Prøver på en tredjeskatt … Gravid. Bare kaos.

[ruccola]

Hadde du vert lykkelig med å stoppe med dei to dere har? Er jo trist å ikkje beholde nr 3 etter å ha prøvd ein stund og ønsket barnet. Var jo ikkje eit "uhell" heller

Jeg er uendelig takknemlig for at vi har to fine gutter, for på et tidspunkt så vi for oss at vi ikke kom til å lykkes i det hele tatt. Så ja, jeg kan nok være lykkelig med bare dem også. MEN, som jeg også har sagt til mannen, så kommer jeg i så fall alltid til å tenke "hva hvis..." og "hvordan ville det vært om....".
Jeg kommer til å se på de to jeg har og tenke at de kunne vært tre. Lure på hvem tredjemann hadde lignet på, om han eller hun hadde lignet på en av brødrene sine osv. Og det var absolutt ikke noe uhell, nei. Så det er jo litt ekstra sårt sånn sett.

I dag fyller eldstemann, den etterlengtede julekula vår, 4 år! 4 år siden jeg ble mamma for første gang Det er rart og fint å tenke på. Vi feiret med bursdagsfrokost hjemme før jobb og barnehage, og så skal vi ut og spise sammen hele gjengen etter barnehagen.

Mannen hadde litt fri i går, og da jeg kom hjem fortalte han at han (på eget initiativ) hadde vært innom en bilforhandler i går og sjekket ut en 7-setersbil, så det kan jo tyde på at han er litt mer på gli Vi må ikke bare ha plass til unger og bagasje, men vi har et dobbeltbur og hunder også som skal være med på lasset når vi kjører rundt.

Ellers er jeg 5+2 i dag. Symptomene er murringer i magen innimellom, og jeg kjenner også "strekk" i livmorområdet om jeg strekker for mye på meg. Så merket jeg det faktisk litt i bekkenet, i venstrefoten, da jeg gikk opp alle trappene til jobb i dag. Det var urovekkende tidlig, så jeg krysser fingrene for at det ikke blir noe mer merkbart med det første i alle fall.

 

[Gakkepus]

Jeg er uendelig takknemlig for at vi har to fine gutter, for på et tidspunkt så vi for oss at vi ikke kom til å lykkes i det hele tatt. Så ja, jeg kan nok være lykkelig med bare dem også. MEN, som jeg også har sagt til mannen, så kommer jeg i så fall alltid til å tenke "hva hvis..." og "hvordan ville det vært om....".
Jeg kommer til å se på de to jeg har og tenke at de kunne vært tre. Lure på hvem tredjemann hadde lignet på, om han eller hun hadde lignet på en av brødrene sine osv. Og det var absolutt ikke noe uhell, nei. Så det er jo litt ekstra sårt sånn sett.

I dag fyller eldstemann, den etterlengtede julekula vår, 4 år! 4 år siden jeg ble mamma for første gang Det er rart og fint å tenke på. Vi feiret med bursdagsfrokost hjemme før jobb og barnehage, og så skal vi ut og spise sammen hele gjengen etter barnehagen.

Mannen hadde litt fri i går, og da jeg kom hjem fortalte han at han (på eget initiativ) hadde vært innom en bilforhandler i går og sjekket ut en 7-setersbil, så det kan jo tyde på at han er litt mer på gli Vi må ikke bare ha plass til unger og bagasje, men vi har et dobbeltbur og hunder også som skal være med på lasset når vi kjører rundt.

Ellers er jeg 5+2 i dag. Symptomene er murringer i magen innimellom, og jeg kjenner også "strekk" i livmorområdet om jeg strekker for mye på meg. Så merket jeg det faktisk litt i bekkenet, i venstrefoten, da jeg gikk opp alle trappene til jobb i dag. Det var urovekkende tidlig, så jeg krysser fingrene for at det ikke blir noe mer merkbart med det første i alle fall.

Det er en vanskelig situasjon for dere nå. På den ene siden forstår jeg mannen din godt. Tanker og usikkerhet kan snike seg innpå helt uten forvarsel, og ikke alle er like flinke til å sette ord på det som skjer på innsiden.

Selv har jeg lengtet lenge etter å bli gravid med nummer to, men da det faktisk skjedde fikk jeg kalde føtter. Det har vært perioder hvor jeg har tenkt: «Hva i all verden har jeg gjort, og hvorfor ønsket jeg dette?» Det er utfordrende å forholde seg til at et rutinepreget liv plutselig skal forandre seg så brått. Jeg har også kjent på tanken om at vi tre har hatt det så fint – hvorfor risikere å rokke ved det? Men etter hvert har det begynt å falle mer på plass, litt etter litt.

Når det gjelder abort, har jeg selv gjennomført en for mange år siden, egentlig litt mot min egen vilje. Ingen fortalte meg hvor vondt tiden etterpå kunne bli. Jeg ble preget av sorg og mange ubesvarte spørsmål. Det var så mye mer enn bare å avslutte et svangerskap, og jeg kjente på bitterhet lenge. I dag tenker jeg ikke på det på samme måte – livet har gått videre, jeg fikk et barn, og aborten ble en del av historien min. Men tiden etterpå var utrolig tung.

Nå sporer jeg kanskje litt av, men jeg håper uansett at ting vil falle på plass for dere, uansett hvilket valg dere tar. Og gratulerer så mye med den lille spiren i magen.

 

[En_gang_kanskje]

Jeg er uendelig takknemlig for at vi har to fine gutter, for på et tidspunkt så vi for oss at vi ikke kom til å lykkes i det hele tatt. Så ja, jeg kan nok være lykkelig med bare dem også. MEN, som jeg også har sagt til mannen, så kommer jeg i så fall alltid til å tenke "hva hvis..." og "hvordan ville det vært om....".
Jeg kommer til å se på de to jeg har og tenke at de kunne vært tre. Lure på hvem tredjemann hadde lignet på, om han eller hun hadde lignet på en av brødrene sine osv. Og det var absolutt ikke noe uhell, nei. Så det er jo litt ekstra sårt sånn sett.

I dag fyller eldstemann, den etterlengtede julekula vår, 4 år! 4 år siden jeg ble mamma for første gang Det er rart og fint å tenke på. Vi feiret med bursdagsfrokost hjemme før jobb og barnehage, og så skal vi ut og spise sammen hele gjengen etter barnehagen.

Mannen hadde litt fri i går, og da jeg kom hjem fortalte han at han (på eget initiativ) hadde vært innom en bilforhandler i går og sjekket ut en 7-setersbil, så det kan jo tyde på at han er litt mer på gli Vi må ikke bare ha plass til unger og bagasje, men vi har et dobbeltbur og hunder også som skal være med på lasset når vi kjører rundt.

Ellers er jeg 5+2 i dag. Symptomene er murringer i magen innimellom, og jeg kjenner også "strekk" i livmorområdet om jeg strekker for mye på meg. Så merket jeg det faktisk litt i bekkenet, i venstrefoten, da jeg gikk opp alle trappene til jobb i dag. Det var urovekkende tidlig, så jeg krysser fingrene for at det ikke blir noe mer merkbart med det første i alle fall.

utrolig godt å høre han har sjekket 7-seter på eget initiativ. Jeg har flere ganger tenkt jeg var kanskje litt hard mot han i responsen min, men jeg bare synes så innmari synd på deg og at det var urettferdig å sette deg i den situasjonen. Vi er mennesker og vi alle kan ha vanskelige følelser og gjøre feil, det virker jo som han skjønner virkelig at han setter deg i en kjip situasjon, samtidig vil han være ærlig med deg, og angrer på at han ikke var åpen om det tidligere. Er jo ikke alltid lett å være åpen om vanskelige/uprosesserte tanker, spesielt for menn. Håper dere finner ut av det og hva som er riktig for dere sammen Jeg sier ikke hva jeg synes dere skal gjøre for det er deres valg, men jeg tror det er lettere å angre på at man fikk enn at man ikke fikk, mulig jeg tar helt feil men det er bare tankene mine. Sender deg en stor klem

 

[ruccola]

@Gakkepus
Ja, han kan være litt slik, at det ikke bestandig er så lett å ta opp ting (før etter en stund), fordi han synes det er vanskelig. Og det var jo tanker som han ikke helt ville «vedkjenne» seg også, fordi vi har vært enige tidligere.
Jeg håper ting vil falle på plass jeg også, litt etter litt. Og takk

@En_gang_kanskje
Nei, det er ikke bare bare å være åpen og umiddelbar for han som jeg har hjemme heller, selv om vi generelt sett er flinke til å kommunisere og kan snakke med hverandre om «alt». Men han trenger litt tid på seg innimellom. Og jeg kan kjenne meg igjen i det innimellom selv også, at jeg kan bære på noe selv fordi jeg vil bearbeide og tenke gjennom ting selv først.
Det tok bare ett år, ja! Da forhastet han seg virkelig ikke…

Jeg er 6+0 i dag, og svangerskapskvalmen har slått til akkurat på dette tidspunktet i de to graviditetene som var vellykket tidligere, så er spent på om det slår til igjen utover dagen

Ellers så har jeg bestilt privat time til tidlig ultralyd neste tirsdag, for å se om det er hjerteslag og alt ser bra ut. Er det ikke liv, så er det jo ikke mer å snakke om heller. Så går egentlig nå bare og teller ned til den timen…

 

[Tuuli]

@Gakkepus
Ja, han kan være litt slik, at det ikke bestandig er så lett å ta opp ting (før etter en stund), fordi han synes det er vanskelig. Og det var jo tanker som han ikke helt ville «vedkjenne» seg også, fordi vi har vært enige tidligere.
Jeg håper ting vil falle på plass jeg også, litt etter litt. Og takk

@En_gang_kanskje
Nei, det er ikke bare bare å være åpen og umiddelbar for han som jeg har hjemme heller, selv om vi generelt sett er flinke til å kommunisere og kan snakke med hverandre om «alt». Men han trenger litt tid på seg innimellom. Og jeg kan kjenne meg igjen i det innimellom selv også, at jeg kan bære på noe selv fordi jeg vil bearbeide og tenke gjennom ting selv først.
Det tok bare ett år, ja! Da forhastet han seg virkelig ikke…

Jeg er 6+0 i dag, og svangerskapskvalmen har slått til akkurat på dette tidspunktet i de to graviditetene som var vellykket tidligere, så er spent på om det slår til igjen utover dagen

Ellers så har jeg bestilt privat time til tidlig ultralyd neste tirsdag, for å se om det er hjerteslag og alt ser bra ut. Er det ikke liv, så er det jo ikke mer å snakke om heller. Så går egentlig nå bare og teller ned til den timen…

Så om det ikkje går som det skal denne gangen så blir det ikkje meir prøving?

 

[ruccola]

Så om det ikkje går som det skal denne gangen så blir det ikkje meir prøving?

Sånn som det ser ut nå, så blir det ikke mer prøving på en tredjemann senere nei, om det ikke går bra denne gangen.

 

[ruccola]

6+5 i dag

Dagene går fort! Med en på 4 og en på 2,5 hjemme så er det generelt lite tid til å sitte i ro og gruble og tenke på graviditeten, og det er jo forsåvidt positivt. Men det er mye annet som skjer også. Pappa er på sykehuset i dag for noen kontroller etter å ha vært syk i høst, og jeg håper virkelig det blir noen positive svar i dag.

Ellers så har mannen sagt at han begynner å varme opp til tanken på en tredjemann.... Vi var ute og spise hele gjengen pluss søsteren min på lørdag, og ved to av nabobordene satt det familier med to små babyer. Den ene så ut til å ikke være mer enn et par uker gammel og lå og sov over skulderen på mamma'n sin Han sier at han fortsatt er redd og bekymret, men han kjenner jo at han har lyst også.

Og nå som han kanskje snur, så ville det jo være typisk om vi får dårlig nytt på ultralyd i morgen. Det er en dustete tanke, som om hans meninger og følelser skal ha noen reell innvirkning på at det går bra eller ei, men det ville liksom vært så typisk.
Uansett teller jeg ned timene og ser fram til å få et svar og få vite noe. Har ikke time før kl 17.30, så det blir en lang (arbeids)dag først.

 

[FruHåpefull82]

Lykke til i morgen, håper på godt nytt

 

[Førstegangslykke85]

Åh så hyggelig at du har blitt gravid, gratulerer!! Vi har vært i noen IKM-grupper tidligere og vi har begge en maiskolbe!
Jeg er også gravid, 12+0 i dag

Masse lykke til i dag! Håper at alt ser bra ut

 

[ruccola]

Lykke til i morgen, håper på godt nytt

Tusen takk, krysser fingrene

 

[ruccola]

Åh så hyggelig at du har blitt gravid, gratulerer!! Vi har vært i noen IKM-grupper tidligere og vi har begge en maiskolbe!
Jeg er også gravid, 12+0 i dag

Masse lykke til i dag! Håper at alt ser bra ut

Ja, det har vi, så gøy! Gratulerer med graviditeten du også, og tusen takk!

 

[Håpefull ❤]

Lykke til i dag

 

[Førstegangslykke85]

Ja, det har vi, så gøy! Gratulerer med graviditeten du også, og tusen takk!

Takk! Hvordan gikk det i dag?

 

[ruccola]

6+6 i dag

Da har vi vært på privat ultralyd, på den faste klinikken vi har gått privat til i alle svangerskapene. Vi fikk time til den jordmora som vi har vært oftest hos, og hun husket oss selv om det var noen år siden sist.
Mannen var ganske spak på venterommet, og det var mye tanker hos oss begge. Jeg fortalte at jeg hadde en dårlig magefølelse, og han sa at om det viste seg å stemme, så var det ikke slik at han ble glad for det. Men det er fortsatt mange tanker og følelser og bekymringer.

Hun vi var hos er utrolig dyktig og hyggelig, og vi snakket litt om situasjonen før ultralyden. Fikk velge om vi ville se skjermen eller ikke, men vi ville begge se uansett resultat. Og der var det en liten bønne med bankende hjerte målt til 9mm.
I følge målingen er jeg da 7 uker og noen dager på vei i stedet for 6+6. Hjerteslagene ble målt til 150 eller 160 (husker ikke helt), men uansett godt over den grensen de burde ligge på på dette tidspunktet. Alt er jo så smått og tidlig ennå, men det så i alle fall helt normalt ut så langt. Riktig plasser - og kun ett foster. Hadde det vært tvillinger, i denne situasjonen, så tror jeg vi hadde gått i gulvet begge to.

Nå må vi bare få satt oss ned hjemme og snakke og ta det derfra. Det er godt å vite at alt ser bra ut så langt i alle fall, selv om det fortsatt da er slik at vi må lande på et valg etter hvert. Men for meg hadde det vært helt forferdelig om vi hadde fått dårlig nytt, selv om det ville vært «enklere» sånn sett.

 

[FruHåpefull82]

6+6 i dag

Da har vi vært på privat ultralyd, på den faste klinikken vi har gått privat til i alle svangerskapene. Vi fikk time til den jordmora som vi har vært oftest hos, og hun husket oss selv om det var noen år siden sist.
Mannen var ganske spak på venterommet, og det var mye tanker hos oss begge. Jeg fortalte at jeg hadde en dårlig magefølelse, og han sa at om det viste seg å stemme, så var det ikke slik at han ble glad for det. Men det er fortsatt mange tanker og følelser og bekymringer.

Hun vi var hos er utrolig dyktig og hyggelig, og vi snakket litt om situasjonen før ultralyden. Fikk velge om vi ville se skjermen eller ikke, men vi ville begge se uansett resultat. Og der var det en liten bønne med bankende hjerte målt til 9mm.
I følge målingen er jeg da 7 uker og noen dager på vei i stedet for 6+6. Hjerteslagene ble målt til 150 eller 160 (husker ikke helt), men uansett godt over den grensen de burde ligge på på dette tidspunktet. Alt er jo så smått og tidlig ennå, men det så i alle fall helt normalt ut så langt. Riktig plasser - og kun ett foster. Hadde det vært tvillinger, i denne situasjonen, så tror jeg vi hadde gått i gulvet begge to.

Nå må vi bare få satt oss ned hjemme og snakke og ta det derfra. Det er godt å vite at alt ser bra ut så langt i alle fall, selv om det fortsatt da er slik at vi må lande på et valg etter hvert. Men for meg hadde det vært helt forferdelig om vi hadde fått dårlig nytt, selv om det ville vært «enklere» sånn sett.

Så godt å høre at alt så ut som det skulle med knøttet! Håper dere ellers lander på det som føles riktig for dere begge.

 

[Førstegangslykke85]

6+6 i dag

Da har vi vært på privat ultralyd, på den faste klinikken vi har gått privat til i alle svangerskapene. Vi fikk time til den jordmora som vi har vært oftest hos, og hun husket oss selv om det var noen år siden sist.
Mannen var ganske spak på venterommet, og det var mye tanker hos oss begge. Jeg fortalte at jeg hadde en dårlig magefølelse, og han sa at om det viste seg å stemme, så var det ikke slik at han ble glad for det. Men det er fortsatt mange tanker og følelser og bekymringer.

Hun vi var hos er utrolig dyktig og hyggelig, og vi snakket litt om situasjonen før ultralyden. Fikk velge om vi ville se skjermen eller ikke, men vi ville begge se uansett resultat. Og der var det en liten bønne med bankende hjerte målt til 9mm.
I følge målingen er jeg da 7 uker og noen dager på vei i stedet for 6+6. Hjerteslagene ble målt til 150 eller 160 (husker ikke helt), men uansett godt over den grensen de burde ligge på på dette tidspunktet. Alt er jo så smått og tidlig ennå, men det så i alle fall helt normalt ut så langt. Riktig plasser - og kun ett foster. Hadde det vært tvillinger, i denne situasjonen, så tror jeg vi hadde gått i gulvet begge to.

Nå må vi bare få satt oss ned hjemme og snakke og ta det derfra. Det er godt å vite at alt ser bra ut så langt i alle fall, selv om det fortsatt da er slik at vi må lande på et valg etter hvert. Men for meg hadde det vært helt forferdelig om vi hadde fått dårlig nytt, selv om det ville vært «enklere» sånn sett.

Så fantastisk! Veldig glad på deres vegne
Håper du kan senke skuldrene litt fremover - selv om jeg skjønner at det er vanskelig