ORIGINAL: Syngemamma
At noen i det hele tatt er så uvitne at de lager en slik avstemning..
Hva mener du med det?
ADHD
- Trådstarter Greven av gral
- Opprettet
Hva mener du med det?
ORIGINAL: Cullen
Selvfølgelig er det en reell diagnose..
For en teit undersøkelse..
Det finnes selvsagt feildiagnosering og noen blir bare satt i bås på en måte, men selvsagt er det en reell diagnose og alle skulle fått mere informasjon om dette så man slapp å bli mistrodd og satt i bås med en gang av uvitene mennesker som tror det kommer av dårlig oppdragelse.
Hilsen en med adhd!
Jeg syns overhode ikke det er en teit undersøkelse. Jeg må vel få lov til å spørre hva folk mener om saken. Dette er noe jeg lurer på....
KrepsenErBlittMamma
Forumet er livet
ORIGINAL: Rimpro
tror det er en reell diagnose ja.. har ikke sett noen sammenheng mellom "dårlige" foreldre og barn med adhd..
adhd kanskje de beste.. [:)]
Tror også det er en diagnose..
MEN vi hadde en i bhg som hadde ADHD, og der var det snakk om omsorgssvikt en stund..
Men kan jo være tilfeldighet, eller så kanskje foreldrene hadde "gitt opp" den håpløse ungen [8|]
I say no more..
Det er en reel diagnose! Det kan nok forverres med dårlig oppdragelse, men det har egentlig ingenting med foreldrene å gjøre... Både min bror og min samboer har adhd og de har heeelt forskjellig oppdragelse og helt forskjellige foreldre! men det har mye å si for barnet hvordan oppdragelsen er i forhold til hvor ustabile de er og hvordan de vil greie seg alene som voksene...[8|]
ORIGINAL: hårballen sin mamma
hva er din mening om det da greven av gral, siden du laget en slik undersøkelse, må du jo ha en mening om saken[;)][:D]
Min mening er at det er en diagnose. Jeg har barn med Adhd, så for meg så er det en ytterst reell situasjon. Men noen av reaksjonene jeg får, er at det er vi som oppdragere som er problemet. For meg er dette ett genialt fora og spørre. Jeg er ble positivt overrasket over svarene.
Jeg tror ikke man får Adhd av dårlige foreldre, men at prognosen for adhd barn blir dårligre uten gode støttespillere.
Når det gjelder feildiagostisering, så vil jo alltid en viss fare også her. Men det er ikke enkelt å få en adhd diagose. Vi startet når barnet var 3 år og fikk diagnose nå i sommer. Vi har gått mange runder med Bup, leger, psykriatrien osv for å komme dit vi er nå. Jeg tror mange hadde blitt overrasket, når de ser hvor omfattende dette er. Vår historie er ikke enestående, i gjennomsnitt så tar det 3 år å få stilt en adhd diagnose.
Når det gjelder medisiner som noen nevner her - tar de Ritalin fra mitt barn, ja da flytter jeg ut... Vi har fått en ny gutt og en ny hverdag etter han begynte på medisiner i sommer( kan ikke lenger skjønne hvorfor jeg ventet så lenge...)
oggi sin
Gift med forumet
ORIGINAL: ^Milla^
ORIGINAL: Greven av gral
er det en reel diagnose eller er det bare ett produkt av foreldres dårlige oppdragelse?
Hva tenker dere?
jeg tenker at det helt klart er en reel diagnose, men at noen kanskje feildiagnotisers av forskjellige årsaker. Uten å gå nå nærmerer inn på grunnene til det.
sign!!!
Bruker763eli
Forumet er livet
Selvfølgelig er det en diagnose - jeg ser i alle fall ikke på meg som en dårlig forelder pga at jeg har et barn som muligens har denne diagnosen.
Surita
Elsker forumet
Jeg har adhd og det er IKKE mine foreldre sin feil iallefall. [;)]
Det er akkurat de fordommene man møter hver dag... man får høre at man er uoppdragen, man får høre at man må ta seg sammen, man får høre at det er så lettvint å bare få diagnosen og få medisiner. Det er ikke bare bare å få diagnosen! Det er ikke noe man bare får slengt etter seg fordi man er litt rastløs og urolig og bråkete på skolen. Man får høre at barn medisineres for å holde kjeft og sitte i ro i timene... Men adhd er så mye mer enn bare det å være litt høylytt eller veldig rastløs!
Det var ikke bare bare å få diagnosen! Det var en lang kamp for å bli trodd når jeg endelig hadde funnet ut hva det kunne være jeg har slitt hele livet mitt med. I en alder av 18 begynte jeg å lese om det på nett og kjenne meg igjen. Så var det å få noe hjelp av legen min da... han rista bare på hodet og sa at det kunne han aldri tro... jeg satt jo så rolig der inne på kontoret hans og pratet. [8|] For det første! Adhd betyr ikke at man klatrer i gardinene eller sitter å hopper på stolen. Det kan vise seg veldig forskjellig fra person til person. Har man møtt en person med adhd, så har man møtt ÈN med det... Alle er forskjellige uansett om man har diagnose eller ikke.
Å ha adhd er ikke en unnskyldning for å oppføre seg som en tulling, det er en forklaring på hvorfor man ikke alltid bare kan "ta seg sammen" og fikse alt like lett som alle andre. Adhd er mer enn hyperaktivitet og dagdrømming... Hos meg gir det mest utslag i at jeg har veldig dårlig korttidsminne. Hvis ikke jeg skriver ned ting med det samme jeg får en beskjed så glemmer jeg det to sekunder etterpå. Jeg bruker mobilen som hjelp for det hjernen min ikke klarer. Inne i kalenderen der står alle avtaler med folk og offentlige kontorer. Setter på alarm som piper for å minne meg på alt jeg har å gjøre. Uten den så blir ingenting gjort fordi jeg rett og slett glemmer det. Dere som har hatt ammetåke kan kanskje kjenne igjen det jeg beskriver her. [;)] Tenk dere å leve i ammetåka hele livet! Medisinene mine gjør at jeg klarer å huske og få med meg ting som skjer rundt meg. Jeg kan faktisk se når folk sender hverandre blikk nå... det så jeg ikke før fordi jeg var opptatt med å tenke på hva jeg skulle gjøre etterpå og hva som hadde skjedd i går. Hodet mitt var over alt sånn at jeg ikke rakk å få med meg hva folk gjorde rundt meg.
Dette er bare noe av det som er hverdagen min. Jeg kunne sikkert lagt ut i det vide og brede, men jeg skal stoppe her. Jeg har en tendens til å bli litt vel ivrig når det er noe som handler om adhd. [;)]
Det er akkurat de fordommene man møter hver dag... man får høre at man er uoppdragen, man får høre at man må ta seg sammen, man får høre at det er så lettvint å bare få diagnosen og få medisiner. Det er ikke bare bare å få diagnosen! Det er ikke noe man bare får slengt etter seg fordi man er litt rastløs og urolig og bråkete på skolen. Man får høre at barn medisineres for å holde kjeft og sitte i ro i timene... Men adhd er så mye mer enn bare det å være litt høylytt eller veldig rastløs!
Det var ikke bare bare å få diagnosen! Det var en lang kamp for å bli trodd når jeg endelig hadde funnet ut hva det kunne være jeg har slitt hele livet mitt med. I en alder av 18 begynte jeg å lese om det på nett og kjenne meg igjen. Så var det å få noe hjelp av legen min da... han rista bare på hodet og sa at det kunne han aldri tro... jeg satt jo så rolig der inne på kontoret hans og pratet. [8|] For det første! Adhd betyr ikke at man klatrer i gardinene eller sitter å hopper på stolen. Det kan vise seg veldig forskjellig fra person til person. Har man møtt en person med adhd, så har man møtt ÈN med det... Alle er forskjellige uansett om man har diagnose eller ikke.
Å ha adhd er ikke en unnskyldning for å oppføre seg som en tulling, det er en forklaring på hvorfor man ikke alltid bare kan "ta seg sammen" og fikse alt like lett som alle andre. Adhd er mer enn hyperaktivitet og dagdrømming... Hos meg gir det mest utslag i at jeg har veldig dårlig korttidsminne. Hvis ikke jeg skriver ned ting med det samme jeg får en beskjed så glemmer jeg det to sekunder etterpå. Jeg bruker mobilen som hjelp for det hjernen min ikke klarer. Inne i kalenderen der står alle avtaler med folk og offentlige kontorer. Setter på alarm som piper for å minne meg på alt jeg har å gjøre. Uten den så blir ingenting gjort fordi jeg rett og slett glemmer det. Dere som har hatt ammetåke kan kanskje kjenne igjen det jeg beskriver her. [;)] Tenk dere å leve i ammetåka hele livet! Medisinene mine gjør at jeg klarer å huske og få med meg ting som skjer rundt meg. Jeg kan faktisk se når folk sender hverandre blikk nå... det så jeg ikke før fordi jeg var opptatt med å tenke på hva jeg skulle gjøre etterpå og hva som hadde skjedd i går. Hodet mitt var over alt sånn at jeg ikke rakk å få med meg hva folk gjorde rundt meg.
Dette er bare noe av det som er hverdagen min. Jeg kunne sikkert lagt ut i det vide og brede, men jeg skal stoppe her. Jeg har en tendens til å bli litt vel ivrig når det er noe som handler om adhd. [;)]
Skravlemor
Elsker forumet
jeg tror det er en reell diagnose, men tror også mange som er dårlig oppdratt, har dårøig kosthold og litt sent utvikla får diagnosen. det er jo bevist at gutter født sent på året får adhd-diagnose oftere enn andre grupper. det er også bevist at et annet kosthold kan hjelpe.
Surita
Elsker forumet
ORIGINAL: Skravlemor
jeg tror det er en reell diagnose, men tror også mange som er dårlig oppdratt, har dårøig kosthold og litt sent utvikla får diagnosen. det er jo bevist at gutter født sent på året får adhd-diagnose oftere enn andre grupper. det er også bevist at et annet kosthold kan hjelpe.
HÆ!? Aldri hørt om før!
Ikke for å være frekk... men kan du finne link til noe sted der dette står? Jeg vil aldri tro at det er noen sammenheng mellom når på året man er født altså. [8|]
Det med kosthold kan funke for noen ja. Men sånn er det jo i grunn for alle mennesker... Har man et dårlig kosthold så kan man få mer problemer med ting etterhvert. Spiser man ikke ordentlig mat til frokost eller lunsj så blir man ukonsentrert og slapp.
Btw.... ett av kriteriene for å få en adhd-diagnose er at man har utelukket andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Altså.. man må testes for å sjekke om det er noen andre grunner til at man har de problemene man har. [:)]
Jeg fikk den diagnosen for noen år tilbake, å det er absolutt IKKE mamma sin feil[&:]
Det skyldes nok fødselen, når mamma fikk meg. Å Medesiner det eneste som får meg til å holde roen og konsentrere meg! Skulle ønske det bare ble borte[:(]
Det skyldes nok fødselen, når mamma fikk meg. Å Medesiner det eneste som får meg til å holde roen og konsentrere meg! Skulle ønske det bare ble borte[:(]
cassie og leanna mam
Gift med forumet
ORIGINAL: Surita
Jeg har adhd og det er IKKE mine foreldre sin feil iallefall. [;)]
Det er akkurat de fordommene man møter hver dag... man får høre at man er uoppdragen, man får høre at man må ta seg sammen, man får høre at det er så lettvint å bare få diagnosen og få medisiner. Det er ikke bare bare å få diagnosen! Det er ikke noe man bare får slengt etter seg fordi man er litt rastløs og urolig og bråkete på skolen. Man får høre at barn medisineres for å holde kjeft og sitte i ro i timene... Men adhd er så mye mer enn bare det å være litt høylytt eller veldig rastløs!
Det var ikke bare bare å få diagnosen! Det var en lang kamp for å bli trodd når jeg endelig hadde funnet ut hva det kunne være jeg har slitt hele livet mitt med. I en alder av 18 begynte jeg å lese om det på nett og kjenne meg igjen. Så var det å få noe hjelp av legen min da... han rista bare på hodet og sa at det kunne han aldri tro... jeg satt jo så rolig der inne på kontoret hans og pratet. [8|] For det første! Adhd betyr ikke at man klatrer i gardinene eller sitter å hopper på stolen. Det kan vise seg veldig forskjellig fra person til person. Har man møtt en person med adhd, så har man møtt ÈN med det... Alle er forskjellige uansett om man har diagnose eller ikke.
Å ha adhd er ikke en unnskyldning for å oppføre seg som en tulling, det er en forklaring på hvorfor man ikke alltid bare kan "ta seg sammen" og fikse alt like lett som alle andre. Adhd er mer enn hyperaktivitet og dagdrømming... Hos meg gir det mest utslag i at jeg har veldig dårlig korttidsminne. Hvis ikke jeg skriver ned ting med det samme jeg får en beskjed så glemmer jeg det to sekunder etterpå. Jeg bruker mobilen som hjelp for det hjernen min ikke klarer. Inne i kalenderen der står alle avtaler med folk og offentlige kontorer. Setter på alarm som piper for å minne meg på alt jeg har å gjøre. Uten den så blir ingenting gjort fordi jeg rett og slett glemmer det. Dere som har hatt ammetåke kan kanskje kjenne igjen det jeg beskriver her. [;)] Tenk dere å leve i ammetåka hele livet! Medisinene mine gjør at jeg klarer å huske og få med meg ting som skjer rundt meg. Jeg kan faktisk se når folk sender hverandre blikk nå... det så jeg ikke før fordi jeg var opptatt med å tenke på hva jeg skulle gjøre etterpå og hva som hadde skjedd i går. Hodet mitt var over alt sånn at jeg ikke rakk å få med meg hva folk gjorde rundt meg.
Dette er bare noe av det som er hverdagen min. Jeg kunne sikkert lagt ut i det vide og brede, men jeg skal stoppe her. Jeg har en tendens til å bli litt vel ivrig når det er noe som handler om adhd. [;)]
bra skrevet...gla e ringte du i stad å fikk deg til å se tråden fikk sakt mye av det e vile si[:)]
Tror det er en del som ikke helt vet hvordan en setter diagnosen.. Ganske omfattende.., MANGE tester over flere dager... Og en må ha hatt symptomene i 6 el. 7 år sammenhengende for å få diagnosen.. Er jo ikke en diagnose bare fordi noen sier; "h*n der har nok ADHD"... Og EN med ADHD er EN med ADHD.., ingen er like... *Hilsen ei med ADHD"
lille nuppa
Gift med forumet
ORIGINAL: Rimpro
tror det er en reell diagnose ja.. har ikke sett noen sammenheng mellom "dårlige" foreldre og barn med adhd..
adhd kanskje de beste.. [:)]
*Bestevennen*
Elsker forumet
Jeg mener det er en reell diagnose, MEN at mange helt sikkert kunne hatt "bedre kontroll" på barna sine til tross for diagnosen. Tror nok mange "slipper unna" med jammen h*n har jo ADHD og derfor sånn og sånn. Har selv et søskenbarn med diagnosen. Når han var mindre og på helgabesøk hos mine foreldre så trengte han aldri medisinen sin[;)]
ORIGINAL: Astriiiid
Vet ikke helt.. Men tror ikke det har så mye me oppdragelsen igrunn..Kan iallefall ikke skylde på oppdragelsen her i gården..For sønnen min skal snart begynne å utredes for det..Og han er jo 18 mnder.
Høres rart ut.. Kan jo ikke diagnostisere ett barn som er så lite... Skal jo ha symptomer over tid før en kan sette en diagnose...
ORIGINAL: *Bestevennen*
Jeg mener det er en reell diagnose, MEN at mange helt sikkert kunne hatt "bedre kontroll" på barna sine til tross for diagnosen. Tror nok mange "slipper unna" med jammen h*n har jo ADHD og derfor sånn og sånn. Har selv et søskenbarn med diagnosen. Når han var mindre og på helgabesøk hos mine foreldre så trengte han aldri medisinen sin[;)]
Mitt barn trenger heller ikke medisiner når han er hos mamma en helg. Er det da automatsik meg det er noe galt med da?
Her i huset er det to grunner til medisinering. Barnet har blitt bedre på skolen, bedre konstenrasjon og vennene har kommet tilbake.
Oss: vi orker å være sammen med barnet, orker å stå i kampen. Vi får de ekstra sekundene vi trenger for å nå frem...
Medisin er ingen løsning - det er ett hjelpemiddel.
Men jeg ser hva du sier... Jeg tror mange "gir opp", men vet du... jeg skjønner de forbasket godt. Jeg håper jeg aldri blir nødt til å gi opp. Enn så lenge kjemper vi med barnet[:)]
For meg er Adhd en forklaring og ingen unnskyldning[:)]
ORIGINAL: Greven av gral
ORIGINAL: Coreal
ADHD er en reel diagnose, men det er en overdiagnosert og overmedisinert lidelse. Flere som har et hvilket som helst adferdsproblem, får ADHD stempelet fordi det er det som passer der og da.
Har akkurat vært på foredrag om Omega 3 og medisinering av ADHD pasienter, og det kom frem mye spennende[:)]
Sier ikke at det ikke kan være andre årsaker. Men det tar veldig lang tid å få en diagose. I de fleste tillfeller tar det flere år.
Jeg har selv et barn med ADHD, og jobber med barn med spesielle behov. Og ja, det kan ta forferdig lang tid. Tok godt over 4 år her.