Ønsket om et søsken

[Kaffekoppen]

Hei.

Jeg tenkte at det kanskje var fint for meg å prøve å sette noen ord på ting, fremfor å gå med de vonde følelsene jeg har omkring denne prøvingen alene.

Jeg og samboeren min fikk vårt første barn sommeren 2020, i pp2 med aktiv prøving (el-testing og temping), pp5 totalt. I og med at vi ikke blir yngre (vi er 31), bestemte vi oss for å begynne prøvingen på et søsken tidlig sommer 2021. Naiv som jeg var, tenkte jeg at det kanskje ville gå like kjapt som med nr 1. Dessverre var syklus helt på bærtur etter amming, så jeg ble ganske tidlig satt på både letrozol og progesteronstøtte av gynekolog, da jeg hadde sen eggløsning og kort lutealfase. I løpet av høsten 2021 opplevde jeg flere kjemiske, og i februar bestemte vi oss for å ta en fertilitetsutredning begge to. Legene finner ingenting galt med verken meg eller samboer, og som de sier; "dere har jo klart det før". Derfor er det så uforståelig at det ikke går nå.

Nå i juni hadde vi vårt første IVF-forsøk i det offentlige. Jeg fikk ut 11 egg, 9 ble befrukta, 1 blastocyst satt inn, og 4 er på frys. Følte at alt lå til rette for oss denne gangen. I dag, 12dpo / 7 dager "post transfer" har jeg fått streker på flere tester som må være noe annet enn skygger, men strekene blir ikke sterkere, heller svakere. Er derfor ganske sikker på at det ikke blir til noe mer denne gangen heller.

Så da er det bare å belage seg på nye pp'er på egen hånd, før vi får et nytt forsøk til høsten.

Jeg har snakket litt med psykolog om sorgen ved ikke å få det til, og det at jeg setter livet mitt litt på vent i påvente av barn nr 2. Så nå har jeg bestemt meg for at livet ikke skal få passere, men at jeg skal følge med. For da får jeg i alle fall levd livet mitt som jeg vil, uansett om vi er så heldige å få et barn til eller ikke. Derfor har jeg takket ja til en jobb et stykke unna fra høsten av, som gjør til at jeg på sikt vil få et svært balansert forhold mellom jobb og fritid. I tillegg har vi bestemt oss for ikke å utsette bryllupet vårt mer, for vi vet ikke når (eller om) vi blir gravide igjen, så nå skal det planlegges for alle penga

Så får vi se hvordan det blir med det barnet vi ønsker så ufattelig sterkt. Alt jeg vet, er at ingenting er gitt.

 

[Kaffekoppen]

Dagens tester (tørka). Tatt i morges, midt på dagen, og nå på tidlig kveld. Syns ikke det ser så bra ut

 

[Hirka89]

Hei.

Jeg tenkte at det kanskje var fint for meg å prøve å sette noen ord på ting, fremfor å gå med de vonde følelsene jeg har omkring denne prøvingen alene.

Jeg og samboeren min fikk vårt første barn sommeren 2020, i pp2 med aktiv prøving (el-testing og temping), pp5 totalt. I og med at vi ikke blir yngre (vi er 31), bestemte vi oss for å begynne prøvingen på et søsken tidlig sommer 2021. Naiv som jeg var, tenkte jeg at det kanskje ville gå like kjapt som med nr 1. Dessverre var syklus helt på bærtur etter amming, så jeg ble ganske tidlig satt på både letrozol og progesteronstøtte av gynekolog, da jeg hadde sen eggløsning og kort lutealfase. I løpet av høsten 2021 opplevde jeg flere kjemiske, og i februar bestemte vi oss for å ta en fertilitetsutredning begge to. Legene finner ingenting galt med verken meg eller samboer, og som de sier; "dere har jo klart det før". Derfor er det så uforståelig at det ikke går nå.

Nå i juni hadde vi vårt første IVF-forsøk i det offentlige. Jeg fikk ut 11 egg, 9 ble befrukta, 1 blastocyst satt inn, og 4 er på frys. Følte at alt lå til rette for oss denne gangen. I dag, 12dpo / 7 dager "post transfer" har jeg fått streker på flere tester som må være noe annet enn skygger, men strekene blir ikke sterkere, heller svakere. Er derfor ganske sikker på at det ikke blir til noe mer denne gangen heller.

Så da er det bare å belage seg på nye pp'er på egen hånd, før vi får et nytt forsøk til høsten.

Jeg har snakket litt med psykolog om sorgen ved ikke å få det til, og det at jeg setter livet mitt litt på vent i påvente av barn nr 2. Så nå har jeg bestemt meg for at livet ikke skal få passere, men at jeg skal følge med. For da får jeg i alle fall levd livet mitt som jeg vil, uansett om vi er så heldige å få et barn til eller ikke. Derfor har jeg takket ja til en jobb et stykke unna fra høsten av, som gjør til at jeg på sikt vil få et svært balansert forhold mellom jobb og fritid. I tillegg har vi bestemt oss for ikke å utsette bryllupet vårt mer, for vi vet ikke når (eller om) vi blir gravide igjen, så nå skal det planlegges for alle penga

Så får vi se hvordan det blir med det barnet vi ønsker så ufattelig sterkt. Alt jeg vet, er at ingenting er gitt.

Leit å lese at veien til nr.2 skulle bli så lang og vond for deg/dere Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Selv om vi ikke har prøvd på nr.2 like lenge, så ble denne veien lenger og mer humpete enn jeg først hadde sett for meg. Gutten vår satt på PP2 etter uttak av hormonspiral. Da vi startet å prøve på nr.2 i januar satt den på PP 1, men endte i MA i mars. Siden da har syklusen min vært på bærtur, og det føles som dette vil ta uendelig lang tid. Det er veldig hardt å være prøver Spesielt når ønsket er så stort, og ting ikke går sånn man ønsker og håper.

Men jeg synes det du skriver om å ikke la livet passere, men følge med og leve livet her og nå var veldig fint Det er noe jeg også prøver på, så godt det lar seg gjøre.

Håper testene dine øker og at du får en positiv overraskelse Hvis ikke håper jeg du får mot til å prøve videre, og at spiren sitter for dere veldig snart!

Skal følge med på veien din videre!

 

[Kaffekoppen]

Leit å lese at veien til nr.2 skulle bli så lang og vond for deg/dere Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Selv om vi ikke har prøvd på nr.2 like lenge, så ble denne veien lenger og mer humpete enn jeg først hadde sett for meg. Gutten vår satt på PP2 etter uttak av hormonspiral. Da vi startet å prøve på nr.2 i januar satt den på PP 1, men endte i MA i mars. Siden da har syklusen min vært på bærtur, og det føles som dette vil ta uendelig lang tid. Det er veldig hardt å være prøver Spesielt når ønsket er så stort, og ting ikke går sånn man ønsker og håper.

Men jeg synes det du skriver om å ikke la livet passere, men følge med og leve livet her og nå var veldig fint Det er noe jeg også prøver på, så godt det lar seg gjøre.

Håper testene dine øker og at du får en positiv overraskelse Hvis ikke håper jeg du får mot til å prøve videre, og at spiren sitter for dere veldig snart!

Skal følge med på veien din videre!

Takk for at du tok deg tid til å svare så hyggelig

En MA må være tøft, og særlig når det ødelegger syklusen Jeg forstår at det føles ut som om ting tar en evighet, det begynte å føles sånn ca på pp5 hos oss også. Jeg håper du får en positiv test veldig snart

Testen min i morges var helt hvit, og fikk litt lyserosa på papiret i morges. Det har ikke kommet mer, men gjetter på at mensen er rett rundt hjørnet. Så da er det bare å forsøke selv i juli nå, og håpe på at de har mulighet til å ta oss inn for fryseforsøk i august

 

[Hirka89]

Takk for at du tok deg tid til å svare så hyggelig

En MA må være tøft, og særlig når det ødelegger syklusen Jeg forstår at det føles ut som om ting tar en evighet, det begynte å føles sånn ca på pp5 hos oss også. Jeg håper du får en positiv test veldig snart

Testen min i morges var helt hvit, og fikk litt lyserosa på papiret i morges. Det har ikke kommet mer, men gjetter på at mensen er rett rundt hjørnet. Så da er det bare å forsøke selv i juli nå, og håpe på at de har mulighet til å ta oss inn for fryseforsøk i august

Ja MA var veldig tøft. Ble oppdaget i uke 9, fosteret hadde død rundt starten av uke 8. Så jeg var jo gravid såppas lenge at jeg virkelig hadde hatt noen uker til å begynne å glede meg og se for meg hvordan fremtiden kom til å bli. Ekstra frustrerende at syklisen min har vært så tullete etterpå ja. Har sen EL og alt for kort lutealfase. Vi startet å prøve på nr.2 i januar, men dette blir jo da PP5 her (PP4 etter aborten), så føles jo lenge, selv om det absolutt ikke er sååå lenge enda

Så dumt det ikke gikk veien nå Håper juli blir måneden den sitter! Hvis ikke er det kanskje en liten trygghet i å vite at dere får muligheten til fryseforsøk over sommeren

 

[Kaffekoppen]

Ja MA var veldig tøft. Ble oppdaget i uke 9, fosteret hadde død rundt starten av uke 8. Så jeg var jo gravid såppas lenge at jeg virkelig hadde hatt noen uker til å begynne å glede meg og se for meg hvordan fremtiden kom til å bli. Ekstra frustrerende at syklisen min har vært så tullete etterpå ja. Har sen EL og alt for kort lutealfase. Vi startet å prøve på nr.2 i januar, men dette blir jo da PP5 her (PP4 etter aborten), så føles jo lenge, selv om det absolutt ikke er sååå lenge enda

Så dumt det ikke gikk veien nå Håper juli blir måneden den sitter! Hvis ikke er det kanskje en liten trygghet i å vite at dere får muligheten til fryseforsøk over sommeren

Det høres ut som meg etter ammestopp. Har du vurdert letrozol og progesteron? Ikke at det har hjulpet for meg da, men syklusene er bedre.

Jeg håper også på juli, selv om pp13 tilsier at det nok ikke skal gå denne gangen heller. Men kanskje ferie og litt mindre stress gjør susen?

 

[Hirka89]

Det høres ut som meg etter ammestopp. Har du vurdert letrozol og progesteron? Ikke at det har hjulpet for meg da, men syklusene er bedre.

Jeg håper også på juli, selv om pp13 tilsier at det nok ikke skal gå denne gangen heller. Men kanskje ferie og litt mindre stress gjør susen?

Foreløpig har jeg tenkt at det sikkert bare er kroppen som bruker tid på å rette seg etter aborten. Så håpet det ville gå seg til selv snart. Men har bestemt meg nå for at om jeg får like kort lutealfase denne runden også, så bestiller jeg time til gyn for en grundig sjekk. Så får vi se hva de kan finne ut av

Men ja, vi får håpe sommer, sol og ferie gør susen for oss begge nå

 

[Kaffekoppen]

Foreløpig har jeg tenkt at det sikkert bare er kroppen som bruker tid på å rette seg etter aborten. Så håpet det ville gå seg til selv snart. Men har bestemt meg nå for at om jeg får like kort lutealfase denne runden også, så bestiller jeg time til gyn for en grundig sjekk. Så får vi se hva de kan finne ut av

Men ja, vi får håpe sommer, sol og ferie gør susen for oss begge nå

Ja, det er sikkert lurt! Jeg er så utålmodig av meg, at jeg synes det føles «bortkastet» med sykluser som ikke er som de skal, derfor jeg løp til gyn med en gang, hehe.

Jeg krysser fingre for oss begge to! Syns jeg leste at du er på ferie i Danmark? Håper du koser deg masse, Danmark er et fint land

 

[Hirka89]

Ja, det er sikkert lurt! Jeg er så utålmodig av meg, at jeg synes det føles «bortkastet» med sykluser som ikke er som de skal, derfor jeg løp til gyn med en gang, hehe.

Jeg krysser fingre for oss begge to! Syns jeg leste at du er på ferie i Danmark? Håper du koser deg masse, Danmark er et fint land

Haha ja jeg er egentlig en utrolig utålmodig person Så er et under at jeg har vært så tålmodig enn så lenge! Men det begynner virkelig å rakne nå. Vi har flere vennepar som nettopp har fått kid.nr 2 eller som er gravide, mens jeg er langt fra gravid og begynner å bli en bitter kjærring Neida. Joda..litt..kanskje..

Ja stemmer at jeg er på ferie i Danmark Så vi koser oss veldig vi! Har ikke hatt sååå mye tid til å tenke på prøving osv her nede, selv om det aldri blir helt borte. Fordelen med å ikke være gravid nå hvert fall (ville vært 5 måneder nå om jeg ikke hadde mistet), var at svigermor kunne sitte hos guttungen i kveld mens jeg og mannen var ute og spiste og drakk drinker! Må ta de lyspunktene man kan

 

[Kaffekoppen]

Haha ja jeg er egentlig en utrolig utålmodig person Så er et under at jeg har vært så tålmodig enn så lenge! Men det begynner virkelig å rakne nå. Vi har flere vennepar som nettopp har fått kid.nr 2 eller som er gravide, mens jeg er langt fra gravid og begynner å bli en bitter kjærring Neida. Joda..litt..kanskje..

Ja stemmer at jeg er på ferie i Danmark Så vi koser oss veldig vi! Har ikke hatt sååå mye tid til å tenke på prøving osv her nede, selv om det aldri blir helt borte. Fordelen med å ikke være gravid nå hvert fall (ville vært 5 måneder nå om jeg ikke hadde mistet), var at svigermor kunne sitte hos guttungen i kveld mens jeg og mannen var ute og spiste og drakk drinker! Må ta de lyspunktene man kan

Haha åh, jeg kjenner meg sånn igjen!! Bestevenninnen min og en annen god barndomsvenninne sendte bilder av sine positive tester som satt på første forsøk med bare noen dagers mellomrom. Litt kjipt, når de begge vet hva vi går igjennom. Og alle i barselgruppa mi er gravide med nr 2 eller har født allerede. Bare meg som ikke får det til. Så jeg føler meg som en bitter kjerring selv!

Det er riktig, man må ta de lyspunktene man kan! Hvor i Danmark er dere?
Jeg sitter på en hytte uten særlig dekning og uten særlig å finne på, så føler ikke helt at jeg er på riktig sted akkurat nå

 

[Hirka89]

Haha åh, jeg kjenner meg sånn igjen!! Bestevenninnen min og en annen god barndomsvenninne sendte bilder av sine positive tester som satt på første forsøk med bare noen dagers mellomrom. Litt kjipt, når de begge vet hva vi går igjennom. Og alle i barselgruppa mi er gravide med nr 2 eller har født allerede. Bare meg som ikke får det til. Så jeg føler meg som en bitter kjerring selv!

Det er riktig, man må ta de lyspunktene man kan! Hvor i Danmark er dere?
Jeg sitter på en hytte uten særlig dekning og uten særlig å finne på, så føler ikke helt at jeg er på riktig sted akkurat nå

Godt jeg ikke er alene Jeg er jo så klart glade på dems vegne. Men det er også såååå vanskelig å ikke bli bitter, når man sliter selv, også virker det som alle andre får det til uten noen problemer. Er på CD 12 i dag, og fortsatt ikke tegn på at EL nærmer seg, så da kommer den nok like sent denne runden også. Så da blir vel sikkert lutealfasen kort også

Vi er i Skagen Veldig fint her! Skal hjem i morgen da, og da blir vi hjemme i litt over 1 uke. Så da får jeg masse tid til å tenke på prøving Men praktisk å være hjemme når EL kommer, før vi også skal på hytta med søstern min og kidsa hennes.

Er det hytte på fjellet? Vi har hytte på fjellet, og elsker det! Får skikkelig roen av å gå turer og toppturer på fjellet Så du får komme deg ut å gå!

 

[Kaffekoppen]

Godt jeg ikke er alene Jeg er jo så klart glade på dems vegne. Men det er også såååå vanskelig å ikke bli bitter, når man sliter selv, også virker det som alle andre får det til uten noen problemer. Er på CD 12 i dag, og fortsatt ikke tegn på at EL nærmer seg, så da kommer den nok like sent denne runden også. Så da blir vel sikkert lutealfasen kort også

Vi er i Skagen Veldig fint her! Skal hjem i morgen da, og da blir vi hjemme i litt over 1 uke. Så da får jeg masse tid til å tenke på prøving Men praktisk å være hjemme når EL kommer, før vi også skal på hytta med søstern min og kidsa hennes.

Er det hytte på fjellet? Vi har hytte på fjellet, og elsker det! Får skikkelig roen av å gå turer og toppturer på fjellet Så du får komme deg ut å gå!

Du er på ingen som helst måte alene Jeg har ikke kommet dit at jeg er glade på deres vegne engang. Er bare bitter. Håper det endrer snart
Hmmmmm. Min datter ble laget med EL på syklusdag 19-20 og lutealfase på 10-11 dager, så det kan jo gå?

Jeg har bodd mange år i Danmark, veldig fint land Greit å være hjemme når EL kommer ja, så man får utført pliktsexen til tiden, hehe.

Ikke hytte på fjellet, det er svigers sin hytte ved sjøen. Jeg er vokst opp med hytte på fjellet, så føler meg mer «hjemme» der. Liker nemlig også skikkelig godt å gå turer i fjellet. Her er det mest… båt? Og ellers ikke så mye. Men det er ikke mange dagene til vi reiser hjem igjen, og da får jeg fylt tiden med trening og gjøremål i og rundt huset, så gleder meg faktisk litt til det

 

[Hirka89]

Du er på ingen som helst måte alene Jeg har ikke kommet dit at jeg er glade på deres vegne engang. Er bare bitter. Håper det endrer snart
Hmmmmm. Min datter ble laget med EL på syklusdag 19-20 og lutealfase på 10-11 dager, så det kan jo gå?

Jeg har bodd mange år i Danmark, veldig fint land Greit å være hjemme når EL kommer ja, så man får utført pliktsexen til tiden, hehe.

Ikke hytte på fjellet, det er svigers sin hytte ved sjøen. Jeg er vokst opp med hytte på fjellet, så føler meg mer «hjemme» der. Liker nemlig også skikkelig godt å gå turer i fjellet. Her er det mest… båt? Og ellers ikke så mye. Men det er ikke mange dagene til vi reiser hjem igjen, og da får jeg fylt tiden med trening og gjøremål i og rundt huset, så gleder meg faktisk litt til det

Åh det var godt å høre! For da kan jeg innrømme at jeg heller ikke er så glad på deres vegne enda. Men ville ikke virke helt usympatisk

Søsteren min bodde faktisk mange år i København og har dansk mann. Så var ofte på besøk der da jeg var en del yngre Så enig i at Danmark er et fint land.

Ja veldig greit at pliktsexen kommer hjemme hmm sist hadde jeg en lutealfase på bare 9 dager, og startet å spotte på dag 8/9, så da er det vel ikke mye håp når man starter å blø så tidlig. Men håper den blir litt lenger denne gangen.

Åja, hytte ved sjøen har ikke jeg noe forhold til heller. Men kan kanskje være fint nok med båt og bading Men er jo alltid litt godt å komme hjem og være litt hjemme også. Når forventet du EL igjen?

 

[Kaffekoppen]

Åh det var godt å høre! For da kan jeg innrømme at jeg heller ikke er så glad på deres vegne enda. Men ville ikke virke helt usympatisk

Søsteren min bodde faktisk mange år i København og har dansk mann. Så var ofte på besøk der da jeg var en del yngre Så enig i at Danmark er et fint land.

Ja veldig greit at pliktsexen kommer hjemme hmm sist hadde jeg en lutealfase på bare 9 dager, og startet å spotte på dag 8/9, så da er det vel ikke mye håp når man starter å blø så tidlig. Men håper den blir litt lenger denne gangen.

Åja, hytte ved sjøen har ikke jeg noe forhold til heller. Men kan kanskje være fint nok med båt og bading Men er jo alltid litt godt å komme hjem og være litt hjemme også. Når forventet du EL igjen?

Haha! Vet du, jeg synes det er helt fair, og ikke usympatisk. Det føles skikkelig urettferdig at man selv ikke kan få det man ønsker høyest, når det virker så lett for andre. Og da er det lov å kjenne på det. Vi er bare mennesker

Åh, så stas!

Jeg krysser fingrene for lengre lutealfase denne gangen da! Men kan jo være mye rot med disse hormonene…

Jeg er ganske dårlig på sjøliv, men prøver så godt jeg kan å slappe av og kose meg
Jeg tok første letrozol i dag, og har time til gyn på CD11. Da pleier follikelen å se stor og fin ut (de vokser seg nesten til 30mm før de slipper av seg selv hos meg…). Så håper på å få sette ovitrelle der, evt dagen etter. Da blir EL enten 23. eller 24.07. Det blir vel ikke mange dagene etter deg?

 

[Hirka89]

Haha! Vet du, jeg synes det er helt fair, og ikke usympatisk. Det føles skikkelig urettferdig at man selv ikke kan få det man ønsker høyest, når det virker så lett for andre. Og da er det lov å kjenne på det. Vi er bare mennesker

Åh, så stas!

Jeg krysser fingrene for lengre lutealfase denne gangen da! Men kan jo være mye rot med disse hormonene…

Jeg er ganske dårlig på sjøliv, men prøver så godt jeg kan å slappe av og kose meg
Jeg tok første letrozol i dag, og har time til gyn på CD11. Da pleier follikelen å se stor og fin ut (de vokser seg nesten til 30mm før de slipper av seg selv hos meg…). Så håper på å få sette ovitrelle der, evt dagen etter. Da blir EL enten 23. eller 24.07. Det blir vel ikke mange dagene etter deg?

Så fint å høre deg si det Vi er jo bare mennesker ja, så man kan jo ikke noe for hva man føler. Og tror det er viktig å anerkjenne det vonde man kan føle på som prøver, og ikke bare gjemme det bort.

Om jeg skal ta utgangspunkt i de 2 siste månedene, så vil EL lande rundt 21-22 juli. Så da får vi nok EL ganske likt da Det er jo artig

 

[Kaffekoppen]

Så fint å høre deg si det Vi er jo bare mennesker ja, så man kan jo ikke noe for hva man føler. Og tror det er viktig å anerkjenne det vonde man kan føle på som prøver, og ikke bare gjemme det bort.

Om jeg skal ta utgangspunkt i de 2 siste månedene, så vil EL lande rundt 21-22 juli. Så da får vi nok EL ganske likt da Det er jo artig

Absolutt! Jeg tror det gjør det verre å gjemme det bort. Derfor syns jeg det er deilig å kunne være ærlig her, for kan ikke akkurat si «det unner jeg deg faktisk ikke akkurat nå» til bestevenninna mi.

Det blir spennende!! Jeg HÅPER det er måneden for oss begge to nå

 

[Hirka89]

Absolutt! Jeg tror det gjør det verre å gjemme det bort. Derfor syns jeg det er deilig å kunne være ærlig her, for kan ikke akkurat si «det unner jeg deg faktisk ikke akkurat nå» til bestevenninna mi.

Det blir spennende!! Jeg HÅPER det er måneden for oss begge to nå

Nei man kan jo ikke si det til dem Så det er veldig fint å ha forum som et fristed ja

Ja krysser fingrene for at sommer, sol og ferie gjør susen Nå må det være vår tur

 

[Lillafrosk]

Hei hei, titter innom jeg!
Først, bare for å gi deg litt håp.. jeg og eksen, da vi prøvde, så tok vi også utredning etter 1 år, uten at noe var galt med noen av oss.. det offentlige var utrolig tregt, så innen pp18 hadde de ikke fått henvist oss til ivf enda; men DA klaffet det endelig, med baby som gikk helt til mål.

Så, selv om man passerer et år, så er absolutt ikke håpet ute for å få det til selv

Med mannen jeg har nå, så ble vårt felles barn til med IVF, reduserte sjanser for å få det til selv.. Vi gikk vel uten prevensjon i halvannet år før IVF runden (Går likevel inn med sterkt håp for rundene vi prøver selv nå, haha..).

Men uansett. Bitterheten som kommer når man har prøvd hardt og alt for lenge, den er forståelig. Utrolig vondt og; for man VIL jo helst kunne være glade på andres vegne også.

 

[Kaffekoppen]

Hei hei, titter innom jeg!
Først, bare for å gi deg litt håp.. jeg og eksen, da vi prøvde, så tok vi også utredning etter 1 år, uten at noe var galt med noen av oss.. det offentlige var utrolig tregt, så innen pp18 hadde de ikke fått henvist oss til ivf enda; men DA klaffet det endelig, med baby som gikk helt til mål.

Så, selv om man passerer et år, så er absolutt ikke håpet ute for å få det til selv

Med mannen jeg har nå, så ble vårt felles barn til med IVF, reduserte sjanser for å få det til selv.. Vi gikk vel uten prevensjon i halvannet år før IVF runden (Går likevel inn med sterkt håp for rundene vi prøver selv nå, haha..).

Men uansett. Bitterheten som kommer når man har prøvd hardt og alt for lenge, den er forståelig. Utrolig vondt og; for man VIL jo helst kunne være glade på andres vegne også.

Takk for at du tar med litt håp inni dagboka mi Det er fryktelig lett å bli motløs når man står i det over en lengre periode (som du jo også vet selv).

Når jeg ser på venninnene mine som får både nummer 2 og 3, så prøver jeg å tenke «jaja, tenk så lett det blir å reise med bare ett barn i årene som kommer, vi kommer til å få sett så mye!», og «herlighet, tenk så god råd vi får med bare ett barn, vi kommer til å ha alle muligheter og full økonomisk frihet», men det hjelper ikke så veldig på.
Vil heller sitte på campingen med 3 barn løpende rundt enn å dra på 5-stjerners hotell i Sør-Frankrike med 1. Hvis det gir mening. Så den «trøsten» jeg prøver å finne, hjelper ikke så mye akkurat nå. Håper det blir bedre etterhvert, og at det blir litt lettere å finne glede i livet som det er nå

 

[Kaffekoppen]

PP13 - CD5

Den største sorgen over mislykka IVF-forsøk har roet seg ned, i takt med krampene og blødningen. Jeg er på min tredje dag med letrozol, og håper på å kunne sette eggløsningssprøyte om 6-7 dager. Denne syklusen har jeg bestemt meg for å kutte ned på sukker, den eneste lyten jeg har. Ellers går det i en enkelt kopp kaffe om dagen, drikker ikke alkohol, snuser/røyker ikke, spiser generelt sunt og trener 4 ganger om uken. Vet dermed ikke hva annet jeg kan endre på

Midt oppi all prøvingen og det fokuset jeg har på baby nr 2, så skal vi pakke sammen livet vårt og flytte om 1 mnd. Det betyr ny barnehage for 2-åringen, oppstart på et helt nytt sted uten sikkerhetsnett, og nye utfordringer. Det føles ekstremt egoistisk, for det er MIN drømmejobb og MITT ønske, ikke 2-åringens eller mannens. Er dermed veldig stressa for at denne flyttingen ikke blir så bra som jeg håper. Vet ikke om det ekstra stresset virker inn på prøvingen heller, begynner jo å tenke litt.