Alle gode ting er fire?

Uke: 40!!
Tenk at vi er kommet helt hit! Jeg som har gått med kynnere og små hint om fødsel nært forestående siden uke 33! Haha, akkurat som sist, godt jeg var litt forberedt på forhånd at det kunne bli sånn...

Dager igjen til termin: 3

Leie: hode ned og sunket ned i bekken, men ikke festa såvidt jeg vet...

Plager: ekstremt vondt nederst i ryggen, lurer på om frøkna ligger i spenn på halebeinet? Og ellers hodepine, bekkenløsning og masse kynnere som blir til maserier nattestid... sover med andre ord særdeles lite om nettene...

Humør: fødeklar til tusen! Men har klart å bli litt mer motivert til å holde ut om hun skulle velge å bli noen dager til, så lenge det skjer denne uka!

Forberedelser til baby: nå står det aller meste klart her! Mosekurv redd opp i stua, bilsete vasket og klart, fødebagen pakket osv. Hele huset står liksom bare å venter på det nye tilskuddet nå! <3

Neste kontroll: egentlig idag, men må prøve å bytte den til imorgen...
 
Der fikk jeg endelig tid til å gå inn på junidagbøkene en tur[emoji3]
Hadde en liten følelse av at du hadde født [emoji1348][emoji5]
Du er jammen nær målstreken nå[emoji2]blir spennende se når du føder❣️

Er rart så kroppen kan lure en. Hadde selv mye falske rier/vonde kynnere og andre småtegn på at fødsel var nær.. men her endte det likevel med 11 dager overtid[emoji1] ble itillegg født på storebror sin bursdag[emoji1][emoji322]

Du får prøve å kose deg de aller siste dagene med babymagen[emoji172]
 
cille83 skrev:
Der fikk jeg endelig tid til å gå inn på junidagbøkene en tur[emoji3]
Hadde en liten følelse av at du hadde født [emoji1348][emoji5]
Du er jammen nær målstreken nå[emoji2]blir spennende se når du føder❣️

Er rart så kroppen kan lure en. Hadde selv mye falske rier/vonde kynnere og andre småtegn på at fødsel var nær.. men her endte det likevel med 11 dager overtid[emoji1] ble itillegg født på storebror sin bursdag[emoji1][emoji322]

Du får prøve å kose deg de aller siste dagene med babymagen[emoji172]
Klikk for å utvide …
Takk, koselig at du fant veien inn hit! Var seriøst sikker på at det skulle bli fødsel inatt, men kroppen bare lurte meg igjen :p har vent meg litt til det nå da, så får sjeldent forhåpninger lenger :p kommer sikkert til å gå på overtid jeg og, bare synd at neste uke er så voldsomt fullstappa! Avslutninger meg her og der, eksamen på mannen og helsestasjontimer osv, blir jo helt svett jeg!
 
Oooog DER entra vi termindatoen gitt! Blir ivertfall ikke en baby som kom før termin, for sure...
 
ToKongler skrev:
Takk, koselig at du fant veien inn hit! Var seriøst sikker på at det skulle bli fødsel inatt, men kroppen bare lurte meg igjen :p har vent meg litt til det nå da, så får sjeldent forhåpninger lenger :p kommer sikkert til å gå på overtid jeg og, bare synd at neste uke er så voldsomt fullstappa! Avslutninger meg her og der, eksamen på mannen og helsestasjontimer osv, blir jo helt svett jeg!
Klikk for å utvide …

Kjenner meg såå igjen i det du skriver altså!. Jeg ble selv lurt så mange ganger. I 17.mai toget(jeg stod bare og så på) måtte jeg stoppe opp og konsentrere meg mange ganger for jeg fikk tak som kom og gikk. Var sikker på det kom til å bli baby den dagen.

Til og med dagen jeg skulle settes igang ble jeg lurt.. ( hadde en blødning på morningen, 1,5 time før jeg hadde time til igangsetting). Så på det som et stort tegn på at hvertfall det var skjedd mye med modninga. Slimproppen hadde jo og gått ei uke før ca.. men kom til sykehuset og der var alt lukka[emoji1]

Hva skal man gjøre da? Man er nok bare nødt å holde ut. Og håpe det vil starte av segselv. Krysser fingrene for at du slipper så mye overtid som meg(11 dager). Men har en følelse at det går veldig fint.
31.mai du hadde termin? Får vel gratulere deg med å nådd termindato[emoji7] nå blir det snaart bebis[emoji173]️[emoji173]️
Får håpe baby kommer en dag det ikke er noen avslutninger eller andre ting. Men er jo typisk at det er da det skjer[emoji1]
Her kom baby på bursdagen til storebror og på dagen vi skulle få igjen bonusbarna[emoji1]
 
Nå er hele fødelysten borte hos meg... :( bare lei og sliten og deprimert, vil ikke ha babyen inni, men vil ikke føde, vil bare sove og være i fred... dette går jo helt gærne veien :(
 
Uke: 41
Fødelyst: ikke tilstedeværende
Tegn på fødsel: ingen
Humør: deprimert og lei
Søvn: elendig
Dager overtid: 4
Plager: hodepine, må konstant på do, mye luftsmerter i magen, ødelagt halebein og bekken.
Neste kontroll: idag
 
Hvordan går det?
 
ToKongler skrev:
Endelig rier! Lykkelig plassert på fødestue nå, med 3 cm åpning og fryder meg over hver rie. Snakker om motivasjon å se babysengen stå i hjørnet!
Klikk for å utvide …

Fantastisk!! Lykke til ❤️
 
Ringte føden, ble lagt inn igår kveld, det var ifølge de skikkelige rier på gang, og jeg var SÅ happy! Pusta meg igjennom rier i fire timer før jeg fikk en Paracet og en varmeflaske for å prøve å sove litt for å hente krefter. Våkna to timer senere uten rier... har aldri vært så deppa i hele mitt liv! Og verste var at de sendte meg opp for å spise litt på en spisestue full av nyfødte, hulkegrein hele måltidet...
 
ENDELIG kom lillesøster til verden. Etter en 55 timer lang maratonøkt med masse skuffelser før det endelig gikk vår vei! Kom som nevnt inn på føden i tolvtiden på onsdag kveld og ble lagt inn med rier hvert tredje minutt og 3 cm åpning. Hadde da hatt rier av og på siden seks på morgenen. Kom inn på en fødestue hvor jeg pusta meg igjennom riene veldig fint og optimistisk frem til halv fire på morgenen. Da var jeg rimelig utslitt! Så fikk en Paracet og en varmeflaske med håp om å få sovet litt. Våkna så to timer etterpå med mye mildere og sjeldnere rier. Bytta plass med mannen som var rimelig trøtt, og satt å døste i stolen i to timer mens han sov, og da det kom ny jordmor inn klokka åtte fikk vi beskjed om at vi ikke lenger kunne regnes som i aktiv fødsel... Fikk lov å gå opp for å spise på en spisestue full av nybakte mødre med babyer. Det var seriøst noe av det tøffeste jeg har vært med på... vi ble plassert på et rom som het rede, et slags venterom hvor vi kunne vente å se om riene kom tilbake. La oss til å sove et par timer før vi gikk oss en tur for å se om noe tok seg opp. Etter et par runder rundt på sykehuset (opp og ned trapper osv) begynte det å murre litt... mannen sa seg villig til en liten runde i senga der vi var, og vips var riene igjen et faktum... vi drøyde det litt for å være sikker på at de faktisk kom kontinuerlig, og klokka tre kunne vi endelig få bli lagt inn igjen med rier og 3-4 cm åpning. Riene var etterhvert ganske så vonde og tøffe, men jeg pusta meg igjennom så godt jeg kunne, og regner med at så vonde som de var så gjorde de nok en god åpnings-jobb! Spesielt etter alle nettene med maserier osv... kvart på ti var det vaktskifte, og jeg venter veldig spent på dommen når jeg skulle bli undersøkt. Se for deg skuffelsen når vi fikk beskjed om at INGENTING hadde skjedd!! 6 timer med vonde rier! Jeg ble nesten motløs, men sa ja til å holde ut et par timer til for å se om noe hjalp seg etter en akupunktur-runde og hvis ikke skulle de ta vannet.
Halv ett kom de inn for å ta vannet, da var det fire cm åpning, og jeg var rimelig sliten! Riene tok seg enda mer opp, og jeg fikk komme opp i badekar for å hente litt krefter, det viste seg å ikke være så lurt, for etter tre timer i badekaret begynte riene IGJEN å dabbe av!
Lettere panisk kom jeg meg opp av badekaret, fast bestemt på å ikke la det stoppe opp igjen. Men nå var kroppen så sliten at hver rie skapte panikk i kroppen! Rista og skalv og klarte ikke å puste meg rolig igjennom, og da jeg enda en gang etter både by akupunktur-runde og nytt vann-tak fikk beskjed om at vi var på fire cm åpning gav jeg meg ende over, og bønnfalte jordmor om å gi meg epidural eller ta keisersnitt, jeg hadde virkelig ikke mer krefter igjen å ta av! Men jeg hadde sagt ja til å havne på en avdeling hvor alt skal være naturlig, så da måtte de evnt forflytte meg til en annen avdeling... jordmor overtalte meg til drypp for å få fart på riene, og jeg tviholdt meg i mannen mens jeg pusta meg igjennom de neste riene til hun hadde fått satt dryppet. Og ENDELIG begynte ting å skje!!! Etter bare en halvtime var vi oppe i 6 cm åpning, og det tok ikke lange tia før vi kom opp i åtte, og plutselig, akkurat da jordmor begynte å skjønne at det kanskje kunne vært lurt for meg å få epidural fordi jeg forsvant imellom hver rie, så kom pressriene!! Og takk og lov for at pressriene skaper en egen kraft som man egentlig ikke har sjøl, for jammen kom hun ut etter ca ti pressrier, til tross for at jeg ikke hadde et gram av krefter igjen i kroppen. Og da fikk vi forklaringen på hvorfor ting hadde tatt så lang tid! Det var ikke akkurat en liten lett skapning jeg fikk opp på brystet! Største og tyngste babyen jeg har fått, med bollekinn og gigahode! Jeg ble i et helt merkelig letta humør og måtte bare le av hele situasjonen, mens mannen knakk sammen i hulkegråt av lettelse over at det var over. Stakkaren hadde jo gått å sett på kona ha det vondt i 55 timer!!
Jordmor måtte beklage seg litt over at hun ikke hørte på meg ang epiduralen, mens jeg var så letta over at alt var over at jeg bare takka hu for at hun klarte å tyne meg nok til at vi komme mål...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp