Aktiv dødshjelp.

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

kan forstå mange som har en uhelbredelig type kreft, at de vil dø på sin måte, og ikke bli liggende terminal i flere dager, men at da hvis pasienten kan tale for seg, skal skje i samarbeid med pasienten, pårørende å fagpersoner. husker bare da min onkel lå for det siste med kreft og det var helt grusomt, ingen fortjener å ligge sånn.[:(][:(]


jeg mener nå at så lenge personen er over 18 år så har kun den syke og legene noe de skulle sagt i en slik sak. Ikke de pårørende

Jeg ville ha valgt selv om jeg ville dø eller ikke.

ja , men tenker no om en står nærmme familien sin da. eg ville hatt med mine foreldre på den avgjørelsen men det for eg står de veldig nærmt, men at det går på pasienten sine premiser.
men at pårørende (for de som ønsker da) kan være med i prosessen.
(litt vanskelig å forklare over dataen.

men igjen dette e jo et vanskelig tema, for kem skal få avgjøre at du eller fru olsen skal få dø.
bare sånn for å sette det litt på spissen, så har eg hatt eldre som vi har trodd har skulle gå bort, og pina meg så har de kommet seg, og da har legen tatt vekk alle medisine, de har kun tatt til seg litte mat og drikke. og dette har vært eldre som har vært veldig syke.

ble litt rotete,





Ja de kan komme med sine synspunkter ja, men til syvende og sist er det den som er syk som bestemmer. Jeg ville å snakka med mine nærmeste men jeg skulle valgt selv.


ikke misforstå meg no, men på en måte e eg glad vi ikke har det her i Norge, for tror det ville blitt misbrukt,
men samtidig e det veldig tungt for den døende og evnt. pårørende som venter på døden, for å si det sånn. for du vet de vil ha det bedre om de slipper smertene.
kommer sikkert til å få en del kommentarer på det ikke lett å forklare seg om et sånt emne over nett.


Vi måtte jo så klart ha hatt et striks opplegg og regler for aktivdødshjelp slik at muligheten for missruk ikke er til stede. Det er tross alt snakk om å ta liv her.

Syns det er rart jeg at i Norge så går vi til dyrlegen med dyra våre når de er syke og det ikke er mere å gjøre for dem gir de en sprøyte og lar de slippe. Mens menneskene vi setter høyest må lide til de dør selv. I mine øyne er det veldig merkelig. Og det er vel for at jeg har hatt en dødlig sykdom så tett på meg

 
ja du sier noe der,
men igjen kem skal få ta et sånt valg om pasienten,ikke kan svare for seg?
 
 
ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

kan forstå mange som har en uhelbredelig type kreft, at de vil dø på sin måte, og ikke bli liggende terminal i flere dager, men at da hvis pasienten kan tale for seg, skal skje i samarbeid med pasienten, pårørende å fagpersoner. husker bare da min onkel lå for det siste med kreft og det var helt grusomt, ingen fortjener å ligge sånn.[:(][:(]


jeg mener nå at så lenge personen er over 18 år så har kun den syke og legene noe de skulle sagt i en slik sak. Ikke de pårørende

Jeg ville ha valgt selv om jeg ville dø eller ikke.

ja , men tenker no om en står nærmme familien sin da. eg ville hatt med mine foreldre på den avgjørelsen men det for eg står de veldig nærmt, men at det går på pasienten sine premiser.
men at pårørende (for de som ønsker da) kan være med i prosessen.
(litt vanskelig å forklare over dataen.

men igjen dette e jo et vanskelig tema, for kem skal få avgjøre at du eller fru olsen skal få dø.
bare sånn for å sette det litt på spissen, så har eg hatt eldre som vi har trodd har skulle gå bort, og pina meg så har de kommet seg, og da har legen tatt vekk alle medisine, de har kun tatt til seg litte mat og drikke. og dette har vært eldre som har vært veldig syke.

ble litt rotete,





Ja de kan komme med sine synspunkter ja, men til syvende og sist er det den som er syk som bestemmer. Jeg ville å snakka med mine nærmeste men jeg skulle valgt selv.


ikke misforstå meg no, men på en måte e eg glad vi ikke har det her i Norge, for tror det ville blitt misbrukt,
men samtidig e det veldig tungt for den døende og evnt. pårørende som venter på døden, for å si det sånn. for du vet de vil ha det bedre om de slipper smertene.
kommer sikkert til å få en del kommentarer på det ikke lett å forklare seg om et sånt emne over nett.


Vi måtte jo så klart ha hatt et striks opplegg og regler for aktivdødshjelp slik at muligheten for missruk ikke er til stede. Det er tross alt snakk om å ta liv her.

Syns det er rart jeg at i Norge så går vi til dyrlegen med dyra våre når de er syke og det ikke er mere å gjøre for dem gir de en sprøyte og lar de slippe. Mens menneskene vi setter høyest må lide til de dør selv. I mine øyne er det veldig merkelig. Og det er vel for at jeg har hatt en dødlig sykdom så tett på meg


ja du sier noe der,
men igjen kem skal få ta et sånt valg om pasienten,ikke kan svare for seg?


 
Som sagt:  Da måtte man ha hatt noe av det samme som med donorkort. Og om man blir så syk at man mister tale evnen så har man hatt muligheten før til å ytre sine ønsker.
 
ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

kan forstå mange som har en uhelbredelig type kreft, at de vil dø på sin måte, og ikke bli liggende terminal i flere dager, men at da hvis pasienten kan tale for seg, skal skje i samarbeid med pasienten, pårørende å fagpersoner. husker bare da min onkel lå for det siste med kreft og det var helt grusomt, ingen fortjener å ligge sånn.[:(][:(]


jeg mener nå at så lenge personen er over 18 år så har kun den syke og legene noe de skulle sagt i en slik sak. Ikke de pårørende

Jeg ville ha valgt selv om jeg ville dø eller ikke.

ja , men tenker no om en står nærmme familien sin da. eg ville hatt med mine foreldre på den avgjørelsen men det for eg står de veldig nærmt, men at det går på pasienten sine premiser.
men at pårørende (for de som ønsker da) kan være med i prosessen.
(litt vanskelig å forklare over dataen.

men igjen dette e jo et vanskelig tema, for kem skal få avgjøre at du eller fru olsen skal få dø.
bare sånn for å sette det litt på spissen, så har eg hatt eldre som vi har trodd har skulle gå bort, og pina meg så har de kommet seg, og da har legen tatt vekk alle medisine, de har kun tatt til seg litte mat og drikke. og dette har vært eldre som har vært veldig syke.

ble litt rotete,





Ja de kan komme med sine synspunkter ja, men til syvende og sist er det den som er syk som bestemmer. Jeg ville å snakka med mine nærmeste men jeg skulle valgt selv.


ikke misforstå meg no, men på en måte e eg glad vi ikke har det her i Norge, for tror det ville blitt misbrukt,
men samtidig e det veldig tungt for den døende og evnt. pårørende som venter på døden, for å si det sånn. for du vet de vil ha det bedre om de slipper smertene.
kommer sikkert til å få en del kommentarer på det ikke lett å forklare seg om et sånt emne over nett.


Vi måtte jo så klart ha hatt et striks opplegg og regler for aktivdødshjelp slik at muligheten for missruk ikke er til stede. Det er tross alt snakk om å ta liv her.

Syns det er rart jeg at i Norge så går vi til dyrlegen med dyra våre når de er syke og det ikke er mere å gjøre for dem gir de en sprøyte og lar de slippe. Mens menneskene vi setter høyest må lide til de dør selv. I mine øyne er det veldig merkelig. Og det er vel for at jeg har hatt en dødlig sykdom så tett på meg


ja du sier noe der,
men igjen kem skal få ta et sånt valg om pasienten,ikke kan svare for seg?



Som sagt:  Da måtte man ha hatt noe av det samme som med donorkort. Og om man blir så syk at man mister tale evnen så har man hatt muligheten før til å ytre sine ønsker.

 
hmm ikke så dumt nei,
 
ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

kan forstå mange som har en uhelbredelig type kreft, at de vil dø på sin måte, og ikke bli liggende terminal i flere dager, men at da hvis pasienten kan tale for seg, skal skje i samarbeid med pasienten, pårørende å fagpersoner. husker bare da min onkel lå for det siste med kreft og det var helt grusomt, ingen fortjener å ligge sånn.[:(][:(]


jeg mener nå at så lenge personen er over 18 år så har kun den syke og legene noe de skulle sagt i en slik sak. Ikke de pårørende

Jeg ville ha valgt selv om jeg ville dø eller ikke.

ja , men tenker no om en står nærmme familien sin da. eg ville hatt med mine foreldre på den avgjørelsen men det for eg står de veldig nærmt, men at det går på pasienten sine premiser.
men at pårørende (for de som ønsker da) kan være med i prosessen.
(litt vanskelig å forklare over dataen.

men igjen dette e jo et vanskelig tema, for kem skal få avgjøre at du eller fru olsen skal få dø.
bare sånn for å sette det litt på spissen, så har eg hatt eldre som vi har trodd har skulle gå bort, og pina meg så har de kommet seg, og da har legen tatt vekk alle medisine, de har kun tatt til seg litte mat og drikke. og dette har vært eldre som har vært veldig syke.

ble litt rotete,





Ja de kan komme med sine synspunkter ja, men til syvende og sist er det den som er syk som bestemmer. Jeg ville å snakka med mine nærmeste men jeg skulle valgt selv.


ikke misforstå meg no, men på en måte e eg glad vi ikke har det her i Norge, for tror det ville blitt misbrukt,
men samtidig e det veldig tungt for den døende og evnt. pårørende som venter på døden, for å si det sånn. for du vet de vil ha det bedre om de slipper smertene.
kommer sikkert til å få en del kommentarer på det ikke lett å forklare seg om et sånt emne over nett.


Vi måtte jo så klart ha hatt et striks opplegg og regler for aktivdødshjelp slik at muligheten for missruk ikke er til stede. Det er tross alt snakk om å ta liv her.

Syns det er rart jeg at i Norge så går vi til dyrlegen med dyra våre når de er syke og det ikke er mere å gjøre for dem gir de en sprøyte og lar de slippe. Mens menneskene vi setter høyest må lide til de dør selv. I mine øyne er det veldig merkelig. Og det er vel for at jeg har hatt en dødlig sykdom så tett på meg


ja du sier noe der,
men igjen kem skal få ta et sånt valg om pasienten,ikke kan svare for seg?



Som sagt:  Da måtte man ha hatt noe av det samme som med donorkort. Og om man blir så syk at man mister tale evnen så har man hatt muligheten før til å ytre sine ønsker.


hmm ikke så dumt nei,

 
Har tenkt masse på det etter farmor blei syk og døde.
 
ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

ORIGINAL: Gothia

ORIGINAL: snart_mamma22

kan forstå mange som har en uhelbredelig type kreft, at de vil dø på sin måte, og ikke bli liggende terminal i flere dager, men at da hvis pasienten kan tale for seg, skal skje i samarbeid med pasienten, pårørende å fagpersoner. husker bare da min onkel lå for det siste med kreft og det var helt grusomt, ingen fortjener å ligge sånn.[:(][:(]


jeg mener nå at så lenge personen er over 18 år så har kun den syke og legene noe de skulle sagt i en slik sak. Ikke de pårørende

Jeg ville ha valgt selv om jeg ville dø eller ikke.

ja , men tenker no om en står nærmme familien sin da. eg ville hatt med mine foreldre på den avgjørelsen men det for eg står de veldig nærmt, men at det går på pasienten sine premiser.
men at pårørende (for de som ønsker da) kan være med i prosessen.
(litt vanskelig å forklare over dataen.

men igjen dette e jo et vanskelig tema, for kem skal få avgjøre at du eller fru olsen skal få dø.
bare sånn for å sette det litt på spissen, så har eg hatt eldre som vi har trodd har skulle gå bort, og pina meg så har de kommet seg, og da har legen tatt vekk alle medisine, de har kun tatt til seg litte mat og drikke. og dette har vært eldre som har vært veldig syke.

ble litt rotete,





Ja de kan komme med sine synspunkter ja, men til syvende og sist er det den som er syk som bestemmer. Jeg ville å snakka med mine nærmeste men jeg skulle valgt selv.


ikke misforstå meg no, men på en måte e eg glad vi ikke har det her i Norge, for tror det ville blitt misbrukt,
men samtidig e det veldig tungt for den døende og evnt. pårørende som venter på døden, for å si det sånn. for du vet de vil ha det bedre om de slipper smertene.
kommer sikkert til å få en del kommentarer på det ikke lett å forklare seg om et sånt emne over nett.


Vi måtte jo så klart ha hatt et striks opplegg og regler for aktivdødshjelp slik at muligheten for missruk ikke er til stede. Det er tross alt snakk om å ta liv her.

Syns det er rart jeg at i Norge så går vi til dyrlegen med dyra våre når de er syke og det ikke er mere å gjøre for dem gir de en sprøyte og lar de slippe. Mens menneskene vi setter høyest må lide til de dør selv. I mine øyne er det veldig merkelig. Og det er vel for at jeg har hatt en dødlig sykdom så tett på meg


ja du sier noe der,
men igjen kem skal få ta et sånt valg om pasienten,ikke kan svare for seg?



Som sagt:  Da måtte man ha hatt noe av det samme som med donorkort. Og om man blir så syk at man mister tale evnen så har man hatt muligheten før til å ytre sine ønsker.


hmm ikke så dumt nei,


Har tenkt masse på det etter farmor blei syk og døde.

 
[:(][:(]
ja det kan eg skjønne, e trist når noen dør, og når det e asl, [:(][:(]
 
 
jeg er for
 
Mennesker som bestemmer seg hastig for å ville ha assistanse til å dø er antagelig i såpass form at de kanskje klarer det selv og da er ikke aktiv dødshjelp så aktuelt.
Men ja det må være et strikt system.
Pappa med ALS vippet meg også over til ja. Han valgte selv tidlig at pustemaskin / respirator ikke var hans ønske og da har han allerede tatt avgjørelsen om at et sånt liv uten å kunne bevege en eneste muskel, ikke spise, drikke eller snakke ikke var et liv for han.
Det å se han vente på å dø avå bli kvalt av sitt eget spytt (for det er en av de hyppigste årsaken til død ved ALS) var ikke godt for han og heller ikke oss. Han var faktisk fornøyd av livet og det måtte vi respektere uansett hvor vondt det var å se noen visne på den måten. Tenk å være helt "grønnsak" på utsiden, men at hjernen din fungerer akkurat som før.
 
ORIGINAL: FrøkenDistre

Mennesker som bestemmer seg hastig for å ville ha assistanse til å dø er antagelig i såpass form at de kanskje klarer det selv og da er ikke aktiv dødshjelp så aktuelt.
Men ja det må være et strikt system.
Pappa med ALS vippet meg også over til ja. Han valgte selv tidlig at pustemaskin / respirator ikke var hans ønske og da har han allerede tatt avgjørelsen om at et sånt liv uten å kunne bevege en eneste muskel, ikke spise, drikke eller snakke ikke var et liv for han.
Det å se han vente på å dø avå bli kvalt av sitt eget spytt (for det er en av de hyppigste årsaken til død ved ALS) var ikke godt for han og heller ikke oss. Han var faktisk fornøyd av livet og det måtte vi respektere uansett hvor vondt det var å se noen visne på den måten. Tenk å være helt "grønnsak" på utsiden, men at hjernen din fungerer akkurat som før.

 
Det er grusomt å se på. ALS er grusom. Farmor valgte også å ikke ha pustehjelp.
 
ORIGINAL: toneany

Jeg er for aktiv dødshjelp, begrenset til de situasjoner hvor menneskene kun lider og venter på døden uten å ha noe livskvalitet.
 
Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..
 
Jeg er for aktiv dødshjelp ja. Definitivt!!!
 
ORIGINAL: Pearl

Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..



VELDIG bra innlegg!

Jeg er veldig delt, men har vært borti flere tilfeller der jeg har tenkt i mitt stille sinn at jeg er FOR aktiv dødshjelp. Jeg er også sykepleier og har vært borti alt det du skriver ovenfor. Det er ekstremt vanskelig og uten ekstremt strenge kjøreregler for dette blir det helt umulig å gjennomføre.

Når det gjelder ALS - Det er INGEN som vet hvilke verdier en person som ikke kan røre på en eneste muskel har. Jeg skjønner godt at mange velger respirator og ønsker å fortsette livet. Men når det gjelder at de ligger for døden, ja DA skjønner jeg at man har lyst til å hjelpe de med å slippe unna.
 
ORIGINAL: Vand

ORIGINAL: Pearl

Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..



VELDIG bra innlegg!

Jeg er veldig delt, men har vært borti flere tilfeller der jeg har tenkt i mitt stille sinn at jeg er FOR aktiv dødshjelp. Jeg er også sykepleier og har vært borti alt det du skriver ovenfor. Det er ekstremt vanskelig og uten ekstremt strenge kjøreregler for dette blir det helt umulig å gjennomføre.

Når det gjelder ALS - Det er INGEN som vet hvilke verdier en person som ikke kan røre på en eneste muskel har. Jeg skjønner godt at mange velger respirator og ønsker å fortsette livet. Men når det gjelder at de ligger for døden, ja DA skjønner jeg at man har lyst til å hjelpe de med å slippe unna.


Det har jeg også opplevd, men da har det vært tilfeller hvor legen ikke har turt å gi mer/nok smertestillende og pasienten har hatt ubehag pga det, eller bråe uventede dødsleier der familien ikke har fått forberedt seg eller fått god nok informasjon og hele situasjonen av den grunn blir fryktelig vanskelig å takle for pårørende og helsepersonell.. DA hadde det vært greit å gjøre kort prosess for å forkorte smerten for både pasient og pårørende... Men totalt sett ser jeg flere ulemper og vanskeligheter ved å tillate aktiv dødshjelp enn fordeler og derfor er jeg totalt i mot det.. Man må heller jobbe for å bedre kompetansen på lindrende behandling og pleie ved livets slutt...
 
ORIGINAL: Tøsa

Ja, men det må stilles veldig strenge krav.
Og det må være mange om avgjørelsen.

Man kan ikke bare ta livet av en fødende som ligger og roper "jeg vil døøøøø" og ha sitt på det rene fordi hun ba om det.


Signerer
 
Absloutt for!!!!

Må være hellt grusomt å se en nær erson bare forsvinne mer å mer inni et smerte helvet og det er ingenting man kan gjøre med det..

Hadde det vert et dyr, hadde man gitt de en sprøyte og lat de sovnet stille og fredelig inn.. Så hvorfor skal ikke vi menneske ha samme mulighet om vårt liv sku ende opp sånn?
 
ORIGINAL: toneany

Jeg er for aktiv dødshjelp, begrenset til de situasjoner hvor menneskene kun lider og venter på døden uten å ha noe livskvalitet.
 
ORIGINAL: slisabeth

ORIGINAL: Pearl

Jeg er helt imot aktiv dødshjelp.. Jeg har mange innvendinger mot et slikt system, og innvending nummer 1 er : hvem skal avgjøre hvem som skal dø? Leger sier dere, men dere glemmer at leger har i sin ed at de skal redde og beskytte liv, og jeg tror man ville fått svært store problemer med å finne nok leger som er villig til å gjøre denne jobben og gå på akkord med sin egen utdannelse.
Innvending nr 2 : svært mange som er veldig syke blir deprimerte, de føler de er til bry for helsepersonell og pårørende og kan lett komme med et dødsønske bare for å slippe å være til plage for andre lengre... Det er kjempevanskelig å avgjøre i en slik situasjon hva som er et reelt dødsønske og hva som er et ønske om å skåne pårørende/slippe å være til bry...
Innvending nr 3: Hva med påvirkning fra pårørende? Det er slettes ikke alle familier som har sunne forhold og det finnes mange tilfeller av griske barn som allerede FØR far/mor er død vil grabbe til seg verdier. Det skjer også uten tvil at pårørende påvirker pasienter til å takke nei til behandling eller medisiner som kan være til hjelp i sluttfasen.. Jeg er sykepleier selv og har vært borti pårørende som ville nekte pasienten morfin på dødsleiet på tross av store smerter fordi "man kan jo bli avhengig", og "han/hun blir jo så borte vekk av medisinen"..
Innvending nr 4: En pasient kan forandre mening, dere snakker om kort tilsvarende donorkort som skal avgjøre på forhånd hva man ønsker ved en eventuell dødelig tilstand.. Men i det denne dødelige sykdommen inntreffer og pasienten blir dårlig kan plutselig pasienten innse hva livet er verdt og ønske å leve til siste sekund og siste pust! Hvordan skal man kunne VITE 110% sikkert at pasienten ønsker å dø og ikke har forandret mening????

Istedet for å bruke penger på aktiv dødshjelp burde kunnskapen om og ressursene rundt lindrende behandling økes, slik at man slipper å oppleve pasienter som dør i smerter pga legene ikke har nok kunnskap om smertelindring og er redde for å gi tilstrekkelige doser med smertestillende.. Flere sykepleiere må utdannes slik at de kan være med å lindre smerter og ubehag på det siste, og ikke minst burde informasjonen til pårørende om hva som skjer i dødsprosessen bedres slik at de er mer forberedt og det blir mindre traumatisk å stå utenfor å se på.. Mye har med hvilken informasjon som gies pårørende, og hvilken ro personalet har - er personalet rolig og åpne, blir pårørende ofte mer avslappet og forstår mer av hva som skjer..


Jeg er enig i veldig mye av det du skriver. Jeg er redd for hvis vi åpner for aktiv dødshjelp, vil også grensene for hvem som skal få det utvisket.


Enig med dere begge!
 
Jeg er FOR.
Har stått på sidelinja og sett hva kreft har gjort, og Parkinsons.
Det er helt totalt umenneskelig å måtte kjempe en slik kamp før det er slutt. Når det uansett går den veien synes jeg virkelig man burde få slippe det totale smertehelvetet.
 
ORIGINAL: mammaa

Jeg er veldig for det, men da skal det virklig ikke være noen annen utvei og det skal være store psykisk/fysiske smerter inn i bilde.. Og alt skal være for seg gjort. Ikke noe tilfeldig, og den som gjør det skal være en sakyndig person.. Ikke en hvem som helst. 


Enig med dette
 
Ja det er jeg veldig for...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp