Abortgrense *inspirert*

ORIGINAL: MammaOkt

ORIGINAL: ~Rosa~

Jeg ser ikke på det som kvalmt om et voldtektsoffer skulle slite så mye med seg selv at hun søkte hjelp for sent, men jeg synes man skal forsøke å oppmuntre voldtektsofre til å teste seg og søke hjelp så fort som mulig, for det blir ikke bare verre for babyen senere, det blir også verre for moren. Selv føler jeg Norge er elendig på psykiatrisk helse, og kunne tatt bedre vare på voldtatte gravide. Hjulpet de bedre igjennom tiden. Har lest om jenter som ville beholde babyen men slet med så mange motstridende tanker og fikk ikke hjelp med dem så de avsluttet svangerskapet og følte seg enda verre.
Synes ikke man skal ta det for gitt at alle voldtatte gravide vil ta abort... det virker som alle her mener og tror.  Det er tross alt barnet dems og ikke bare voldtektsmannens.


En plass å starte kunne vært å begynne å ta voldtekter på alvor her i landet (endre rettspraksis, holdninger i samfunnet og straffeumålinger).
Det ville kanskje ha ført til at flere voldtektsofre vil føle min mindre skam/skyldfølelse og at flere anmelder. I dag er det jo slik at retten setter offeret på tiltalebenken og at de i ytterst få tilfeller som det faktisk faller en dom så er straffen latterlig lav.
Uansett; å bli voldtatt er for mange en så traumatisk og grusom hendelse at en del vil rett og slett være ute av stand til å tenke rasjonelt i lang tid, herunder fornektelse. Da springer en ikke akkurat på apoteket for å kjøpe graviditetstest - graviditet er kanskje det siste en tenker på. (les; mareritt, depresjon, panikkangst, distansjon, fornektelse osv osv)
Men dersom det ble en holdningsendring rundt dette med skyldsplassering og rettspraksis osv så KAN det kanskje være at tanker og følelser etter en voldtekt også vil kunne påvirkes i den grad at det blir lettere for den enkelte å faktisk be om hjelp og være åpen om det osm har skjedd.
Og ja; kanskje noen også hadde klart å båret frem barnet - av egen vilje. Enig med deg at det mangler noe viktig innen psykiatrien på dette området rundt voldtatte og de konsekvenser det for mange fører til.

Jeg synes tanken på abort er vond og jeg er sjeleglad for at jeg aldri har vært i en situasjon hvor jeg har måttet ta valget om abort.
Jeg er likevel for selvbestemt abort slik loven fungerer i dag. Dette fordi jeg mener at enhver kvinne skal kunne få bestemme over sin egen kropp innen visse rammer.

 
Vel talt![:)]
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: 2Diamanter

ORIGINAL: Nozy Rosie

Kal-El: Jeg visste at jeg egentlig ikke burde lese det med hvit skrift, selv om jeg er veldig klar over det. [&o] Jeg er forøvrig enig om at uke 12 også er en for høy grense til å ta abort, når man ser hvor utviklet et foster er på det stadiet.

Jeg vet helt ærlig ikke når jeg synes det er forsvarlig å ta abort, da jeg personlig er imot det. Men jeg har allikevel full forståelse for at noen i visse tilfeller må gjøre dette; jeg dømmer ingen der (selv om jeg ikke alltid forstår hvorfor), selv om jeg selv ikke hadde gjort det.



Enig med deg, Nozy Rosie... Jeg er i utg.pkt MOT abort, men likevel for i de tilfellene som gjelder, sykdom, fare for liv og voldtekt.
Enig med Kal El om at man bør ta mange tester før uke 10 dersom man tror man er gravid etter voldtekt.. man venter ikke og ser da, og ber om abort i uke 20.. det er bare kvalmt!


Så du er kvalm om du er voldtatt og ikke tar test innen uke 10 og ber om abort i uke 20? Å utføre kvalme handlinger som voldtatt, jeg vet ikke....

(og nei, abortgrensen var ikke det jeg kommenterte her)


Jeg ser ikke på det som kvalmt om et voldtektsoffer skulle slite så mye med seg selv at hun søkte hjelp for sent, men jeg synes man skal forsøke å oppmuntre voldtektsofre til å teste seg og søke hjelp så fort som mulig, for det blir ikke bare verre for babyen senere, det blir også verre for moren. Selv føler jeg Norge er elendig på psykiatrisk helse, og kunne tatt bedre vare på voldtatte gravide. Hjulpet de bedre igjennom tiden. Har lest om jenter som ville beholde babyen men slet med så mange motstridende tanker og fikk ikke hjelp med dem så de avsluttet svangerskapet og følte seg enda verre.
Synes ikke man skal ta det for gitt at alle voldtatte gravide vil ta abort... det virker som alle her mener og tror.  Det er tross alt barnet dems og ikke bare voldtektsmannens.



Du sa det myyye bedre enn meg ~Rosa~!! Mente at abort i uke 20 er kvalmt. Og at man bør som voldtatt sikre seg at man ikke har blitt gravid... Selvom det er vanskelig... -Hvordan vil det bli for den kvinnen om hun føder barnet? En konstant påminner om en voldtekt...
 
ORIGINAL: Thunderella

Nå er det viktig å skille mellom litt ting her da..

En overfallsvoldtekt handler ofte ikke om det seksuelle, og overgriperen får sjelden utløsning.. Er ikke vanlig å bli gravid etter slike typer voldtekt, men det hender jo.

De fleste voldtektene som resulterer i svangerskap er enten der jenta har blitt utnyttet i beruset tilstand, da ofte av noen hun kjenner, eller i incest/overgrepssaker. Dessverre viser statistikk at i slike tilfeller er overgriperen i nær familie eller annen relasjon til offeret.

Om du har blitt misbrukt sexuelt av en onkel hele livet, og du blir gravid med han så er det ikke bare bare å løpe og ta en test og fortelle hvordan ståa er. De fleste i en slik situasjon velger å fortrenge hendelsen/konsekvensene..

Og har du vært beruset på en fest, og har bare glimt av noe du tror kanskje var et samleie for så å finne ut at du er gravid så er det heller ikke så lett å vite hva man skal gjøre.

La grensene være der de er i dag. Selv om et foster ser ut som et lite menneske i miniatyr, så er jo det bare et skall. Det er ikke utviklet med nerver, hjerne, tanker og følelser på lik linje med et fullbårnt barn. Om man skal sette til verden et uønsket barn mener jeg ofte konsekvensene kan værre værre..


Har du lest om utviklingen på fra uke til uke?

Nervesystemet, hjernen og det meste annet er utrolig godt utviklet allerede før uke 12, og de sier at om man hadde tatt en fjær og strøket på kroppen til babyen i magen ville den bevegd seg..så å si de ikke har nervesystem og kan føle ting er ufattelig feil!!

At noen liker å tenke at det bare er et skall for å trøste seg selv og rettferdiggjøre en abort er greit det, men det er ikke sant!
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Millamor09

De som har blitt voldtatt vil med 99.99999% sikkerhet (og burde) utføre utallige graviditetstester lenge før 10 uker. De som ikke ser et akutt behov for å ta graviditetstester før 10 uker / ikke har noen negativ årsak til å ville finne ut raskest mulig om de er gravide vil da heller ikke ha en livsnødvendig nok årsak til abort etter den tidsgrensen


Tror du virkelig det er så enkelt å bare teste om du er gravid når en har blitt voldtatt? Det er faktisk ikke tanken på å bli gravid som dukker opp i hodet ditt da.
Du sier støtteaparatet rundt må bli bedre, slik at det oppdages tidligere, joda, men det er faktisk et bittelite fåtall av alle voldtekter som blir meldt inn.


Sign.


Nei, som nevnt tidligere. Ved de tilfellene som faller utenfor, hvor A: noen er voldtatt, og B: de ikke får sjekket (av en eller annen grunn) om de er gravide før uke 10, så ville jeg vært stilt ovenfor et nærmest umulig dilemma. Som jeg sa: Det er galt å kreve av en som er voldtatt at de da skal risikere sin egen kropp/helse for å bære frem et barn som er direkte konsekvens av en grusom handling, men det er også galt å ta livet av et foster (som da må anses som menneske) hvis det har kommet til det stadiet hvor det er bevisst på livsfarer, hjertet slår raskere, det kaver unna sugenålen ved abort, spreller og virker livredd panisk og kjemper for livet sitt. I mine øyne blir det ikke bedre / mere rettferdig å ta nok ett liv, det vil aldri fjerne / ta vekk voldtekten, og to feil utgjør ikke en rett, men allikevel ville det samtidig vært umenneskelig å tvinge en som er voldtatt til å bære frem et barn.

Derfor jeg mener støtteapparatet må gjøres noe med, det inkluderer å kunne fange opp voldtekter mye raskere og oftere, samt sørge for et samfunn hvor slikt skjer langt sjeldnere. Voldtekt burde tas langt mer alvorlig i straffesystemet og i det juridiske systemet. Alle fordømmelser/tabuer/religiøse lover som også kan virke seksuellt hemmende / undertrykkende , som da ofte skaper abnormale seksuelle aggressive behov for å kompensere for undertrykkelsen av normale seksuelle instinkter burde også minimeres / fjernes fra samfunnet.

Dette blir selvfølgelig ideologiske ideer / retninger som vil ta hundrevis av år sikkert før man når et slikt punkt med alle disse faktorene, i mellomtiden må man prioritere det livet som har etablert seg best i samfunnet hvis det står om at ett liv må fjernes, det blir da fosteret som taper den kampen.

Dette gjelder kun for voldtatte og kvinner/jenter(eller fosteret som f.eks ikke er livskraftig) som er i direkte livsfare ved graviditet.

Når det gjelder frivillig abort etter uke 10, så står jeg på det jeg har skrevet tidligere: Grensen burde gå ved 10 uker, og de som frivillig uten livsnødvendige årsaker ta abort etter dette, burde da være mann/kvinne nok til å se selve handlingen / aborten via ultralyd. Jeg synes de burde klare dette og stå for det valget og dermed se utførelsen av det hvis de er så sikre på at de vil ta et annet liv som har utviklet seg til et mer modent stadium.

Argumenter som: "Ingen skal få bestemme hva jeg skal gjøre med min kropp" faller bort i mine øyne, i det et foster har begynt å få fornemmelser, hjerteslag, en hjerne, bevissthet om omgivelsene og er klar over eksterne farer så er de per definisjon liv/menneske, og da burde det argumentet i så fall forandres til: "Ingen skal få bestemme hva jeg skal gjøre med det levende mennesket jeg har i kroppen min". Det lyder neppe like frigjørende. For all del, en kvinne må gjerne få bestemme over det menneskelivet de har i magen sin, men da må de samtidig ta konsekvensen av hva de faktisk gjør ved frivillig (ikke livsnødvendig) sen-abort: De tar et menneskeliv under aksept/beskyttelse av loven.

Jeg ser ikke mordere løpe rundt å kreve at de skal få lov til å drepe, men ikke kalle det drap. En morder vet at han/hun er en morder og at de har tatt et liv. Mens kvinner som tar unødvendig frivillig senabort tar også et liv, men samtidig skal gjøre alt i verden for å skyve det under tepper/overbevise seg selv om at det de har gjort er et klinisk inngrep bare, slik at de kan leve videre med valget. Det kalles fornektelse.

I tillegg, som man sier i diskusjoner om dop/rus: Man burde ikke uttale seg før man har prøvd det/opplevd det selv. Her mener jeg at man kan følge det samme, de som er så utrolig for (noe jeg var tidligere) frivillig unødvendig senabort, se videoen jeg har sett (send PM om link - de få gangene linken / navnet har blitt lagt ut så har det ført til krangletråder fordi enkelte angrer på å ha sett den og mener de ikke klarte å dy seg fra å klikke til tross for at den sier tydelig hva den omhandler), og så kom tilbake hit og se i det minste om det har gjort noe som helst med standpunktene deres. (Det forandret enkelte av mine tydeligvis, og jeg går sjeldent ut med standpunkter før jeg har gått virkelig i dybden på ett emne, men her hadde jeg altså ikke gått dypt nok før jeg tok et endelig standpunkt, det standpunktet jeg har nå.) Å se ting med egne øyne kan ofte utgjøre større effekt enn 10.000 gode argumenter.
 
 Måtte bare legge inn et innlegg.
 
Vi burde egentlig være ganske glad for at vi bor i et land hvor de utfører abort på en medisinsk forsvarlig måte. Tenker på alle de mødrene i andre land hvor det er forbudt, hva de gjør mot seg selv for å kvitte seg med et foster eller embryo(samma det egentlig). Alle skadene de kan får for ikke snakke om infeksjonsfaren. Om jeg er for eller mot abort er egentlig ett fett fordi her i Norge er det jo uansett lov. De kommer nok til å holde den 12 ukers regelen, hvorfor senke den 2 uker lissom.
 
Når det kommer til voldtekter og graviditeter så er det alt for enkelt å påstå det ene å det andre når man faktisk ikke har stått oppi situasjonen selv.
 
Seinabort: Det er nok en grunn til at loven er som den er.
 
 
 
Kal-El:
 
Jeg gjentar:

Hvorfor skal man se på film - det sterkeste mediet vi har - hva som skjer under en abort, dvs. det som skal skje med ditt eget kjøtt og blod? SOm om det ikke allerede er tøft nok for kvinnen (og evt mannen) å ta avgjørelsen om abort. jeg syns dette er både spekulativt og makabert. Å sammenligne en sau med barnet du bærer, altså....nei, hva skal jeg si til slikt..[;)]Om jeg har edderkoppskrekk og ikke tør knerte den selv, skal jeg tvinges til å se på når moren min knerter den for meg? Og uavhengig om det er jeg eller andre som dreper den,- må jeg se film med detaljerte nærbilder av dødsprosessen? Hva er vitsen? -At det sterke, visuelle mediet skal appellere til min samvittighet, og aller helst resultere i avbrutt drapstanke, eller gi meg sort samvittighet jeg må leve med i ettertid om jeg gjennomfører handlingen!

Å spille på folks følelser er heller ikke alltid det lureste man gjør med tanke på barnets beste. Mang en 15 åring vil beholde barn av umodne moralske eller romantiske hensyn, til tross for at de har null begreper om hvordan ta vare på barnet etter fødsel.

Et normalt svangerskap varer i rundt 9 mnd. Det er lite ift hvor lenge barnet skal leve utenfor mors mage. Barn bør ha rett på et godt liv, for meg er dette hensynet mye viktigere enn hva som skjer de første mnd av et svangerskap. Jeg syns det er vesentlig verre med et barn som lider i oppveksten og kanskje voksenliv, enn et foster som kanskje lider under en abort. Det beste er selvsagt å unngå graviditet om man ikke bør få barn..

Nå har jeg sett filmen, og står ved mitt. Dette er smakløs agitasjon på sitt mest utspekulerte, som etter all sannsynlighet rammer de mest sårbare mødrene hardest. Jeg ønsker ikke virkemidler i opplysningsarbeid som trykker mennesker ned, men som virker oppbyggende og ressursfremmende. Jeg har derfor lite nytt å tilføye.
 
Dette som kommentar til ditt siste innlegg i tråden
 
Altså, hvor mye smartere har denne kvinnen blitt etter og ha sett videoen? I hvilken grad vil hun føle seg mer kompetent/ i stand til å ivarta barnet under graviditeten, og ikke minst etter fødselen? Om utfallet etter videoen blir å beholde barnet, så er det fordi hun er skremt til det, og dette alene er et heller dårlig utgangspunkt for å bli mor. Skremselspropeganda er dette, intet mer
 
ORIGINAL: TonjeJenta

ORIGINAL: Nozy Rosie

I Norge er den vanlige grensen for abort 12 uker, men man kan få innvilget abort mye senere enn dette.

Wikipeda skriver:
"I det norske helsevesenet regnes grensen for skillet mellom abort og fødsel å gå ved den 22. svangerskapsuken. Moderne legevitenskap er i ferd med å kunne redde for tidlig fødte barn ved ca. denne grense. I enkelte land (Russland) kan abort foretas sent i svangerskapet - da barna også vil være levedyktige uten særlige inngripen fra medisinsk personell."

Hva synes dere om dette?


man får ikke innvilget abort opptil uke 22 i Norge, er vel til uke 16.
Men om man føder av seg selv før uke 22 regnes det som en sen-abort.

Jeg håper... srygg som jeg er...[&o]  at de ikke klarer å redde barn enda tidligere enn det de klarer i dag. Disse barna kan få så mye senvirkninger.. og jeg syns uke 23 er tidlig nok å redde.



Man får det innvilget til uke 22!!! Men de utfører det ikke kirurgisk, men medisinsk. Man får en tablett som setter igang fødselen.

Grunnen til at jeg vet det er at jeg var i en situasjon som at jeg kanskje ventet en syk unge. En dødelig sykdom som ville ha ført til at barnet hadde store smerter, defekter det korte livet. Fikk beskjeden i uke 11, men ikke svar på mrokakebiopsien i uke 15. Men uansett så ble jeg orientert om reglene. Vet om flere som har fått utført det rundt uke 20, etter ordinør UL.

Men etter uke 12 så må man godkjennes av en nemd.

Jeg mener at så lenge det er uforenlig med liv (legen på sykehuset sitt ord) så er det bedre for alle parter å avslutte svangerskapet. Mamma mistet søstra mi for 6 år siden 1 time etter hun ble født, og jeg så hvor tøft det var. Tenk å skulle fortsette et svangerskap der du vet at ungen kommer til å dø.

Synes det er feil å si at det er MORD, det er tross alt lovlig, og har rett til å bestemme dette selv.

Men å ta abort som en form for prevansjon er jeg ikke for. Husker da jeg gikk på vidregående, ei som tok flere aborter. Det blir helt feil!!!

Man bør ha en grunn, ikke bare slik at jeg glemte pilla jeg, eller jeg liker ikke å bruke kondom, den blir DUM!!!
 
ORIGINAL: Juliette

Kal-El:

Jeg gjentar:

Hvorfor skal man se på film - det sterkeste mediet vi har - hva som skjer under en abort, dvs. det som skal skje med ditt eget kjøtt og blod? SOm om det ikke allerede er tøft nok for kvinnen (og evt mannen) å ta avgjørelsen om abort. jeg syns dette er både spekulativt og makabert. Å sammenligne en sau med barnet du bærer, altså....nei, hva skal jeg si til slikt..[;)]Om jeg har edderkoppskrekk og ikke tør knerte den selv, skal jeg tvinges til å se på når moren min knerter den for meg? Og uavhengig om det er jeg eller andre som dreper den,- må jeg se film med detaljerte nærbilder av dødsprosessen? Hva er vitsen? -At det sterke, visuelle mediet skal appellere til min samvittighet, og aller helst resultere i avbrutt drapstanke, eller gi meg sort samvittighet jeg må leve med i ettertid om jeg gjennomfører handlingen!

Å spille på folks følelser er heller ikke alltid det lureste man gjør med tanke på barnets beste. Mang en 15 åring vil beholde barn av umodne moralske eller romantiske hensyn, til tross for at de har null begreper om hvordan ta vare på barnet etter fødsel.

Et normalt svangerskap varer i rundt 9 mnd. Det er lite ift hvor lenge barnet skal leve utenfor mors mage. Barn bør ha rett på et godt liv, for meg er dette hensynet mye viktigere enn hva som skjer de første mnd av et svangerskap. Jeg syns det er vesentlig verre med et barn som lider i oppveksten og kanskje voksenliv, enn et foster som kanskje lider under en abort. Det beste er selvsagt å unngå graviditet om man ikke bør få barn..

Nå har jeg sett filmen, og står ved mitt. Dette er smakløs agitasjon på sitt mest utspekulerte, som etter all sannsynlighet rammer de mest sårbare mødrene hardest. Jeg ønsker ikke virkemidler i opplysningsarbeid som trykker mennesker ned, men som virker oppbyggende og ressursfremmende. Jeg har derfor lite nytt å tilføye.

Dette som kommentar til ditt siste innlegg i tråden


Ja, enig, det er lite nyttig for den kvinnen som skal ta abort som ser det så lenge man kan komme med andre gode alternativer. Derimot mener jeg det kan være nyttig for alle andre enn den kvinnen, f.eks de som evt. diskuterer det her nå, som ikke har tatt abort og vil se den. Jeg ble ikke "skremt" av den, men den forandret litt av mine synspunkter, bla. hvor grensen burde gå. Så skremselspropaganda eller ikke, den utgjorde i hvertfall en effekt på meg og mine synspunkter.

Jeg var 100% pro-abort før, og jeg tenkte kun på kvinnen/moren. I dag er jeg ikke for senabort med mindre det er livsnødvendig, og mener det må langt bedre tiltak til slik at langt flere kan få vite mye tidligere når de er gravide uansett omstendighet, og på den måten få tatt en abort tidlig / før hjernen utvikler evne til fornemmelser om omgivelsene og smertesanser. Det er stort sett grunnet videoen.
 
Huff.. Uke 12 er det mer enn sent nok... Ser på bildene til f.eks teltpluggen, de er vel fra uke 11. Man ser et helt ferdig utviklet lite menneske som rører på seg..
 
Jeg personlig synes ikke noe om abort i det hele tatt og kunne aldri ha gjort noe slik. Men,er ikke i mot det saa lenge man er for ung,vet at barnet ikke faar det noe fint eller f.eks blir voldtatt..
Men,saa lenge jenta/dama er fulstendig klar over at hun kan bli gravid og ikke bruker prevansjon saa er jeg i mot det ja! For alle vet risikoen v aa ha ubeskyttet sex. Men,ja har jo hent man blir gravid selv om man bruker prevansjon,og det maa vere en vanskelig situasjon..

Men,det aa ta abort saa sent som uke 22 er jo helt forferdelig.. Da er det jo en baby inni der,ett levende menneske.. Blir noe helt annet naar det er ett embryo,for da er det ikke noe enda.. (selv om jeg aldri hadde klart aa tatt abort)
 
ORIGINAL: 2Diamanter

ORIGINAL: Nozy Rosie

Kal-El: Jeg visste at jeg egentlig ikke burde lese det med hvit skrift, selv om jeg er veldig klar over det. [&o] Jeg er forøvrig enig om at uke 12 også er en for høy grense til å ta abort, når man ser hvor utviklet et foster er på det stadiet.

Jeg vet helt ærlig ikke når jeg synes det er forsvarlig å ta abort, da jeg personlig er imot det. Men jeg har allikevel full forståelse for at noen i visse tilfeller må gjøre dette; jeg dømmer ingen der (selv om jeg ikke alltid forstår hvorfor), selv om jeg selv ikke hadde gjort det.



Enig med deg, Nozy Rosie... Jeg er i utg.pkt MOT abort, men likevel for i de tilfellene som gjelder, sykdom, fare for liv og voldtekt.
Enig med Kal El om at man bør ta mange tester før uke 10 dersom man tror man er gravid etter voldtekt.. man venter ikke og ser da, og ber om abort i uke 20.. det er bare kvalmt!


så dere mener at det er så lett etter en voldtekt å bare holde  på å teste seg jamt for å se om man har blitt gravid??
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Millamor09

De som har blitt voldtatt vil med 99.99999% sikkerhet (og burde) utføre utallige graviditetstester lenge før 10 uker. De som ikke ser et akutt behov for å ta graviditetstester før 10 uker / ikke har noen negativ årsak til å ville finne ut raskest mulig om de er gravide vil da heller ikke ha en livsnødvendig nok årsak til abort etter den tidsgrensen


Tror du virkelig det er så enkelt å bare teste om du er gravid når en har blitt voldtatt? Det er faktisk ikke tanken på å bli gravid som dukker opp i hodet ditt da.
Du sier støtteaparatet rundt må bli bedre, slik at det oppdages tidligere, joda, men det er faktisk et bittelite fåtall av alle voldtekter som blir meldt inn.


Sign.


Nei, som nevnt tidligere. Ved de tilfellene som faller utenfor, hvor A: noen er voldtatt, og B: de ikke får sjekket (av en eller annen grunn) om de er gravide før uke 10, så ville jeg vært stilt ovenfor et nærmest umulig dilemma. Som jeg sa: Det er galt å kreve av en som er voldtatt at de da skal risikere sin egen kropp/helse for å bære frem et barn som er direkte konsekvens av en grusom handling, men det er også galt å ta livet av et foster (som da må anses som menneske) hvis det har kommet til det stadiet hvor det er bevisst på livsfarer, hjertet slår raskere, det kaver unna sugenålen ved abort, spreller og virker livredd panisk og kjemper for livet sitt. I mine øyne blir det ikke bedre / mere rettferdig å ta nok ett liv, det vil aldri fjerne / ta vekk voldtekten, og to feil utgjør ikke en rett, men allikevel ville det samtidig vært umenneskelig å tvinge en som er voldtatt til å bære frem et barn.

Derfor jeg mener støtteapparatet må gjøres noe med, det inkluderer å kunne fange opp voldtekter mye raskere og oftere, samt sørge for et samfunn hvor slikt skjer langt sjeldnere. Voldtekt burde tas langt mer alvorlig i straffesystemet og i det juridiske systemet. Alle fordømmelser/tabuer/religiøse lover som også kan virke seksuellt hemmende / undertrykkende , som da ofte skaper abnormale seksuelle aggressive behov for å kompensere for undertrykkelsen av normale seksuelle instinkter burde også minimeres / fjernes fra samfunnet.

Dette blir selvfølgelig ideologiske ideer / retninger som vil ta hundrevis av år sikkert før man når et slikt punkt med alle disse faktorene, i mellomtiden må man prioritere det livet som har etablert seg best i samfunnet hvis det står om at ett liv må fjernes, det blir da fosteret som taper den kampen.

Dette gjelder kun for voldtatte og kvinner/jenter(eller fosteret som f.eks ikke er livskraftig) som er i direkte livsfare ved graviditet.

Når det gjelder frivillig abort etter uke 10, så står jeg på det jeg har skrevet tidligere: Grensen burde gå ved 10 uker, og de som frivillig uten livsnødvendige årsaker ta abort etter dette, burde da være mann/kvinne nok til å se selve handlingen / aborten via ultralyd. Jeg synes de burde klare dette og stå for det valget og dermed se utførelsen av det hvis de er så sikre på at de vil ta et annet liv som har utviklet seg til et mer modent stadium.

Argumenter som: "Ingen skal få bestemme hva jeg skal gjøre med min kropp" faller bort i mine øyne, i det et foster har begynt å få fornemmelser, hjerteslag, en hjerne, bevissthet om omgivelsene og er klar over eksterne farer så er de per definisjon liv/menneske, og da burde det argumentet i så fall forandres til: "Ingen skal få bestemme hva jeg skal gjøre med det levende mennesket jeg har i kroppen min". Det lyder neppe like frigjørende. For all del, en kvinne må gjerne få bestemme over det menneskelivet de har i magen sin, men da må de samtidig ta konsekvensen av hva de faktisk gjør ved frivillig (ikke livsnødvendig) sen-abort: De tar et menneskeliv under aksept/beskyttelse av loven.

Jeg ser ikke mordere løpe rundt å kreve at de skal få lov til å drepe, men ikke kalle det drap. En morder vet at han/hun er en morder og at de har tatt et liv. Mens kvinner som tar unødvendig frivillig senabort tar også et liv, men samtidig skal gjøre alt i verden for å skyve det under tepper/overbevise seg selv om at det de har gjort er et klinisk inngrep bare, slik at de kan leve videre med valget. Det kalles fornektelse.

I tillegg, som man sier i diskusjoner om dop/rus: Man burde ikke uttale seg før man har prøvd det/opplevd det selv. Her mener jeg at man kan følge det samme, de som er så utrolig for (noe jeg var tidligere) frivillig unødvendig senabort, se videoen jeg har sett (send PM om link - de få gangene linken / navnet har blitt lagt ut så har det ført til krangletråder fordi enkelte angrer på å ha sett den og mener de ikke klarte å dy seg fra å klikke til tross for at den sier tydelig hva den omhandler), og så kom tilbake hit og se i det minste om det har gjort noe som helst med standpunktene deres. (Det forandret enkelte av mine tydeligvis, og jeg går sjeldent ut med standpunkter før jeg har gått virkelig i dybden på ett emne, men her hadde jeg altså ikke gått dypt nok før jeg tok et endelig standpunkt, det standpunktet jeg har nå.) Å se ting med egne øyne kan ofte utgjøre større effekt enn 10.000 gode argumenter.

 
Først og fremst, jeg har ikke vært med å diskutere abortgrensen. Jeg ble bare satt ut da jeg leste det du skrev om at voldtatte jenter 99,99999 % sikkert testet seg for graviditet like etter. Synes dette er veldig "lett" å si, for det er kun om en selv har vært i den situasjonen av man vet hvordan man reagerer. Og jeg vet at det er veldig få som blir gravide etter en voldtekt.
Norge har et elendig rettsvesen når det kommer til voldtekt, og det forklarer litt av hvorfor så få melder det inn. i tillegg er det mye tabu blant det norske folk ang dette temaet. Og dette gjør at det for mange er mye lettere å holde tett... og prøve å komme seg opp på beina igjen selv.
 
ORIGINAL: Juliette

Altså, hvor mye smartere har denne kvinnen blitt etter og ha sett videoen? I hvilken grad vil hun føle seg mer kompetent/ i stand til å ivarta barnet under graviditeten, og ikke minst etter fødselen? Om utfallet etter videoen blir å beholde barnet, så er det fordi hun er skremt til det, og dette alene er et heller dårlig utgangspunkt for å bli mor. Skremselspropeganda er dette, intet mer



denne skriver jeg under på
 
ORIGINAL: LeahOgKianSinMamma

Når det nå er snakk om voldtekt og graviditet, mange mener at det er kvinnen sin skyld at hun ble voldtatt, husker en sak om det for ikke lenge siden, en professor eller noe som sa det, kvinner gikk kledd for utfordrende eller oppførte seg sånn å sånn.
Mange tørr jo sikkert ikke fortelle det siden de er redd for å få skyld ol.
(Det som jeg har skrevet her er ikke min mening, men noe jeg har lest tidligere)


Det er banalt. En kvinne burde i realiteten kunne ligge naken, sprike og gjøre seg til på åpen gate uten at det skal innby til at noen skal voldta henne av den grunn.

En ting er å se noe fristende, eller få lyst, en det er noe helt annet å handle ut ifra det mot andres vilje. At kvinner blir voldtatt er 100% voldtekstmenn eller andre underliggende årsaker sin skyld (religion, kulturelt kvinnesyn m.m).
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: LeahOgKianSinMamma

Når det nå er snakk om voldtekt og graviditet, mange mener at det er kvinnen sin skyld at hun ble voldtatt, husker en sak om det for ikke lenge siden, en professor eller noe som sa det, kvinner gikk kledd for utfordrende eller oppførte seg sånn å sånn.
Mange tørr jo sikkert ikke fortelle det siden de er redd for å få skyld ol.
(Det som jeg har skrevet her er ikke min mening, men noe jeg har lest tidligere)


Huff, voldtekt handler jo ikke om sexlyst, men maktmisbruk. Personen som voldtar tenner på makten og ikke personen (Derfor t.o.m. gamle damer blir voldtatt av unge menn). Blir for dumt å skylde på voldteksofferet altså. Men i noen tilfeller velger voldtektsmannen kanskje akkurat en kvinne han kan "skylde på" og dermed unnskylde seg selv, en som er utfordrende, men er ikke det han i grunn tenner på, men makten han utfører. En fetisj ute av kontroll.
Voldtekt er ALDRI voldteksofferets skyld. Men kan i noen tilfeller være farlig pga. slike menn å kle seg utfordrende for det er et type offer som voldtekstmannen finner "en grunn" til å straffe.
Men voldtekten skyldes et ondt og korrupt sinn hos voldtektsmann alene.
Litt utenfor tema, men jeg blir sinna når folk mener at kvinnen har skyld i voldtekten.
Hva med meg som ble misbrukt i 3-4 års alder? Hadde jeg skyld i det? Fordi jeg var for sjarmerende unge? Nei, det blir for teit å tro man oppmuntrer voldtektsmenn for de klarer det helt fint selv.


Nå har hun skrevet under at dette ikke er hennes mening.

Men jeg er helt enig i det du skriver. Det er for dumt å skylde på hva hvordan man kler seg, og om man er beruset. og pga at mange bærer disse meningene, er det lettere å holde en voldtekt for seg selv, enn å oppsøke lege og politi. I tillegg til det elendige rettsvesenet vi har når det gjelder voldtekt.
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Juliette

Kal-El:

Jeg gjentar:

Hvorfor skal man se på film - det sterkeste mediet vi har - hva som skjer under en abort, dvs. det som skal skje med ditt eget kjøtt og blod? SOm om det ikke allerede er tøft nok for kvinnen (og evt mannen) å ta avgjørelsen om abort. jeg syns dette er både spekulativt og makabert. Å sammenligne en sau med barnet du bærer, altså....nei, hva skal jeg si til slikt..[;)]Om jeg har edderkoppskrekk og ikke tør knerte den selv, skal jeg tvinges til å se på når moren min knerter den for meg? Og uavhengig om det er jeg eller andre som dreper den,- må jeg se film med detaljerte nærbilder av dødsprosessen? Hva er vitsen? -At det sterke, visuelle mediet skal appellere til min samvittighet, og aller helst resultere i avbrutt drapstanke, eller gi meg sort samvittighet jeg må leve med i ettertid om jeg gjennomfører handlingen!

Å spille på folks følelser er heller ikke alltid det lureste man gjør med tanke på barnets beste. Mang en 15 åring vil beholde barn av umodne moralske eller romantiske hensyn, til tross for at de har null begreper om hvordan ta vare på barnet etter fødsel.

Et normalt svangerskap varer i rundt 9 mnd. Det er lite ift hvor lenge barnet skal leve utenfor mors mage. Barn bør ha rett på et godt liv, for meg er dette hensynet mye viktigere enn hva som skjer de første mnd av et svangerskap. Jeg syns det er vesentlig verre med et barn som lider i oppveksten og kanskje voksenliv, enn et foster som kanskje lider under en abort. Det beste er selvsagt å unngå graviditet om man ikke bør få barn..

Nå har jeg sett filmen, og står ved mitt. Dette er smakløs agitasjon på sitt mest utspekulerte, som etter all sannsynlighet rammer de mest sårbare mødrene hardest. Jeg ønsker ikke virkemidler i opplysningsarbeid som trykker mennesker ned, men som virker oppbyggende og ressursfremmende. Jeg har derfor lite nytt å tilføye.

Dette som kommentar til ditt siste innlegg i tråden


Ja, enig, det er lite nyttig for den kvinnen som skal ta abort som ser det så lenge man kan komme med andre gode alternativer. Derimot mener jeg det kan være nyttig for alle andre enn den kvinnen, f.eks de som evt. diskuterer det her nå, som ikke har tatt abort og vil se den. Jeg ble ikke "skremt" av den, men den forandret litt av mine synspunkter, bla. hvor grensen burde gå. Så skremselspropaganda eller ikke, den utgjorde i hvertfall en effekt på meg og mine synspunkter.

Jeg var 100% pro-abort før, og jeg tenkte kun på kvinnen/moren. I dag er jeg ikke for senabort med mindre det er livsnødvendig, og mener det må langt bedre tiltak til slik at langt flere kan få vite mye tidligere når de er gravide uansett omstendighet, og på den måten få tatt en abort tidlig / før hjernen utvikler evne til fornemmelser om omgivelsene og smertesanser. Det er stort sett grunnet videoen.

 
Har du endret standpunkt?[:D]
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Juliette

Kal-El:

Jeg gjentar:

Hvorfor skal man se på film - det sterkeste mediet vi har - hva som skjer under en abort, dvs. det som skal skje med ditt eget kjøtt og blod? SOm om det ikke allerede er tøft nok for kvinnen (og evt mannen) å ta avgjørelsen om abort. jeg syns dette er både spekulativt og makabert. Å sammenligne en sau med barnet du bærer, altså....nei, hva skal jeg si til slikt..[;)]Om jeg har edderkoppskrekk og ikke tør knerte den selv, skal jeg tvinges til å se på når moren min knerter den for meg? Og uavhengig om det er jeg eller andre som dreper den,- må jeg se film med detaljerte nærbilder av dødsprosessen? Hva er vitsen? -At det sterke, visuelle mediet skal appellere til min samvittighet, og aller helst resultere i avbrutt drapstanke, eller gi meg sort samvittighet jeg må leve med i ettertid om jeg gjennomfører handlingen!

Å spille på folks følelser er heller ikke alltid det lureste man gjør med tanke på barnets beste. Mang en 15 åring vil beholde barn av umodne moralske eller romantiske hensyn, til tross for at de har null begreper om hvordan ta vare på barnet etter fødsel.

Et normalt svangerskap varer i rundt 9 mnd. Det er lite ift hvor lenge barnet skal leve utenfor mors mage. Barn bør ha rett på et godt liv, for meg er dette hensynet mye viktigere enn hva som skjer de første mnd av et svangerskap. Jeg syns det er vesentlig verre med et barn som lider i oppveksten og kanskje voksenliv, enn et foster som kanskje lider under en abort. Det beste er selvsagt å unngå graviditet om man ikke bør få barn..

Nå har jeg sett filmen, og står ved mitt. Dette er smakløs agitasjon på sitt mest utspekulerte, som etter all sannsynlighet rammer de mest sårbare mødrene hardest. Jeg ønsker ikke virkemidler i opplysningsarbeid som trykker mennesker ned, men som virker oppbyggende og ressursfremmende. Jeg har derfor lite nytt å tilføye.

Dette som kommentar til ditt siste innlegg i tråden


Ja, enig, det er lite nyttig for den kvinnen som skal ta abort som ser det så lenge man kan komme med andre gode alternativer. Derimot mener jeg det kan være nyttig for alle andre enn den kvinnen, f.eks de som evt. diskuterer det her nå, som ikke har tatt abort og vil se den. Jeg ble ikke "skremt" av den, men den forandret litt av mine synspunkter, bla. hvor grensen burde gå. Så skremselspropaganda eller ikke, den utgjorde i hvertfall en effekt på meg og mine synspunkter.

Jeg var 100% pro-abort før, og jeg tenkte kun på kvinnen/moren. I dag er jeg ikke for senabort med mindre det er livsnødvendig, og mener det må langt bedre tiltak til slik at langt flere kan få vite mye tidligere når de er gravide uansett omstendighet, og på den måten få tatt en abort tidlig / før hjernen utvikler evne til fornemmelser om omgivelsene og smertesanser. Det er stort sett grunnet videoen.


Har du endret standpunkt?[:D]


Ja og nei. Jeg er i den mening at når man gjør noe, så skal man vite hva man gjør uansett hva det er (inkl. abort). Men på en annen side er det viktigere tror jeg (som du overtalte meg til) å vektlegge andre løsninger / bedre løsninger rundt den kvinnen i stedet.

Jeg mener allikevel at slike videoer har en hensikt for alle andre enn den kvinnen som skal diskutere emnet på et dypt nivå, de som diskuterer dette (f.eks de som lager abortlovene) burde vite fra A til Å hva abort er, hvordan det foregår og hvordan fosteret opplever det på hvilket stadie.

Er det hva du sikter til med "endret standpunkt" eller misforstår jeg nå?
 
Back
Topp