Veldig kjent!Ja det skal være sikkert og visst! Trodde jo alt skulle ordne seg bare jeg ble gravid, men det gjorde det langt ifra! Bekymringer fra en annen verden.. Men håper det snart begynner å synke inn
Iik ja, det er en helt surrealistisk tankeJa, det er helt utrolig! Kjenner meg så godt igjen. Hvorfor skal det gå bra når det bare har gått dårlig til nå, liksom? Men dette går så bra!! Og om ikke aaaltfor lenge, så er du tobarnsmamma
Håper den dagen kommer veldig snart
Sykt frustrerende.. Ikke får vi gå til jordmor i nabokommunen heller fordi der er så stor pågang. Ja jeg forstår de så godt, men det er helt uholdbart.. Det er ikke det samme å gå til lege som å gå til jordmor.. Jeg vet det kommer en ny jordmor her i 100% stilling fra oktober, men problemet der er at hun er søsteren til ene brukeren min på jobb, så det blir bare totalt kræsj i roller, så jeg kan bare ikke gå til henne..
Virkelig.. Kan liksom ikke dele mine dypeste tanker for så å møte henne igjen på jobb, eller snakke om dårlige forhold på jobb da hun hadde forstått med en gang hvem eller hva jeg snakker om, og dermed gitt henne info om ting hun ikke har noe med osv.. Håpløs situasjon, for jeg tror hun er fantastisk som jordmor! Blæ.. Heldigvis er fastlegen min en super dame, men hun er ikke jordmor og har ikke den samme kompetansen
Huff jaa! Det er vel helst det at favorittjordmoren min er borteUff, skjønner det må være fryktelig frustrerende!! Jeg er glad det er jordmor her nå, og at det var det når jeg gikk gravid med Henrik! Det var ikke jordmor her mellom desember og juni i år! Hun som egentlig er jordmor her har et år permisjon for å studere, og de brukte tid på å få inn en vikar! er ikke ekstremt godt tilbud da, hun er her annenhver onsdag! Men det var det før også! Men må vel kanskje ses opp mot hvor mange som blir født her hvert år! 2018 var det beste året på lenge, med 14 fødsler
Men håpløst at de kan holde på sånn og vi bare må godta det.. Såpass ja, stor pågang da forstår jeg
Ja det er heeeelt påtryne, og vi må bare godta det.. Jada det har hun, og søsteren er psykisk utviklingshemmet så er ikke redd for det, men hun er vergen hennes og det er mange forhold på jobben jeg ikke ville snakket med henne om, feks problematikk rundt andre brukere for hun hadde klart å tenke seg til hvem jeg snakker om med en gang da det bare er 5 stk som bor der, og da føler jeg igjen at jeg hadde brutt min taushetsplikt ooosv osv, det blir bare krøll og jeg føler ikke jeg kunne delt noe om jobb liksom..Fy søren, for et dårlig opplegg! Skulle ikke vært lov.. Men husk at jordmor har taushetsplikt da. Hun har ikke lov å gå til søsteren sin og fortelle noe som helst av det du evt sier. Men jeg skjønner det føles ekkelt for deg.
VeldigFrustrerende å ikke ha en JM i kommunen.. men gode nyheter ellers da
Ja veldig glad for at alt er i orden
Ah, da skjønner jeg! Utrolig kjipt at det skal være sånn
Men man trenger liksom den oppfølging for det om. Er jo en del av "magien" å endelig være gravid og på en måteVeldig
Veldig, men jeg tenker at jeg bare tar resten av kontrollene hos legen min. Hun har jo mer eller mindre fulgt meg på veien helt siden vi begynte å prøve på førstemann, så jeg slipper å fortelle hele livshistorien min og hun er veldig fin å ha med å gjøre, sett bort fra hvor stresset de legene alltid er..Ah, da skjønner jeg! Utrolig kjipt at det skal være sånn
Ja jeg er veldig lei meg for at hun jeg gikk til ikke er her lenger.. Har bare ikke ord for hvor fantasisk hun var, men nå får jeg jo ikke gjort noe annet enn å gå til fastlegen
Skal tåle både bekkenløsning og vann, men vil ikke ha noen svangerskapsforgiftning allerede nå 22 + 3
Ahhhh jeg er så full i angst! Jeg har styra mye denne helgen så bekkenet har virkelig fått kjørt seg, men det bryr jeg meg fint lite om. Det som er verre er at jeg kjenner at jeg begynner å få vann i kroppen og google blir min beste venn. Sist fikk jeg vann i kroppen helt på slutten, så dette er altfor tidlig!
Etter noen runder på google får jeg jo totalangst for svangerskapsforgiftning og morkakesvikt.. Har vært på jobb i kveld, og nå prikker det og er hovent i både hender og føtter, så jeg blir livredd
Lillemann styrer iallefall på inni der, men jeg blir ikke beroliget nok av det, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Blir sliten av hele svangerskapet og alle tankene mine, så det skal bli en fryd å få det overstått! Lei av angst og å konstant være livredd for å miste han..
