Pembie
Glad i forumet
Det har vel hendt et par ganger, når jeg har vært stressa og sliten. Da har jeg bestandig sagt unnskyld etterpå. Som regel setter vi oss ned og snakker, om hvorfor situasjonen oppsto. Min3, 5åring er en følsom liten kar, så han blir redd hvis jeg blir sint. Da begynner han å gråte, og trenger trøst, stakkar. Jeg diskuterer aldri med han, prøver å ikke komme i slike situasjoner. Hvis han får et trassanfall med hyling og skriking får han beskjed om å gå ut i gangen, fordi jeg og LilleSøster får vondt i ørene. Syns igrunn det går greit, uten de store konfliktene.

