❤️ IKM Uke 5 ❤️

[Dimon]

Håper det er greit at jeg deler litt egne tanker rundt dette med positiv test etter å ha mistet

Jeg har hatt en MA, en kjemisk og en EXU siste 6 mnd. Det er tøft når streken er der, men så blir borte og håpet forsvinner Min første graviditet satt på første forsøk, og andre graviditeten satt på første den også, men endte i MA. Siden det har det vært vanskelig å bli gravid.

For min del har jeg kommet over i en sånn fuck it stemning. Jeg har gitt opp å prøve å kontrollere situasjonen, jeg kan faktisk ikke bestemme når jeg blir gravid. Men jeg kan legge til rette for det så mye jeg orker og bare håpe på det beste. Dette er min minst planlagte PP på 6 mnd og sjansen for at det går nå er minimal. Men den er der likevel, og jeg velger nå å tro og håpe det beste til tross for dårlige odds. Også tenker jeg at ja det har ikke gått bra de siste gangene jeg har blitt gravid, men jeg blir iallefall gravid. Det er en liten trøst for meg, selv om det absolutt ikke er noen god følelse når man står i det. Og jeg gruer meg litt ekstra til 7 mars, 4 august og 31 august 2025 fordi det var mine termindatoer

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å aldri få positive tester, men jeg vil tro det er veldig vondt. Jeg sier ikke det for den typiske "det finnes alltid noen som har det verre enn deg" så slutt å klag argumentet. Det finnes også de som har måttet fjerne livmoren av ulike grunner og ikke kan få barn lenger. Men dine følelser er like mye verdt uansett hvilket utgangspunkt du har. Og alle positive tester er et håp, uansett hvor tydelig streken er eller ei! Dette er et så utrolig fint forum hvor man får lov til å være spent og håpe på vegne av andre også får de som mener man bør vente til etter IKM med å teste bare mene det. Her er det lov å være spente og heie på hverandre og det elsker jeg!

Det er kjempeønskede barn som planlegges her, og selv i min egen redsel for ny MA, kjemisk og EXU så håper jeg virkelig at jeg klarer å glede meg over den neste positive testen. For det kan faktisk være at det blir terminspire av den

 

[Utålmodig92]

Håper det er greit at jeg deler litt egne tanker rundt dette med positiv test etter å ha mistet

Jeg har hatt en MA, en kjemisk og en EXU siste 6 mnd. Det er tøft når streken er der, men så blir borte og håpet forsvinner Min første graviditet satt på første forsøk, og andre graviditeten satt på første den også, men endte i MA. Siden det har det vært vanskelig å bli gravid.

For min del har jeg kommet over i en sånn fuck it stemning. Jeg har gitt opp å prøve å kontrollere situasjonen, jeg kan faktisk ikke bestemme når jeg blir gravid. Men jeg kan legge til rette for det så mye jeg orker og bare håpe på det beste. Dette er min minst planlagte PP på 6 mnd og sjansen for at det går nå er minimal. Men den er der likevel, og jeg velger nå å tro og håpe det beste til tross for dårlige odds. Også tenker jeg at ja det har ikke gått bra de siste gangene jeg har blitt gravid, men jeg blir iallefall gravid. Det er en liten trøst for meg, selv om det absolutt ikke er noen god følelse når man står i det. Og jeg gruer meg litt ekstra til 7 mars, 4 august og 31 august 2025 fordi det var mine termindatoer

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å aldri få positive tester, men jeg vil tro det er veldig vondt. Jeg sier ikke det for den typiske "det finnes alltid noen som har det verre enn deg" så slutt å klag argumentet. Det finnes også de som har måttet fjerne livmoren av ulike grunner og ikke kan få barn lenger. Men dine følelser er like mye verdt uansett hvilket utgangspunkt du har. Og alle positive tester er et håp, uansett hvor tydelig streken er eller ei! Dette er et så utrolig fint forum hvor man får lov til å være spent og håpe på vegne av andre også får de som mener man bør vente til etter IKM med å teste bare mene det. Her er det lov å være spente og heie på hverandre og det elsker jeg!

Det er kjempeønskede barn som planlegges her, og selv i min egen redsel for ny MA, kjemisk og EXU så håper jeg virkelig at jeg klarer å glede meg over den neste positive testen. For det kan faktisk være at det blir terminspire av den

Fint å få luftet seg og delt Krysser fingrene for en terminspire

 

[Mindel]

Håper det er greit at jeg deler litt egne tanker rundt dette med positiv test etter å ha mistet

Jeg har hatt en MA, en kjemisk og en EXU siste 6 mnd. Det er tøft når streken er der, men så blir borte og håpet forsvinner Min første graviditet satt på første forsøk, og andre graviditeten satt på første den også, men endte i MA. Siden det har det vært vanskelig å bli gravid.

For min del har jeg kommet over i en sånn fuck it stemning. Jeg har gitt opp å prøve å kontrollere situasjonen, jeg kan faktisk ikke bestemme når jeg blir gravid. Men jeg kan legge til rette for det så mye jeg orker og bare håpe på det beste. Dette er min minst planlagte PP på 6 mnd og sjansen for at det går nå er minimal. Men den er der likevel, og jeg velger nå å tro og håpe det beste til tross for dårlige odds. Også tenker jeg at ja det har ikke gått bra de siste gangene jeg har blitt gravid, men jeg blir iallefall gravid. Det er en liten trøst for meg, selv om det absolutt ikke er noen god følelse når man står i det. Og jeg gruer meg litt ekstra til 7 mars, 4 august og 31 august 2025 fordi det var mine termindatoer

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å aldri få positive tester, men jeg vil tro det er veldig vondt. Jeg sier ikke det for den typiske "det finnes alltid noen som har det verre enn deg" så slutt å klag argumentet. Det finnes også de som har måttet fjerne livmoren av ulike grunner og ikke kan få barn lenger. Men dine følelser er like mye verdt uansett hvilket utgangspunkt du har. Og alle positive tester er et håp, uansett hvor tydelig streken er eller ei! Dette er et så utrolig fint forum hvor man får lov til å være spent og håpe på vegne av andre også får de som mener man bør vente til etter IKM med å teste bare mene det. Her er det lov å være spente og heie på hverandre og det elsker jeg!

Det er kjempeønskede barn som planlegges her, og selv i min egen redsel for ny MA, kjemisk og EXU så håper jeg virkelig at jeg klarer å glede meg over den neste positive testen. For det kan faktisk være at det blir terminspire av den

Så fint at du lufter tanker Gode tips.
Det er så litr vi faktisk får kontrollert

 

[Inkana]

Håper det er greit at jeg deler litt egne tanker rundt dette med positiv test etter å ha mistet

Jeg har hatt en MA, en kjemisk og en EXU siste 6 mnd. Det er tøft når streken er der, men så blir borte og håpet forsvinner Min første graviditet satt på første forsøk, og andre graviditeten satt på første den også, men endte i MA. Siden det har det vært vanskelig å bli gravid.

For min del har jeg kommet over i en sånn fuck it stemning. Jeg har gitt opp å prøve å kontrollere situasjonen, jeg kan faktisk ikke bestemme når jeg blir gravid. Men jeg kan legge til rette for det så mye jeg orker og bare håpe på det beste. Dette er min minst planlagte PP på 6 mnd og sjansen for at det går nå er minimal. Men den er der likevel, og jeg velger nå å tro og håpe det beste til tross for dårlige odds. Også tenker jeg at ja det har ikke gått bra de siste gangene jeg har blitt gravid, men jeg blir iallefall gravid. Det er en liten trøst for meg, selv om det absolutt ikke er noen god følelse når man står i det. Og jeg gruer meg litt ekstra til 7 mars, 4 august og 31 august 2025 fordi det var mine termindatoer

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å aldri få positive tester, men jeg vil tro det er veldig vondt. Jeg sier ikke det for den typiske "det finnes alltid noen som har det verre enn deg" så slutt å klag argumentet. Det finnes også de som har måttet fjerne livmoren av ulike grunner og ikke kan få barn lenger. Men dine følelser er like mye verdt uansett hvilket utgangspunkt du har. Og alle positive tester er et håp, uansett hvor tydelig streken er eller ei! Dette er et så utrolig fint forum hvor man får lov til å være spent og håpe på vegne av andre også får de som mener man bør vente til etter IKM med å teste bare mene det. Her er det lov å være spente og heie på hverandre og det elsker jeg!

Det er kjempeønskede barn som planlegges her, og selv i min egen redsel for ny MA, kjemisk og EXU så håper jeg virkelig at jeg klarer å glede meg over den neste positive testen. For det kan faktisk være at det blir terminspire av den

Så fint at du deler dette! Takk! Og for en beintøff tid du har hatt, og for ei beintøff dame du er! Jeg tar meg selv i å gang på gang bli awestruck av pågangsmotet og styrken til noen av kvinnene her inne. Jeg sverger, jeg kommer til å henge her inne lenge etter jeg er ferdig med prøving/barn selv, for å heie i det stille og få i meg litt av den vanvittige gleden de gangene det går veien. Men også de som blir nødt til å gi opp, der er det noen som virkelig imponerer meg med evnen til å gripe tak i livet igjen og finne glede og mening i det de har, selv i dyp sorg. Kommer til å bære med meg ordene til disse personene hele livet.

Det virker som du har funnet en veldig god holdning og innstilling til situasjonen du er i, og det håper jeg gjelder meg også, dersom det blir meg neste. Så nok en gang, takk for at du deler! Og det er som du sier, viktig å sammenligne seg med de som har det aller verst (gjentatte exu, MA, fjernet livmor, ikke én positiv test på 7 år osv), da blir det ikke så ille med en kjemisk på første forsøk Men samtidig tillate seg å ha bekymringer; kanskje rekker jeg ikke å få nummer to før jeg blir for gammel osv. Og ja, dette forumet er virkelig gull!

Håper virkelig at det blir terminspire hos deg nå! Det fortjener du virkelig!