Vi rakk ikke å komme oss til uke 26, minstebror ble født i går kveld, 25+3. Fødselen lot seg ikke stoppe, men vi fikk utsatt den en del timer slik at vi rakk litt lungemodning og noen timer med magnesiumdrypp, det var verdifulle timer.
Minstebror er stabil og har det etter forholdene bra. Det føles helt uvirkelig at han er her allerede, og overveldende. Tenk at lillestorebror nå
er en bitteliten storebror.
Minstebror ligner på ham. De har samme nese og overleppe, det er så fint å se. Og begge har arvet pappas lange bein og føtter.
Nå må han vokse seg stor så vi kan få han med oss hjem. Han
må bare overleve!