Jeg er uendelig takknemlig for at vi har to fine gutter, for på et tidspunkt så vi for oss at vi ikke kom til å lykkes i det hele tatt. Så ja, jeg kan nok være lykkelig med bare dem også. MEN, som jeg også har sagt til mannen, så kommer jeg i så fall alltid til å tenke "hva hvis..." og "hvordan ville det vært om....".Hadde du vert lykkelig med å stoppe med dei to dere har? Er jo trist å ikkje beholde nr 3 etter å ha prøvd ein stund og ønsket barnet. Var jo ikkje eit "uhell" heller
Jeg kommer til å se på de to jeg har og tenke at de kunne vært tre. Lure på hvem tredjemann hadde lignet på, om han eller hun hadde lignet på en av brødrene sine osv. Og det var absolutt ikke noe uhell, nei. Så det er jo litt ekstra sårt sånn sett.
I dag fyller eldstemann, den etterlengtede julekula vår, 4 år! 4 år siden jeg ble mamma for første gang
Det er rart og fint å tenke på. Vi feiret med bursdagsfrokost hjemme før jobb og barnehage, og så skal vi ut og spise sammen hele gjengen etter barnehagen.Mannen hadde litt fri i går, og da jeg kom hjem fortalte han at han (på eget initiativ) hadde vært innom en bilforhandler i går og sjekket ut en 7-setersbil, så det kan jo tyde på at han er litt mer på gli
Ellers er jeg 5+2 i dag. Symptomene er murringer i magen innimellom, og jeg kjenner også "strekk" i livmorområdet om jeg strekker for mye på meg. Så merket jeg det faktisk litt i bekkenet, i venstrefoten, da jeg gikk opp alle trappene til jobb i dag. Det var urovekkende tidlig, så jeg krysser fingrene for at det ikke blir noe mer merkbart med det første i alle fall.
Jeg sier ikke hva jeg synes dere skal gjøre for det er deres valg, men jeg tror det er lettere å angre på at man fikk enn at man ikke fikk, mulig jeg tar helt feil men det er bare tankene mine. Sender deg en stor klem 


Gratulerer med graviditeten du også, og tusen takk! 