Ja, før jeg fikk datteren min sa jeg minst 2, max 3, etterpå sa jeg definitivt ikke 3

Mannen har alltid sagt 1, max 2. Han hadde vært veldig fornøyd uansett om det bare ble datteren vår, men han har vært lettere "med" på denne prøvingen da jeg var klar, men det er sikkert fordi at nå vet han hvordan det er å være pappa, før så var han ganske redd
Jeg kan fortsatt være litt frem og tilbake (mest i vanskelige øyeblikk), har tatt prøvingen veldig piano, barneønsket er ikke like sterkt nå. Men kjenner jo nå som vi er i PP5 at jeg virkelig vil bli gravid

Men f.eks. hvis dette ikke skulle gå i det hele tatt og vi måttet ta IVF eller noe, så tror jeg ikke jeg hadde gjort det. Det hadde vært en sorgprosess å ikke få en til, men jeg tror jeg hadde taklet det etterhvert og klart å leve med det. Så jeg og mannen er jo neesten enige på det her!

Hadde jo vært trist hvis jeg virkelig ville ha 3, og mannen nekter, det tror jeg skjer med mange