9dpo
Fikk en stekt følelse av at jeg var gravid i går kveld. Første jeg gjorde i morges var å teste.
Vis vedlegget 468609
Den var positiv
Men om den er good, så lover jeg at jeg bare skal teste max én gang om dagen. Aller helst annenhver dag. Kanskje jeg skal kjøpe digital snart?! 
Synes det virker som kjempefin stigning lg fine streker for 9-10 dpo
Han er jo min pittepittelille søteste baby enda 
Annet enn noe kvalme som starter på formiddag og gir seg på kvelden. Dårlig matlyst og har gått ned ca ett kilo siden positiv test. Men jeg har nok å ta av så dgb Trøtt. Ingen blødning/spotting i det hele tatt! Bank i bordet! Digg å ikke ha det stressmomentet.
i morgen skal jeg til jordmor og fylle ut skjema for svangerskapspenger, og på torsdag skal jeg til legen for å forhåpentligvis få sykemelding 
for fyyyy nå er jeg uggen og helt sykt sliten!
Er jo også gradert sykemeldt, og litt usikker på hvordan det er å reise til utlandet samtidig som sykemelding.
Termin ble noe justert - til 17.mai! 
Nå venter vi svar på NIPT ila neste uke. Men siden alt var bra på ultralyd, så forventer (håper) vi et normalt svar. Vi er spente på kjønn, det får vi jo vite når vi får svar! Vi blir ikke å si det til noen andre da, de får vente til desember når vi normalt sett ville fått vite på oul De aller fleste ble veldig overrasket og glade. Vi lot kommende storebror gi ultralydbilder til mine foreldre. Resten fikk bilde tilsendt!
Høres ut som meg! Noen timer etter TUL i uke 14 begynte jeg å fossblø. Det rant nedover bena mine. Dro på legevakten, men de tok bare en veldig enkel ultralyd som viste at det fortsatt var liv. Sykehuset ville ikke ta meg inn så tidlig. Blødningen avtok på kvelden, men jeg våknet midt på natten av at jeg blødde gjennom undertøy og bukse. Dro igjen til legevakten, men ingenting å få gjort der, så dro til privat gyn samme dag. Viste seg at jeg hadde et middels stort hematom. Det stoppet å blø og ble bare liggende der. Var fortsatt mulig å se på OUL, men har ikke skapt noen problemer. Uke 30 nå med en aktiv gutt i magen. Krysser fingrene for at det er en så «enkel» forklaring hos deg også13+1
Nå har det skjedd en del og det siste døgnet har vært noe dramatisk. Skriver her i dagboka for å få luftet tanker, følelser og redsel.
I går var jeg på jobb som vanlig. Jobber 50% nå og drar ofte hjem i lunsjtider. Men noen ganger velger jeg å spise lunsj med kollegaene mine. Jeg hadde også et par småting jeg skulle gjøre før jeg dro hjem. Mens jeg satt på lunsjrommet og spiste, kjente jeg noe som føltes ut som at jeg blødde eller mye utflod f eks. Jeg gikk på do og forventet at det bare var utflod, men dessverre var det blod.
Jeg fikk selvfølgelig panikk, da det var en god del blod. Faktisk så blødde jeg igjennom undertøy og tightsen jeg hadde på meg under arbeidsbuksa. Så jeg ringte min mann i panikk og vi avtalte at jeg skulle ringe legen, komme hjem og så skulle vi kjøre til lege/sykehuset sammen.
Legen ba meg prøve å ringe sykehuset for å høre om de ville ta meg direkte. Og det gjorde de heldigvis! Til tross for at jeg er så kort på vei. Kanskje de hørte hvor redd jeg var og synes synd på meg, eller kanskje fordi jeg nevnte at jeg har hatt spontanaborter tidligere, eller kanskje de rett og slett bare hadde god tid.
Uansett, en time senere fikk jeg komme inn på fødeavdelingen (!) for en kjapp ultralyd. Jordmoren der sa ærlig til meg at hen ikke var ultralydutdannet, og at alt hen kunne sjekke var om barnet var i livet. Ultralyden viste til vår store overraskelse en sprell levende gutt. Men ellers ble ingenting annet undersøkt. Jordmor sa at det kunne være såre slimhinner kanskje. Noe lettet vendte vi hjem igjen og forventet at blødningen ville gi seg.
Vel - her er jeg morgenen etter og blør enda. Litt. Det har jo minsket en god del. Men i hele går blødde jeg som om jeg hadde mensen. Og jeg har enda friskt blod ved hvert toalettbesøk, selv om jeg ikke blør noe særlig i bindet. Jeg er også ganske øm i hele nedre mageområdet, og kjenner litt «tyngde» hvis jeg går ned en trapp litt brått eller lignende.
Jeg er ganske engstelig for at dette blir å ende dårlig, til tross for at vi så et levende foster i går. Jeg er i dag hjemme fra jobb fordi jeg føler meg så usikker på hele situasjonen og er redd for at jeg (på grunn av min fysiske jobb) skal begynne å blø enda mer igjen. Jeg skal ringe legen og håper vi får mer avklaring i situasjonen. Nå som panikken har lagt seg litt, skulle jeg ønske jeg ba om livmorhals og morkake ble sjekket med jeg var på sykehuset. Men i alt stresset så tenkte jeg ikke på det.
Og jeg fikk i går høre en frase som jeg kjenner igjen fra helsepersonell fra alle mine tidligere aborter: «så tidlig er det ikke noe vi kan gjøre uansett, så…». To ganger fikk jeg høre det i går. Og jeg SKJØNNER jo hva de mener. Men det er så vondt å høre. Jeg vet de ikke kan redde et foster på typ 6 cm liksom, men det er ikke det jeg trenger å høre. Jeg er bare en redd gravid kvinne på leting etter svar
Oppdaterer når jeg vet mer.
Huff, så skremmende! Håper det bare er en uskyldig blødning, og at det går over. Håper for deg13+1
Nå har det skjedd en del og det siste døgnet har vært noe dramatisk. Skriver her i dagboka for å få luftet tanker, følelser og redsel.
I går var jeg på jobb som vanlig. Jobber 50% nå og drar ofte hjem i lunsjtider. Men noen ganger velger jeg å spise lunsj med kollegaene mine. Jeg hadde også et par småting jeg skulle gjøre før jeg dro hjem. Mens jeg satt på lunsjrommet og spiste, kjente jeg noe som føltes ut som at jeg blødde eller mye utflod f eks. Jeg gikk på do og forventet at det bare var utflod, men dessverre var det blod.
Jeg fikk selvfølgelig panikk, da det var en god del blod. Faktisk så blødde jeg igjennom undertøy og tightsen jeg hadde på meg under arbeidsbuksa. Så jeg ringte min mann i panikk og vi avtalte at jeg skulle ringe legen, komme hjem og så skulle vi kjøre til lege/sykehuset sammen.
Legen ba meg prøve å ringe sykehuset for å høre om de ville ta meg direkte. Og det gjorde de heldigvis! Til tross for at jeg er så kort på vei. Kanskje de hørte hvor redd jeg var og synes synd på meg, eller kanskje fordi jeg nevnte at jeg har hatt spontanaborter tidligere, eller kanskje de rett og slett bare hadde god tid.
Uansett, en time senere fikk jeg komme inn på fødeavdelingen (!) for en kjapp ultralyd. Jordmoren der sa ærlig til meg at hen ikke var ultralydutdannet, og at alt hen kunne sjekke var om barnet var i livet. Ultralyden viste til vår store overraskelse en sprell levende gutt. Men ellers ble ingenting annet undersøkt. Jordmor sa at det kunne være såre slimhinner kanskje. Noe lettet vendte vi hjem igjen og forventet at blødningen ville gi seg.
Vel - her er jeg morgenen etter og blør enda. Litt. Det har jo minsket en god del. Men i hele går blødde jeg som om jeg hadde mensen. Og jeg har enda friskt blod ved hvert toalettbesøk, selv om jeg ikke blør noe særlig i bindet. Jeg er også ganske øm i hele nedre mageområdet, og kjenner litt «tyngde» hvis jeg går ned en trapp litt brått eller lignende.
Jeg er ganske engstelig for at dette blir å ende dårlig, til tross for at vi så et levende foster i går. Jeg er i dag hjemme fra jobb fordi jeg føler meg så usikker på hele situasjonen og er redd for at jeg (på grunn av min fysiske jobb) skal begynne å blø enda mer igjen. Jeg skal ringe legen og håper vi får mer avklaring i situasjonen. Nå som panikken har lagt seg litt, skulle jeg ønske jeg ba om livmorhals og morkake ble sjekket med jeg var på sykehuset. Men i alt stresset så tenkte jeg ikke på det.
Og jeg fikk i går høre en frase som jeg kjenner igjen fra helsepersonell fra alle mine tidligere aborter: «så tidlig er det ikke noe vi kan gjøre uansett, så…». To ganger fikk jeg høre det i går. Og jeg SKJØNNER jo hva de mener. Men det er så vondt å høre. Jeg vet de ikke kan redde et foster på typ 6 cm liksom, men det er ikke det jeg trenger å høre. Jeg er bare en redd gravid kvinne på leting etter svar
Oppdaterer når jeg vet mer.
Så godt å høre at det gikk fint for deg og din babyHøres ut som meg! Noen timer etter TUL i uke 14 begynte jeg å fossblø. Det rant nedover bena mine. Dro på legevakten, men de tok bare en veldig enkel ultralyd som viste at det fortsatt var liv. Sykehuset ville ikke ta meg inn så tidlig. Blødningen avtok på kvelden, men jeg våknet midt på natten av at jeg blødde gjennom undertøy og bukse. Dro igjen til legevakten, men ingenting å få gjort der, så dro til privat gyn samme dag. Viste seg at jeg hadde et middels stort hematom. Det stoppet å blø og ble bare liggende der. Var fortsatt mulig å se på OUL, men har ikke skapt noen problemer. Uke 30 nå med en aktiv gutt i magen. Krysser fingrene for at det er en så «enkel» forklaring hos deg også
dessverre er nærmeste private gyn noen timer unna og jeg har ikke overskuddet til å kjøre dit nå. Håper fastlegen vil gjøre noe i dag. Det hjelper å høre at det kan gå bra!
Får se om det blir noen gaver under treet til lillebror i år. 
Begynner å glede meg mer og dagdrømmer ofte om pittesmå pysjer og fjonete babyhår.
Alt vel på ultralyd. Morkake fint plassert. Blir å ønske oss litt omslagsbody og bukser til jul, da jeg så at jeg hadde kvittet meg med en god del fra storebror.
Planen på sikt er at barna får hvert sitt på hovedplan, og vi tar det største soverommet nede. 
håper gutten din klarer seg, og at alt har sine forklarlige og ufarlige grunner