Taranitas øyenstener
Forumet er livet
huff, skjønner at du er lei deg, forbanna, skuffa og alt det der. Jeg hadde ikke takle det om det var meg som satt i en slik situasjon. Håper du får snakket ut med faren din *trøsteklem*
.
- Trådstarter Siriusa
- Opprettet
Jeg må si meg enig med denne damen:
Det er jo ikke så rent få som faller for noen som er mye gamlere/yngre enn seg selv.. Jeg forsvarer ikke at noen av dem har løyet for deg, men at det var vanskelig å fortelle deg kan jeg godt forstå.
Du er voksen nå, og har flyttet hjemmefra. Kanskje du skulle ta opp dine følelser med din far som en voksen person til en annen, selv om du kjenner barnet i deg våkne når faren din har gjort noe som skuffer deg voldsomt?
Siden det har pågått såpass lenge, og de har flyttet sammen, tror jeg ikke det vil føre til at de flytter fra hverandre, men det kan gjøre at han får et innblikk i DINE følelser, og hvordan du føler det etter at han/de har behandlet deg på denne måten. Han er tross alt - som du selv sier- omtrent dobbelt så gammel som deg og din venninne, og burde ta på seg ansvaret for sine handlinger på en voksen måte.
Å slutte å møte dem tror jeg ikke fører til noe, du kan eventuelt prøve å be ham om å komme på besøk uten henne siden du har et problematisk forhold til at din venninne har løyet for deg, men det er ikke sikkert at han er voksen nok til å ville gjøre dette og ta konsekvensene med å skulle forklare dette til sin nye samboer/din tidligere venninne.
Uansett tror jeg det er til beste for deg og din far å få snakket ut, så får du eventuelt ta oppgjøret med din ex-venninne senere. Din bror bør nok ta sine kamper med henne selv - å sloss om hvem som skal sitte i forsetet er ikke spesielt voksent av noen av dem. Han er nok for ung til å bo alene, og må vel bare finne seg i at damen nå er "kone" i huset og forventer visse rettigheter ut fra det. Som en liten trøst til deg kan du regne med at det er rimelig vanskelig for henne å skulle forholde seg til å ha fått en stesønn som er nesten like gammel som henne også. [&:]
ORIGINAL: Lalla~Kjeksen
Skjønner så UTROLIG godt at du er skuffet, kvalm og lei deg... at du føler alle har sviktet deg, og prøver å ta fra deg familien din, osv.
Men likevel så er nok faren din forelsket, og den ex-venninna di også... de er nok fryktelig glad i hverandre, og var helt sikkert kjempeflaue og kjemperedde for å fortelle deg/dere om dette. Så derfor ble det "skjult" så lenge. De ville nok egentlig ikke skuffe deg.
Det er jo ikke så rent få som faller for noen som er mye gamlere/yngre enn seg selv.. Jeg forsvarer ikke at noen av dem har løyet for deg, men at det var vanskelig å fortelle deg kan jeg godt forstå.
Du er voksen nå, og har flyttet hjemmefra. Kanskje du skulle ta opp dine følelser med din far som en voksen person til en annen, selv om du kjenner barnet i deg våkne når faren din har gjort noe som skuffer deg voldsomt?
Siden det har pågått såpass lenge, og de har flyttet sammen, tror jeg ikke det vil føre til at de flytter fra hverandre, men det kan gjøre at han får et innblikk i DINE følelser, og hvordan du føler det etter at han/de har behandlet deg på denne måten. Han er tross alt - som du selv sier- omtrent dobbelt så gammel som deg og din venninne, og burde ta på seg ansvaret for sine handlinger på en voksen måte.
Å slutte å møte dem tror jeg ikke fører til noe, du kan eventuelt prøve å be ham om å komme på besøk uten henne siden du har et problematisk forhold til at din venninne har løyet for deg, men det er ikke sikkert at han er voksen nok til å ville gjøre dette og ta konsekvensene med å skulle forklare dette til sin nye samboer/din tidligere venninne.
Uansett tror jeg det er til beste for deg og din far å få snakket ut, så får du eventuelt ta oppgjøret med din ex-venninne senere. Din bror bør nok ta sine kamper med henne selv - å sloss om hvem som skal sitte i forsetet er ikke spesielt voksent av noen av dem. Han er nok for ung til å bo alene, og må vel bare finne seg i at damen nå er "kone" i huset og forventer visse rettigheter ut fra det. Som en liten trøst til deg kan du regne med at det er rimelig vanskelig for henne å skulle forholde seg til å ha fått en stesønn som er nesten like gammel som henne også. [&:]
Vel, jeg syns vel egentlig ikke så veldig synd på deg... Din far har funnet ei han er glad i, og det må jo være ei grei jente, du har jo vært venninne med henne. Og dette med søskenbarna dine, det er jo bare barnslig sjalusi. Nei, kom over det. Du virker bare sutrete sånn som det er nå.
Sprettrompa!
Elsker forumet
fy faen i helvette, æsj... sorry utbrudde, men da får nå gå greneser.. folk eige ikkje respekt lengre.. e da mulig, ka tenke ho på, ka tenke han på.. ?? forstår deg veeeeldig godt at du er frustrert.. eg hadde sotte foten ned og sagt meiningane mine fra a - å ! hadde da vert min far og mi ex-venninna, så hadde eg prøvd alt for og få de til og innsjå at sånn fungere da ikkje.. hadde sikkert denga ho ned i full frustrasjon, hehe..
off, eg håpe da ordne seg altså.. eg vil du skal sei meiningane dine rundt detta til far din og jenta..
lykke til vertfall, masse trøste klemmer til deg [:)]
off, eg håpe da ordne seg altså.. eg vil du skal sei meiningane dine rundt detta til far din og jenta..
lykke til vertfall, masse trøste klemmer til deg [:)]
TviTvi
Glad i forumet
Skjønner iallefall at du er nå redd for å miste faren din og at din venninne skal få han for seg selv. Jeg ville sagt ifra til faren min ,om det var han dette gjaldt ,at dette forholdet har du veldig vanskeligheter med.Ja, at du faktisk hater det. Jeg ville bare droppa hele mannen om det var helt utholdelig (slik er jeg da). Hva har du igjen for å sitte å se på noe som er helt for jævelig vondt? Be søskena dine til deg og hold kontakten med dem utenfor din far og hans venninne. Kan hende han tar greia og kommer til deg for å ta en prat.
Har vært sammen med en som var 15 år eldre enn meg selv, men hadde heldigvis unger på samme alder.
Har vært sammen med en som var 15 år eldre enn meg selv, men hadde heldigvis unger på samme alder.
Cali
Gift med forumet
Hmm... Jeg har aldri vært i en slik situasjon. MEN jeg er sammen med en som er 14 år eldre enn meg. Han er 6 år yngre enn pappa.
Jeg har aldri møtt noen som er mer fantastisk enn han, og vi elsker hverandre inderlig. Jeg trodde også at jeg aldri ville forelske meg i en "gammel gris". Men nå er det en gang slik at man bestemmer ikke over kjærligheten og forelskelsen. Og det har heller ikke din veninne og din far gjort. De løy nok til deg fordi det var innmari vansklig for dem å si det, kanskje de syns det var for tidelig, tilfelle det skulle ryke.
Jeg tror jeg heller ville begynt å prøve å akseptere det, for hele familiens skyld. Forsøk å forklare til faren din, er det vansklig med ord så skriv det. Jeg gjør ofte det da jeg har problemer med å sette ord på følelser når jeg er trist og lei. Jeg kan skjønne at du har det veldig vondt og føler deg sviktet, men tror det er viktig for deg å huske på at de har nok ikke gjort dette med vilje, de har nok ikke planlagt å svike deg... De har bare valgt å føle følelsene sine, og ingen burde vel bli straffet eller hatet for det?
Hadde ikke du valgt å kjempe for din kjære?
Og jeg er enig med ovenforstående her at det med dine søskenbarn tror jeg bare er en slags sjalusi. Du har problemer med å akseptere det fordi det gjorde deg innmari vondt, og det gjør enda mer vondt å akseptere at dine søskenbarn nå har akseptert det, tror til og med at det å se at det går bra med din far og ex veninne, gjør alt verre.
Lykke til! :) Og stor klem
Jeg har aldri møtt noen som er mer fantastisk enn han, og vi elsker hverandre inderlig. Jeg trodde også at jeg aldri ville forelske meg i en "gammel gris". Men nå er det en gang slik at man bestemmer ikke over kjærligheten og forelskelsen. Og det har heller ikke din veninne og din far gjort. De løy nok til deg fordi det var innmari vansklig for dem å si det, kanskje de syns det var for tidelig, tilfelle det skulle ryke.
Jeg tror jeg heller ville begynt å prøve å akseptere det, for hele familiens skyld. Forsøk å forklare til faren din, er det vansklig med ord så skriv det. Jeg gjør ofte det da jeg har problemer med å sette ord på følelser når jeg er trist og lei. Jeg kan skjønne at du har det veldig vondt og føler deg sviktet, men tror det er viktig for deg å huske på at de har nok ikke gjort dette med vilje, de har nok ikke planlagt å svike deg... De har bare valgt å føle følelsene sine, og ingen burde vel bli straffet eller hatet for det?
Hadde ikke du valgt å kjempe for din kjære?
Og jeg er enig med ovenforstående her at det med dine søskenbarn tror jeg bare er en slags sjalusi. Du har problemer med å akseptere det fordi det gjorde deg innmari vondt, og det gjør enda mer vondt å akseptere at dine søskenbarn nå har akseptert det, tror til og med at det å se at det går bra med din far og ex veninne, gjør alt verre.
Lykke til! :) Og stor klem
¤Sofies mamma¤
Betatt av forumet
hufff.. høres utrooolig ille ut[:'(][:'(][:'(]
jeg personlig hadde bedt han om å velge... henne,- eller familien sin....
enkelt og greit...
Hadde aldri takla det på noen annen måte!!!
jeg personlig hadde bedt han om å velge... henne,- eller familien sin....
enkelt og greit...
Hadde aldri takla det på noen annen måte!!!
maryjoleen
Forumet er livet
æshj...[:'(]
valentinesbaby
Gift med forumet
syntes det er gale at pappan og venninna di har jugd for deg, det burde de holdt seg for god for, de er jo voksne mennesker.
Gikk pappan din fra mamman din pga av dette eller var han singel ?
Aldersforskjellen er jo ikke så himla gale syntes jeg, venninna di er jo voksen og det er pappan din og. Jeg kunne hvertfall ikke vurdert å ikke la barnet mitt ha kontakt med bestefaren sin pga kjærestevalget hans (da sku det vært noe kriminellt i bildet), å hindre bestefar og barnebarn en oppvekst sammen er pokker meg så smålig i mine øyne.
Du er jo så heldig at du har en samboer og et barn på vei... gled deg for dette du, og forsett med å være glad i pappan din...[:)] for hva ville du valgt? en lykkelig pappa med en ung kjæreste eller en ulykkelig pappa som sa opp kjærligheten for din del?
men hva syntes du egentlig er hovedproblemet? at pappan din har ung kjæreste eller at det er denne spesielle personen??
Gikk pappan din fra mamman din pga av dette eller var han singel ?
Aldersforskjellen er jo ikke så himla gale syntes jeg, venninna di er jo voksen og det er pappan din og. Jeg kunne hvertfall ikke vurdert å ikke la barnet mitt ha kontakt med bestefaren sin pga kjærestevalget hans (da sku det vært noe kriminellt i bildet), å hindre bestefar og barnebarn en oppvekst sammen er pokker meg så smålig i mine øyne.
Du er jo så heldig at du har en samboer og et barn på vei... gled deg for dette du, og forsett med å være glad i pappan din...[:)] for hva ville du valgt? en lykkelig pappa med en ung kjæreste eller en ulykkelig pappa som sa opp kjærligheten for din del?
men hva syntes du egentlig er hovedproblemet? at pappan din har ung kjæreste eller at det er denne spesielle personen??
hehe det er som å lese om min far og bestevenninne, bare at de fikk et barn sammen i hemmelighet[8D] Det går seg til. Gjør det som du føler er best for deg selv. Jeg har tilgitt dem begge to, for min egen del, og har det bra nå. Men det er meg. Å kutte ut all kontakt med dem og forby dem resten av livet klarte jeg ikke. Husk det er dem som har gjort en feil, ikke du. Det er dem som skal ha det vondt, ikke du. Så gjør det som du syns er best for deg, tilgi eller ikke. Jeg vet det er merkelig å se dem sammen, og bor sammen, men du blir vandt til det, og du får det bedre hvis du aksepterer det enn hvis du ikke gjør det[:)]
Håper det ordner seg for deg[:)]
Håper det ordner seg for deg[:)]
Sprettrompa!
Elsker forumet
ORIGINAL: Lalla~Kjeksen
Skjønner ikke hvorfor dere skriver fysj og æsj... er det aldersforskjellen dere ikke liker, eller er det at hun var venninna hennes?
For det er ganske så normalt med stor aldersforskjell mellom par. Det er igrunn gammelt nytt synes nå jeg.
Hilsen ei som er sammen med en som er 12 år eldre. Ikke er han en gammel gris heller!
eg synes ikkje alderen er det største problemet.. er enig med at alder og kjærlighet har ingen grenser.
men måten det er blitt gjort på, måten hun oppører seg mot de, og ikkje minst at faren kunne bli i lag med datteren sin venninne, syns da e ufordragelig stygt gjort fra begge sin side..
Sprettrompa!
Elsker forumet
ORIGINAL: Lalla~Kjeksen
Skjønner ikke hvorfor dere skriver fysj og æsj... er det aldersforskjellen dere ikke liker, eller er det at hun var venninna hennes?
For det er ganske så normalt med stor aldersforskjell mellom par. Det er igrunn gammelt nytt synes nå jeg.
Hilsen ei som er sammen med en som er 12 år eldre. Ikke er han en gammel gris heller!
For kjærlighet er alder ingen hindring, men kanskje ikke så lurt av faren din å falle for vennina di.
Mor mi fant seg en ny kjæreste i fjor, fra england, han er 25 år yngre enn henne, altså han er 20 år, dvs 5 år yngre enn meg, 7 år yngre enn bror min og 2 år eldre enn eldste sønnen til mamma.
Litt rart til å begynne med, men han er kjempe trivelig og går gått sammen med alle i familien, særlig de yngste. Men det er ingen i vår familie som finner det unaturlig, særlig siden mamma og kjæresten er klar over aldersforskjellen og at det derfor kanskje ikke vil vare i alle evighet, men de har det bra sammen nå og vil kose seg så lenge det varer, hvem vet kanskje det varer i mange år.[;)]
Klart nå er det sikket en del ting som gjør din situasjon værre, men vist de virkelig er glade i hverandre, så ser jeg egentlig ikke noe galt i forholdet deres, at andre syns det er ekkelt må en nesten bare ignorere, de er de som er trangsynte og ekkle spør du meg.[8|]
Mor mi fant seg en ny kjæreste i fjor, fra england, han er 25 år yngre enn henne, altså han er 20 år, dvs 5 år yngre enn meg, 7 år yngre enn bror min og 2 år eldre enn eldste sønnen til mamma.
Litt rart til å begynne med, men han er kjempe trivelig og går gått sammen med alle i familien, særlig de yngste. Men det er ingen i vår familie som finner det unaturlig, særlig siden mamma og kjæresten er klar over aldersforskjellen og at det derfor kanskje ikke vil vare i alle evighet, men de har det bra sammen nå og vil kose seg så lenge det varer, hvem vet kanskje det varer i mange år.[;)]
Klart nå er det sikket en del ting som gjør din situasjon værre, men vist de virkelig er glade i hverandre, så ser jeg egentlig ikke noe galt i forholdet deres, at andre syns det er ekkelt må en nesten bare ignorere, de er de som er trangsynte og ekkle spør du meg.[8|]
Siriusa
Forelsket i forumet
Det verste for meg er att det var engang min gode veninne. Saken hadde vært en HELT annen om det hadde vært ei ukjent jente på 20! Hun har blitt veldig veslevoksen. Pappaen min har ikke forandra seg så masse. Kanskje blitt litt barnsligere. Prøver så godt jeg kan å godta dette, for jeg er så innmari glad i pappaen min. Har jo alltid vært en liten pappajente. Men det er vanskelig. Men så er jeg jo veldig sårbar fortiden å! Kanskje blir det bedre med tiden.
