2 fedre.

[Bkno2262672]

Noen som har tips å råd å komme med?

Jeg har ett barn på 4 år fra tidligere forhold.
Jeg møtte min nåværende mann når barnet va ett år gammelt. får omtrent et år siden begynt å kalle mannen min for pappa. (etter eget ønske)

I helgen kom han hjem fra den biologiske faren sin. Å var lei seg. Er på gråten av absolutt alt å starter mange krangler.

I dag sa han til min mann, at han ikke skulle være med han hjem fra barnehagen. Han likte ikke stefar. Stefar kunne ingen ting å hadde bare en jobb... Å den biologiske faren har to. (noe han ikke har, han er i heimevernet?å er på en til to øvelse i året) Barnet sir at han Ikke ville bo lamme oss mer.

Hvordan skal man handtere ting når barnet sier slikt? Problemet er hat han vil verken prate med meg, stefar eller biologisk far om dette. Men det er tydelig at det et noe som plager barnet

 

[Siadle]

Høres dessverre ut som at far snakker ned både deg og mannen din når barnet er der.

 

[Bkno2262672]

Høres dessverre ut som at far snakker ned både deg og mannen din når barnet er der.

Ja er desverre redd for det. Vi har vært gjennom mange runder med dette før. Løsningen denne gangen var å ringe far så barnet kunne fortelle om disse tingene. Det endte jo opp me at far forteller hvor flott stefar er å hvor mye barnefar setter pris på at stefar va i livet vårt.

Men i lengden blir vel dette litt forvirrende for barnet? At far har en holding når de er alene å ei Anna når vi er tilstede..
Det nytter ikke prate med far om det da han aldri vil innrømme eller fårstå problemet.
Å i grunn ønsker jeg ikke skape en dårlig holdning oss i mellom siden vi har ett godt samarbeid.

Men hvordan i allverden skal man hjelpe barnet til å fårstå at det er helt greit?

 

[Starflower]

Hvor ofte har han samvær med biofar da? Kanskje du kan spør sønnen din ja nei spørsmål som f.eks "sier pappa noe som du syntes er dumt når du er der?" eller kanskje du kan fortelle han at det er lov å være glad i to pappaer og at det ikke er dumt for den ene selv om man er glad i den andre. Nå kan barn være ganske skrønete da, så ikke sikkert det blir riktig, men er kanskje verdt et forsøk? Hvis ikke ville jeg hørt på helsestasjonen om å kanskje få snakket med en barnepsykolog som klarer å nøste frem årsaken til disse tankene.

 

[Bkno2262672]

Hvor ofte har han samvær med biofar da? Kanskje du kan spør sønnen din ja nei spørsmål som f.eks "sier pappa noe som du syntes er dumt når du er der?" eller kanskje du kan fortelle han at det er lov å være glad i to pappaer og at det ikke er dumt for den ene selv om man er glad i den andre. Nå kan barn være ganske skrønete da, så ikke sikkert det blir riktig, men er kanskje verdt et forsøk? Hvis ikke ville jeg hørt på helsestasjonen om å kanskje få snakket med en barnepsykolog som klarer å nøste frem årsaken til disse tankene.

Han er annenhver helg. Tors-søn

Jeg prøver å spørre enkle spørsmål men han stenger som regel helt av eller bare begynner å gråte.
Jeg forteller han hver gang det blir ett tema at det er helt ok å være gla i begge to å at det er ingen som blir lei seg av det. Dette fordi biologisk far har fortalt barnet at stefar ikke er pappa. (dette var helt i starten når barnet ville kalle stefar for pappa) vi fortsette å minne barnet på dette.

Men takk for tips om helsestajsonen. De skal jeg prøve å kontakte. Håper at de kan hjelpe. For jeg tror disse tankene er for stort for barnet mitt å bære alene. Å jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal si eller spørre for å ikke sette barnefar i ett dårlig lys for dette er 5 åring som fanger opp veldig mange signaler. Uansett hva jeg sier så kobler han bare ut eller gråter eller trist. Eller så svarer han det han tror at jeg eller vi vil høre. Alt etter hvem som spør så svarer han det ha tror er best.

 

[Starflower]

Håper det ordner seg! Hvis barnefar virkelig putter slike tanker i hodet på sønnen sin så ville jeg gått inn for full omsorg tror jeg. Det beste er selvfølgelig omsorg med begge foreldrene, men det at barnefar kanskje kan manipulere et lite barn på den måten er skremmende. Håper det ikke er det selvfølgelig og at alt har en naturlig forklaring. Lykke til!

 

[Bkno2262672]

Håper jeg og. Dette er noe jeg har fryktet siden barnet ble født. Men nå begynner han å bli så pass stor at man ser hva det gjør med han.

Kan ikke si at far direkte gjør slikt med vilje. Han han har ikke hatt de stabile rammene som mange andre er heldige å ha når man vokser opp. Å det vises i hans måte å være forelder på.

Så derfor håper jeg i det lengste at jeg kan finne en måte å prate me/ til barnet slik at han ikke får det så vondt med å komme hit hjem til oss på. Uavhengig av hva som blir sagt å gjort hos far :/

 

[Ardadine]

Flere kommuner har lavterskeltilbud om barnepsykologer. Kanskje kan familievernkontoret hjelpe også. Det høres jo ut som gutten din er i en lojalitetskonflikt mellom to pappaer han er veldig glad i Håper noen kan hjelpe deg med å legge en god strategi for å håndtere dette.

 

[Bkno2262672]

Flere kommuner har lavterskeltilbud om barnepsykologer. Kanskje kan familievernkontoret hjelpe også. Det høres jo ut som gutten din er i en lojalitetskonflikt mellom to pappaer han er veldig glad i Håper noen kan hjelpe deg med å legge en god strategi for å håndtere dette.

Ja han blir nok delt mellom to pappaer
Ja jeg håper virkelig vi finner en måte å nå inn til han på. Slik at han slipper å føle det det slik.

Far skal få COS veiledning å vi har snakket med helsesøster nå. Så hun har troen på at hvis vi finner noen aktiviteter som barnet vil gjøre lamme oss, kansje han da vil åpne seg opp om sine følelser til oss.

Hvis ikke blir vi nok å prøve barnepsykolog hvis d lar seg gjøre

 

[Veslejenta88]

Her snakker nok far for mye. Jeg har skilte foreldre og de snakket dritt om hverandre, men aldri såpass at jeg eller broren min kom med sånne ting. Det høres ikke bra ut. En 4 åring sier ikke sånt helt uten videre. Her sier 4 åringen at han savner oss før han drar på tur med besteforeldrene, men går fint og han er like lykkelig når han kommer hjem. Han sliter med følelser og har spesialpedagog. Kan være at fat ble lei seg fordi barnet kaller sin stefar for pappa? Dette kan gå utover barna desverre. Var litt sånn hos oss en periode også. Er mer vanlig at barn blir sånn mot steforeldre når de er litt eldre, men har selv prøvd å være stemor for en 4 åring og det er ikke altid like lett.

 

[Mymlen93]

Her kan det være at biofar har fått høre mye om han andre pappan, å blitt lei seg av dette. Har selv sett dette skje, og det kan være veldig sårt for fedre når stefedre stepper inn som pappa. Dere kan jo tenke dere om det var stemor som ble kalt mamma å at barnet snakket ekstremt mye om denne andre mammaen.
Det kan være at biofar har prøvd å skule følelsene om dette, men barn er veldig gode på å merke seg følelsene til foreldrene, trenger ikke være at han faktisk har sakt noe dumt til barnet. Er selv et barn av splittet familie og er stemor selv. Har sett mange tilfeller av dette dilemma oppigjennom. Personlig synst jeg ikke noe om flere mamma/pappa, så lenge biofar/mor er inni bildet.

 

[Bkno2262672]

Her kan det være at biofar har fått høre mye om han andre pappan, å blitt lei seg av dette. Har selv sett dette skje, og det kan være veldig sårt for fedre når stefedre stepper inn som pappa. Dere kan jo tenke dere om det var stemor som ble kalt mamma å at barnet snakket ekstremt mye om denne andre mammaen.
Det kan være at biofar har prøvd å skule følelsene om dette, men barn er veldig gode på å merke seg følelsene til foreldrene, trenger ikke være at han faktisk har sakt noe dumt til barnet. Er selv et barn av splittet familie og er stemor selv. Har sett mange tilfeller av dette dilemma oppigjennom. Personlig synst jeg ikke noe om flere mamma/pappa, så lenge biofar/mor er inni bildet.

Ja, det kan godt være at far har fått høre mye om Stefar. Men det ville han gjort uansett om barnet kalte han far eller ikke.
I vårt tilfelle har barnet fått velge selv hva han vil kalle stefar. Og til tross for at barnefar har sagt at stefar ikke heter far så har barnet valgt å kalle stefar for far.
Men akkurat her er jeg superstreng å mener barnet skal få velge å vi sette tilside våre følelser. Barnet hadde også tidliger ei stemor han ville kalle for mamma. Å hvis det ga barnet mitt den tryggheten å kjærheta han trengte hos far så var det helt greit for meg.

Men det er jo akkurat her d oppstår problemer.
Om no det er det som har skjedd at far har vist følelser uten å mene det. Så er vi på det punktet at vi må prate med barnet på ett vis.
Skal man liksom no etter 1.5 år si til barnet at stefar ikke heter far lengre?
Eller hvordan er beste måte å forklare en 5åring at det er ok å kjenne på disse følelsene å at det ikke er farlig at vi voksne og har gode å dårlige følelser? Men at d ikke er barnets jobb å ta vekk de dårlige følelsene til oss voksne?

 

[Mymlen93]

Ja, det kan godt være at far har fått høre mye om Stefar. Men det ville han gjort uansett om barnet kalte han far eller ikke.
I vårt tilfelle har barnet fått velge selv hva han vil kalle stefar. Og til tross for at barnefar har sagt at stefar ikke heter far så har barnet valgt å kalle stefar for far.
Men akkurat her er jeg superstreng å mener barnet skal få velge å vi sette tilside våre følelser. Barnet hadde også tidliger ei stemor han ville kalle for mamma. Å hvis det ga barnet mitt den tryggheten å kjærheta han trengte hos far så var det helt greit for meg.

Men det er jo akkurat her d oppstår problemer.
Om no det er det som har skjedd at far har vist følelser uten å mene det. Så er vi på det punktet at vi må prate med barnet på ett vis.
Skal man liksom no etter 1.5 år si til barnet at stefar ikke heter far lengre?
Eller hvordan er beste måte å forklare en 5åring at det er ok å kjenne på disse følelsene å at det ikke er farlig at vi voksne og har gode å dårlige følelser? Men at d ikke er barnets jobb å ta vekk de dårlige følelsene til oss voksne?

Du kan jo kanskje forklare på en barnevennlig måte at pappa skulle ønske at han kunne være med han hele tiden osvosv å legge til at også du skulle ønske han kunne være med deg hele tiden, det er lov å ha et savn, å forklare at det er helt normalt å savne barn og foreldre å at han ikke trenger å være lei seg, for både mamma og pappa har det bra og elsker han.

Det med å kalle steforeldre for mamma/pappa må ha kommet fra en plass? For meg har det aldri falt naturlig å kalle steforeldre for de ordene, for jeg har en mamma og en pappa. Samme for min bonus. Han har en mamma og en pappa, men mor har begynt å kalle stefar for pappa, å da begynte han å gjøre det og. Litt kleint når det ble slutt mellom de å det ble 0 kontakt mellom liksompappa og barnet. Min mann har også vokst opp med en stefar, som har stilt opp mye mer enn sin egen far, men aldri blitt kalla for pappa for det om.

 

[Bkno2262672]

Du kan jo kanskje forklare på en barnevennlig måte at pappa skulle ønske at han kunne være med han hele tiden osvosv å legge til at også du skulle ønske han kunne være med deg hele tiden, det er lov å ha et savn, å forklare at det er helt normalt å savne barn og foreldre å at han ikke trenger å være lei seg, for både mamma og pappa har det bra og elsker han.

Det med å kalle steforeldre for mamma/pappa må ha kommet fra en plass? For meg har det aldri falt naturlig å kalle steforeldre for de ordene, for jeg har en mamma og en pappa. Samme for min bonus. Han har en mamma og en pappa, men mor har begynt å kalle stefar for pappa, å da begynte han å gjøre det og. Litt kleint når det ble slutt mellom de å det ble 0 kontakt mellom liksompappa og barnet. Min mann har også vokst opp med en stefar, som har stilt opp mye mer enn sin egen far, men aldri blitt kalla for pappa for det om.

Ja, dette forteller jeg han hver eneste gang han han prater om savn og der det ellers faller naturlig.
Har prøvd å prate med han om at det passer best at han bor hos oss nå.
Men når barnet forteller barnefar disse tingene så sir han først akkurat det samme som meg. Men legger til at pappa skal prøve å søke ny jobb.. Han avslutter den samtalen med å la bare leve i håpet. Noe som desverre skjer ofte.
Så når går barnet å trur at barnefar skal søke ny jobb å at han da kan flytte inn der.
Jeg VET at han ikke blir å søke ny jobb. Eller at Barnet mest sannsynlig ikke blir å bo mer hos far enn d han gjør i dag.
Men No må jeg fortelle barne på nytt at pappa elsker deg men det passe ikke at du bor der.. Men her står jeg virkeli fast. For barnet sier jammen han pappa sa ho han ska søke ny jobb.

Altså det er mange slike ting som blir gjort å sagt uten å skjønne konsekvensen for barnet. Vi for hjem ett barn som utagerer eller et leiseg og bruker lang tid på å lande etter sammvær.
Mesteparten av gangene får ikke vi vite hva som plager barnet før det gått lang tid eller at d bare går over etter ei uke.

Å her plages jeg. Jeg vil prate me barnet uten å gi ett dårlig bilde av far.
Men slik som denne gang har jeg ett barn som tror han ska få flytte til pappa. Fordi "pappa sa".

Jeg trenger en måte å nå inn til ett lukket barn på. Han har hadd ett langt år med mange slike runder ikke bare med disse tingene men med flere andre "problemer"
Men vi får han forsatt ikke til å ville prate med verken oss eller far.
Forskjellen mellom disse boplassen er ganske stor. Å det gir som oftest mange følelser å komme hjem til oss på.
Jeg kan ikke endre hva som blir gjort å sagt hos far men jeg kan endre hos oss om nødvendig.

Å det er liksom det som er greien. Det er ikke bare enkeltsaker som trengs å løses. Men hele den her komme hjem til oss delen på. Har prøvd å forklare at vi har andre regler og gjør ting annerledes osv. Men det hjelper liksom så lite. Kass barn vil høre at d finnes regler.

ja så klart har barnet fått det fra en plass at han vil kalle stefar fra far.
Første runde i barnehagen. Det mest vanlige er at det er mor å far. Han følte nok at alle barna hadde mor og far som bodde samme. Andre gang da stefar flytte inn. Å siste gang kom nok av han han fikk søsken her hjemme oss hos.
3 runder har vi hatt med dette at han vil kalle stefar for far. Alle gangene har vi forklart at han har en pappa. Osv. Men til slutt valgte han å kalle han for pappa uansett om vi omtaler stefar med navn.

 

[Starflower]

Det er selvfølgelig helt greit for biofar å bli lei seg som Mymlen sier hvis sønnen kaller stefar for pappa, meen jeg er litt uenig i hvordan man skal gå frem med det dersom det er følelser som er såret. Jeg mener at man ikke skal tilrettelegge for hvordan foreldrene føler seg, men hvordan barnet føler seg. Så istedenfor å snakke med barnet om at det ikke burde kalle stefar for pappa burde man snakke med biofar om at det er viktig at barnet får rom for å utrykke seg fritt. Et barn forstår ikke hvorfor en voksen kan bli lei seg fordi at han kaller stefar for pappa. Istedenfor å sette restriksjoner på hva han kan si eller ikke så kan dere heller prøve å legge tilrette med å foreslå andre navn, f.eks at han kaller stefar for far og biofar for pappa. Jeg tror barnet er ganske bevist på hvem som er hvem uavhengig av navn. Hvis ikke du får hjelp fra helsestasjonen kan dere kanskje få en time sammen (du og biofar) på familievermkontoret for å få snakket ut om hvordan dere ønsker å ha det i forhold til delt samvær og hva som er greit å si og ikke. Det kan hende dette her er ganske enkelt. Dere må også huske at små barn hører godt, så vær påpasselige med å diskutere dette når dere vet at barnet ikke har mulighet for å høre. Sitter han i stua og dere i rommet vedsiden av og diskuterer så kan han fremdeles overhøre.

 

[Bkno2262672]

Det er selvfølgelig helt greit for biofar å bli lei seg som Mymlen sier hvis sønnen kaller stefar for pappa, meen jeg er litt uenig i hvordan man skal gå frem med det dersom det er følelser som er såret. Jeg mener at man ikke skal tilrettelegge for hvordan foreldrene føler seg, men hvordan barnet føler seg. Så istedenfor å snakke med barnet om at det ikke burde kalle stefar for pappa burde man snakke med biofar om at det er viktig at barnet får rom for å utrykke seg fritt. Et barn forstår ikke hvorfor en voksen kan bli lei seg fordi at han kaller stefar for pappa. Istedenfor å sette restriksjoner på hva han kan si eller ikke så kan dere heller prøve å legge tilrette med å foreslå andre navn, f.eks at han kaller stefar for far og biofar for pappa. Jeg tror barnet er ganske bevist på hvem som er hvem uavhengig av navn. Hvis ikke du får hjelp fra helsestasjonen kan dere kanskje få en time sammen (du og biofar) på familievermkontoret for å få snakket ut om hvordan dere ønsker å ha det i forhold til delt samvær og hva som er greit å si og ikke. Det kan hende dette her er ganske enkelt. Dere må også huske at små barn hører godt, så vær påpasselige med å diskutere dette når dere vet at barnet ikke har mulighet for å høre. Sitter han i stua og dere i rommet vedsiden av og diskuterer så kan han fremdeles overhøre.

Takk for tips. Det men å prøve å gi de forskjellige navn men at barnet føler det er det samme skal vi prøve. For barnet å vi som har barnet mest har ingen problemer med å forstå hvem han mener når ha sier pappa og forteller det han skal.
Men barnefar sliter med det. Han sir ofte til barnet at du må si pappa og navn til hvilken pappa han prater om. Det forvirrer nok barnet litt for det er jo så opplagt for barnet selv hvem han prater om men ved å gi de litt forskjellig navn men at barne føler det er det samme. Kansje det og blir litt mindre sårt for barnefar.
Jeg skjønner og det kan være sårt for barnefar men han har 2 helge i mnd hvor barnet er der. Han har hele uka ellers til å være sår på. Å dette har jeg pratet med barnefar om Barnet kaller jo stefar for far fordi han ser at han gjør akkurat alle de andre tingene som en far ville gjort. Fære på trening, svømming, kjøre på besøk, være ut osv. Han er en farsfigur. Å ønsker barnefar ikke dette har han vært velkommen mange gang til å gjøre nettopp disse tingene me barnet. Vi har en stående avtale om at han kan ringe nårsomhelst å spørre om å få han en ettermiddag kveld. Prøvd å forklare at vårt barn ser mange andre fedre gjøre disse tingene med barna. Å det ser han i stefar. Men at barnefar gjerne kan få gjøre disse tingene i stede for. Men han ringer aldri. Han sir aldri ja når jeg spør om han skal følge på trening. Osv. Han sir ja jeg ska se om jeg får det til. Så hører vi aldri noe.. Da tenker jeg at er du sår for at han kaller noen andre for pappa så begrenser du den sårhet til den tiden barnet ikke er der. Eller deltar på slike ting.


jeg å barnefar diskutere aldri ting sammen forran barnet. Og jeg å stefar prøver å prate om slik når vi er helt sikker på at barnet ikke er i nærheten. For han fanger ting så grusom fort opp.

Helsesøster hadde ikke så mange råd å gi. Annet enn å finne noe barnet like å gjøre så kansje han åpner seg i lek.
Vi har gådd inn for å gi han egen tid med oss her. Å vise han at søsken av å til må bli satt litt på vent for han skal få alene tid. I tilfelle han føler de tar opp mye tid å han det er lite rom for han. At det derfor er bedre å være hos far hvor han er alene.


Håper på at cosveiledning kan hjelpe far. Med grunnleggende ting å kansje vi må ta ny runde på familievernkontoret. Noen som vet om de bruker å komme med tips og råd å slikt?

Her har jeg en tendens til å si hvordan jeg vil ha det. Far sir seg enig men så gjør han kansje noe annet. For at han var ikke enig likevel. Han vil alle godt å vil svært sjeldent gå i diskusjon selv om det kansje trengs jeg er sikker litt skummel og overkjørende der
Vi har bare vært en gang på familievernkontoret å da bekreftet de bare at vi hadde vært der å har samværsavtale


Nå er det nytt samvær til helgen så blir spennende å se hva vi får hjem igjen på søndag.
Vi har prøvd å prate med gutten om at han ikke kan bo hos pappa. Men pappa er glad i han. Å at vi kan alltids ringe pappa når du har løst å prate/se han på video.
Vi har prøvd å gjøre koselige ting sammen men og gi han egentid mer hver av oss. Han gråter ikke like mye men han ser ganske lei seg ut enda.

 

[Ardadine]

Har ingen tips, men vil bare gi deg et varmt klapp på skuldra. Du høres ut som en kjempefin mor som virkelig gjør alt for at sønnen din skal få et godt forhold til både far og stefar. Syns du skriver klokt og nyansert om situasjonen.

 

[Starflower]

Takk for tips. Det men å prøve å gi de forskjellige navn men at barnet føler det er det samme skal vi prøve. For barnet å vi som har barnet mest har ingen problemer med å forstå hvem han mener når ha sier pappa og forteller det han skal.
Men barnefar sliter med det. Han sir ofte til barnet at du må si pappa og navn til hvilken pappa han prater om. Det forvirrer nok barnet litt for det er jo så opplagt for barnet selv hvem han prater om men ved å gi de litt forskjellig navn men at barne føler det er det samme. Kansje det og blir litt mindre sårt for barnefar.
Jeg skjønner og det kan være sårt for barnefar men han har 2 helge i mnd hvor barnet er der. Han har hele uka ellers til å være sår på. Å dette har jeg pratet med barnefar om Barnet kaller jo stefar for far fordi han ser at han gjør akkurat alle de andre tingene som en far ville gjort. Fære på trening, svømming, kjøre på besøk, være ut osv. Han er en farsfigur. Å ønsker barnefar ikke dette har han vært velkommen mange gang til å gjøre nettopp disse tingene me barnet. Vi har en stående avtale om at han kan ringe nårsomhelst å spørre om å få han en ettermiddag kveld. Prøvd å forklare at vårt barn ser mange andre fedre gjøre disse tingene med barna. Å det ser han i stefar. Men at barnefar gjerne kan få gjøre disse tingene i stede for. Men han ringer aldri. Han sir aldri ja når jeg spør om han skal følge på trening. Osv. Han sir ja jeg ska se om jeg får det til. Så hører vi aldri noe.. Da tenker jeg at er du sår for at han kaller noen andre for pappa så begrenser du den sårhet til den tiden barnet ikke er der. Eller deltar på slike ting.


jeg å barnefar diskutere aldri ting sammen forran barnet. Og jeg å stefar prøver å prate om slik når vi er helt sikker på at barnet ikke er i nærheten. For han fanger ting så grusom fort opp.

Helsesøster hadde ikke så mange råd å gi. Annet enn å finne noe barnet like å gjøre så kansje han åpner seg i lek.
Vi har gådd inn for å gi han egen tid med oss her. Å vise han at søsken av å til må bli satt litt på vent for han skal få alene tid. I tilfelle han føler de tar opp mye tid å han det er lite rom for han. At det derfor er bedre å være hos far hvor han er alene.


Håper på at cosveiledning kan hjelpe far. Med grunnleggende ting å kansje vi må ta ny runde på familievernkontoret. Noen som vet om de bruker å komme med tips og råd å slikt?

Her har jeg en tendens til å si hvordan jeg vil ha det. Far sir seg enig men så gjør han kansje noe annet. For at han var ikke enig likevel. Han vil alle godt å vil svært sjeldent gå i diskusjon selv om det kansje trengs jeg er sikker litt skummel og overkjørende der
Vi har bare vært en gang på familievernkontoret å da bekreftet de bare at vi hadde vært der å har samværsavtale


Nå er det nytt samvær til helgen så blir spennende å se hva vi får hjem igjen på søndag.
Vi har prøvd å prate med gutten om at han ikke kan bo hos pappa. Men pappa er glad i han. Å at vi kan alltids ringe pappa når du har løst å prate/se han på video.
Vi har prøvd å gjøre koselige ting sammen men og gi han egentid mer hver av oss. Han gråter ikke like mye men han ser ganske lei seg ut enda.

Det høres ut som du er veldig flink til å tenke på alle i denne saken og ønsker å inkludere alle. Jeg tenker at det med navn kan ikke være så utrolig viktig så det ligger nok noe annet bak. Kanskje barnefar ønsker å stille opp mer, men ikke klarer det? Hadde det kanskje vært mulig om han fikk faste dager han skal ta med sønnen på trening fremfor en løs invitasjon?

Jeg vet ikke annet om familievernkontoret enn at de skal kunne hjelpe med å megle konflikter, det kan jo være verdt et forsøk selv om dere ikke fikk så mye ut av det sist.

Hvis ikke han åpner seg mer etterhvert ville jeg ha prøvd å mase litt på helsestasjonen å si at det ikke funker, eller gå til legen for å høre om mulighet for at gutten kan få snakke med noen.

Håper virkelig ting ordner seg for dere! <3

 

[Kiiwi]

Har du prøvd å prate med ham mens han dere holder på med noe? Tegning, matlaging eller andre rolige aktiviteter?
Snirkle deg forsiktig inn og prøve en annen tilnærming enn direkte spørsmål?

F.eks: Jeg syns du virker litt trist om dagen, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg. Har du noen forslag?

Er det noen forskjell på om du prøver å snakke med han om disse tingene når han er i godt humør?

Rollelek med noen av lekene hans?

Stakkars liten. Håper dere finner ut av en måte å få han til å åpne seg på. Ikke noe godt å gå med slike følelser alene.

 

[Bkno2262672]

Har ingen tips, men vil bare gi deg et varmt klapp på skuldra. Du høres ut som en kjempefin mor som virkelig gjør alt for at sønnen din skal få et godt forhold til både far og stefar. Syns du skriver klokt og nyansert om situasjonen.

Tusen takk for gode ord ja for meg som mamma er det viktig at alle har inkludert å kan bli hørt å sett så langt det lar seg gjøre. Dette skal trossalt vare live ut for alle sammen så da får vi prøve at alle har det greit. Å om ikke det går så må minimum barnet ha det så bra som han kan