Uke 31+0, barn 2
Helga har vært kanskje den tyngste så langt i svangerskapet, søvnmangelen tærer skikkelig på kroppen og jeg har kjent mye på tomhet og bekymring. Heldigvis har jeg fått pratet godt med gode mennesker som har hjulpet meg med å holde motet oppe, deriblant mannen og søsteren min. Jeg har landet på å høre med legen om vi bør vurdere noe medikamenter for søvnen, hun nevnte det tidligere at det kunne være en mulighet selv om jeg er gravid. Stressnivåene mine for tiden kan i alle fall ikke være bra for noen.
I går våknet jeg heldigvis opp til en gledelig overraskelse, da lillebror serverte en rekke gode spark høyt oppe i magen - og jeg fant det lille kulehodet planta nedi bunnen. Det har definitivt løftet stemningen, skikkelig bønnesvar det, selv om han jo kan snu seg tilbake så vet jeg i alle fall at han faktisk gidder å gjøre noe annet enn å sitte på rumpa (forsmak på tenårene?). Han ser ut til vri seg rundt der nede, men det er i alle fall ikke noe hode under ribbeina mer, då da satser jeg på at han er i gang med å bore seg dypt ned i utgangen.
Siden jeg sov hakket bedre enn vanlig i natt bestemte jeg meg for en tur på treningssenteret etter å ha levert mann og barn. Jeg og mannen kom fram til at jeg burde gjøre mer av det de dagene jeg kan, siden vektløftingen fungerer utmerket som terapi. Det er så deilig å sette på headsettet og komme seg ut av eget hode, og til tross for at kroppen er litt ubrukelig ellers, fungerer jeg godt på trening fremdeles.
Nå skal jeg stikke innom strikkebutikken og kjøpe knapper til hentesettet, og så blir det litt strikking og klesvask før jeg henter mann og barn. A er litt grinete for tiden, men det er ikke så rart når man enda er litt snufs, får tenner og sover altfor lite. Hun vil stort sett bare ha pupp.
Helga har vært kanskje den tyngste så langt i svangerskapet, søvnmangelen tærer skikkelig på kroppen og jeg har kjent mye på tomhet og bekymring. Heldigvis har jeg fått pratet godt med gode mennesker som har hjulpet meg med å holde motet oppe, deriblant mannen og søsteren min. Jeg har landet på å høre med legen om vi bør vurdere noe medikamenter for søvnen, hun nevnte det tidligere at det kunne være en mulighet selv om jeg er gravid. Stressnivåene mine for tiden kan i alle fall ikke være bra for noen.
I går våknet jeg heldigvis opp til en gledelig overraskelse, da lillebror serverte en rekke gode spark høyt oppe i magen - og jeg fant det lille kulehodet planta nedi bunnen. Det har definitivt løftet stemningen, skikkelig bønnesvar det, selv om han jo kan snu seg tilbake så vet jeg i alle fall at han faktisk gidder å gjøre noe annet enn å sitte på rumpa (forsmak på tenårene?). Han ser ut til vri seg rundt der nede, men det er i alle fall ikke noe hode under ribbeina mer, då da satser jeg på at han er i gang med å bore seg dypt ned i utgangen.
Siden jeg sov hakket bedre enn vanlig i natt bestemte jeg meg for en tur på treningssenteret etter å ha levert mann og barn. Jeg og mannen kom fram til at jeg burde gjøre mer av det de dagene jeg kan, siden vektløftingen fungerer utmerket som terapi. Det er så deilig å sette på headsettet og komme seg ut av eget hode, og til tross for at kroppen er litt ubrukelig ellers, fungerer jeg godt på trening fremdeles.
Nå skal jeg stikke innom strikkebutikken og kjøpe knapper til hentesettet, og så blir det litt strikking og klesvask før jeg henter mann og barn. A er litt grinete for tiden, men det er ikke så rart når man enda er litt snufs, får tenner og sover altfor lite. Hun vil stort sett bare ha pupp.
Må være ekstremt tungt når man er gravid i tillegg! Så deilig at du fikk til en treningsøkt, og at kroppen fungerer bra på trening. Håper lillebror får ny favorittstilling med rumpa opp og hodet ned 