uten noe videre tegn til fødsel... dette er jo nesten uutholdelig! Jeg som følte meg så sikker på at 17.mai skulle gjøre susen slik som sist! Men Neida...

Dager igjen til termin: 10

Leie: Hode ned og sunket ned i bekkenet, godt å vite det ivertfall!

Plager: vondt omtrent overalt, tilogmed en følelse av melkespreng! Nå må hun bare komme snart, for ellers er jeg redd kroppen blir for sliten til noen fødsel...

Humør: lei Lei lei lei lei!

Forberedelser til baby: bilsetet står klart, fødebagen er pakket og klar og resten tenker jeg vi tar når det er overstått, har vasket alt av tøy, og klargjort stelleplass...
Må bare få henta babynestet!

Neste svangerskapskontroll: om en uke, når jeg entrer uke 40, håper jeg ikke får bruk for den!

Helt ekstremt hvor fødeklar man kan bli! Går og kjenner etter på kroppen konstant, og vil bare ha rier jeg nå... hver eneste dag er en tålmodighetsprøve uten like... hvis jeg ender på overtid kommer jeg til å bli helt sprø jeg altså...
 
Oioi, er så skummelt å tro at historien gjentar seg, been there - done that. Spesielt når man på en måte er mentalt forberedt på at man får før termin, og så skjer det ikke.

Uansett, så er målstreken rett der! Og verdens fineste premie venter.
 
Siadle skrev:
Oioi, er så skummelt å tro at historien gjentar seg, been there - done that. Spesielt når man på en måte er mentalt forberedt på at man får før termin, og så skjer det ikke.

Uansett, så er målstreken rett der! Og verdens fineste premie venter.
Klikk for å utvide …
Takk for oppmuntring! Skal nok klare å holde ut noen dager til, må bare bygge meg litt opp mentalt :p
 
ToKongler skrev:
Takk for oppmuntring! Skal nok klare å holde ut noen dager til, må bare bygge meg litt opp mentalt :p
Klikk for å utvide …
Du har liksom ikke så mye valg. [emoji14] Huff, det er slitsomt å vente når man er så innmari klar!

Min første kom en uke før termin, mens nummer to lot vente på seg til fire dager etter. Og når man da var mentalt forberedt på å gå over termin med tredjemann også, kom han plutselig sytten dager før. [emoji38]
 
Siadle skrev:
Du har liksom ikke så mye valg. [emoji14] Huff, det er slitsomt å vente når man er så innmari klar!

Min første kom en uke før termin, mens nummer to lot vente på seg til fire dager etter. Og når man da var mentalt forberedt på å gå over termin med tredjemann også, kom han plutselig sytten dager før. [emoji38]
Klikk for å utvide …
Hehe, her har jeg førstemann to uker før, og begge de to andre fire dager over faktisk... så veldig spent på når hu her velger å komme. Prøver meg på det eneste kjerringrådet som anbefales, så ser vi hva som skjer ;)
 
Stadig stille før stormen her, begynner å innstille meg på å måtte gå over termin siden ingen av triksa sålangt har funket, men akkurat nå er det egentlig litt greit, for svigerinna som bor hos oss er vekkreist frem til onsdag, så hvis fødselen starter på natta før det har vi et barnevaktproblem... så nå tenker jeg at det er like greit om vesla drøyer til onsdag med å komme... satt å så på en fødsel på TV ista, og satt og sippa skikkelig da det var over og hun fikk babyen i armene, hormoner altså :p
 
Merkelig hvor forskjellige man er. Jeg er sjeleglad for hver dag som går, der jeg slipper å føde. [emoji23] Vet jeg må gjennom det, men jeg må rekke å forberede meg skikkelig først.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp