Jeg har ikke noe liv.
Neida, joda... Jeg jobber deltid, og er ferdig på jobb før ungene er ferdig på skolen, de timene brukes på husarbeid. Skolebarna er 19 (hun har flyttet ut), 16, 15 og 12 år gamle, og er veldig selvgående med tanke på skolearbeid, de spør om hjelp om det er noe, men som oftest går det av seg selv. Har skolestarter til høsten, hun må selvfølgelig følges opp mer. Vi har ikke bil, så ungene går til/fra fritidsaktiviteter, bor midt i sentrum, så alt er svært tilgjengelig. Jeg deltar på dugnader, konserter og kamper, men følger de ikke på aktiviteter. Seksåringen går på dans på kulturskolen hver torsdag, dit følges hun av tolvåringen. Hun trener også taekwondo to dager i uken, det er i bygget ved siden av huset vårt, så jeg følger henne ned, og går ned og henter henne (på grunn av biler), men er ikke alltid der under hele treningen.
Jeg har veldig lite behov for "selvrealisering". Meningen med mitt liv er ungene. Gir liksom blaffen i karriere og slike ting, jeg tjener nok til at vi lever greit, og da er jeg fornøyd.