.
- Trådstarter Siriusa
- Opprettet
Siriusa
Forelsket i forumet
Tusen takk for svar[:)]
Jeg burda snakka med pappaen min om dette for lenge siden, for han har ingen anelse om hvordan jeg føler. Men det er så vanskelig! Jeg skjuler det til alle, utenom mammaen og kjæresten min. Har snakka litt med farmora mi om det, så hun vet litt hva jeg føler. Men hun mener godt og ser ingenting vondt i noen, så hun har tatt imot den nye dama til pappa med åpne armer. Og hun sier til meg at hun forstår dette er vanskelig, men att vi ikke kan gjøre noen ting med det. Så vi må bare takle det på best mulig måte. Sant nokk, men jeg tror nokk ikke hun forstår hvor vanskelig dette faktisk er for meg!!
Jeg burda snakka med pappaen min om dette for lenge siden, for han har ingen anelse om hvordan jeg føler. Men det er så vanskelig! Jeg skjuler det til alle, utenom mammaen og kjæresten min. Har snakka litt med farmora mi om det, så hun vet litt hva jeg føler. Men hun mener godt og ser ingenting vondt i noen, så hun har tatt imot den nye dama til pappa med åpne armer. Og hun sier til meg at hun forstår dette er vanskelig, men att vi ikke kan gjøre noen ting med det. Så vi må bare takle det på best mulig måte. Sant nokk, men jeg tror nokk ikke hun forstår hvor vanskelig dette faktisk er for meg!!
t0mmelise
Forumet er livet
oisann.. har ikke opplevd noe sånn selv men dette må du ta tak i.
skjønner godt at det sliter på deg, jeg hadde nok hatt det akkurat samme selv.
forstår alt du skriver om hvordan du har det.
jeg synes at du skal snakke med faren din, ta med deg samboeren din til støtte så han kan hjelpe deg hvis det blir for tøft.
jeg tror nok at faren din vil kutte ut forholdet med engang om du vil det.
er garantert ikke noe som betyr mer for han en barna hans.
Jeg hadde nok aldri godtatt dette, samma hvor mye kjærlighet de har til hverandre.
du vil jo selvfølgelig at faren din skal være lykkelig, men ikke med di ex venninne, det går grenser.
og han vet nok at det er galt, men kanskje han tror at du har godtatt det?
ikke vet jeg, ta en prat med faren din uten ex venninna di så finner dere nok utav det :)
masse lykke til, sender deg også en trøste klem [;)]
skjønner godt at det sliter på deg, jeg hadde nok hatt det akkurat samme selv.
forstår alt du skriver om hvordan du har det.
jeg synes at du skal snakke med faren din, ta med deg samboeren din til støtte så han kan hjelpe deg hvis det blir for tøft.
jeg tror nok at faren din vil kutte ut forholdet med engang om du vil det.
er garantert ikke noe som betyr mer for han en barna hans.
Jeg hadde nok aldri godtatt dette, samma hvor mye kjærlighet de har til hverandre.
du vil jo selvfølgelig at faren din skal være lykkelig, men ikke med di ex venninne, det går grenser.
og han vet nok at det er galt, men kanskje han tror at du har godtatt det?
ikke vet jeg, ta en prat med faren din uten ex venninna di så finner dere nok utav det :)
masse lykke til, sender deg også en trøste klem [;)]
pappa satt en gang å flørta volsomt med noen jenter på 15 på fest en gang... jeg var 18 tror jeg, for vi hadde vært ute sammen den kvelden... kjente jeg kunne drept han, vi prata ut om det men pappa mente selfølgelig ikke at han hadde flørta, han var jo barndomskompiser med foreldrene deres, men skjønner følelsen din! var mye fustrasjon i hode mitt den kvelden...
Ju9ta
Forumet er livet
Huff.. ÆSj aza..[:'(][:'(][:@]
KAn forstå deg godt..
Men kanskje du burde ta en prat med faren din, og legge alt på bordet om hva du føler og mener??
Og hvis du ikke vil eller klarer d, så skriv ALT sammen ned i brev t han??
Så lenge han ikke "hører" noe fra deg,så tror han kanskje at du har godtatt situasjonen..
Nej,skriv et bre t han mener jeg..Eller en mail..
KAn forstå deg godt..
Men kanskje du burde ta en prat med faren din, og legge alt på bordet om hva du føler og mener??
Og hvis du ikke vil eller klarer d, så skriv ALT sammen ned i brev t han??
Så lenge han ikke "hører" noe fra deg,så tror han kanskje at du har godtatt situasjonen..
Nej,skriv et bre t han mener jeg..Eller en mail..
FRK John Deere
Forumet er livet
Snakk med faren din!
Synes også du bør snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De har en tendens til å hjelpe på, finne ut hva en egentlig føler og hvordan ens tankeliv fungerer. Abselutt verdt et forsøk. [:)]
Sender deg en stor trøsteklem!!
Synes også du bør snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De har en tendens til å hjelpe på, finne ut hva en egentlig føler og hvordan ens tankeliv fungerer. Abselutt verdt et forsøk. [:)]
Sender deg en stor trøsteklem!!
x1xTrista
Elsker forumet
Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig og vondt. Kanskje du bør ta det opp med legen din og prøve å få en time hos en som klarer å hjelpe deg til å takle disse følelsene.
Men jeg sitter også igjen med et par spørsmål jeg da... Hva er det verste for deg? At han har funnet en dame som er 20 år yngre, eller at hun var din venninne først?
Og - har hun forandret seg mye etter at hun ble sammen med faren din? Har faren din forandret seg etter de to fant hverandre?
Det at de har løyet for deg er selvsagt utrolig dårlig gjort - men jeg kan se hvorfor de gjorde det - bare tenk på reaksjonene de får. De aller fleste synes jo at han er ekkel - og hun er "en inntrenger". Det skal store følelser til for å takle at omverdenen ser på de på en negativ måte. Antagelig er de jo blitt veldig glad i hverandre. Kanskje bør man godta det istedet for å prøve å motarbeide det?
Det er godt mulig jeg pådrar meg manges sinne her nå, men so be it.
Men jeg sitter også igjen med et par spørsmål jeg da... Hva er det verste for deg? At han har funnet en dame som er 20 år yngre, eller at hun var din venninne først?
Og - har hun forandret seg mye etter at hun ble sammen med faren din? Har faren din forandret seg etter de to fant hverandre?
Det at de har løyet for deg er selvsagt utrolig dårlig gjort - men jeg kan se hvorfor de gjorde det - bare tenk på reaksjonene de får. De aller fleste synes jo at han er ekkel - og hun er "en inntrenger". Det skal store følelser til for å takle at omverdenen ser på de på en negativ måte. Antagelig er de jo blitt veldig glad i hverandre. Kanskje bør man godta det istedet for å prøve å motarbeide det?
Det er godt mulig jeg pådrar meg manges sinne her nå, men so be it.
Hestejenta
Forumet er livet
Synes du skal fortelle faren din akuratt hvordan du har det i forhold til hans forhold med "venninda" di.
Akuratt så ille som det er, ikke prøv og si det på en pen måte, for det fortjener han ikke. Dersom han ikke tar det til etteretning og bryter med hun straks, så hadde jeg kuttet all kontakt med han. Såpass hensyn bør han ta til familien sin.
Som regel så er disse gammel mann - ung jente forholdene over i løpet av noen år uansett, men han fortjener og høre hva han har gjort mot deg. Han får begynne og tenke med hue og ikke med p.....![:@]
Akuratt så ille som det er, ikke prøv og si det på en pen måte, for det fortjener han ikke. Dersom han ikke tar det til etteretning og bryter med hun straks, så hadde jeg kuttet all kontakt med han. Såpass hensyn bør han ta til familien sin.
Som regel så er disse gammel mann - ung jente forholdene over i løpet av noen år uansett, men han fortjener og høre hva han har gjort mot deg. Han får begynne og tenke med hue og ikke med p.....![:@]
mai07skatt
Elsker forumet
ORIGINAL: bebisjuk300
[:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:(][:(][:(]HUFF MED STOOORE BOKSTAVER!!!! [:(][:(][:(][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@]
att det går ann[:@], ting skakke værra lett her i verden nei.[&:]
stor trøsteklem
BaileysTøsa
Forumet er livet
ORIGINAL: Maryan84
Har ikke opplev noe sånt nei.
Men skjønner godt følelsene dine og att du syntes det er vanskelig å takle.
Tror også jeg hadde sittet med akkurat de samme følelsene hvis det hadde skjedd her... ville nok aldri klart å akseptere det att min veninne skulle vært ilag med faren min og vært reservebestemor til mine barn.. nei, aldri i livet!
Men ideen om en psykolog er nok litt god, for din egen del! Slik att du kan få det bedre med deg selv.
Syntes og att du burde fortalt pappaen din hvordan du føler det...
Mange klemmer til deg!
Arrrrrrrrrrrrrg[:@]
Jeg hadde kommet til å blitt så bitter på faren min at jeg ikke hadde gidda å hatt kontakt med han så lenge "vennina" hadde vært involvert jeg.
Prøv å ta deg en prat med han å se om det hjelper. Kanskje han trenger den praten, så han får noe å tenke på..... Så lenge du går der å er like "blid" og ikke viser han at du er "sur", vil han jo tro at alt bare står bra til... Nei prat med han om det, å si AKKURAT hva du mener. Kanskje du kan ta med deg broren din på praten å... Så får han noe å tenke på!!!
Jeg hadde kommet til å blitt så bitter på faren min at jeg ikke hadde gidda å hatt kontakt med han så lenge "vennina" hadde vært involvert jeg.
Prøv å ta deg en prat med han å se om det hjelper. Kanskje han trenger den praten, så han får noe å tenke på..... Så lenge du går der å er like "blid" og ikke viser han at du er "sur", vil han jo tro at alt bare står bra til... Nei prat med han om det, å si AKKURAT hva du mener. Kanskje du kan ta med deg broren din på praten å... Så får han noe å tenke på!!!
sesa
Elsker forumet
snakka med mamma om alle mine meninger rundt dette, og hun har til og med sagt att jeg kanskje behøv
ORIGINAL: bebisjuk300
[:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:(][:(][:(]HUFF MED STOOORE BOKSTAVER!!!! [:(][:(][:(][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@][:'(][:@]
sign
tippetue
Forumet er livet
Syns dette er utrolig dårlig av din far!!!
Har ikke selv opplevd det,men xn til samboeren var sammen med faren til ei gammel venninne av meg, syns det er helt utrolig kvalmt!!!hu var 20 å han noen å 40!![:'(]hva tenker han på lurer jeg da..
men hu til faren din blir jo liksom "bestemor i en alder av noen å 20 år!!" EKKELT!!
Har ikke selv opplevd det,men xn til samboeren var sammen med faren til ei gammel venninne av meg, syns det er helt utrolig kvalmt!!!hu var 20 å han noen å 40!![:'(]hva tenker han på lurer jeg da..
men hu til faren din blir jo liksom "bestemor i en alder av noen å 20 år!!" EKKELT!!
SanderSabine mamsen
Forumet er livet
ORIGINAL: Maryan84
Har ikke opplev noe sånt nei.
Men skjønner godt følelsene dine og att du syntes det er vanskelig å takle.
Tror også jeg hadde sittet med akkurat de samme følelsene hvis det hadde skjedd her... ville nok aldri klart å akseptere det att min veninne skulle vært ilag med faren min og vært reservebestemor til mine barn.. nei, aldri i livet!
Men ideen om en psykolog er nok litt god, for din egen del! Slik att du kan få det bedre med deg selv.
Syntes og att du burde fortalt pappaen din hvordan du føler det...
Mange klemmer til deg!
godt skrevet å mine tanker etter å ha lest dette...
skjønner ikke hvordan du har det da jeg ikke har opplevd noe sånt men kan forstå litt hvertfall...