Åh. Tusen takk for skikkelig ærlig og utfyllende svar! Det er veldig sant det du sier og ikke sammenligne seg med andre. Men i en så sårbar situasjon så gjør man det. Men det er fint å ha i bakhodet.
Har lest at det er noen som har startet i Oslo, og så flyttet over til Porsgrunn følte seg hvertfall litt mindre som et samlebånd enn i Oslo. Men selvfølgelig, dette er nok individuelt og hvordan man er som person.
Jeg synes prosessen som prøver er altoppslukende så kan skjønne hvordan det blir når man på en måte «låner bort kroppen» for å få de to strekene.
Har hatt lyst på barn i 8 år nå og prøvde 2,5 år med eksen. Da stod vi på stedet jeg står nå at vi skulle velge sted, så ble det slutt. 7 mnd senere møtte jeg mannen i livet mitt og tre år senere står jeg her på samme sted. Så akkurat må føles alt veldig sårbart. Og jeg er på konstant på søken om å være så forberedt jeg kan. Både på det negative og det positive. Så det har og er mye prøving, utredning og testing.
Har heldigvis en stor heiagjeng her på forumet så ikke alt blir så ensomt.
Takk for gode tips. Er liksom forberedt på at det kan bli en kamp, mye venting. Men fint at noen bare sier det også. For det er lett å drømme seg bort i en perfekt verden! Så tusen takk
Og tipset å ha noen å snakke med skal jeg huske.
Kontaktet du bare jordmor i kommunen sein selv?