Aktiv dødshjelp.

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har opplevd det. Fortsatt i mot.
 
ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....
 
ORIGINAL: Vugge

ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har opplevd det. Fortsatt i mot.


Da kan du umulig ha et hjerte.. Unner du mennesker den smerten fortsatt?
¨

Unødvendig kommentar!
 
Jeg er for det!
Om ett menneske ikke på noen måter kan få ett godt liv, så synes jeg absolutt at de skal få slippe.
 
ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


Men dersom man er distansert fra døden og synes det er skummelt, som du sier - ville det da ikke vært mer naturlig om man var I MOT aktiv dødshjelp?

Jeg har hvertfall inntrykket av at veldig mange som svarer her har hatt vanskelige opplevelser knyttet til døden, som gjør at de svarer at de er FOR. Altså - de vet hva det ville betydd for deres mor/far/farmor/morfar ol. om de kunne sovnet stille inn uten de siste uker/måneders lidelse...

Jeg har selv opplevd en ALS - pasients siste dager (ingen kjente av meg, men som sykepleier på sykehjem) og har blant annet derfor den meningen jeg har ang.dette - er altså FOR...
 
ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: Pearl

Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..



Hva med de pasientene som ikke kan få eroligende medisiner eller morfin da??
Som feks ALS pasienter, gir man de slike medikamenter så dør de jo.

 
e litt delt her, for e enig med pearl, og mange av de pasientene eg har vært borti har sovnet fredfult inn,
og man kan jo ikke gi aktiv dødshjelp pag alderdom.
og man får smertelindring hvis man har smerter.
men samtidig har eg jo og sett ka kreft gjør mot en person.
men e som sagt et vanskelig spm.
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: Pearl

Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..



Hva med de pasientene som ikke kan få eroligende medisiner eller morfin da??
Som feks ALS pasienter, gir man de slike medikamenter så dør de jo.


e litt delt her, for e enig med pearl, og mange av de pasientene eg har vært borti har sovnet fredfult inn,
og man kan jo ikke gi aktiv dødshjelp pag alderdom.
og man får smertelindring hvis man har smerter.
men samtidig har eg jo og sett ka kreft gjør mot en person.
men e som sagt et vanskelig spm.


det tror jeg virkelig ingen mener...
?
 
Har aldri vært snakk om å gi dødshjelp til folk som skal dø av alderdom, vi skal alle dø en gang.
Er heller ikke snakk om å gi dødshjelp til noen som er så deprimert at de vil dø.
 
Det det er snakk om er å gi de pasientene som virkelig ikke har noen annen utvei i sykdommen enn døden et valg om de vil dø eller ikke.
Det er snakk om at vi må få bestemme slev når nok er nok.
Jeg håper inderli at om jeg får en alvorlig sykdom hvor eneste utvei er døden at jeg selv kan bestemme.
Om jeg så skal gjøre det uten lege hjelp. Jeg har sett hva sykdom gjør med både den syke og pårørende og jeg ønsker ikke at mine skal se meg lide på en slik grusom måte.
 
ORIGINAL: mammaa

Jeg er veldig for det, men da skal det virklig ikke være noen annen utvei og det skal være store psykisk/fysiske smerter inn i bilde.. Og alt skal være for seg gjort. Ikke noe tilfeldig, og den som gjør det skal være en sakyndig person.. Ikke en hvem som helst. 
 
ORIGINAL: Gothia

Har aldri vært snakk om å gi dødshjelp til folk som skal dø av alderdom, vi skal alle dø en gang.
Er heller ikke snakk om å gi dødshjelp til noen som er så deprimert at de vil dø.

Det det er snakk om er å gi de pasientene som virkelig ikke har noen annen utvei i sykdommen enn døden et valg om de vil dø eller ikke.
Det er snakk om at vi må få bestemme slev når nok er nok.
Jeg håper inderli at om jeg får en alvorlig sykdom hvor eneste utvei er døden at jeg selv kan bestemme.
Om jeg så skal gjøre det uten lege hjelp. Jeg har sett hva sykdom gjør med både den syke og pårørende og jeg ønsker ikke at mine skal se meg lide på en slik grusom måte.

 
ser no at eg har skreve det litt feil, var ikke sånt ment men ja vanskelig å forklare.
 
 
Ser av pollen at det er et flertall som er for. Og mange bra argumenter for.
men de som har sagt de er i mot, er det få av som har kommet med hvorfor.
 
 
 
ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).
 
Det jeg ikke fatter er hvorfor vi på død og liv skal holde liv i et menneske som ikke vil leve mere pga sykdom.
Hvorfor SKAL de ligge å lide i ukes vis når eneste veien er døden??
Skjønner ikke den jeg
 
Jeg er for så lenge alt håp er ute... Men at det kan være en litt enkel løsning hvis det blir misbrukt... Men jeg er absolutt for, og mener personen selv skal bestemme sammen med fagpersonell, noen pårørende er kanskje egoistiske, og vil ikke at personen skal forlate en og sier nei til hjelp. Det blir feil.
Man kan idag si fra seg livreddende hjelp, hvis man er veldig syk. F.eks gjennoppliving etter hjertestans, hvis håpet likavel er ute.
 
ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).


Har jobbet både på sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.. Og nei, ikke alltid lett å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Men for meg blir hoppet veldig langt fra å "gi opp" lindrende behandling fordi den ikke hjelper for alle til å si at det er ok å ta livet av pasienter!! Med at folk distanserer seg mener jeg at de har ikke sett noen dø, de vet ikke hva som skjer, de vet ikke hva som er forventet og naturlig og hva som ikke er det - det hele blir veldig skummelt og mange ønsker rett og slett ikke forholde seg til det... Da er det jo en "enkel" løsning å kutte ut hele dødsforløpet og bare gi en sprøyte så er man død med en gang... Er helt enig i at det er et stort problem med overbehandling av både kreftpasienter, eldre og andre - legene er for lite flink til å si stopp i tide og informere pasient og pårørende godt nok slik at de vet hvilke valg man har.. Pasienten er jo i sin fulle rett til å takke nei til behandling og "legge seg ned for å dø" men når legen ikke opplyser om den retten og pårørende presser på for å få utredning og behandling så kommer mange i en lei klemme.. Er slettes ingen enkel problemstilling dette, men jeg personlig mener fortsatt at aktiv dødshjelp ikke burde være lovlig med alle de etiske og praktiske problemene som følger med.. Hva er verst liksom? At en og annen pasient ikke kan bli 100% smertelindret, eller at en og annen pasient på feilaktig grunnlag blir tatt livet av?
 
ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).


Har jobbet både på sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.. Og nei, ikke alltid lett å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Men for meg blir hoppet veldig langt fra å "gi opp" lindrende behandling fordi den ikke hjelper for alle til å si at det er ok å ta livet av pasienter!! Med at folk distanserer seg mener jeg at de har ikke sett noen dø, de vet ikke hva som skjer, de vet ikke hva som er forventet og naturlig og hva som ikke er det - det hele blir veldig skummelt og mange ønsker rett og slett ikke forholde seg til det... Da er det jo en "enkel" løsning å kutte ut hele dødsforløpet og bare gi en sprøyte så er man død med en gang... Er helt enig i at det er et stort problem med overbehandling av både kreftpasienter, eldre og andre - legene er for lite flink til å si stopp i tide og informere pasient og pårørende godt nok slik at de vet hvilke valg man har.. Pasienten er jo i sin fulle rett til å takke nei til behandling og "legge seg ned for å dø" men når legen ikke opplyser om den retten og pårørende presser på for å få utredning og behandling så kommer mange i en lei klemme.. Er slettes ingen enkel problemstilling dette, men jeg personlig mener fortsatt at aktiv dødshjelp ikke burde være lovlig med alle de etiske og praktiske problemene som følger med.. Hva er verst liksom? At en og annen pasient ikke kan bli 100% smertelindret, eller at en og annen pasient på feilaktig grunnlag blir tatt livet av?


Men da tror jeg ikke du helt vet hva aktiv dødshjelp innebærer, det er ikke snakk om at gud å enhvermann kan si at; "næsj, jeg vil dø". For at det skal bli innvilget må flere leger være med å vurdere, og i andre land praktiseres det vel med at de sitter en gruppe mennesker som skal være gode på slike vurderinger. Og dermed blir det et samarbeid mellom leger, denne gruppen, pårørende og pasienten selv. Det vil ikke bli vanlig med aktiv dødshjelp, det er snakk om ekstremtilfellene. Hvis du snakker med noen pårørende, så tror jeg de ville blitt ganske sint på deg om du kalte en slik avgjørelse for "enkel". Tror du det er enkelt for pårørende å pasienten selv og si at han/hun faktisk vil dø?? Litt spesiell holdning av en spl må jeg si...
 
ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).


Har jobbet både på sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.. Og nei, ikke alltid lett å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Men for meg blir hoppet veldig langt fra å "gi opp" lindrende behandling fordi den ikke hjelper for alle til å si at det er ok å ta livet av pasienter!! Med at folk distanserer seg mener jeg at de har ikke sett noen dø, de vet ikke hva som skjer, de vet ikke hva som er forventet og naturlig og hva som ikke er det - det hele blir veldig skummelt og mange ønsker rett og slett ikke forholde seg til det... Da er det jo en "enkel" løsning å kutte ut hele dødsforløpet og bare gi en sprøyte så er man død med en gang... Er helt enig i at det er et stort problem med overbehandling av både kreftpasienter, eldre og andre - legene er for lite flink til å si stopp i tide og informere pasient og pårørende godt nok slik at de vet hvilke valg man har.. Pasienten er jo i sin fulle rett til å takke nei til behandling og "legge seg ned for å dø" men når legen ikke opplyser om den retten og pårørende presser på for å få utredning og behandling så kommer mange i en lei klemme.. Er slettes ingen enkel problemstilling dette, men jeg personlig mener fortsatt at aktiv dødshjelp ikke burde være lovlig med alle de etiske og praktiske problemene som følger med.. Hva er verst liksom? At en og annen pasient ikke kan bli 100% smertelindret, eller at en og annen pasient på feilaktig grunnlag blir tatt livet av?


Men da tror jeg ikke du helt vet hva aktiv dødshjelp innebærer, det er ikke snakk om at gud å enhvermann kan si at; "næsj, jeg vil dø". For at det skal bli innvilget må flere leger være med å vurdere, og i andre land praktiseres det vel med at de sitter en gruppe mennesker som skal være gode på slike vurderinger. Og dermed blir det et samarbeid mellom leger, denne gruppen, pårørende og pasienten selv. Det vil ikke bli vanlig med aktiv dødshjelp, det er snakk om ekstremtilfellene. Hvis du snakker med noen pårørende, så tror jeg de ville blitt ganske sint på deg om du kalte en slik avgjørelse for "enkel". Tror du det er enkelt for pårørende å pasienten selv og si at han/hun faktisk vil dø?? Litt spesiell holdning av en spl må jeg si...


Har ikke sagt noe om at avgjørelsen er enkel - det er handlingen som er enkel.. Det høres så fint ut med et panel med leger som skal vurdere dette i samråd med en annen gruppe og pårørende og pasienten selv. Men det reiser allikevel SÅÅÅÅ utrolig mange etiske problemstillinger - Hva med de tilfellene der pasienten vil dø og pårørende ikke vil? Skal pasienten eller de pårørendes mening tellle tyngst? Eller motsatt, de pårørende vil men ikke pasienten? Hvordan kan man være 110 % sikker på at å dø er pasientens eget ønske og ikke fremprovosert av depresjon eller press fra pårørende? Hvordan skal man kunne si til en pasient at ja - DU er så syk at du kan få bestemme at du skal få dø, mens en annen ikke får som har et like sterkt ønske? Hva med de pasientene som er så dårlige at de ikke kan si sin egen mening? Skal da de pårørende få bestemme? Hvem kan måle et annet menneskes smerte og lidelse?? Eller livsglede og livsoppholdelseskraft?? Og hvor i all verden skal man finne disse menneskene som frivillig vil være "bøddel" over et annet menneskes liv?
 
ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).


Har jobbet både på sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.. Og nei, ikke alltid lett å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Men for meg blir hoppet veldig langt fra å "gi opp" lindrende behandling fordi den ikke hjelper for alle til å si at det er ok å ta livet av pasienter!! Med at folk distanserer seg mener jeg at de har ikke sett noen dø, de vet ikke hva som skjer, de vet ikke hva som er forventet og naturlig og hva som ikke er det - det hele blir veldig skummelt og mange ønsker rett og slett ikke forholde seg til det... Da er det jo en "enkel" løsning å kutte ut hele dødsforløpet og bare gi en sprøyte så er man død med en gang... Er helt enig i at det er et stort problem med overbehandling av både kreftpasienter, eldre og andre - legene er for lite flink til å si stopp i tide og informere pasient og pårørende godt nok slik at de vet hvilke valg man har.. Pasienten er jo i sin fulle rett til å takke nei til behandling og "legge seg ned for å dø" men når legen ikke opplyser om den retten og pårørende presser på for å få utredning og behandling så kommer mange i en lei klemme.. Er slettes ingen enkel problemstilling dette, men jeg personlig mener fortsatt at aktiv dødshjelp ikke burde være lovlig med alle de etiske og praktiske problemene som følger med.. Hva er verst liksom? At en og annen pasient ikke kan bli 100% smertelindret, eller at en og annen pasient på feilaktig grunnlag blir tatt livet av?


Men da tror jeg ikke du helt vet hva aktiv dødshjelp innebærer, det er ikke snakk om at gud å enhvermann kan si at; "næsj, jeg vil dø". For at det skal bli innvilget må flere leger være med å vurdere, og i andre land praktiseres det vel med at de sitter en gruppe mennesker som skal være gode på slike vurderinger. Og dermed blir det et samarbeid mellom leger, denne gruppen, pårørende og pasienten selv. Det vil ikke bli vanlig med aktiv dødshjelp, det er snakk om ekstremtilfellene. Hvis du snakker med noen pårørende, så tror jeg de ville blitt ganske sint på deg om du kalte en slik avgjørelse for "enkel". Tror du det er enkelt for pårørende å pasienten selv og si at han/hun faktisk vil dø?? Litt spesiell holdning av en spl må jeg si...


Har ikke sagt noe om at avgjørelsen er enkel - det er handlingen som er enkel.. Det høres så fint ut med et panel med leger som skal vurdere dette i samråd med en annen gruppe og pårørende og pasienten selv. Men det reiser allikevel SÅÅÅÅ utrolig mange etiske problemstillinger - Hva med de tilfellene der pasienten vil dø og pårørende ikke vil? Skal pasienten eller de pårørendes mening tellle tyngst? Eller motsatt, de pårørende vil men ikke pasienten? Hvordan kan man være 110 % sikker på at å dø er pasientens eget ønske og ikke fremprovosert av depresjon eller press fra pårørende? Hvordan skal man kunne si til en pasient at ja - DU er så syk at du kan få bestemme at du skal få dø, mens en annen ikke får som har et like sterkt ønske? Hva med de pasientene som er så dårlige at de ikke kan si sin egen mening? Skal da de pårørende få bestemme? Hvem kan måle et annet menneskes smerte og lidelse?? Eller livsglede og livsoppholdelseskraft?? Og hvor i all verden skal man finne disse menneskene som frivillig vil være "bøddel" over et annet menneskes liv?

 
Uansett hvordan du vrir og vrenger på dette så er det den syke selv som bestemmer, ikke noen andre.
Det er den syke selv som må ønske å dø.
 
Jeg tror vi alle bare skal være enige om å være uenige.. Jeg klarer ikke omvende de som er for aktiv dødshjelp, og de som er for aktiv dødshjelp klarer ikke omvend meg.. Jeg er ikke hjerteløs og VET at det er situasjoner som er ekstremt vanskelige der det KUNNE vært best med aktiv dødshjelp. Likevel er jeg i mot pga alle de praktiske og etiske problemstillingene det reiser.. Heldigvis er det ikke jeg som bestemmer det, til det har vi politikere som bestemmer lovene og en dag blir det kanskje lovlig - hva vet jeg......
 
ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: heidu

ORIGINAL: Pearl

ORIGINAL: H i l l a

For. Og har stor tro for at man endten må ha sett sine nærmeste dø en lagsom, smertefull død eller jobbe med slikt før man kan ta endelig stilling til det. 


Har sett maaaange pasienter dø (er sykepleier) og er I MOT.. Ser alle de praktiske og etiske problemene med det, og vet også at med god lindrende behandling trenger ikke et dødsleie å bli en traumatisk opplevelse for hverken pasien eller pårørende.. Tror at mye av årsaken til at så mange er for aktiv dødshjelp er at de aller fleste av oss er så distansert fra døden.. Mange godt voksne mennesker har aldri sett en død person og da blir det hele veldig skummelt.. Før døde man hjemme i mye større grad og død i likhet med liv (fødsler f.eks) var en mye større del av folks hverdag... Nå er døden blitt teknisk og flyttet bort på sykehjem/sykehus fjernt fra folks eget liv og den "gjemmes" bort....


God lindrende behandling fungerer desverre ikke hos alle. Hadde det bare vært så enkelt! (er selv sykepleier. Jobber du på sykehus?) Jeg har jobbet med mange, blant annet kreftpasienter, som rett og slett pines til døde, de blir ikke smertelindret. Dette er i mine øyne tortur. Jeg er klar over at det er mange etiske dilemmaer rundt aktiv dødshjelp. Og om det noen gang skulle bli lovlig, må det være helt klare og strenge rettningslinjer rundt det! Jeg tror ikke aktiv dødshjelp har noe med at folk distanserer seg fra døden (??), skjønnte ikke helt den. Et større problem er vel at pasienter bli "over"behandlet... Gamle døende, får full behandlig (som kan innebære smertefulle undersøkelser osv).


Har jobbet både på sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.. Og nei, ikke alltid lett å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Men for meg blir hoppet veldig langt fra å "gi opp" lindrende behandling fordi den ikke hjelper for alle til å si at det er ok å ta livet av pasienter!! Med at folk distanserer seg mener jeg at de har ikke sett noen dø, de vet ikke hva som skjer, de vet ikke hva som er forventet og naturlig og hva som ikke er det - det hele blir veldig skummelt og mange ønsker rett og slett ikke forholde seg til det... Da er det jo en "enkel" løsning å kutte ut hele dødsforløpet og bare gi en sprøyte så er man død med en gang... Er helt enig i at det er et stort problem med overbehandling av både kreftpasienter, eldre og andre - legene er for lite flink til å si stopp i tide og informere pasient og pårørende godt nok slik at de vet hvilke valg man har.. Pasienten er jo i sin fulle rett til å takke nei til behandling og "legge seg ned for å dø" men når legen ikke opplyser om den retten og pårørende presser på for å få utredning og behandling så kommer mange i en lei klemme.. Er slettes ingen enkel problemstilling dette, men jeg personlig mener fortsatt at aktiv dødshjelp ikke burde være lovlig med alle de etiske og praktiske problemene som følger med.. Hva er verst liksom? At en og annen pasient ikke kan bli 100% smertelindret, eller at en og annen pasient på feilaktig grunnlag blir tatt livet av?


Men da tror jeg ikke du helt vet hva aktiv dødshjelp innebærer, det er ikke snakk om at gud å enhvermann kan si at; "næsj, jeg vil dø". For at det skal bli innvilget må flere leger være med å vurdere, og i andre land praktiseres det vel med at de sitter en gruppe mennesker som skal være gode på slike vurderinger. Og dermed blir det et samarbeid mellom leger, denne gruppen, pårørende og pasienten selv. Det vil ikke bli vanlig med aktiv dødshjelp, det er snakk om ekstremtilfellene. Hvis du snakker med noen pårørende, så tror jeg de ville blitt ganske sint på deg om du kalte en slik avgjørelse for "enkel". Tror du det er enkelt for pårørende å pasienten selv og si at han/hun faktisk vil dø?? Litt spesiell holdning av en spl må jeg si...


Har ikke sagt noe om at avgjørelsen er enkel - det er handlingen som er enkel.. Det høres så fint ut med et panel med leger som skal vurdere dette i samråd med en annen gruppe og pårørende og pasienten selv. Men det reiser allikevel SÅÅÅÅ utrolig mange etiske problemstillinger - Hva med de tilfellene der pasienten vil dø og pårørende ikke vil? Skal pasienten eller de pårørendes mening tellle tyngst? Eller motsatt, de pårørende vil men ikke pasienten? Hvordan kan man være 110 % sikker på at å dø er pasientens eget ønske og ikke fremprovosert av depresjon eller press fra pårørende? Hvordan skal man kunne si til en pasient at ja - DU er så syk at du kan få bestemme at du skal få dø, mens en annen ikke får som har et like sterkt ønske? Hva med de pasientene som er så dårlige at de ikke kan si sin egen mening? Skal da de pårørende få bestemme? Hvem kan måle et annet menneskes smerte og lidelse?? Eller livsglede og livsoppholdelseskraft?? Og hvor i all verden skal man finne disse menneskene som frivillig vil være "bøddel" over et annet menneskes liv?


Det er SELVFØLGELIG pasienten og IKKE de pårørende som skal bestemme dette, uansett hvilken vei. Og om denne er deprimert og det er derfor h*n ønsker å dø så er jo ikke det noe motargument.. Om h*n skal dø alikevell snart, så er det jo liten sjans for at de klarer å kurere depresjonen uansett- eller bruker noen ressurser på det i det hele tatt..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp