3 barn

Løvemamma88

Løvemamma88

Forelsket i forumet
Septemberlykke 2015
Sommerfuglene 2017
Vi har to barn på snart 5 og 3 år. Vi trives i vår hektiske hverdag. Både mannen min og jeg jobber 100%, så dagene går i ett.
Etter to tøffe svangerskap er vi fornøyde med våre to små. I det siste har jeg begynt å ønske meg et tredje barn. Jeg er da redd for at et barn til skal velte hele lasset. Kommer vi til å ha overskudd til ett barn til? Hva når de blir eldre hvor det da er lekser og fritidsaktiviteter? Hva hvis barnet er syk?
Ønsker å høre hva andre i samme situasjon tenker? Gikk dere for det tredje barnet eller stoppet dere på to?
 
Vi er i samme tenkeboks selv, så hadde vært bra å fått noen erfaringer. Jeg har lyst på 3 barn, men samboeren min er fornøyd med de 2 barna vi har.
 
Har tre barn. Nå er mine små så har ingen erfaring med skole og fritidsaktiviteter. Hadde to tøffe svangerskap med nr 1 og 2. Begge født prematurt. Vi snakket mye om hva hvis nr 3 var sykt eller hvis vi skulle ende opp med tvillinger. Fant ut at vi hadde økonomi nok til å klare tvillinger, det ville bli tøft med 4 små , men med hjelp av familie tenkte vi at vi ville klare det. Vi var også begge enige om at vi skulle ta tul i uke 11 for å se om alt så bra ut. Hvis det var noen avvik så hadde vi valgt abort, høres sikkert kaldt og kynisk ut, men vi kom frem til at det ville være der beste for både barnet og oss. Så finnes det selvfølgelig en rekke sykdommer en tul ikke avdekker. Vi valgte ikke å dra til Sverige for å ta nipt test. Anså risikoen for så lav når vi hadde tatt tul.
Svangerskap nr 3 var det med mist komplikasjoner, tok også bedre vare på meg selv (etter å ha lært en del av de to foregående svangerskapene). Minstemann er nå 9 mnd. Føler ikke at hun har veltet lasset på noen måte. Hun har liksom bare hengt med på lasset og gått rett inn i rutiner. Jeg synes ikke det er så stor forskjell på 2 og 3, men vet at andre her inne gjør det. Mine tre er tette i alder så vi var allerede inni småbarns modus. Ville tro overgangen blir større når nr 1 og 2 er større.
Vi jobber begge 100%. Vi er nå hjemme i gradert permisjon så vet jo ikke med sikkerhet hvordan den vanlige hverdagen blir, men jeg har en fleksibel arbeidsdag hvor jeg kan styre det meste selv ift når på dagen jeg jobber og har også mulighet for noe hjemmekontor. Samboer har ikke samme fleksibiliteten som meg, men en arbeidsgiver som legger til rette ved behov. Våre barn får ikke mulighet til å være med på mange ulike fritidsaktiviteter. Vi tenker 1 aktivitet hver. Det er det vi vil klare å følge opp i tillegg til skolen (det er viktig for oss å følge tett opp).

Vi er også heldige å ha besteforeldre som hjelper mye til. Vet jo ikke hvor lenge vi har de, men enn så lenge er de til god hjelp.
 
Jeg har seks, så man kan trygt si vi gikk for tredjemann. Min personlige erfaring er at man kommer inn i gode rutiner, og at alt går bare man vil det nok.
 
Har 3 barn. De er født i 2013, 2016 og 2019. Nr 3 kom rett etter skolestart for nr 1. Det har gått mye bedre enn forventet. Nr 3 er den letteste babyen hittil og mye fordi vi har mer erfaring. Nr 3 er den eneste som hadde kolikk. Nr 3 er nok mer med enn det nr 1 og nr 2. Han er mye mer i sandkasser og ute i hager osv enn det hans søsken var. Men det er for at vi skal gjøre noe med de to andre også. Han elsker å være med på lekser med nr 1. Dette blir nok litt anderledes når de er eldre og alle trenger skolehjelp. Nr 2 har også sine ting så vi fikk litt ekstra der.
 
Gravid med nr tre nå. Har to på fire og seks. Vi ville egentlig ha tre tette, men syntes det var nok i massevis med to barn. Nå har vi bare bestemt oss for at hvis vi skal ha en til må det bli nå, ellers blir det så stor aldersforskjell på ungene. Så litt nå eller aldri. Kan godt hende det blir slitsomt, men det blir nok veldig koselig å få oppleve det å få en liten baby. Vi er begge i full jobb, har etabler oss og har bolig og katter. Så veldig kontrast fra da vi ble foreldre til de to første som studenter. Så vi ønsker å oppleve det som er mer normalt, få baby som godt etablert:)
 
Vi gikk for det 3 barnet :) Nå er ungene våre sånn sett ‘tette’ så har ikke ‘veltet lasset’ :) Di er 7 år, 5,5 år og 2,5 år :)
 
Vi gikk òg for Nr3, men fikk tvillinger, så har 4 barn der 3 av de kom iløpet av 1,5 år.
Et skolebarn.
Siden mine er så tette ser jeg for meg at de kan gå på samme fritidsaktivitet.
Sykdom blir det jo.. Men hva gjør man? Tar det som det kommer, finner løsninger som på alle andre områder i livet.

Har ingen hjelp fra nettverk eller familie, så vant å klare ting selv.
 
Vi har tre, men har de godt spredt utover i alder ;) etter nr 1 så ønsker vi tette barn og forsøkte på nr 2 i flere år før hun tilslutt kom med prøverørs (6,5 år imellom de). Nr 3 er 4.5 år yngre enn mellomste nettopp fordi vi så hvor godt vi likte aldersforskjellen. Våre to eldste er veldig veldig nært knyttet og har enorm kjærlighet for hverandre (og til minstemor på 2 mnd).

var skeptisk i begynnelsen til om vi turte å satse på nr 3, siden vi hadde 2 friske fra før. Men vi valgte å hoppe i det og det gikk heldigvis bra.

Men jeg er glad jeg ikke har tre tette da!
 
https://www.babyverden.no/prover/skal-vi-har-barn-nummer-tre/

Kom over denne her idag faktisk. Ganske nyttig og fin måte å få tenkt nøye gjennom om man virkelig er klar for enda et barn.
Har nettopp fått nr 2 nå, og syns det er litt vondt å tenke på at jeg aldri skal oppleve dette igjen. Så tanken om et tredje barn er der på en måte. Men etter å ha tenkt meg nøye om rundt spørsmålene i artikkelen tror jeg at det kun er dette med at det er vemodig å ikke oppleve de fine tinga igjen :p
 
Vi har tre barn og ønsker oss et fjerde. Våre barn er store nå, 05, 08 og 10. Så her blir det stor aldersforskjell om vi får en fjerde.
Å gå fra 1 til 2 barn var mer slitsomt enn å gå fra 2 til 3 barn. Hadde mer roen med nummer tre. Han gled liksom inn i daglige rutiner.
Det jeg angrer litt på, er valget av hvor vi bosatte oss i kommunen. Vi har aktive barn som driver med to idretter hver. Så vi bruker ettermiddagene på å kjøre til og fra treninger. Om vi hadde hatt muligheten, ville vi bosatt oss i nærheten av idrettsanlegget slik at ungene kunne gått til og fra trening.
Jeg tenker at man aldri angrer på de barna man får, men kanskje man kan angre på de man ikke fikk dersom man egentlig ønsket det.
Vi har heller ikke hatt særlig hjelp fra familie, og jeg jobber turnus med kveld, natt og helg. Men vi har fått det til å gå opp.
 
Har tre barn og en mann som reiser, en på skolen og en i liten avdl på bgh og baby hjemme.

med eldste ser jeg at han kan ikke gå på mange aktiviteter for han trenger tid hjemme og tid til lekser, så det begrenser seg selv.

de to minste henger på slep og tenker vi får til det vi vil og de blir mer og mer selvstendige etterhvert.
 
Jeg er så enig i at overgangen fra 1-2 var værre enn fra 2-3 Hun ble liksom bare en del av hverdagen vår med en gang - og det er så fantastisk med eldre søsken som kan underholde!

Vi har 4 barn nå, og ønsker å få en til.
 
Jeg gikk fra å ikke ville ha noen til å nå virkelig lengte etter tredjemann. Vi har to tette, en på 3 og en på snart 2 og framdeles våken hver natt.

Våre første var en enkel gutt mens andremann slet vi lenge med pga udiagnoserte pustevansker og slimdannelse i halsen. Etter 12 mnd fant vi tilslutt en løsning etter å ha kuttet mye matvarer som jeg spiste lg etterhvert hun også fikk.

Jeg føler det mangler noe o hverdagen pga det tredje barnet. Vi har det hektisk og jeg er «bare» student så hvordan det blir vet jeg ikke.

I tillegg er mannen aldeles ikke enig. Men med å lage en del punkter som skal være i orden før året er omme så sa han seg enig i at vi kan ha en tredjemann :)

jeg tenker mest på det økonomiske at man har råd til tre barn. Nå har vi en inntekt de neste året før jeg er ferdig utdannet men den inntekten har vært nok for oss enn så lenge. Tid vil nok jeg jobbe redusert de første årene og når vi skal kjøpe nytt sted så ser vi bevisst etter er sted som tilbyr det vi ønsker av aktivitet til ungene.
 
Planteroginteriør skrev:
Jeg er så enig i at overgangen fra 1-2 var værre enn fra 2-3 Hun ble liksom bare en del av hverdagen vår med en gang - og det er så fantastisk med eldre søsken som kan underholde!

Vi har 4 barn nå, og ønsker å få en til.
Klikk for å utvide …

Veldig enig med deg, og vi har også fire barn men ønsker en til:angelic:
 
Emrina skrev:
Jeg gikk fra å ikke ville ha noen til å nå virkelig lengte etter tredjemann. Vi har to tette, en på 3 og en på snart 2 og framdeles våken hver natt.

Våre første var en enkel gutt mens andremann slet vi lenge med pga udiagnoserte pustevansker og slimdannelse i halsen. Etter 12 mnd fant vi tilslutt en løsning etter å ha kuttet mye matvarer som jeg spiste lg etterhvert hun også fikk.

Jeg føler det mangler noe o hverdagen pga det tredje barnet. Vi har det hektisk og jeg er «bare» student så hvordan det blir vet jeg ikke.

I tillegg er mannen aldeles ikke enig. Men med å lage en del punkter som skal være i orden før året er omme så sa han seg enig i at vi kan ha en tredjemann :)

jeg tenker mest på det økonomiske at man har råd til tre barn. Nå har vi en inntekt de neste året før jeg er ferdig utdannet men den inntekten har vært nok for oss enn så lenge. Tid vil nok jeg jobbe redusert de første årene og når vi skal kjøpe nytt sted så ser vi bevisst etter er sted som tilbyr det vi ønsker av aktivitet til ungene.
Klikk for å utvide …

Hva er det du føler et tredje barn vil gi deg som du ikke har nå? Sånn følelsesmessig og i hverdagen.

Her så sitter jeg litt med motsatte følelser av deg, at nr 3 vil bli veldig upraktisk mens V og T fortsatt er så små at de må ha bilstol, at de kanskje ikke alltid er så lette å legge, at jeg må ta lappen mens jeg går gravid, at jeg skal være tilstrekkelig nok for dem alle sammen. Jentene er så voldsomt på meg for tida, alt er "bare mamma!" Og samboern får omtrent ikke lov til å hjelpe til. Jeg har ikke plass til tre på fanget :(
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp