2 fedre.

Det høres ut som du er veldig flink til å tenke på alle i denne saken og ønsker å inkludere alle. Jeg tenker at det med navn kan ikke være så utrolig viktig så det ligger nok noe annet bak. Kanskje barnefar ønsker å stille opp mer, men ikke klarer det? Hadde det kanskje vært mulig om han fikk faste dager han skal ta med sønnen på trening fremfor en løs invitasjon?

Jeg vet ikke annet om familievernkontoret enn at de skal kunne hjelpe med å megle konflikter, det kan jo være verdt et forsøk selv om dere ikke fikk så mye ut av det sist.

Hvis ikke han åpner seg mer etterhvert ville jeg ha prøvd å mase litt på helsestasjonen å si at det ikke funker, eller gå til legen for å høre om mulighet for at gutten kan få snakke med noen.

Håper virkelig ting ordner seg for dere! <3

For barnefar er nok dette med navn å hvem som blir kalt for hva viktig. Men for barnet så vet han hvem han mener å stortsett vi rundt. Er vi i tvil så sier vi pappa(navn) så bekrefter barnt det uanfektet.
Så kansje hvis man prøver å kalle stefar for pappsn eller far eller papsi eller noe som barnet liker at det kansje blir litt mindre sårt for. Barnefar.

Akkurat hvofor han ikke stiller opp ellers vet jeg ikke. Å har bare fått inntrykket av at ikke vil eller er sliten på ettermiddagen.
Men jeg ska faktisk prøve å spørre om han kan ta han med faste dager slik at det er forutsigbart for far.

Ja vi satser på at det ordner seg til slutt, vi prøver alle triks i boka. Tror nok med tiden så vil det bli bedre.
Han har hatt sånn her engang før. Det tok litt tid før jeg koblet hva det var han prøvde å fortelle meg. Han dryppet litt å lit med små hint over fler uker å mnd Så denne gangen ska vi være litt på å få hjulpen han på vei.
 
Har du prøvd å prate med ham mens han dere holder på med noe? Tegning, matlaging eller andre rolige aktiviteter?
Snirkle deg forsiktig inn og prøve en annen tilnærming enn direkte spørsmål?

F.eks: Jeg syns du virker litt trist om dagen, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg. Har du noen forslag?

Er det noen forskjell på om du prøver å snakke med han om disse tingene når han er i godt humør?

Rollelek med noen av lekene hans?

Stakkars liten. Håper dere finner ut av en måte å få han til å åpne seg på. Ikke noe godt å gå med slike følelser alene.


Ja vi har prøvd å komme inn på tema under ulike aktiviteter som er rolige hvor han er i godt humør.
det som funker best er at han kommer inn på tema selv å at ikke spør for mye for direkte. For jeg sliter nok med at jeg stiller han foreløbig for direkte spørsmål i forhold til hva han liker.
Så vi må nok belage oss på å bruke tid på dette. Vi vil jo helst hjelpe nå med en gang.

Han er veldig var på om vi prøve å snirkele oss inn på det. Eller spør litt for mye. Han sanser det med engang å stenger av.

Han forteller best når han er litt i bedre humør. Når han er lei sier ha ingen ting.

Har også funnet ut av han forteller mye når han kjører bil. I form av en fantasi historie. Så vi får vel kjøre litt bil fremover
 
Det er selvfølgelig helt greit for biofar å bli lei seg som Mymlen sier hvis sønnen kaller stefar for pappa, meen jeg er litt uenig i hvordan man skal gå frem med det dersom det er følelser som er såret. Jeg mener at man ikke skal tilrettelegge for hvordan foreldrene føler seg, men hvordan barnet føler seg. Så istedenfor å snakke med barnet om at det ikke burde kalle stefar for pappa burde man snakke med biofar om at det er viktig at barnet får rom for å utrykke seg fritt. Et barn forstår ikke hvorfor en voksen kan bli lei seg fordi at han kaller stefar for pappa. Istedenfor å sette restriksjoner på hva han kan si eller ikke så kan dere heller prøve å legge tilrette med å foreslå andre navn, f.eks at han kaller stefar for far og biofar for pappa. Jeg tror barnet er ganske bevist på hvem som er hvem uavhengig av navn. Hvis ikke du får hjelp fra helsestasjonen kan dere kanskje få en time sammen (du og biofar) på familievermkontoret for å få snakket ut om hvordan dere ønsker å ha det i forhold til delt samvær og hva som er greit å si og ikke. Det kan hende dette her er ganske enkelt. Dere må også huske at små barn hører godt, så vær påpasselige med å diskutere dette når dere vet at barnet ikke har mulighet for å høre. Sitter han i stua og dere i rommet vedsiden av og diskuterer så kan han fremdeles overhøre.

Helt enig med deg!

Barn skal ikke måtte ta ansvar for voksnes følelser. Hvis hen selv ønsker å kalle stefar (et navn jeg btw ikke liker), for far, er det et valg hen har tatt. Og da mener jeg at hans biologiske far må jobbe med sine egne følelser og reaksjoner på det. Han er da vitterlig en voksen mann, og vet at han er pappaen. Men det høres dessverre ut som han har forsøkt å snakke seg selv opp (to jobber f.eks), og dere ned. Noe som overhodet ikke er greit.

Jeg er «stemor» selv (vi foretrekker alle bonusmamma) og min bonusdatter kaller meg ved navn, men forteller stolt til andre at jeg er hennes bonusmamma. Og det syns jeg er et utrolig fint navn, hun gjør det samme om sin bonuspappa også.

Syns du virker som en fantastisk mamma, og ser du har fått masse gode tips. Jeg slenger inn et tips til: hva med å finne på noe alle sammen? Dere tre voksne, og barnet. På den måten kan dere vise barnet at dere fungerer sammen, og kanskje barnet på den måten ikke må kjenne på denne stridende lojaliteten. Barn skal ikke gå rundt å kjenne på slikt. Vi gjorde det når jeg begynte å treffe mitt bonusbarn, slik at hun kunne se at jeg og mammaen kom godt overens, og at mammaen støttet pappas nye forhold. Kan tenke meg at det er lettere for barnet om den single forelderen har ny partner.

Masse lykke til ♥️♥️
 
Helt enig med deg!

Barn skal ikke måtte ta ansvar for voksnes følelser. Hvis hen selv ønsker å kalle stefar (et navn jeg btw ikke liker), for far, er det et valg hen har tatt. Og da mener jeg at hans biologiske far må jobbe med sine egne følelser og reaksjoner på det. Han er da vitterlig en voksen mann, og vet at han er pappaen. Men det høres dessverre ut som han har forsøkt å snakke seg selv opp (to jobber f.eks), og dere ned. Noe som overhodet ikke er greit.

Jeg er «stemor» selv (vi foretrekker alle bonusmamma) og min bonusdatter kaller meg ved navn, men forteller stolt til andre at jeg er hennes bonusmamma. Og det syns jeg er et utrolig fint navn, hun gjør det samme om sin bonuspappa også.

Syns du virker som en fantastisk mamma, og ser du har fått masse gode tips. Jeg slenger inn et tips til: hva med å finne på noe alle sammen? Dere tre voksne, og barnet. På den måten kan dere vise barnet at dere fungerer sammen, og kanskje barnet på den måten ikke må kjenne på denne stridende lojaliteten. Barn skal ikke gå rundt å kjenne på slikt. Vi gjorde det når jeg begynte å treffe mitt bonusbarn, slik at hun kunne se at jeg og mammaen kom godt overens, og at mammaen støttet pappas nye forhold. Kan tenke meg at det er lettere for barnet om den single forelderen har ny partner.

Masse lykke til ♥️♥️

Ja biologisk far er en snill mann å kansje han ikke har sagt noe vondt om oss men tror nok han har snakket seg selv opp. Men det er også slik han er "oppdratt" så han ser nok ikke helt hvilken konflikt det kan skape får sønn vår.
Ikke det, sønn vår skal få syns han er den beste pappa i verden, men ikke ved å "måle" seg mot noen andre.
Men har og innsett at jeg bare må ringe sende meld til biologisk far ved alt som plager barnet vårt. Han har vært mye skånet for dette. kansje får han et litt større innblikk i sønn sitt liv. At alt ikke bare er en dans på roser . Er jo litt sånn ut av syn ut av sinn. At han kanskje ikke tenker så mye på hvordan barne har d når de ikke er i lag.

Jeg skal absolutt vurdere at vi alle kan gjøre noe i lag slik at barnet ser at vil alle kan omgåes. Må bare finne noe vi alle kan like å gjøre:smiley-ashamed004


Tusen takk:Heartred
 
Back
Topp