Majaflyfly
Glad i forumet
Masse lykke til i innspurten 
Jeg kan vel ikke akkurat bli beskyldt for å være den ivrigste dagbokskriveren her inne, for nå er det bokstavelig talt år og dag siden sist gang!
Vår overraskelse nummer 2 ble født i mai 2023, og det var nok en gang en gutt som gjemte seg inni magen.
Vannet gikk av seg selv denne gangen også, men jeg ble til slutt igangsatt 1,5 døgn senere da lite hendte. Fødselen var tøffere enn med førstefødte, for mageboeren ville ikke komme helt ned, og det ble etter hvert merkbare utslag på overvåkningen for hver rie (hjertefrekvensen sank hver gang om jeg husker riktig), og det var visst problemer med overvåkningen også. Og det ble bare flere og flere folk inne på rommet… Selv om ingen sa noe, så skjønte jeg at det bare var et tidsspørsmål før det ble keisersnitt i full fart. Men så hadde han plutselig beveget seg helt ned likevel, og de kunne bruke vakuum og få ham ut. Jeg fikk høre av mannen min at det var en gutt, men så ble han tatt bort. Det ble ingen navlesnorklipping, for han pustet ikke selv så han ble tatt med bort på en benk der de begynte å arbeide med ham. De sekundene (minuttene?) de holdt på var uendelig lange for faren, som fikk med seg alt og så alt som hendte fra der han satt. Jeg husker ikke hva jeg tenkte, jeg var så sliten etter riene og all pressingen. Men jeg tenkte vel mest at det måtte gå bra, det kunne ikke ende på noe annet vis.
Heldigvis begynte han å puste selv igjen, og etterpå fikk han komme opp på brystet mitt og vi kunne slappe av og nyte det at vi var blitt tobarnsforeldre.
Nå er han 1,5 år, en blid og aktiv liten luring som er sin storebrors største fan!
Så… hva nå?
Vi trodde både før og rett etter sistemann at vi var ferdige på 2 men nå har vi begynt å tenke tanken på 3 også…. Først jeg, men mannen har ikke vært vanskelig å «overtale» akkurat. Vi er jo strålende fornøyde - og takknemlige - over de to vi allerede har, for veien fram mot førstemann var ikke lett. 3 barn i stedet for 2 fører jo en del ekstra med seg også (vi må bytte bil blant annet). Og så tenker jeg «Må du være så storforlangende? Kan du ikke være fornøyde med de du har, da?» Og det er jeg jo, absolutt! Og nå har vi jo fått to friske, herlige gutter, vi sier stadig til oss selv at vi er så utrolig heldige. Men så har jeg jo hjerterom for en til..
Alt sånn praktisk vil jo ordne seg, det kan vi jo finne ut av.
Så, jeg er i tenkeboksen, men kan ikke tenke alt for lenge heller pga alderen min. Så kanskje, kanskje blir det prøving på nyåret.. Så ser vi hva som skjer
Vår overraskelse nummer 2 ble født i mai 2023, og det var nok en gang en gutt som gjemte seg inni magen.
Vannet gikk av seg selv denne gangen også, men jeg ble til slutt igangsatt 1,5 døgn senere da lite hendte. Fødselen var tøffere enn med førstefødte, for mageboeren ville ikke komme helt ned, og det ble etter hvert merkbare utslag på overvåkningen for hver rie (hjertefrekvensen sank hver gang om jeg husker riktig), og det var visst problemer med overvåkningen også. Og det ble bare flere og flere folk inne på rommet… Selv om ingen sa noe, så skjønte jeg at det bare var et tidsspørsmål før det ble keisersnitt i full fart. Men så hadde han plutselig beveget seg helt ned likevel, og de kunne bruke vakuum og få ham ut. Jeg fikk høre av mannen min at det var en gutt, men så ble han tatt bort. Det ble ingen navlesnorklipping, for han pustet ikke selv så han ble tatt med bort på en benk der de begynte å arbeide med ham. De sekundene (minuttene?) de holdt på var uendelig lange for faren, som fikk med seg alt og så alt som hendte fra der han satt. Jeg husker ikke hva jeg tenkte, jeg var så sliten etter riene og all pressingen. Men jeg tenkte vel mest at det måtte gå bra, det kunne ikke ende på noe annet vis.
Heldigvis begynte han å puste selv igjen, og etterpå fikk han komme opp på brystet mitt og vi kunne slappe av og nyte det at vi var blitt tobarnsforeldre.
Nå er han 1,5 år, en blid og aktiv liten luring som er sin storebrors største fan!
Så… hva nå?
Vi trodde både før og rett etter sistemann at vi var ferdige på 2 men nå har vi begynt å tenke tanken på 3 også…. Først jeg, men mannen har ikke vært vanskelig å «overtale» akkurat. Vi er jo strålende fornøyde - og takknemlige - over de to vi allerede har, for veien fram mot førstemann var ikke lett. 3 barn i stedet for 2 fører jo en del ekstra med seg også (vi må bytte bil blant annet). Og så tenker jeg «Må du være så storforlangende? Kan du ikke være fornøyde med de du har, da?» Og det er jeg jo, absolutt! Og nå har vi jo fått to friske, herlige gutter, vi sier stadig til oss selv at vi er så utrolig heldige. Men så har jeg jo hjerterom for en til..
Alt sånn praktisk vil jo ordne seg, det kan vi jo finne ut av.
Så, jeg er i tenkeboksen, men kan ikke tenke alt for lenge heller pga alderen min. Så kanskje, kanskje blir det prøving på nyåret.. Så ser vi hva som skjer
Ja, da har vi landet på at vi går for en tredjemann, selv om mye i livet må omkalfatres (hihi, elsker det ordet!) hvis det slår til. Vi må blant annet byttte ut bilen og etter hvert flytte på oss. Men jeg har troen på at alt sånt vil gå seg til uansett, at vi bare må ta det som det kommer. Og blir jeg gravid, og det går veien, så er det jo heldigvis en del måneder å forberede seg på. 
Første prøveperiode har kommet og gått, og syklusen min er (fortsatt) helt på bærtur etter fødselen i mai 2023. Det tok litt over ett år før mensen kom tilbake, og den har vært helt svingstang siden da. Sykluslengder på alt fra 20 dager til 43, to lange blødninger med kun 3 dagers mellomrom osv. Jeg kuttet alt av amming nå i slutten av februar bare for å se om det kunne hjelpe på, så håper den stabiliserer seg framover nå.
Jeg har klikket hjem flere eggløsningstester, så nå skal det testes framover. Det blir spennende! Håper så inderlig at jeg får oppleve å være gravid og få et barn til, selv om vi er utrolig takknemlige og glade for de to vi allerede har. Men det er noe med det at jeg ikke kjenner meg ferdig, at jeg synes vi mangler en i flokken vår....
Første prøveperiode har kommet og gått, og syklusen min er (fortsatt) helt på bærtur etter fødselen i mai 2023. Det tok litt over ett år før mensen kom tilbake, og den har vært helt svingstang siden da. Sykluslengder på alt fra 20 dager til 43, to lange blødninger med kun 3 dagers mellomrom osv. Jeg kuttet alt av amming nå i slutten av februar bare for å se om det kunne hjelpe på, så håper den stabiliserer seg framover nå.
Jeg har klikket hjem flere eggløsningstester, så nå skal det testes framover. Det blir spennende! Håper så inderlig at jeg får oppleve å være gravid og få et barn til, selv om vi er utrolig takknemlige og glade for de to vi allerede har. Men det er noe med det at jeg ikke kjenner meg ferdig, at jeg synes vi mangler en i flokken vår....
Lykke til med ny prøving 
Det blir spennende 
Det blir spennende 
Majaflyfly
Glad i forumet
Lykke til med ny prøving. Spennende
CD13 her i dag, og jeg skulle egentlig begynne å teste for eggløsning for flere dager siden - men det er ikke så enkelt å huske det bestandig. Jeg står vanligvis opp mellom klokken 5-5.30, og da stabber jeg som en zombie ut på badet og setter meg på do, og i zombiekoma er det ikke bare bare å huske den testen! 
Så glemte jeg selvsagt å ta med meg testene da vi reiste bort i helga, så null testing da også...
Men, her er tester fra i går og i morges (da jeg ikke var i koma for en gangs skyld
)! Lite action ennå, men det bør skje noe snart, om ikke eggløsningen allerede har vært og/eller dette blir nok en syklus om er helt svingstang igjen. Har tidligere hatt en syklus som har vart i 43 dager, men jeg håper det begynner å bli stabilt igjen nå....
Ellers så er det en strålende finværsdag her hos oss, og jeg gleder meg til å hente de to småtrolla i barnehagen og være ute sammen med dem på lekeplassen etterpå.
Så glemte jeg selvsagt å ta med meg testene da vi reiste bort i helga, så null testing da også...Men, her er tester fra i går og i morges (da jeg ikke var i koma for en gangs skyld
)! Lite action ennå, men det bør skje noe snart, om ikke eggløsningen allerede har vært og/eller dette blir nok en syklus om er helt svingstang igjen. Har tidligere hatt en syklus som har vart i 43 dager, men jeg håper det begynner å bli stabilt igjen nå....Ellers så er det en strålende finværsdag her hos oss, og jeg gleder meg til å hente de to småtrolla i barnehagen og være ute sammen med dem på lekeplassen etterpå.
CD 20 / 5DPO
Tiden går så saaakte, selv om jeg har nok å holde meg opptatt med på jobb og på hjemmebane. Det er dessuten oppstått en kjedelig konflikt på jobb, som går utover meg og noen av de andre, som jeg håper løser seg snart. Så det er litt tanker om det for tiden.
I de to forrige graviditetene var jeg fast ansatt, men det ble nedbemanning i firmaet etter at jeg ble gravid med sistemann, så jeg måtte finne meg ny jobb etter mammapermen. Det siste året har jeg kun vært innleid på korte kontrakter, og den jeg har nå varer ut juni (blir sannsynligvis forlenget da). Det er jo kjedelig å være midlertidig ansatt og usikkert med tanke på en eventuell ny graviditet og flytting/huslån etter hvert, men satser på å ordne seg. Nå som vi har bestemt oss for å prøve, så er ikke jobbsituasjonen noe som kan stå i veien, for jeg blir jo ikke akkurat yngre og har ikke luksusen av å kunne vente en stund... Og jeg vil ikke sitte og tenke tilbake senere, og vite at jeg "ofret" ønsket om tredjemann pga det. Mannen har heldigvis en fast og sikker jobb, så det er jo en trygghet.
Ellers er det lite symptomer å melde om, selv om jeg går og "kjenner" på ting. Men har jeg lært noe av de tidligere svangerskapene, så er det at de gangene jeg har kjent på alt mulig, så er det de gangene jeg ikke har vært gravid.
Jeg er trøtt da, men det er vel mer fordi en av de to småtrollene vekker meg i 5-tida hver natt, hehe...
Tiden går så saaakte, selv om jeg har nok å holde meg opptatt med på jobb og på hjemmebane. Det er dessuten oppstått en kjedelig konflikt på jobb, som går utover meg og noen av de andre, som jeg håper løser seg snart. Så det er litt tanker om det for tiden.
I de to forrige graviditetene var jeg fast ansatt, men det ble nedbemanning i firmaet etter at jeg ble gravid med sistemann, så jeg måtte finne meg ny jobb etter mammapermen. Det siste året har jeg kun vært innleid på korte kontrakter, og den jeg har nå varer ut juni (blir sannsynligvis forlenget da). Det er jo kjedelig å være midlertidig ansatt og usikkert med tanke på en eventuell ny graviditet og flytting/huslån etter hvert, men satser på å ordne seg. Nå som vi har bestemt oss for å prøve, så er ikke jobbsituasjonen noe som kan stå i veien, for jeg blir jo ikke akkurat yngre og har ikke luksusen av å kunne vente en stund... Og jeg vil ikke sitte og tenke tilbake senere, og vite at jeg "ofret" ønsket om tredjemann pga det. Mannen har heldigvis en fast og sikker jobb, så det er jo en trygghet.
Ellers er det lite symptomer å melde om, selv om jeg går og "kjenner" på ting. Men har jeg lært noe av de tidligere svangerskapene, så er det at de gangene jeg har kjent på alt mulig, så er det de gangene jeg ikke har vært gravid.
Jeg er trøtt da, men det er vel mer fordi en av de to småtrollene vekker meg i 5-tida hver natt, hehe...
Last edited:
CD26 / 11DPO
Jeg tok en test da jeg sto opp kl 6 i morges, uten noen store forhåpninger, for har ingen magefølelse på at vi skal lykkes denne prøveperioden. Det ble ikke noen optimal pp heller med litt sykdom og diverse rundt eggløsning, men man skal jo aldri si aldri. Og det var faktisk noe på den testen, en ørliten strek, men jammen ikke godt å si om det bare er en skygge eller en kjemisk. Testingen ble ikke optimal heller pga. at eldstemann våknet halv 4 i natt og måtte på do, og da måtte jeg plutselig på do selv også, men da fikk jeg jo ikke testet. Så det blir nok en ny runde i kveld etter at ungene er lagt, bare for å se om jeg får fram noe tydeligere.
Det er mange tanker som svirrer rundt i hodet for tiden. Vi er overlykkelige med de to vi har, og nå som minstemann straks er 2 år i mai, så er jo hverdagen mye lettere enn før. Eldste er jo ikke mer enn 3,5 år, men de er utrolig selvgående og kan (og vil!) gjøre mye selv, og det er jo stor forskjell på å ha en liten baby og å ha to som løper rundt og tross alt klarer så mye selv.
Lillebror er helt hermegås for tiden, han skal gjøre og si alt storebror gjør og sier for tiden. Veldig morsomt å observere Så det blir rart å rykke tilbake til start med en eventuell baby igjen, selv om vi forsåvidt ikke har kommet oss ut fra småbarnsbobla uansett ennå, hehe.
Jeg tok en test da jeg sto opp kl 6 i morges, uten noen store forhåpninger, for har ingen magefølelse på at vi skal lykkes denne prøveperioden. Det ble ikke noen optimal pp heller med litt sykdom og diverse rundt eggløsning, men man skal jo aldri si aldri. Og det var faktisk noe på den testen, en ørliten strek, men jammen ikke godt å si om det bare er en skygge eller en kjemisk. Testingen ble ikke optimal heller pga. at eldstemann våknet halv 4 i natt og måtte på do, og da måtte jeg plutselig på do selv også, men da fikk jeg jo ikke testet. Så det blir nok en ny runde i kveld etter at ungene er lagt, bare for å se om jeg får fram noe tydeligere.
Det er mange tanker som svirrer rundt i hodet for tiden. Vi er overlykkelige med de to vi har, og nå som minstemann straks er 2 år i mai, så er jo hverdagen mye lettere enn før. Eldste er jo ikke mer enn 3,5 år, men de er utrolig selvgående og kan (og vil!) gjøre mye selv, og det er jo stor forskjell på å ha en liten baby og å ha to som løper rundt og tross alt klarer så mye selv.
Lillebror er helt hermegås for tiden, han skal gjøre og si alt storebror gjør og sier for tiden. Veldig morsomt å observere
Så det blir rart å rykke tilbake til start med en eventuell baby igjen, selv om vi forsåvidt ikke har kommet oss ut fra småbarnsbobla uansett ennå, hehe.
CD27 / 12DPO
Testet i går kveld (vanligtest, eneste jeg fikk tak i) og fikk dette:
Testet i morges (vanligtest) og fikk dette:
Såååå, etter jobb i dag fikk jeg kjøpt meg tidligtest på apoteket, men jeg måtte vente til ungene var lagt og det ble rolig i heimen. Lurte meg inn på badet mens mannen så en hjernedød krimserie, og ENDELIG kunne nysgjerrigheten stilles.
Og dette ble kveldens resultat:
Vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå. Det føles bare surrealistisk, og ALT kan jo gå galt. Og samtidig, så er det jo en liten sjanse for at alt kan gå bra også … Jeg prøver å ha en nøktern tilnærming til det, og det må nok synke litt inn kjenner jeg. Og så er det ikke annet å gjøre enn å vente og ta tiden til hjelp.
3 uker og 6 dager i dag i følge Flo. Så får vi se hva som skjer
Testet i går kveld (vanligtest, eneste jeg fikk tak i) og fikk dette:
Testet i morges (vanligtest) og fikk dette:
Såååå, etter jobb i dag fikk jeg kjøpt meg tidligtest på apoteket, men jeg måtte vente til ungene var lagt og det ble rolig i heimen. Lurte meg inn på badet mens mannen så en hjernedød krimserie, og ENDELIG kunne nysgjerrigheten stilles.
Og dette ble kveldens resultat:
Vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå. Det føles bare surrealistisk, og ALT kan jo gå galt. Og samtidig, så er det jo en liten sjanse for at alt kan gå bra også …
Jeg prøver å ha en nøktern tilnærming til det, og det må nok synke litt inn kjenner jeg. Og så er det ikke annet å gjøre enn å vente og ta tiden til hjelp.3 uker og 6 dager i dag i følge Flo. Så får vi se hva som skjer
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med spiren 
Wow, det smalt jammen med en gang Jeg håper den blir sittende hele veien! Herlighet, gratulerer så mye med spiren!
Jeg håper den blir sittende hele veien! Herlighet, gratulerer så mye med spiren!
Testene blir fortsatt ikke noe sterkere. Symptomene er der; murringer i magen, strekk i livmoren, ømhet i puppene innimellom, men testene er ikke akkurat oppløftende. Her er fire fra de to siste dagene (morgen og kveld) og fra i morges (18dpo) under der igjen.
Jeg ringte legekontoret i dag, og jeg får komme innom på torsdag og måle hcg. Men er uansett ikke i tvil lenger om at dette ikke går veien. Jeg håper bare at det er en SA som snart kommer i gang, og at det ikke er enda en EXU som forårsaker den lave stigningen.
Må få sjekket det ut om det ikke skjer noe snart.
Jeg ringte legekontoret i dag, og jeg får komme innom på torsdag og måle hcg. Men er uansett ikke i tvil lenger om at dette ikke går veien. Jeg håper bare at det er en SA som snart kommer i gang, og at det ikke er enda en EXU som forårsaker den lave stigningen.
Må få sjekket det ut om det ikke skjer noe snart.
SA 5+0
Fikk time på legekontoret i dag, og var innom for å måle hcg. Ikke lenge etter begynte jeg å blø, så det har vært en SA på gang akkurat som jeg trodde. Det er leit, men det er samtidig godt også at det skjer noe, og ikke minst at det skjer tidlig. Første gangen jeg mistet var det en MA som ble oppdaget flere uker senere, og da greide ikke kroppen å ordne opp selv heller.
Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente og prøve på nytt. Jeg har jo tenkt tidligere at det var for godt til å være sant at vi skulle lykkes allerede på pp2, så har innstilt meg på at det kan ta tid (og at det kanskje ikke går i det hele tatt). Jeg og mannen har snakket om at vi prøver ut året først og fremst, og så får vi vurdere om vi skal prøve videre eller sette strek når vi kommer dit.
Jeg har jo blitt raskt gravid igjen etter å ha mistet tidligere, så håper det gjelder denne gangen også - og at det er en terminspire ikke minst
Fikk time på legekontoret i dag, og var innom for å måle hcg. Ikke lenge etter begynte jeg å blø, så det har vært en SA på gang akkurat som jeg trodde. Det er leit, men det er samtidig godt også at det skjer noe, og ikke minst at det skjer tidlig. Første gangen jeg mistet var det en MA som ble oppdaget flere uker senere, og da greide ikke kroppen å ordne opp selv heller.
Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente og prøve på nytt. Jeg har jo tenkt tidligere at det var for godt til å være sant at vi skulle lykkes allerede på pp2, så har innstilt meg på at det kan ta tid (og at det kanskje ikke går i det hele tatt). Jeg og mannen har snakket om at vi prøver ut året først og fremst, og så får vi vurdere om vi skal prøve videre eller sette strek når vi kommer dit.
Jeg har jo blitt raskt gravid igjen etter å ha mistet tidligere, så håper det gjelder denne gangen også - og at det er en terminspire ikke minst
CD10 etter SA, PP3
Jeg har begynt å teste for el, for aner jo ikke noe om når den kommer etter spontanaborten. Om jeg er rett tilbake i gjenge eller ikke…
Jeg har uansett ikke noen store forhåpninger til denne pp’en, for jeg er ganske sikker på at egget slapp på venstresiden forrige gang (der jeg fortsatt har en eggleder igjen), så det er mindre sjanse denne runden. Selv om den gjenværende egglederen kan «fiske opp» egget på motsatt side også etter det jeg har lest, så er det jo ikke 100% sikkert. Men vi får se. Jeg krysser fingrene og håper på det beste.
Jeg har begynt å teste for el, for aner jo ikke noe om når den kommer etter spontanaborten. Om jeg er rett tilbake i gjenge eller ikke…
Jeg har uansett ikke noen store forhåpninger til denne pp’en, for jeg er ganske sikker på at egget slapp på venstresiden forrige gang (der jeg fortsatt har en eggleder igjen), så det er mindre sjanse denne runden. Selv om den gjenværende egglederen kan «fiske opp» egget på motsatt side også etter det jeg har lest, så er det jo ikke 100% sikkert. Men vi får se. Jeg krysser fingrene og håper på det beste.
PP5 …?
Lenge siden jeg skrev noe her nå ser jeg.
Spontanaborten i april gikk egentlig greit, men jeg mistet litt piffen på prøvingen etterpå likevel… Jeg setter utrolig stor pris på muligheten til å dele her inne og lese, høre fra, heie på og få gode ord fra andre prøvere, men noen ganger er det godt med en pause og bare være for seg selv også.
Og noe av grunnen til at det har vært stille, er at syklusen har vært helt tullete i de siste ukene også. Jeg hadde én normal syklus etter spontanaborten, og så tok det 39(!) dager før neste mens kom den 29. juni. Og siden den dagen har jeg blødd sammenhengende helt til 4. august (med et kort opphold på 4 dager inni der).
Jeg hadde en slik mens i januar også der jeg blødde 22 dager (minus en liten pause på 3 dager), men da tenkte jeg at det skyldtes at jeg hadde fått tilbake mensen etter fødsel et halvår tidligere, altså bare litt «starttrøbbel». Men nå begynner jeg å lure. Er den tullete pga hormoner og fordi jeg er overvektig? Eller er det kanskje overgangsalderen?
Mannen tenker jo kreft med en gang og går nå og bekymrer seg for det
Heldigvis er ikke jeg der og tar ingen sorger på forskudd, vi er heldigvis forskjellig skapt sånn sett
Det blir uansett legetime på torsdag nå, og så får jeg forhåpentligvis noen svar snart. Så får vi se om det blir en PP5 …
Lenge siden jeg skrev noe her nå ser jeg.
Spontanaborten i april gikk egentlig greit, men jeg mistet litt piffen på prøvingen etterpå likevel… Jeg setter utrolig stor pris på muligheten til å dele her inne og lese, høre fra, heie på og få gode ord fra andre prøvere, men noen ganger er det godt med en pause og bare være for seg selv også.
Og noe av grunnen til at det har vært stille, er at syklusen har vært helt tullete i de siste ukene også. Jeg hadde én normal syklus etter spontanaborten, og så tok det 39(!) dager før neste mens kom den 29. juni. Og siden den dagen har jeg blødd sammenhengende helt til 4. august (med et kort opphold på 4 dager inni der).
Jeg hadde en slik mens i januar også der jeg blødde 22 dager (minus en liten pause på 3 dager), men da tenkte jeg at det skyldtes at jeg hadde fått tilbake mensen etter fødsel et halvår tidligere, altså bare litt «starttrøbbel». Men nå begynner jeg å lure. Er den tullete pga hormoner og fordi jeg er overvektig? Eller er det kanskje overgangsalderen?
Mannen tenker jo kreft med en gang og går nå og bekymrer seg for det
Heldigvis er ikke jeg der og tar ingen sorger på forskudd, vi er heldigvis forskjellig skapt sånn settDet blir uansett legetime på torsdag nå, og så får jeg forhåpentligvis noen svar snart. Så får vi se om det blir en PP5 …
Last edited: