Ønsket om et søsken

[Hirka89]

39+2

Det nærmer seg termin. Og jeg har fått et litt ambivalent forhold til det hele.

Vi brukte 13 måneder på å lage lillebror i magen, så han er jo et høyst ønsket barn. Jeg gleder meg til å møte ham, samtidig som jeg "gruer" meg til ikke å være gravid mer. Jeg har hatt et ganske tøft svangerskap med tanke på jobb og privatliv, men samtidig er det noe eget med å gå gravid. Samboer tror ikke at han vil ha flere barn, så disse dagene er nok mest sannsynlig de siste dagene jeg går gravid i hele mitt liv. Det gjør meg ganske trist, for for meg så føles det ikke helt ut som om det er meningen at det skal være de siste dagene. På den måten vil jeg gjerne bare ha ham der inne så lenge som mulig.

Jeg tenker også mye på storesøster. Hvordan det kommer til å være når jeg ikke kan ha 100% fokus på henne mer. Det føles litt som om jeg kommer til å "svikte" henne på en eller annen måte. Jeg vet at søsken kan være en virkelig stor berikelse for et barn, men jeg er redd for at det forholdet jeg tross alt har skapt med henne de siste 3 årene skal ta skade av et nytt menneske som skal få plass i familiedynamikken og relasjonen.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette, men siden jeg sitter hjemme alene og kjenner på litt tunge følelser/massevis av hormoner, var det greit å få det ut.

Kjenner meg litt igjen i det du føler på. Er selv 35+3 nå, og skal bli satt i gang i uke 39, så ikke mange ukene igjen

Jeg gleder meg imidlertid til å ikke være gravid lenger. Men kjenner jeg gruer meg veldig til å gå fra 1 til 2 barn. Jeg er spent og gruer meg til hvordan 4 åringen her vil reagere på søsken. Redd jeg skal få mye dårlig samvittighet osv osv. Tror det er ganske vanlig å føle på. Men prøver å tenke at alt går seg jo til Og de fleste vil ha stor glede av søsken, selv om første tiden sikkert kan bli litt tøff for alle.

Så tror vi bare får tenke at alt går seg til etterhvert, handler jo bare om å bli vant til en ny hverdag og komme inn i rutiner Håper jeg

Masse lykke til med innspurten!

 

[Kaffekoppen]

Kjenner meg litt igjen i det du føler på. Er selv 35+3 nå, og skal bli satt i gang i uke 39, så ikke mange ukene igjen

Jeg gleder meg imidlertid til å ikke være gravid lenger. Men kjenner jeg gruer meg veldig til å gå fra 1 til 2 barn. Jeg er spent og gruer meg til hvordan 4 åringen her vil reagere på søsken. Redd jeg skal få mye dårlig samvittighet osv osv. Tror det er ganske vanlig å føle på. Men prøver å tenke at alt går seg jo til Og de fleste vil ha stor glede av søsken, selv om første tiden sikkert kan bli litt tøff for alle.

Så tror vi bare får tenke at alt går seg til etterhvert, handler jo bare om å bli vant til en ny hverdag og komme inn i rutiner Håper jeg

Masse lykke til med innspurten!

Nei, det går fort til uke 39!

Det er godt at vi er flere som kjenner på det samme. Føler meg i tillegg som en «dårlig mamma» for hun vi allerede har, særlig når jeg er litt begrenset i det jeg kan gjøre på tampen. Jeg har mest lyst til å være sammen med henne alle døgnets 24 timer, samtidig som jeg har behov for å slappe litt av. Vanskelige tider dette.

Og ja, «det nye» blir jo «det vanlige» etter hvert, jeg husker jo ikke mitt liv som enebarn Så regner med at hun skal klare det helt fint. Er verre for meg, hehe.

Takk i lige måde! Tenk at vi snart sitter med babyene våre i armen!

 

[Hirka89]

Nei, det går fort til uke 39!

Det er godt at vi er flere som kjenner på det samme. Føler meg i tillegg som en «dårlig mamma» for hun vi allerede har, særlig når jeg er litt begrenset i det jeg kan gjøre på tampen. Jeg har mest lyst til å være sammen med henne alle døgnets 24 timer, samtidig som jeg har behov for å slappe litt av. Vanskelige tider dette.

Og ja, «det nye» blir jo «det vanlige» etter hvert, jeg husker jo ikke mitt liv som enebarn Så regner med at hun skal klare det helt fint. Er verre for meg, hehe.

Takk i lige måde! Tenk at vi snart sitter med babyene våre i armen!

Føler også litt på det at jeg ikke orker så mye om dagen, det er jo så klart litt kjipt. Heldigvis er guttungen her veldig pappadalt, og han er veldig flink til å leke med han

Og som du sier, så tror jeg det er værre for deg/ oss Er nok fort gjort vi som overtenker og føler på ting. Har trua på at barna tar det ganske bra i grunnen selv om det så klart sikkert kan føles litt sårt å få et søsken i starten. Har plukka til meg et par tips på hva man burde og ikke burde gjøre for å begrense søskensjalusi. Så får vi se om det hjelper. Er jo ikke sikkert ting blir så ille som man frykter på forhånd heller.

Ja nå går tia fort! Føles helt surrealistisk at han snart skal ut av magen

Tenk, neste oppdateringen din er nok fødsel Gleder meg til å lese det

 

[Kaffekoppen]

Føler også litt på det at jeg ikke orker så mye om dagen, det er jo så klart litt kjipt. Heldigvis er guttungen her veldig pappadalt, og han er veldig flink til å leke med han

Og som du sier, så tror jeg det er værre for deg/ oss Er nok fort gjort vi som overtenker og føler på ting. Har trua på at barna tar det ganske bra i grunnen selv om det så klart sikkert kan føles litt sårt å få et søsken i starten. Har plukka til meg et par tips på hva man burde og ikke burde gjøre for å begrense søskensjalusi. Så får vi se om det hjelper. Er jo ikke sikkert ting blir så ille som man frykter på forhånd heller.

Ja nå går tia fort! Føles helt surrealistisk at han snart skal ut av magen

Tenk, neste oppdateringen din er nok fødsel Gleder meg til å lese det

Pappaen her er veldig flink også, og lillemor aksepterer at det er han som leker. Men det stikker litt når jeg for en gangs skyld blir med ut på lekeplassen, og øynene hennes lyser skikkelig opp før hun sier «jaaaaaaa, skal du også være med mamma????»

Jeg har også plukka med meg tips, så håper de funker Men hun inkluderer lillebrornår hun snakker om familien og hva som skal skje fremover, så har troa på at hun skal ta det bra og akseptere ham

Ih ja, det er altså ikke mange dagene! Trodde faktisk jeg skulle gå i fødsel før helga, pga tegn jeg hadde siste gang som virkelig tok seg opp. Men han er jammen meg der inne enda

 

[Kaffekoppen]

Lillebror er her!

I rakettfart kom lillebror til verden 40+0
Hele fødselen tok under 6 timer, aktiv fødsel i overkant av 1 time. Rakk ikke epidural, så var en annen (vondere, hehe) opplevelse enn forrige gang. Men det er nesten glemt nå

Gleder meg utrolig mye til storesøster skal få møte ham

 

[Hirka89]

Lillebror er her!

I rakettfart kom lillebror til verden 40+0
Hele fødselen tok under 6 timer, aktiv fødsel i overkant av 1 time. Rakk ikke epidural, så var en annen (vondere, hehe) opplevelse enn forrige gang. Men det er nesten glemt nå

Gleder meg utrolig mye til storesøster skal få møte ham

Gratulerer så masse med lillebror

 

[FruHåpefull82]

Lillebror er her!

I rakettfart kom lillebror til verden 40+0
Hele fødselen tok under 6 timer, aktiv fødsel i overkant av 1 time. Rakk ikke epidural, så var en annen (vondere, hehe) opplevelse enn forrige gang. Men det er nesten glemt nå

Gleder meg utrolig mye til storesøster skal få møte ham

Gratulerer så mye!

 

[Kaffekoppen]

Gratulerer så masse med lillebror

Gratulerer så mye!

Tusen takk!

Jeg skjønner jo nå hvorfor det tok litt tid å lage ham, det er jo fordi det var meningen at det var akkurat han som skulle komme

 

[Lillafrosk]

Gratulerer så mye med lille

 

[Kaffekoppen]

Gratulerer så mye med lille

Tusen takk

 

[Kaffekoppen]

Fødselen

Jeg var veldig spent på hvordan denne fødselen kom til å bli, da første fødsel varte i 25 timer fra første rie. Den gangen hadde jeg ganske langsom progresjon, helt frem til vannet ble tatt og jeg fikk epidural. Aktiv fødsel varte i rundt 5,5 time, og det hele var en veldig fin opplevelse.

Jeg gikk derfor inn i min andre fødsel med tanken om at «dette skal sikkert gå fint».
På terminsdagen møtte vi opp på sykehuset til undersøkelse, og de fant ut at jeg var ok moden. Det var mulig å ta vannet, så det ble gjort litt over klokken 9. Kynnerne jeg hadde hatt jevnlig i dagene før gikk fort over til å bli rier jeg kunne jobbe meg fint igjennom. Brukte mye ball og varmeputer. Etterhvert begynte riene å komme som koblede rier, og det hele ble litt mer intenst. Var da gått inn i aktiv fødsel med 4 cm åpning. Ba om lystgass, men syns ikke det hadde helt wow-effekten. Spurte dermed om å få snakke med anestesilegen, så jm la veneflon og gjorde klart til en evt epidural. Før hun ringte anestesien tok hun en ny sjekk, og da hadde jeg plutselig 6 cm. «Vi rekker nok ikke den epiduralen». Så da var det bare å skru opp for lystgassen og brøle seg igjennom det hele. Det tok ikke mange rier før jeg fikk pressetrang og ropte ut at det føltes ut som om jeg måtte bæsje. Da gikk det fort i svingene, jm sjekket åpning igjen, og kunne se hodet til baby. Kroppen tok helt overhånd, og jeg klarte ikke å kontrollere pressetrangen. På tre rier (hvor den ene var en jeg aktivt måtte jobbe for å holde baby igjen på) var lillebror ute rett før klokken 15.

Intenst og sykt vondt, men alt i alt en veldig fin opplevelse denne gangen også! Selv om jeg ropte underveis at jeg aldri skal føde igjen, så vet jeg godt at jeg lett hadde gjort det en tredje gang også

 

[Hirka89]

Fødselen

Jeg var veldig spent på hvordan denne fødselen kom til å bli, da første fødsel varte i 25 timer fra første rie. Den gangen hadde jeg ganske langsom progresjon, helt frem til vannet ble tatt og jeg fikk epidural. Aktiv fødsel varte i rundt 5,5 time, og det hele var en veldig fin opplevelse.

Jeg gikk derfor inn i min andre fødsel med tanken om at «dette skal sikkert gå fint».
På terminsdagen møtte vi opp på sykehuset til undersøkelse, og de fant ut at jeg var ok moden. Det var mulig å ta vannet, så det ble gjort litt over klokken 9. Kynnerne jeg hadde hatt jevnlig i dagene før gikk fort over til å bli rier jeg kunne jobbe meg fint igjennom. Brukte mye ball og varmeputer. Etterhvert begynte riene å komme som koblede rier, og det hele ble litt mer intenst. Var da gått inn i aktiv fødsel med 4 cm åpning. Ba om lystgass, men syns ikke det hadde helt wow-effekten. Spurte dermed om å få snakke med anestesilegen, så jm la veneflon og gjorde klart til en evt epidural. Før hun ringte anestesien tok hun en ny sjekk, og da hadde jeg plutselig 6 cm. «Vi rekker nok ikke den epiduralen». Så da var det bare å skru opp for lystgassen og brøle seg igjennom det hele. Det tok ikke mange rier før jeg fikk pressetrang og ropte ut at det føltes ut som om jeg måtte bæsje. Da gikk det fort i svingene, jm sjekket åpning igjen, og kunne se hodet til baby. Kroppen tok helt overhånd, og jeg klarte ikke å kontrollere pressetrangen. På tre rier (hvor den ene var en jeg aktivt måtte jobbe for å holde baby igjen på) var lillebror ute rett før klokken 15.

Intenst og sykt vondt, men alt i alt en veldig fin opplevelse denne gangen også! Selv om jeg ropte underveis at jeg aldri skal føde igjen, så vet jeg godt at jeg lett hadde gjort det en tredje gang også

Spennende å lese om fødselen din! Kjenner jeg begynner å bli veldig spent på min egen fødsel nå

 

[Kaffekoppen]

Spennende å lese om fødselen din! Kjenner jeg begynner å bli veldig spent på min egen fødsel nå

Jeg hadde blitt advart av gynekolog om at det mest sannsynlig ville gå fortere gang nr 2. Men det gikk altså kjappere enn jeg hadde forestilt meg!

Jeg skjønner godt at du er spent! Jeg kunne egentlig ikke sammenligne nr 1 og 2. Men begge to er veldig fine opplevelser
Vi er fader meg maskiner som går gravide i 9 måneder og avslutter med noe så heftig som en fødsel! Men som sagt - jeg kan godt gjøre det igjen. Det er noe særlig det der med fødsel, og ikke minst bår baby kommer opp på brystet etterpå

 

[Hirka89]

Jeg hadde blitt advart av gynekolog om at det mest sannsynlig ville gå fortere gang nr 2. Men det gikk altså kjappere enn jeg hadde forestilt meg!

Jeg skjønner godt at du er spent! Jeg kunne egentlig ikke sammenligne nr 1 og 2. Men begge to er veldig fine opplevelser
Vi er fader meg maskiner som går gravide i 9 måneder og avslutter med noe så heftig som en fødsel! Men som sagt - jeg kan godt gjøre det igjen. Det er noe særlig det der med fødsel, og ikke minst bår baby kommer opp på brystet etterpå

Da er jeg spent på hvor fort det går for meg Første fødsel tok rundt 8 timer fra første rie. Men, nå skal jeg settes i gang, så det vil jo kanskje påvirke noe, ettersom kroppen ikke starter selv. Men vi får se!

Ja fødsel er heftig greier! Rart det der hvordan man er klar for å gjøre det igjen egentlig

Alt bra med dere ? Hvordan har det gått for lillemor og bli storesøster?

 

[Kaffekoppen]

Da er jeg spent på hvor fort det går for meg Første fødsel tok rundt 8 timer fra første rie. Men, nå skal jeg settes i gang, så det vil jo kanskje påvirke noe, ettersom kroppen ikke starter selv. Men vi får se!

Ja fødsel er heftig greier! Rart det der hvordan man er klar for å gjøre det igjen egentlig

Alt bra med dere ? Hvordan har det gått for lillemor og bli storesøster?

Oh, det kan gå ganske kjapt for deg og med andre ord! Jeg ble jo også satt i gang i den forstand at de tok vannet mitt, men kroppen min responderer tydeligvis så bra på det, at jeg ikke trenger noe annet

Haha ja! Nå vet jeg ikke om jeg får gjøre det igjen da, men har et lite håp om at det blir en gang til før jeg er ferdig

Alt er egentlig veldig bra! Melken er på plass (sammen med barseltårene). Lillebror sover en del, så er bittelitt bekymret for om han får nok å spise. Storesøster har tatt det kjempebra! Hun er veldig kjærlig ovenfor lillebror, og veldig interessert. Litt utagerende ovenfor oss voksne da, men det kan like så greit være alderen

 

[Lillafrosk]

Intenst, men fort ferdig i alle fall
Håper dere har det bra

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Gratulerer så mye med flott lillebror Kose deg masse i nyfødtbobla, og bare nyyyyt den lille

 

[Nukis]

Fødselen

Jeg var veldig spent på hvordan denne fødselen kom til å bli, da første fødsel varte i 25 timer fra første rie. Den gangen hadde jeg ganske langsom progresjon, helt frem til vannet ble tatt og jeg fikk epidural. Aktiv fødsel varte i rundt 5,5 time, og det hele var en veldig fin opplevelse.

Jeg gikk derfor inn i min andre fødsel med tanken om at «dette skal sikkert gå fint».
På terminsdagen møtte vi opp på sykehuset til undersøkelse, og de fant ut at jeg var ok moden. Det var mulig å ta vannet, så det ble gjort litt over klokken 9. Kynnerne jeg hadde hatt jevnlig i dagene før gikk fort over til å bli rier jeg kunne jobbe meg fint igjennom. Brukte mye ball og varmeputer. Etterhvert begynte riene å komme som koblede rier, og det hele ble litt mer intenst. Var da gått inn i aktiv fødsel med 4 cm åpning. Ba om lystgass, men syns ikke det hadde helt wow-effekten. Spurte dermed om å få snakke med anestesilegen, så jm la veneflon og gjorde klart til en evt epidural. Før hun ringte anestesien tok hun en ny sjekk, og da hadde jeg plutselig 6 cm. «Vi rekker nok ikke den epiduralen». Så da var det bare å skru opp for lystgassen og brøle seg igjennom det hele. Det tok ikke mange rier før jeg fikk pressetrang og ropte ut at det føltes ut som om jeg måtte bæsje. Da gikk det fort i svingene, jm sjekket åpning igjen, og kunne se hodet til baby. Kroppen tok helt overhånd, og jeg klarte ikke å kontrollere pressetrangen. På tre rier (hvor den ene var en jeg aktivt måtte jobbe for å holde baby igjen på) var lillebror ute rett før klokken 15.

Intenst og sykt vondt, men alt i alt en veldig fin opplevelse denne gangen også! Selv om jeg ropte underveis at jeg aldri skal føde igjen, så vet jeg godt at jeg lett hadde gjort det en tredje gang også

Spennende lesning Gikk fort her også, 2 timer aktiv fødsel - helt jævlig vondt men også godt å få fort overstått

 

[Hirka89]

Oh, det kan gå ganske kjapt for deg og med andre ord! Jeg ble jo også satt i gang i den forstand at de tok vannet mitt, men kroppen min responderer tydeligvis så bra på det, at jeg ikke trenger noe annet

Haha ja! Nå vet jeg ikke om jeg får gjøre det igjen da, men har et lite håp om at det blir en gang til før jeg er ferdig

Alt er egentlig veldig bra! Melken er på plass (sammen med barseltårene). Lillebror sover en del, så er bittelitt bekymret for om han får nok å spise. Storesøster har tatt det kjempebra! Hun er veldig kjærlig ovenfor lillebror, og veldig interessert. Litt utagerende ovenfor oss voksne da, men det kan like så greit være alderen

Ja vi får se Prøver å ha litt samme tankegang som sist "ta det som det kommer", uten å ha for mye tanker eller forventninger på forhånd. Spennende blir det uansett

Godt å høre dere har det bra Og at storesøster er snill med lillebror. Har hørt fra flere venninder som nylig fikk nr.2 at det er ganske vanlig at eldre søsken er snille mot babyen, men kan bli sinte og utagerende mot foreldrene, og spesielt mot mor. Så det er nok vanlig. Men går jo over etter hvert

 

[Kaffekoppen]

Intenst, men fort ferdig i alle fall
Håper dere har det bra

Haha, yes! Heldigvis
Alt er bra med oss, takk