❤️IKM UKE 10❤️

Kakaoo - 33 -B3 - PP1 - el 20.02? - IKM 06.03?

Fjernet spiralen og fikk bortfallsblødning 07.02. Vi skal egentlig ikke prøve før nærmere juni, i hovedsak pga at vi ikke ønsker termin i desember og januar pga. barnehageopptak. Men ser vi kanskje kan prøve oss på novemberbaby. Så dette er en «bonusrunde» :) mys usikkerhet rundt el og IKM men vi får se
 
Så spennende! Vanskelig med opptakene ja, her vi bor er det plass hele året, så det er heldigvis ikke en faktor!
Veldig usikker på hva jeg håper på. Veldig babysyk, men igjen, to uker med all inclusive så frister det å kunne ta noen glass :angelic:
Heldig med opptak hele året, i barnehagen til barna har de måtte vente til august, og det er lang tid og en praktisk utfordring.

Har også bestilt ferie i juni og hadde vært litt greit å ikke måtte ta slike hensyn :angelic: Men greier heller ikke å ikke aktivt prøve liksom, vet aldri hvor lang tid det kan ta.

Jeg er også veldig usikker, så da får vi bare se hva som skjer og går veldig greit uansett.
 
Her får vi plass hele året så det slipper jeg heldigvis å tenke på. To opptak, med start i enten august eller i januar. Men pleier å begynne noen sånn jevnt gjennom året så sant det er plass.
Så heldige! En mindre praktisk ting å tenke på! Lurt med to opptak, det burde være det over alt :)
 
Så heldige! En mindre praktisk ting å tenke på! Lurt med to opptak, det burde være det over alt :)
Det er bare det så lenge det er plasser ledig. Men det har det vært de siste årene. Ser ikke ut som det kommer til å bli noe kamp om plassene de neste årene heller. Nå er jeg kanskje ekstra heldig... blir det kamp om plassene så har jeg høy prioritering på plass. Ansatt i privat barnehage :smiley-ashamed004 Men skulle absolutt vært slik at det var mulig å få plass når man trengte det.
 
Heldig med opptak hele året, i barnehagen til barna har de måtte vente til august, og det er lang tid og en praktisk utfordring.

Har også bestilt ferie i juni og hadde vært litt greit å ikke måtte ta slike hensyn :angelic: Men greier heller ikke å ikke aktivt prøve liksom, vet aldri hvor lang tid det kan ta.

Jeg er også veldig usikker, så da får vi bare se hva som skjer og går veldig greit uansett.
Samme her. Greier ikke la være å prøve heller den mnd. For evt jo aldri. Men har en desember fra før og det blir i romjula dersom det blir klaff neste mnd. Og det vil jeg unngå, siden vi ikke har det så heldig travelt. Syntes januarbaby er verre enn desember baby, også da er det plutselig mnd før ferie. Planene er at dersom det ikke går nå flytter jeg syklusen slik at jeg får eggløsning når vi er på ferie.
 
Blir med! :)

SommerSolsikke - 34 - B3 - PP2? - EL 21/02 - IKM 07/03

Vi skal ha søskenforsøk (IVF) etter sommerferien, men prøver på egenhånd frem til det. :P
 
@MammaMaya kan du bytte meg til 8. mars istedenfor? TR kom endelig 2 dager på overtid.

Førstegangsmamma2020 - 38 - B3 - PP2 - EL 21.02 - IKM 08.03
 
Andre her som føler seg småsprø som prøver på baby (igjen) :shy: ?
I natt var første gang på over 3 år (eldste fylte 3 i desember) jeg har fått mer enn 3 timer sammenhengende søvn… og nå prøver vi på 3. barnet :binkybaby:binkybaby:binkybaby
Jeg sjonglerer liksom mellom å bli usikker på om vi «klarer» 3 små til å være 100 % sikker på at vi klarer alt livet måtte by på så lenge drømmen om 3. mann blir oppfylt :smiley-angelic001
Jeg vet også vi kommer til å få en del kommentarer fra noen av våre nære familiemedlemmer, men det er jo vi som skal bestemme om vi skal prøve på flere barn eller ikke.

Hvordan er det med dere? Vet familie/venner/bekjente at dete prøver?
Ingen som vet at vi prøver på 3.
Vi har hele tiden sagt at vi var fornøyd med 2, men så fant vi ut t vi hadde lyst til å prøve på 1 til. Tror mange vil bli rimelig sjokkert om vi deler nyhet om at vi venter nr. 3 på et eller annet tidspunkt :)
 
Andre her som føler seg småsprø som prøver på baby (igjen) :shy: ?
I natt var første gang på over 3 år (eldste fylte 3 i desember) jeg har fått mer enn 3 timer sammenhengende søvn… og nå prøver vi på 3. barnet :binkybaby:binkybaby:binkybaby
Jeg sjonglerer liksom mellom å bli usikker på om vi «klarer» 3 små til å være 100 % sikker på at vi klarer alt livet måtte by på så lenge drømmen om 3. mann blir oppfylt :smiley-angelic001
Jeg vet også vi kommer til å få en del kommentarer fra noen av våre nære familiemedlemmer, men det er jo vi som skal bestemme om vi skal prøve på flere barn eller ikke.

Hvordan er det med dere? Vet familie/venner/bekjente at dete prøver?
Ingen som vet at vi prøver på 3.
Vi har hele tiden sagt at vi var fornøyd med 2, men så fant vi ut t vi hadde lyst til å prøve på 1 til. Tror mange vil bli rimelig sjokkert om vi deler nyhet om at vi venter nr. 3 på et eller annet tidspunkt :)
Sniker fra uke 8, men likte så godt innlegget ditt så må svare :joyful:

Vi fikk nr 3 når våre første var 5 og 7, da tenkte jeg at vi var gale som startet igjen, men det var sååå koselig. Fikk ikke så mye kommentarer på det.

Nå er jeg 39 og vi fikk lyst på enda en :hilarious: minste er nå 4, og livet har endelig blitt normalt igjen. Tørr ikke si det til noen, alle kommer til å tro at det har klikket for meg, haha! Driver eget firma i tillegg med en del ansatte og har fått en kronisk sykdom, så det er jo toppen av galskap, men ingen angrer jo på å ha fått et barn når det først er der :angelic: Så vi landet på at vi får stå i at folk syns vi er koko :hilarious:
 
Sniker fra uke 8, men likte så godt innlegget ditt så må svare :joyful:

Vi fikk nr 3 når våre første var 5 og 7, da tenkte jeg at vi var gale som startet igjen, men det var sååå koselig. Fikk ikke så mye kommentarer på det.

Nå er jeg 39 og vi fikk lyst på enda en :hilarious: minste er nå 4, og livet har endelig blitt normalt igjen. Tørr ikke si det til noen, alle kommer til å tro at det har klikket for meg, haha! Driver eget firma i tillegg med en del ansatte og har fått en kronisk sykdom, så det er jo toppen av galskap, men ingen angrer jo på å ha fått et barn når det først er der :angelic: Så vi landet på at vi får stå i at folk syns vi er koko :hilarious:
Ja, jeg fyller 39 i løpet av denne pp’en så vi føler liksom vi må slå til nå hvis vi skal prøve på en til.
 
Andre her som føler seg småsprø som prøver på baby (igjen) :shy: ?
I natt var første gang på over 3 år (eldste fylte 3 i desember) jeg har fått mer enn 3 timer sammenhengende søvn… og nå prøver vi på 3. barnet :binkybaby:binkybaby:binkybaby
Jeg sjonglerer liksom mellom å bli usikker på om vi «klarer» 3 små til å være 100 % sikker på at vi klarer alt livet måtte by på så lenge drømmen om 3. mann blir oppfylt :smiley-angelic001
Jeg vet også vi kommer til å få en del kommentarer fra noen av våre nære familiemedlemmer, men det er jo vi som skal bestemme om vi skal prøve på flere barn eller ikke.

Hvordan er det med dere? Vet familie/venner/bekjente at dete prøver?
Ingen som vet at vi prøver på 3.
Vi har hele tiden sagt at vi var fornøyd med 2, men så fant vi ut t vi hadde lyst til å prøve på 1 til. Tror mange vil bli rimelig sjokkert om vi deler nyhet om at vi venter nr. 3 på et eller annet tidspunkt :)
Jeg er hakket mer enn småsprø :hilarious: Jeg har tre tenåringer. De er iløpet av de neste månedene 18, 16 og 13 år. Jeg er skilt fra pappaen deres. Min nye (har vært sammen i noen år altså) har ikke barn. Så dette blir en skikkelig attpåskatt om vi skulle få det til. Jeg fyller 40 snart, så tiden er ikke på min side.

Er noen få som vet at vi prøver, men de fleste kommer til å bli meget sjokkert. Og jeg tror også at det blir noen negative kommentarer fra både familie og venner. Men de om det. Et barn er alltid en velsignelse ❤️ Så lenge jeg vet at vi er istand til å ta vare på et barn og ønsker oss et barn så skal resten bare lukke munnen og ikke bry seg. Får jeg viljen min blir det to tette. Men den alderen min jobber jo litt imot meg..
 
Andre her som føler seg småsprø som prøver på baby (igjen) :shy: ?
I natt var første gang på over 3 år (eldste fylte 3 i desember) jeg har fått mer enn 3 timer sammenhengende søvn… og nå prøver vi på 3. barnet :binkybaby:binkybaby:binkybaby
Jeg sjonglerer liksom mellom å bli usikker på om vi «klarer» 3 små til å være 100 % sikker på at vi klarer alt livet måtte by på så lenge drømmen om 3. mann blir oppfylt :smiley-angelic001
Jeg vet også vi kommer til å få en del kommentarer fra noen av våre nære familiemedlemmer, men det er jo vi som skal bestemme om vi skal prøve på flere barn eller ikke.

Hvordan er det med dere? Vet familie/venner/bekjente at dete prøver?
Ingen som vet at vi prøver på 3.
Vi har hele tiden sagt at vi var fornøyd med 2, men så fant vi ut t vi hadde lyst til å prøve på 1 til. Tror mange vil bli rimelig sjokkert om vi deler nyhet om at vi venter nr. 3 på et eller annet tidspunkt :)
Hehe ja :wacky: prøver også på tredje og synes det var et vanskelig valg å ta å få flere enn 2 barn. Har vært så sliten de siste årene siden minste kom og aldri uthvilt liksom, men samtidig ønsker vi jo enda en skapning.Mini sover jo bedre nå så må bare huske at det blir muligheter for sammenhengende søvn igjen en gang i fremtiden:hilarious: og barna er verdt våkennettene.

Vi har snakket litt om at vi vurderer en tredje, men ikke at vi allerede prøver, tror noen blir overrasket over graviditeten, spesielt om det klaffer raskt
 
Hehe ja :wacky: prøver også på tredje og synes det var et vanskelig valg å ta å få flere enn 2 barn. Har vært så sliten de siste årene siden minste kom og aldri uthvilt liksom, men samtidig ønsker vi jo enda en skapning.Mini sover jo bedre nå så må bare huske at det blir muligheter for sammenhengende søvn igjen en gang i fremtiden:hilarious: og barna er verdt våkennettene.

Vi har snakket litt om at vi vurderer en tredje, men ikke at vi allerede prøver, tror noen blir overrasket over graviditeten, spesielt om det klaffer raskt
Ja! Vi har vært heldige med barn som begge har sovet natta gjennom (med noen unntak selvfølgelig) fra de var veldig små, men da eldste var ca. 1,5 år begynte han å ha noen netter der han får «anfall». Det var helt grusomt, men til slutt fant vi ut at det er nattskrekk han har.
Jeg har aldri hatt problemer med å sove, men etter jeg fikk barn våkner jeg nesten av den minste ting… sover derfor i 1-2 timers etapper stort sett hver eneste natt :dead:
Men som du sier: det er ABSOLUTT verdt det :love7
 
Så leit å lese at det ble kjemisk…
Ja, er trist. Vurderer om jeg skal bruke letrozol denne syklusen. Har eggløsning av meg selv, men fikk resept på letrozol for å se om det kunne gjøre noe. Prøvde det i tre sykluser i sommer og en gang før jul. Ingen effekt. Men har igjen nok til en trippel dose, er det bare dumt eller verdt å prøve? Og, kan eggløsning i neste syklus bli ødelagt om jeg tar trippel dose letrozol nå?
 
I dag har vært en sånn dag da jeg blir usikker på om vi ville klart 3 små :dead:
De to vi har har vært veldig krevende og vi er begge helt utslitte.
Største har ikke sover lur og er overtrøtt, men mibste nektet å sove før det egentlig var alt for sent… og da hadde vi ikke sjangs å få henne til å holde seg våken. Nå har vi holdt på med legging i over 4 timer og de er endelig begynt å roe seg så vi skimter målstreken i det fjerne.
Har vært flere ganger i dag da jeg har spurt meg selv om vi kanskje bør revurdere, men så snart det begynte å roe seg var den tanken så og si glemt.
Regner med mye av grunnen til at jeg innimellom blir usikker er at jeg er redd det skal gå utover ungene når vi begge er så slitne at vi begge bare har lyst og sette oss ned og skrike :sad010
Jeg er likevel sikker på at vi begge vil angre dersom vi hvertfall ikke prøver… så da sier det seg vel seg … men noen ganger er det ikke lett å huske på akkurat det.
 
I dag har vært en sånn dag da jeg blir usikker på om vi ville klart 3 små :dead:
De to vi har har vært veldig krevende og vi er begge helt utslitte.
Største har ikke sover lur og er overtrøtt, men mibste nektet å sove før det egentlig var alt for sent… og da hadde vi ikke sjangs å få henne til å holde seg våken. Nå har vi holdt på med legging i over 4 timer og de er endelig begynt å roe seg så vi skimter målstreken i det fjerne.
Har vært flere ganger i dag da jeg har spurt meg selv om vi kanskje bør revurdere, men så snart det begynte å roe seg var den tanken så og si glemt.
Regner med mye av grunnen til at jeg innimellom blir usikker er at jeg er redd det skal gå utover ungene når vi begge er så slitne at vi begge bare har lyst og sette oss ned og skrike :sad010
Jeg er likevel sikker på at vi begge vil angre dersom vi hvertfall ikke prøver… så da sier det seg vel seg … men noen ganger er det ikke lett å huske på akkurat det.
Ja det går litt opp og ned her også, noen gang virker det som en selvfølge at vi skal få tredje og har god tid og rom for hen, mens andre ganger er to veldig mye :wacky:
men må si at det skjedde mye ifht uavhengighet fra 3år til 3,5. Storesøster var 3,5 når lillebror kom og mye skjedde det siste halvåret før han ble født ifht til å klare selv, leke selv og hjelpe til så når tredjemann kommer er nok lettere og mer hjelp i største :)
 
I dag har vært en sånn dag da jeg blir usikker på om vi ville klart 3 små :dead:
De to vi har har vært veldig krevende og vi er begge helt utslitte.
Største har ikke sover lur og er overtrøtt, men mibste nektet å sove før det egentlig var alt for sent… og da hadde vi ikke sjangs å få henne til å holde seg våken. Nå har vi holdt på med legging i over 4 timer og de er endelig begynt å roe seg så vi skimter målstreken i det fjerne.
Har vært flere ganger i dag da jeg har spurt meg selv om vi kanskje bør revurdere, men så snart det begynte å roe seg var den tanken så og si glemt.
Regner med mye av grunnen til at jeg innimellom blir usikker er at jeg er redd det skal gå utover ungene når vi begge er så slitne at vi begge bare har lyst og sette oss ned og skrike :sad010
Jeg er likevel sikker på at vi begge vil angre dersom vi hvertfall ikke prøver… så da sier det seg vel seg … men noen ganger er det ikke lett å huske på akkurat det.
Et søsken kommer til å mer enn kompensere for mindre tid fra dere! :Heartred Er ikke så lett å føle det, men brått blir de større. Det er litt kaos mens det står på, men gir belønning resten av livet :Heartred Vi har alltid fått høre at «det blir bare verre når de blir større, vent og se», men det syns jeg bare er tull. Det blir mer logistikk, lekser etc, men når de er selvstendige, sover når de skal, tar i mot beskjeder og begynner å leve egne liv lengter man nesten tilbake :hilarious:
 
Back
Topp