Ønsker "alle" seg jente?

[Firevakreskatter]

Vi har to jenter og så fikk vi en gutt nå for to uker siden [emoji173] Aldri hatt noen preferanser, men glad for det jeg har fått hver gang. Vi har ikke visst kjønn før fødsel, og jeg ble skikkelig overrasket over gutten, men også veldig veldig glad [emoji4]

 

[SingerAlite]

Har en gutt fra før av, hadde vært kjekt med en jente, men det er ikke noe jeg henger meg opp i. Blir like glad for en gutt til

 

[Bromlina]

Har baby kommet? Hva ble det isåfall? Spennende

Ja den kom igår og det ble gutt [emoji170][emoji170][emoji170]

 

[Aicelain]

Jeg håper på en liten gutt og har magefølelse om at det blir gutt , men blir glad uansett hva det blir.

 

[påbg17]

Jeg drømmer faktisk litt om gutt nå. Fordi det er veldig mange jenter i familien vår.
Men like lykke om det blir jente [emoji173]

 

[vårbarn:)]

Har noen opplevd å bli skuffa? Tenker at det er veldig tabu og at man derfor sier utad at man ikke blir det. Men jeg lurer veldig på om det er normalt å føle det...

 

[Neidajoda]

Har noen opplevd å bli skuffa? Tenker at det er veldig tabu og at man derfor sier utad at man ikke blir det. Men jeg lurer veldig på om det er normalt å føle det...

Det er veldig tabu, ja, men det er ikke uvanlig.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble helt på gråten av skuffelse, noe som kom som en overraskelse på meg. Jeg visste jeg ønsket meg mest en jente, men jeg tenkte at det viktigste er jo at vi er så heldige at vi skal få barn, og at barnet er friskt. Jeg har en venninne som har prøvd i fem år nå uten klaff, og var selv kjempestresset over at jeg er 35 år og at jeg skulle være for gammel. I tillegg var jeg såpass stresset over den økte faren for downs og andre kromosomfeil at vi brukte over 10 000 kr hotell, fly, og NIPT-test i Danmark.

Så jeg ble helt tatt på sengen av hvor voldsomt skuffet jeg ble da resultatet fra NIPT-testen viste at vi skulle få en gutt. Jeg var på gråten resten av dagen, og kjenner fremdeles at jeg blir misunnelig og nesten litt bitter når jeg ser folk som får jenter....

Jeg prøver å ikke skamme meg over det. Jeg kan jo ikke noe for hvordan jeg føler, like lite som man kan noe for andre følelser. Man kan bare gjøre noe med hvordan man velger å bearbeide og takle følelsene.

 

[Prøvedokka]

Vi vil ikke vite kjønn, og ønsker oss heller ikke noe kjønn over et annet Men jeg har en sterk følelse av at det blir en gutt, og kaller baby for "han" hele tiden. Kjenner jeg kanskje må begynne å tenke på at det kan være ei jente i litt større grad, for slik det er nå, så kommer til å bli "skuffet" om det er jente likevel Det hjelper jo ikke at guttenavnet er klart, mens vi har ikke helt bestemt jentenavn heller.. Huff!

 

[vårbarn:)]

Det er veldig tabu, ja, men det er ikke uvanlig.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble helt på gråten av skuffelse, noe som kom som en overraskelse på meg. Jeg visste jeg ønsket meg mest en jente, men jeg tenkte at det viktigste er jo at vi er så heldige at vi skal få barn, og at barnet er friskt. Jeg har en venninne som har prøvd i fem år nå uten klaff, og var selv kjempestresset over at jeg er 35 år og at jeg skulle være for gammel. I tillegg var jeg såpass stresset over den økte faren for downs og andre kromosomfeil at vi brukte over 10 000 kr hotell, fly, og NIPT-test i Danmark.

Så jeg ble helt tatt på sengen av hvor voldsomt skuffet jeg ble da resultatet fra NIPT-testen viste at vi skulle få en gutt. Jeg var på gråten resten av dagen, og kjenner fremdeles at jeg blir misunnelig og nesten litt bitter når jeg ser folk som får jenter....

Jeg prøver å ikke skamme meg over det. Jeg kan jo ikke noe for hvordan jeg føler, like lite som man kan noe for andre følelser. Man kan bare gjøre noe med hvordan man velger å bearbeide og takle følelsene.

Har du fått barnet nå? I såfall, hvordan føltes det da?

 

[Neidajoda]

Har du fått barnet nå? I såfall, hvordan føltes det da?

Nei, jeg er bare i uke 16, så lang tid igjen til å venne seg til tanken Jeg regner nok med at jeg blir akkurat like glad i sønnen min som jeg hadde blitt i en datter. Så jeg har fullstendig troen på at det nok går helt bra. Jeg vet mine foreldre veldig ønsket seg en gutt da jeg ble født (jeg skulle hete Arild ), men jeg tror nok ikke de kunne vært gladere i en sønn enn det de later til å være i meg.

 

[Shoegrl]

Her ønsker ingen av oss et bestemt kjønn, blir glad uansett! Vi gleder oss bare til å bli foreldre og håper så inderlig vi er så heldige at vi kommer oss i mål denne gangen!

 

[Venessiela]

Her spilte det absolutt ingen rolle hvilket kjønn det ble. Hadde blitt akkurat like glad for begge deler, men fikk jente

 

[annth]

Jeg er gravid for 2 gang og min mann og jeg ønsker oss jente. Vi har fått beskjed om at vi får jente denne gangen. Vi har en gutt fra før.

 

[Lillafrosk]

Tjæ. Jeg hadde jente fra før, så jeg gledet jo egentlig meg litt til å få gutt denne gang. (men ble ikke skuffet da det likevel plutselig var jente[emoji28]). Nå har jeg to nydelige jenter. Men håper litt på gutt neste gang (.. Men blir selvsagt ikke skuffet uansett hva det blir, viktigst er frisk baby!)

 

[Lil-17]

Jeg synes ofte at mødre ønsker jente, og fedrene ønsker seg en gutt.
Selv synes jeg det er ekstra gøy at det ble jente denne gangen, da det er første jenten som blir født i familien siden jeg ble født. Vi har en gutt, og det er stor overvekt av gutter i familien.
Hadde jeg fått jente sist, hadde jeg synes det var ekstra stas med gutt.
Synes det er fint med en av hver kjønn

 

[Lille hjerte]

Jeg har alltid ønsket meg gutt, mye enklere å handle til, kulere leker osv.
Rosa var ikke min greie

Men jente ble det, å hun bor i rosa klær, dukker, jenteting osv å jeg elsker det

 

[Happymama]

Jeg har ekstrem jentefølelse denne, som gjør at jeg ønsker meg en jente. Det gjør meg litt frustrert, for jeg vil ikke bli skuffet hvis det er en gutt liksom[emoji20]

 

[Bubbly]

Nå får vi to jenter. Skulle ønske vi fikk en av hvert skjønn, men det spiller ingen rolle for oss egentlig [emoji5]

 

[Anomabeti]

Jeg har ikke inntrykk av at alle ønsker seg jente, men kanskje jeg leser i feil tråder. Selv blir jeg glad uansett hva det blir, og det sier jeg ikke bare fordi det er politisk korrekt.

 

[MIT90]

Det er veldig tabu, ja, men det er ikke uvanlig.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble helt på gråten av skuffelse, noe som kom som en overraskelse på meg. Jeg visste jeg ønsket meg mest en jente, men jeg tenkte at det viktigste er jo at vi er så heldige at vi skal få barn, og at barnet er friskt. Jeg har en venninne som har prøvd i fem år nå uten klaff, og var selv kjempestresset over at jeg er 35 år og at jeg skulle være for gammel. I tillegg var jeg såpass stresset over den økte faren for downs og andre kromosomfeil at vi brukte over 10 000 kr hotell, fly, og NIPT-test i Danmark.

Så jeg ble helt tatt på sengen av hvor voldsomt skuffet jeg ble da resultatet fra NIPT-testen viste at vi skulle få en gutt. Jeg var på gråten resten av dagen, og kjenner fremdeles at jeg blir misunnelig og nesten litt bitter når jeg ser folk som får jenter....

Jeg prøver å ikke skamme meg over det. Jeg kan jo ikke noe for hvordan jeg føler, like lite som man kan noe for andre følelser. Man kan bare gjøre noe med hvordan man velger å bearbeide og takle følelsene.

Jeg har helt siden jeg var liten jente sett for meg at jeg skulle få jente. Noe annet var uaktuelt! Så når man i alle år ser for seg at man får jente, men får beskjed om at babyen blir en gutt, da blir ting litt rart.. joda, jeg var fullstendig klar over at man ikke kan påvirke kjønn selv, og hadde faktisk mentalt forberedt meg på at det kunne bli gutt - så holdt jeg på å begynne å gråte. Hva hvis dette er den eneste babyen vi får? Hva hvis vi bare får gutter? De får jo bare gutter på sambo's side av familien.. skal jeg aldri få jenta jeg ALLTID har sett for meg at jeg skal få?

Synes det er så forferdelig å si at man er skuffa, men det ble jeg. Jeg har også vært sint på andre som jeg vet har blitt gravide eller prøver bare fordi de potensielt kan få jenter, uten at jeg vet hvilket kjønn de faktisk får (!).
Men nå som det har fått synke inn så blir jeg jo mer og mer glad over at det blir en gutt. Det blir jo verdens fineste gutt! Han skal lære seg gode verdier, han skal få bli hva han vil og ha hvilken hobby han vil sålenge han er snill og god mot andre. Nå er det en selvfølge at jeg skulle få gutt først, og får vi en gutt til senere så er det ikke noe som er koseligere enn en lillebror. Kanskje jeg er en guttemamma?
Jeg trodde aldri jeg skulle komme over skuffelsen av å ikke få jente først, men det greide jeg med å bearbeide følelsene mine selv og med å snakke med andre. Og med å handle inn klær til babyen, det har faktisk vært veldig terapautisk