Liten oppdatering fra meg,
Da har jeg vært å tatt ny HCG, tok den ved 10 tiden i går 2 jan. Fikk jo blødning 27/12 som var ferdig 31/12, det var egentlig som en vanlig mensen blødning. Har ikke hatt noen smerter i etterkant og både jeg og legen tenkte at kroppen rydder nå opp.
Det gjorde den dessverre ikke, og kl 14.30 i går 2 jan så smalt det helt ut av det blå egentlig. Ringte selv inn for å spørre om HCG svaret fordi jeg ble litt redd siden jeg kjente igjen smertene fra sist. Svaret det fikk jeg ikke der og da, men jeg fikk beskjed om å komme inn til sykehuset ASAP og det gjorde jeg. Hadde en del smerter, men ikke like vonde som den 23/12. Kjente somsagt igjen smertene fra sist, men de var også litt mer over hele linja, både venstre, midten og høyre så jeg skjønte vel ganske fort at her var det noe ordentlig galt. På ultralyd ble det bekreftet 100% at det er EXU på høyre side og jeg hadde blod i buken. De fryktet at eggleder var sprekt og jeg ble sendt rett til klargjøring for operasjon og ble operert 2 timer senere.
Under operasjonen viste det seg at egglederen ikke var sprekt, og den kunne bevares. Litt usikker på hva jeg synes om det da den første legen anbefalte å ta den uansett pga risiko for at det skjer igjen. Men, jeg får bare stole på at legen som opererte mente den var good to go likevel. De fjernet graviditeten og jeg hadde "bare" 300ml blod som ble fjernet. Var egentlig 6+0 da jeg opererte, men de så fortsatt ikke noe til den på ultralyd, men så blødning fra høyre eggleder og bestemte derfor operasjon.
Jeg skal ta ny HCG hos fastlegen om 1 uke og utover det sa legen at vi kunne begynne å prøve igjen samme kveld (spøk), men ja han hadde ingen restriksjoner for ny graviditet. Må selvfølgelig se an formen, men tenkte å holde oss til planen og bli i IKM uke 4 hvis mulig dersom eggløsning kommer på rett tid, 9 eller 10 jan.
Hadde bestilt time 6/1 hos privat gynekolog før alt dette skjedde, men jeg tenker å ta den timen uansett. Der skal jeg spørre om progesteron som jeg ble anbefalt av legen på sykehuset og evt letrozol hvis det blir aktuelt senere. I tillegg kan hun kanskje ta en UL for å se hvordan alt står til evt.
Må si at dette var en guffen opplevelse da jeg oppriktig trodde at alt var OK nå og at ting hadde gått naturens gang. Det ble en litt brutal start på året, men jeg er glad jeg har blitt så godt ivaretatt og at de har tatt det så seriøst hele veien. Nå håper jeg den trøblete veien til barn nr 2 er over og at det bare går på gli fremover. Er vel lov å håpe?