Alenemamma..

Dlies

Betatt av forumet
Novemberlykke 2015
Viste seg at samboer tydeligvis ikke var så klar for barn som han har gitt utrykk for hele veien. Han har tydeligvis fått kalde føtter. Nå mener han at jeg skal ta abort, og at det hadde vært det beste for oss begge. Han sier at han ikke kan garantere at han ikke stikker etter noen mnd'er når ungen kommer. Jeg forklarer på en ordentlig og rolig måte at det er i seneste laget nå når jeg allerede er gravid - og at han burde kjenne meg godt nok til å vite at jeg aldri kommer til å ta vekk et meget velkomment barn fra min side!

Jeg må tenke for meg selv og på barnets vegne, og jeg kan ikke være sammen med en mann som jeg lurer på om skal gå ifra meg fra dag til dag.

Hele situasjonen er så uendelig trist. Jeg har begynt å pakke sammen sakene mine i leiligheten vår og flytter ut i løpet av dagen. Skal bo hos mine besteforeldre som er den eneste familien jeg har her, så skal jeg flytte sørover nærmere foreldrene mine i juni.
 
Så trist situasjon du har havnet i, men så bra at du ikke lar deg styre av han. Du kommer til å klare deg kjempebra med den lille babyen din :) Håper du har folk som tar vare på deg :)
 
Så trist å høre, han fortjener ikke en plass i livet deres.
 
Det var trist:(
Som sinemor over her skriver så fortjener han dere ikke.
Jeg ville gjort som deg og flyttet med engang.
Godt du har dine besteforeldre der da.

Må ha masse lykke til<3
 
trist å høre :/ ikke la deg bli overtalt til abort er mitt råd.
Jeg ble gravid me eksen min for 2 år siden på p-pillene å han "tvang" meg til abort. Jeg angrer ennå den dagen idag å går ikke en dag uten at jeg tenker på det.
 
Off, så utrolig trist :( Jeg vet desverre altfor godt hvordan det føles når mannen ikke ønsker seg spiren og felger ut, så man selv blir stående igjen alene. Det var meg for snart 7 år siden! Og det var tøft. Men jeg angrer ikke ett sekund (såklart!) på at jeg valgte å ta vare på snuppa, og barnefaren har mange ganger takket meg for det etter at hun ble født. Men svangerskapet alene var tøft, og han var ikke støttende. Det er fortsatt meg som har 100% omsorg/ansvar for snuppa, men hun kjenner sin far Iallefall. Ting kan snu og bli annerledes når babyen blir født.

Synes du er TØFF og MODIG som sier klart ifra at nå er det du og baby som gjelder - med eller uten ham. Dette klarer du! Og godt du har besteforeldre i nærheten. Familie/gode venner blir viktig for deg framover nå <3
 
Sender en klem din vei og henger meg på det som allerede er sagt. Glad for at du velger liv det kommer så mye glede med disse tassene.
Hilsen en tidligere alenemor.
 
Enig med de over - tror du gjør rett i å prioritere deg og barnet; vil han ikke være med, så for han ha det så godt.

Men det er jo så klart så mye enklere å si enn å gjøre.. synes du er tøff! Sender en klem og varme tanker og håper det ordner seg for dere
 
Trist at det går sånn :( du er sterk som står opp for deg og barnet, håper han får en skikkelig oppvekker med at du velger barnet framfor han!

Men jeg kan ikke si meg enige med de over her i at han ikke fortjener en plass i livet til barnet om han skulle ville ha det... skjønner det er sårt. Men det er ikke foreldrene som har rett til å ha kontakt med barnet men barnet som har rett til å ha kontakt og kjenne begge foreldrene sine! :)
 
Så enig med alt som står over. Godt du ikke lat deg presse av han.
Tenk på deg å barnet det er dere spm er viktige.
Å det å være alenemor fikser du så fint :) klem

Hilsen enda en tidligere alenemor
 
TUSEN hjertelig takk for alle gode og støttende kommentarer fra dere alle! Vi har jo en historie som gjør det litt vanskelig for meg og fatte hvorfor han gjør det her nå. I slutten av 2014 opplevde vi to SA på kort tid, og var veldig triste begge to. Derfor trodde jeg aldri han ville gjøre dette mot meg denne gang. Men han har snudd seg helt, og vist seg å være en person jeg ikke kjenner igjen på noe slags vis. Han har sagt så mye ekle og vonde ting til meg om dette at jeg er gravid, regelrett sagt at jeg ødelegger livet mitt hvis jeg får denne ungen og at ingen kommer til å støtte meg! Han skal ikke stå som far til barnet i helsekortet, og aldri i verden om han skal betale noe barnebidrag.

Så jeg har brukt dagen min til å pakke de viktigste eiendelene mine fra leiligheten vår, og nå er jeg hos besteforeldrene mine. Her skal jeg bo framover. Faren min skal heldigvis hente resten av flyttelasset mitt, sånn som sofa, seng osv.

Selvfølgelig skal jeg ikke nekte han å se barnet sitt hvis han noen gang ønsker det, til tross for at han har vært så stygg mot meg. Barnet har rett til å møte sin far og jeg ville aldri satt foten ned hvis han vil møte barnet sitt.

Det skal sies at han har endret oppførsel mot meg den siste tiden før jeg ble gravid, til tider vært voldelig mot meg ved alkoholinntak og knust mye inventar i leiligheten vår. Det gjør alt dette mye lettere - for et barn skal ikke vokse opp i noe sånt.
 
Dette var trasig lesing, men du virker å klare å tenke klokt selv i denne triste og vanskelige situasjonen. Ønsker deg alt godt!
 
TUSEN hjertelig takk for alle gode og støttende kommentarer fra dere alle! Vi har jo en historie som gjør det litt vanskelig for meg og fatte hvorfor han gjør det her nå. I slutten av 2014 opplevde vi to SA på kort tid, og var veldig triste begge to. Derfor trodde jeg aldri han ville gjøre dette mot meg denne gang. Men han har snudd seg helt, og vist seg å være en person jeg ikke kjenner igjen på noe slags vis. Han har sagt så mye ekle og vonde ting til meg om dette at jeg er gravid, regelrett sagt at jeg ødelegger livet mitt hvis jeg får denne ungen og at ingen kommer til å støtte meg! Han skal ikke stå som far til barnet i helsekortet, og aldri i verden om han skal betale noe barnebidrag.

Så jeg har brukt dagen min til å pakke de viktigste eiendelene mine fra leiligheten vår, og nå er jeg hos besteforeldrene mine. Her skal jeg bo framover. Faren min skal heldigvis hente resten av flyttelasset mitt, sånn som sofa, seng osv.

Selvfølgelig skal jeg ikke nekte han å se barnet sitt hvis han noen gang ønsker det, til tross for at han har vært så stygg mot meg. Barnet har rett til å møte sin far og jeg ville aldri satt foten ned hvis han vil møte barnet sitt.

Det skal sies at han har endret oppførsel mot meg den siste tiden før jeg ble gravid, til tider vært voldelig mot meg ved alkoholinntak og knust mye inventar i leiligheten vår. Det gjør alt dette mye lettere - for et barn skal ikke vokse opp i noe sånt.


Fantastisk holdninh på deg at han skal få ha kontakt vist han vil!

Men om han er voldelig skjønner jeg deg godt at du vil unngå det! :) voksen og fin holdning på deg!

Dette tror jeg du klarer veldig bra! Kan være at han kjenner veldig på tapet av de to dere mistet, og ikke kjenner at dette blir rett for han, håper det går bra for deg!
 
Trist lesing. Du virker som en sterk jente :) Du må tenke på deg selv og barnet i magen. Mtp. hans voldelige bakgrunn er det bra du kom deg ut så han ikke prøver å skade barnet i magen <3 Sender deg en klem :)
 
Uff, så forferdelig at han plutselig har endret seg så veldig! Høres jo nesten ut som noe har skjedd med han:/
Godt du er såpass reflektert og sterk selv, du takler det veldig bra virker det som!
Masse klemmer til deg, og lykke til:) høres ut som du har god familie som støtter deg også, det er gull verdt<3
 
Trist at det går sånn :( du er sterk som står opp for deg og barnet, håper han får en skikkelig oppvekker med at du velger barnet framfor han!

Men jeg kan ikke si meg enige med de over her i at han ikke fortjener en plass i livet til barnet om han skulle ville ha det... skjønner det er sårt. Men det er ikke foreldrene som har rett til å ha kontakt med barnet men barnet som har rett til å ha kontakt og kjenne begge foreldrene sine! :)

Håper ikke mitt innlegg gav uttrykk for at jeg ikke synes pappaen skal ha en del i livet til babyen, for det mente jeg absolutt ikke. Men jeg synes det er helt riktig at ta tar hensyn til seg selv og babyen akkurat nå, også kan det hende at barnefaren endrer mening når barnet blir født. Ikke uvanlig, og har opplevd det selv også.
 
Håper ikke mitt innlegg gav uttrykk for at jeg ikke synes pappaen skal ha en del i livet til babyen, for det mente jeg absolutt ikke. Men jeg synes det er helt riktig at ta tar hensyn til seg selv og babyen akkurat nå, også kan det hende at barnefaren endrer mening når barnet blir født. Ikke uvanlig, og har opplevd det selv også.

Neida :) ville bare si min mening :)
Jeg er samboer med en hvor mor ikke lar han se barnet sitt, så vet hvor frustrerende det er å være far og ikke få lov :)

Men var ikke siktende til noen av dere :)
 
Huff så utrolig trist:( Ikke ta abort hvis du ikke VIL, da vil du angre.. Håper mannen din kommer seg til normalfungring for det er for sent. Uansett så ønsker jeg deg og mini lykke til på ferden<3
 
Back
Topp