Ønsker "alle" seg jente?

J

Jolanda

Forumet er livet
Desemberlykke2017
Februarbarna 2020
Jeg har litt inntrykk av, både her inne, på diverse blogger og blant kjente, at det er vanligere å ønske seg jente. Det er flere som uttrykker at de er skuffet over gutt og det virker som mange flere har magefølelse på jente og virker mer "gira" over det. Drømmer alle damer om å få en datter? Eller er jeg helt på jordet nå?

Vi trenger ikke å ta diskusjonen om det er OK å ønske seg et kjønn fremfor et annet her.
 
Jeg har aldri egentlig ønsket meg en jente, for jeg har alltid mislikt det rosa og sukkersøte osv [emoji14] hehe
Har også alltid hatt flere guttevenner selv og fordi jeg mistrivdes med jentene...

Men ble absolutt ikke skuffet over den lille jenta jeg fikk da. Hun er for meg verdens kuleste :D
 
Nei, jeg har aldri hatt den O'store "jentedrømmen". Har to gutter og har termin imorgen med det jeg faktisk tror er jente. Kommer det en gutt så få jeg sjokk, men jeg "kan" gutter så det hadde vært det enkleste liksom. Blir ikke skuffet på noen måte. Kommer det jente så blir det noe nytt. Utrolig spennende!!
 
Jeg har av en eller annen grunn sett for meg at vi skulle få en gutt, selv om jeg ikke ønsket meg spesielt hverken det ene eller det andre. Nå kommer det ei lita jente hvert øyeblikk og er like glad for det :) Har ikke inntrykk av at folk rundt meg ønsker/ønsket seg et spesielt kjønn heller, men kan jo hende det er noe folk tenker på men ikke snakker så høyt om.
 
Ingen preferanser, men er vel gutt som kommer opp oftest her - mye pga fotballinteressert mann. For min del er det akkurat samme hva som kommer ut, selv om én av hver hadde vært stas. Likevel ønsker jeg meg tvillinger av samme kjønn om vi skulle hatt tvillinger :p
 
Jeg har også dette inntrykket. At damer ofte ønsker seg jente og pappaene ønsker seg gutt. Tenker at det kanskje er fordi man drømmer om en mini me, som man kan kjenne seg igjen i og "leve gjennom" på en måte? Men så når barnet kommer så betyr det egentlig ingenting likevel.
 
Virker som om det er overrepresentasjon av damer som ønsker seg jente i starten av svangerskapet, i hvertfall her inne føler jeg (jeg kan ta feil). Men føler ikke det er noe skuffelse over gutter for det om. Så tenker at det kanskje bare er lett for oss damer å se for oss en liten jente med en gang vi blir gravide? Da jeg var gravid første gangen tenkte jeg "Gutt!", for det var det jeg kunne med, men det var en jente gitt. Ble ikke skuffet eller noe, bare litt skremt helt med en gang. Så med andre tenkte jeg "Jente!", for da hadde jeg jo allerede jenta mi og det var noe kjent og trygt, så da ble det selvfølgelig en gutt [emoji23] Litt skummelt med en gang, men absolutt ingen skuffelse. Så tror ikke så mye tanker og "ønsker" i starten av et svangerskap er nødvendigvis det man virkelig, virkelig vil, men mer at man tenker på/"ønsker seg" det man forbinder med trygt og kjent. Kanskje?
 
Jeg har samme inntrykk som deg. Her om dagen fikk jeg faktisk høre at "du får håpe det er jente, det er mer spesielt". Årets dummeste kommentar! Vel, jeg "ønsker" en gutt, i den grad jeg kan ha en preferanse. Er redd for rååsa prinsessegreier, og tror ikke jeg orker denslags. Så får vi se hva det blir :)
 
Jeg har inntrykket av at det ikke er uvanlig at kvinner ønsker seg jenter, mens menn ønsker seg gutter. Jeg synes ikke det er mer vanlig at kvinner ønsker seg jenter enn at menn ønsker seg gutter.

Jeg ønsket meg ikke jente framfor gutt, men det var jo veldig kjekt å få en jente til da, siden jeg allerede føler at jeg kan jente. Hadd absolutt ikke gjort meg noe om det ble en gutt da.
 
Jeg ser på meg selv som guttemamma, og klarer ikke se for meg at jeg får en jente [emoji23]
 
Termin i Desember og vet ikke hva det blir. Har oppdratt 3 søstre så føler at det er noe jeg er kjent med og kan. Ingen hytter på i familien. Også har alle i nær krets jenter så arvet veldig mye typisk jentetøy. Hadde jo vært enklest med jente da, tror ikke jeg trenger å kjøpe tøy på leeenge [emoji23][emoji23][emoji23]
Men tror selv det blir gutt [emoji170]
 
LoveTrain skrev:
Jeg har samme inntrykk som deg. Her om dagen fikk jeg faktisk høre at "du får håpe det er jente, det er mer spesielt". Årets dummeste kommentar! Vel, jeg "ønsker" en gutt, i den grad jeg kan ha en preferanse. Er redd for rååsa prinsessegreier, og tror ikke jeg orker denslags. Så får vi se hva det blir :)
Klikk for å utvide …
Det er masse fint jentetøy i andre farger enn rååsa heldigvis! Jeg har inntrykk av at det er flere og flere som kjører litt unisex stil og protesterer mot prinsessehysteriet. Særlig litt eldre mødre og fedre. Og takk og lov for det [emoji4]
 
Selv har jeg alltid sett for meg at jeg fikk en gutt.
Så ble liksom til at jeg ønska meg en gutt, samboer ønska seg jente da. Vi fikk en gutt og kunne ikke hvert mer fornøyd med det
 
Jeg har ikke hatt noe kjempe stort ønske om jente. Hadde jeg fått det hadde det vært helt greit, selv om jeg nå etter å ha fått gutt nr 3 aldri kunne sett for meg selv som jentemamma. Kjønnet har ikke noe stor betydning for meg, for barn har ulike personligheter uavhengig om det er gutt eller jente. Det er ikke nødvendigvis sikkert at ei jente blir slik de fleste forventer at en jente skal være.

Men da vi skulle ha nr 3 så forventet nok de fleste at jeg ønsket meg jente siden vi hadde to gutter. Og de fleste ønsket at vi skulle få jente. Da nr 3 også var en gutt fikk jeg mange kommentarer på at det var synd. Og at de heller ønsket det var jente. Noen lurer til og med på om vi skal prøve på en til, då kanskje vi får jenta til slutt. Så om ikke alle ønsker seg jente, så virker det ihvertfall som om man må ønske seg en av hver[emoji28]
 
Kanskje det for de fleste kvinner er lettere å se for seg at en mini-jeg er jente. Jeg kan liksom se for meg hvordan min datter vil se ut (lik meg som liten), men ikke en sønn (siden jeg ikke er gutt).

Men personlig, da vi endelig ble gravide var kjønn fullstendig irrelevant. Var glad uansett hva det skulle bli. Da vi fant ut at det var tvillinger ønsket jeg meg en av hver.
Nå blir det to jenter og jeg er veldig glad for det selvsagt, men ville blitt like glad for to gutter eller en av hver.
 
Jeg har også inntrykk av at veldig mange, både på internett og i "real life", ønsker seg jente :p Selv hadde vi mistet så mange ganger at kjønn var fullstendig irrelevant. Vi trodde dog begge at det kom til å bli en gutt, men vi fikk ei lita jente og er fornøyd med det :)
 
Jeg er førstegangs og merker jeg ikke har noen preferanse [emoji4] Bare jeg får et barn er det helt det samme [emoji7]
 
Skal ærlig innrømme at fra mine yngre dager har jeg ønsket meg en datter. Dette henger nok sammen med at jeg har et veldig godt forhold til min mor, og har kanskje sett for meg at slik vil jeg ha det også med mitt barn. Så vel kanskje for meg at det er vanskeligere å ha et slikt forhold med en sønn, om dere skjønner.. :p Så ble jeg voksen, og nå har mange av mine venner (som er på min alder) fått barn, og "alle" her fått en jente. I starten var jeg missunderlige på de, men nå som jeg faktisk skal prøve å få barn selv, er det å få barn mye viktigere enn hvilket kjønn det blir! Vet også at ting sjeldent blir som man tror, og at alle forestillinger man har i livet nødvendigvis ikke blir slik man tror :p Har også tenkt som så at selv om jeg får feks en jente, så er det slettes ikke sikkert at jenta vil være jente! Kanskje føler barnet at det er født i feil kropp? Jeg har slått meg til ro med tanken på at jeg er takknemlig uansett hva jeg får, og at det viktigste er at barnet er friskt og får et godt liv :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp