3 barn

[VictoriaH]

Venter nr 2 nå og grunnet en fin blanding av tøft svangerskap med fare for prematurt (storesøster er født ganske prematurt), behov for IVF, vekslende helse på oss foreldrene med kroniske tilstander osv er det stopp nå. Kjenner jeg ikke vil klare følge opp fler, i hvertfall ikke før de er store (og da er det ikke aktuelt med baby igjen). Vi fyller nok det lille "tomrommet" etter fler med å fortsette ha hund og tror en familie med 2 barn blir supert

Men som jeg sier til de som vurderer; har dere overskudd og lyst - kjør på

 

[Lykkekløver]

Hva er det du føler et tredje barn vil gi deg som du ikke har nå? Sånn følelsesmessig og i hverdagen.

Her så sitter jeg litt med motsatte følelser av deg, at nr 3 vil bli veldig upraktisk mens V og T fortsatt er så små at de må ha bilstol, at de kanskje ikke alltid er så lette å legge, at jeg må ta lappen mens jeg går gravid, at jeg skal være tilstrekkelig nok for dem alle sammen. Jentene er så voldsomt på meg for tida, alt er "bare mamma!" Og samboern får omtrent ikke lov til å hjelpe til. Jeg har ikke plass til tre på fanget

Med tre barn så har barna flere søsken i oppvekst og også senere i livet. Så tror jeg det er bra for barna å få et søsken, spesielt Frøkna har godt av å ikke være minstemann tror jeg. Nå tenker jeg at vi må ha ting på plass innen jeg er 36 og det er bare to år til. Vi bor i fjerde etasje og det er uaktuelt å få et til barn slik bosituasjonen er.
Jeg vil nyte det denne gangen med ro og hage. Så om det blir en til kommer Ann på det. Din situasjon er litt annerledes for dere bor jo veldig fint til

Jeg vet personlig at om jeg kunne ha gjort om mitt valg i 2014 med abort hadde jeg gjort det. Det er en ting som påvirket meg såpass at jeg ikke vil «anbefale» det med mindre man kjenner nøye på at et til barn ikke vil gå.

Samtidig så satt jeg med en del lignende følelser med frøkna, jeg hadde sv.skap depresjon med henne som fortsatte inn i barsel som var beinhard, mye forei jeg ikke ønsket et til barn da. I tillegg fikk jeg jo noen plager. Hadde det blitt tatt skikkelig tak i eller hadde min samboer vært mer støttende da så hadde situasjonen nok sett forskjellig ut.

Til sist må du kjenne hva du kan- de du har nå er jo viktigst. Så føler du at de vil «lide» pga et til så er jo det noe man må ta til etterretning. <3 det er et vanskelig og tøft valg <3