Bringebær vol.2 - født baby nr 2

[Nyemuligheter]

36+4

Nedtelling til PKS: 15 dager

I dag hadde jeg siste ordinære jordmortime før fødsel, og det var en skikkelig berg-og-dal-bane, og ikke av den positive typen… I forkant hadde vi blitt enige om at vi skulle ha en vanlig time først, og så snakke om keisersnittet og tiden etter etterpå. Det vil si at samboer var med på timen Jeg er generelt sett veldig glad i jordmoren min, og har hele graviditeten følt at hu har vært veldig god å snakke med, og profesjonell i jobben sin! Fremstår som en positiv og engasjert dame, og jeg har følt meg godt tatt vare på! Alt var som vanlig tipp topp, jeg har dog litt lavt undertrykk, så jordmor ba meg nevne det ettertrykkelig på prepol på sykehuset dagen før KS. Det er nå greit. Vi satt oss også sammen og noterte et par stikkord å ta med på sykehuset, noe som var veldig fint, for da kunne vi snakke litt om hva som var mulig og ikke.

Men så kommer det som i mangel på bedre ord ødela dagen min… for ved siste kontroll på sykehuset spurte jeg spesifikt om hvordan prosedyre var mtp etablering av amming etter keisersnittet, hvorpå de ettertrykkelig sa at de prioriterte i størst mulig grad at mor får barnet til seg ved oppvåkning for å etablere amming, og at det ikke var mange minuttene mor og baby var adskilt. Men på timen hos jordmor i dag sa hun at det var lite sannsynlig, for det har de ordinært sett lite tid til, og at vi måtte belage oss på at far kommer til å være alene med baby i ca 3 timer, før mor kommer ned til barsel etter oppvåkning. Det vil si at jeg ikke får holde baby før tidligst 4 timer etter fødsel, og det kjente jeg dypt inni hele meg at jeg synes var supervanskelig å forstå og godta. Hun sa også at de som regel ikke hadde tid til noe annet enn å vise babyen til meg før den blir tatt med i et annet rom for veiing og bleie osv med far, og ikke kommer tilbake til meg etter det… Tårene har trillet siden tidligere i dag, og jeg gruer meg nå helt ekstremt til fødsel… skal de bare ta babyen fra meg og etterlate far alene i flere timer, selv når vi har fått signaler fra sykehuset om at de etterstreber mest mulig kontakt med mor helt fra start?? Ikke får jeg vært med på veiing, måling, første bleie, hud mot hud, la babyen finne pupp selv… alt jeg elsket ved forrige fødsel blir bare revet fra meg på grunn av en morkake som valgte en dust plassering… jeg synes det er så urettferdig! Og samboer ble nervøs og redd for å ikke strekke til, og at han ikke får være med meg når jeg er på mitt mest sårbare… Dere som har opplevd PKS før… er det sånn det er? At man blir frarøvet den første tiden fordi de ikke tar seg tiden til å følge far opp til oppvåkning? Jeg forstår det i de tilfellene mor må i narkose pga hastesnitt, eller når uforutsette ting skjer for øvrig, eller at det er noe galt med mor /baby, eller sånne ting. Men når vi har et godt planlagt keisersnitt hvor alt går som det skal… skal man ikke kunne tilrettelegge mer for mor-barn kontakt fra start? Jeg er helt tom… og ja, det er et skikkelig luksusproblem, for så lenge jeg og baby og samboer har det bra så har jeg egentlig ingenting å klage over, men første fødsel var så perfekt på alle måter etter at storebror kom til, mens nå føler jeg at ALT bare er restriksjoner… ikke lov til ditt, ikke lov til datt… føler meg tvunget og låst til en opplevelse jeg ikke vil ha, og det er helt planlagt… jeg VET hva jeg går til, men i dag ble det lagt frem så forbasket negativt, og jeg sitter skikkelig igjen med følelsen at de bare skal ta babyen fra meg etter 9 mnd… Samboer er fantastisk i det hele og lover å få noen til å ta masse bilder, og notere seg vekt og lyder og virkelig nyte babyen, masse hud mot hud, og nekte dem å gi erstatning (ved akutt behov skal baby få fra melkebanken, ellers får de pent vente til jeg er der med puppen), og gjøre alt han kan for at han og baby får en god første tid i lag og får et godt utgangspunkt for å bonde videre. Det er altså helt fantastisk, men jeg synes det er trist at jeg sitter igjen med helt forskjellig informasjon fra sykehuset og fra jordmor… vurderer å ringe føden for å spørre, men føler samtidig det er bortkastet bruk av deres ressurser… Har kastet opp to ganger allerede i dag pga stress og nerver, for føler meg så uvel av hele greia, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å ikke grue meg så himla mye til KS som sniker seg på med stormskritt…

Jeg hadde akkurat pks på et mindre sykehus. Fikk da barnet til meg rett etter at far hadde klipt navlesnoren. Fikk også ha med baby hele tiden, også på "oppvåkningen". Far var der sammen med oss. Fikk veldig god opplevelse med ks. Eneste minus er vel at jeg reagerte veldig på morfinpreparat. Ingen separasjon for vår del. Melkeproduksjonen kom i gang raskt. Hatt litt oppstartsproblem med amming, men det kommer seg. Tror ikke det har noe med ks å gjøre. Så håper de kan legge til rette for at dere kan være sammen mest mulig

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Så fint de hadde pyntet for deg Ikke lenge igjen til PKS nå
Har gjort det 4 ganger og vært veldig fornøyd
Håper du får en god opplevelse

De fleste tåler lite søvn dårlig, sånn erre bare, men viktig å snakke om forventinger og legge en liten plan før mini kommer. Her tar jeg alltid babyen og våkennetter. Når barnet er avvent puppen fra 1 til 1 1/2 årsalderen, så overtar pappaen å gi smokk og evt litt trøst om natten. Sånn har vi gjort det, men er jo ikke alle det passer like godt for

 

[Lilje1992]

Ååh, så fantastisk koselig Så kjempe fint pyntet! Og nå er det kanskje ikke noen hemmelighet lengre hvilket kjønn som gjemmer seg i magen Hørtes ut som en perfekt siste helg før de blir 4, alt fra A til Å! Og i går var siste "ordentlige" dagen, så sykt ut tenke på.. Så fint din mor kommer, kan trenger å bli litt ekstra "dullet" med

Ang søvn, lag en liten kriseplan sammen, prat om det når dere ikke er påvirket av lite søvn, le litt av hvordan dere er begge to, at dere fungerer dårlig på lite søvn (helt naturlig selvsagt!), at det blir lite søvn når baby kommer en periode osv. Bare for å lette på stemningen litt. Har dere mulighet til at gubben kan sove en annen plass i huset om det blir veldig slitsomt? Ikke for at du ikke fortjener å få sove alene når det går selvfølgelig, men det er nok bittelitt bedre at én av dere er litt mer opplagt, og kan hjelpe den andre på dagtid (få avgårde storebror, handle, lage middag, avlaste med baby osv). Gubben skal kanskje på jobb og? Om dere har en gjesteseng som raskt kan settes opp eller noe. Så har dere liksom en plan om det skulle være nødvendig. Det er også syyykt irriterende å være våken drittrøtt på natta og se den andre sove sin beste søvn, prater for en venn

Masse, masse lykke til, ta vare på stunda, ta ting som de kommer og som de blir, det ordner seg alltid. God klem fra meg

Ingen hemmelighet lenger nei! Kommer ei lita frøken

Søvn er egentlig ikke noe problem med baby! Jeg er dritgod på å sove når som helst på døgnet, så sover bokstavelig talt når baby sover Nå er det bare litt det at jeg ikke får sove… Foretrekker nesten da å sove alene - altså at han går ut - fordi jeg sover så ELENDIG i alle andre senger i huset… men han rikker seg jo ikke av flekken..!

Takk for klem, vi gleder oss!

 

[Lilje1992]

Jeg hadde akkurat pks på et mindre sykehus. Fikk da barnet til meg rett etter at far hadde klipt navlesnoren. Fikk også ha med baby hele tiden, også på "oppvåkningen". Far var der sammen med oss. Fikk veldig god opplevelse med ks. Eneste minus er vel at jeg reagerte veldig på morfinpreparat. Ingen separasjon for vår del. Melkeproduksjonen kom i gang raskt. Hatt litt oppstartsproblem med amming, men det kommer seg. Tror ikke det har noe med ks å gjøre. Så håper de kan legge til rette for at dere kan være sammen mest mulig

Åååh så godt å høre! Gleder meg til å snakke om det på sykehuset i morgen, og har et notat klart så jeg ikke glemmer noen spørsmål og/eller bekymringer!

 

[Lilje1992]

Så fint de hadde pyntet for deg Ikke lenge igjen til PKS nå
Har gjort det 4 ganger og vært veldig fornøyd
Håper du får en god opplevelse

De fleste tåler lite søvn dårlig, sånn erre bare, men viktig å snakke om forventinger og legge en liten plan før mini kommer. Her tar jeg alltid babyen og våkennetter. Når barnet er avvent puppen fra 1 til 1 1/2 årsalderen, så overtar pappaen å gi smokk og evt litt trøst om natten. Sånn har vi gjort det, men er jo ikke alle det passer like godt for

Jeg vil egentlig bare at han skal gå en annen plass, for jeg er jo mest vant til å samsove med unger, ikke voksne snorke-mannfolk Ammet storebror til han var 3,5 og stort sett på natt, så det er ingen krise, men frustrasjonen kommer når han nekter å rikke seg, og bare lager dårlig stemning når det enkleste egentlig bare hadde vært om han la seg på gjesterommet ellerno om det ble styr Går deg til! Vi snakker godt om det på dagtid når vi er våkne (han er magisk på å snakke om ting), men er der og da det bare bobler over!!!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg vil egentlig bare at han skal gå en annen plass, for jeg er jo mest vant til å samsove med unger, ikke voksne snorke-mannfolk Ammet storebror til han var 3,5 og stort sett på natt, så det er ingen krise, men frustrasjonen kommer når han nekter å rikke seg, og bare lager dårlig stemning når det enkleste egentlig bare hadde vært om han la seg på gjesterommet ellerno om det ble styr Går deg til! Vi snakker godt om det på dagtid når vi er våkne (han er magisk på å snakke om ting), men er der og da det bare bobler over!!!

Da håper jeg dere finner en ordning på det og at han evt legger seg på gjesterommet

 

[Mindel]

Håper det har hatt en fin opplevelse i dag, og at du har snuppa i armene dine nå

 

[Lilje1992]

Lea 3 dager gammel
Fødselshistorie del 1 av 2

Da var hun her! Hun vi har ventet på, som vi har lengtet sånn etter! I skrivende stund sitter jeg på do og prøver å få til nummer to… Det har jeg ikke fått til siden mandag! Med to sprengte bryst, håret til alle kanter, brillene litt på halv tolv, og et flåsete smil om munnen…. FOR en opplevelse vi har hatt! FOR et mirakel livet er! Jeg ska begynne fra begynnelsen, og tar det litt fra start!

Tirsdag denne uken hadde vi time for prepol på sykehuset kl 12. Der ble det tatt ulike målinger av meg og baby, og vi hadde samtale med lege og jordmor, samt en anestesilege. Vi fikk stille spørsmål, og fikk mye info for øvrig, og følte oss veldig sett og hørt i hele prosessen. Jeg fikk presisert ønske om å ha baby med meg så mye som mulig, og vi fikk bekreftelse på at de gjør alt i sin makt for å få det til! Så fikk vi spørsmål om vi kunne komme samme dag kl 18 for innleggelse, så vi slapp å være så tidlig oppe på onsdagen! Det syntes jeg hørtes lurt ut, så vi dro hjemom for å hente ting og for å si hade til storebror, og dro tilbake til sykehuset etter middag. Kvelden var litt rar og spennende, og vi så serie på tv, spiste mat fra en lokal restaurant, og snakket om det som skulle skje. Før vi la oss måtte jeg vaske meg med en spesiell såpe som luktet antibac, for å få bort oljer og skit fra huden. Når det var gjort ble det natta på oss begge, og selv om den ble kort, så sov vi overraskende godt begge to

Onsdag morgen sto vi opp for fuglene feis, og jeg tok meg enda en dusj. Det kom så en jordmor og en sykepleier, og jeg fikk smertestillende, to veneflon med antibiotika og væske, og et kateter. Jeg ble så trillet opp til operasjon, hvor det var fullt av folk i grønt og hvitt!

Fortsettelse følger, da baby vil ha pupp, og jeg holder på å sovne med mobilen i hånda

 

[Mindel]

Lea 3 dager gammel Del 1 av 2

Da var hun her! Hun vi har ventet på, som vi har lengtet sånn etter! I skrivende stund sitter jeg på do og prøver å få til nummer to… Det har jeg ikke fått til siden mandag! Med to sprengte bryst, håret til alle kanter, brillene litt på halv tolv, og et flåsete smil om munnen…. FOR en opplevelse vi har hatt! FOR et mirakel livet er! Jeg ska begynne fra begynnelsen, og tar det litt fra start!

Tirsdag denne uken hadde vi time for prepol på sykehuset kl 12. Der ble det tatt ulike målinger av meg og baby, og vi hadde samtale med lege og jordmor, samt en anestesilege. Vi fikk stille spørsmål, og fikk mye info for øvrig, og følte oss veldig sett og hørt i hele prosessen. Jeg fikk presisert ønske om å ha baby med meg så mye som mulig, og vi fikk bekreftelse på at de gjør alt i sin makt for å få det til! Så fikk vi spørsmål om vi kunne komme samme dag kl 18 for innleggelse, så vi slapp å være så tidlig oppe på onsdagen! Det syntes jeg hørtes lurt ut, så vi dro hjemom for å hente ting og for å si hade til storebror, og dro tilbake til sykehuset etter middag. Kvelden var litt rar og spennende, og vi så serie på tv, spiste mat fra en lokal restaurant, og snakket om det som skulle skje. Før vi la oss måtte jeg vaske meg med en spesiell såpe som luktet antibac, for å få bort oljer og skit fra huden. Når det var gjort ble det natta på oss begge, og selv om den ble kort, så sov vi overraskende godt begge to

Onsdag morgen sto vi opp for fuglene feis, og jeg tok meg enda en dusj. Det kom så en jordmor og en sykepleiermangel, og jeg fikk smertestillende, to veneflon med antibiotika og væske, og et kateter. Jeg ble så trillet opp til operasjon, hvor det var fullt av folk i grønt og hvitt!

Fortsettelse følger, da baby vil ha pupp, og jeg holder på å sovne med mobilen i hånda

Så stas å høre om babybobla Så nydelig navn hun har fått

 

[Lilje1992]

Lea 5 dager gammel
Fødselshistorie del 2 av 2

Og der fløy dagene forbi og jeg glemte litt bort hele telefonen! Det er så snålt å være i babybobla! Aner ikke hvilken dag eller når på dagen det er… men her kommer altså del to! Så husker jeg på det senere!

Til der vi slapp! Jeg ble trillet i gangene fra barsel og opp til 5. etasje og operasjon. Hele turen var veldig rar, eneste jeg så var to fjes og taket, siden samboer hadde blitt geleidet en annen plass for å skifte til operasjonsklær. Føltes ut som om det tok 45 minutter å komme seg opp, og ingen sa noen ting… tunga mi føltes låst til ganen, så jeg sanningen ting jeg heller.. Når vi kom opp til operasjonsrommet kjentes det kaldt og sterilt ut, men det var fylt av varme og gode mennesker. De forklarte alt underveis, og jeg følte at jeg hadde en viss kontroll over hva som skulle skje og hva de holdt på med derimot da. Det jeg husker som mest ubehagelig var å få satt spinalen! De måtte stikke tre ganger for å treffe rett, og alt jeg klarte å tenke på var at jeg ikke ville i narkose så det MÅTTE funke! Til slutt var alt greit, og jeg kjente føttene og underkroppen for øvrig dovne. Det føltes ut som en evighet og et sekund på en og samme tid…. Plutselig hengte de opp forhenget, og en meget rørt samboer kom inn og satt seg ved siden av meg Han var så rørt at en av anestesisykepleierne sto og strøk han på ryggen og gav han et lommetørkle

Jeg så faktisk hele operasjonen i et speil i lampa i taket, og det var sååå fascinerende! Det sekundet veslefrøkna ble løftet ut av meg, kunne jeg ikke gjøre annet enn å se samboeren i øynene og bare lytte til den nydelige babygråten Det var et så intenst og inderlig øyeblikk, at jeg håper jeg aldri glemmer det! Blir rørt bare jeg skriver om det! Vi gråt begge to, og hun hylte så høyt hun bare kunne, som for å si «jeg er her nå, mamma og pappa! Jeg er her nå!» Samboer ble med i rommet ved siden av for å veie og måle, og hun var 3640 gram, 50 cm lang, og 37 cm rundt hodet. Virkelig helt perfekt! De tok henne så med tilbake til meg, og jeg fikk se ansiktet hennes for første gang. Der og da hadde det ikke gått opp for meg enda, og jeg lå bare og skalv og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men prøvde å suge til meg ansiktet hennes og trekkene hennes så godt jeg kunne, og hun er virkelig nydelig! De gav til slutt medisiner for skjelvingen, og det gav seg like fort som det kom.

Etter at de hadde sydd meg sammen ble jeg kjørt opp til oppvåkninga, hvor jeg måtte være til bedøvelsen hadde gått ut, og det var altså SÅ kjedelig! Tiden gikk sååå sakte, og jeg følte jeg tvang kroppen min til å komme tilbake til meg, for etter 22 minutter hadde jeg fått igjen all følelse, og spurte sykepleieren sikkert 17 ganger om de kunne komme snart. Etter rundt 30 minutter til ringte hun ned til barsel og sa de ikke trengte å komme opp, fordi jeg kom ned for jeg var så «forbasket sprek» Så jeg rakk faktisk å komme ned på rommet før samboer og baby rakk å bli ferdig med målinger og blodprøver osv

Resten er litt historie… keisersnitt er tungt. Jeg har grått mye fordi jeg har følt meg så ubrukelig. Ikke har jeg klart å gå på do, reise meg, ordne mat selv, og alt man bare tar som en selvfølge… en dusj slo meg ut i godt over en time, og søvn blir så viktig at det er egentlig bare det en går og tenker på… Men jeg hadde samboer med meg hele tiden, og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten Samboeren, og en magisk sykepleier på barsel, som jeg følte fikk meg igjennom ALT som var vanskelig! Hun har vasket meg, trøstet meg, heiet på meg, og vært der hele veien… vi ba om et bilde nå på hjemreisedagen, for jeg vil aldri glemme henne

Redigerer for å legge til:
Min største bekymring oppi det hele var dette med amming og melkeproduksjon etter et keisersnitt 2 uker før termin… jeg hadde fra før hørt at melken ofte lar vente på seg, og at barn som blir født med keisersnitt oftere er sugesvake, spesielt om de blir forløst før termin… Storebror fikk pupp i 3,5 år, så amming var noe jeg visste jeg ville få til og trives med! Men bekymringene mine var unødvendige! Lille Lea tok puppen fra første sekund, og melka kom for fullt og dynket oss begge på dag 2 (!!) etter snittet, så nå må formelken håndmelkes ut, før vesla får til å drikke!! Luksusproblem, men en stor lettelse!
Ene natta måtte jeg dra i snora og få hjelp av en jordmor til å melke, og hun flira av hvor mye melk som kom! 40 ml på to drag med hånda! Ikke rart frøkna sleit med å få i seg

 

[FruHåpefull82]

Gratulerer så mye med ei nydelig prinsesse Og gøy å lese om din erfaring, mitt hastesnitt forløo seg nokså likt Nyt tida og nyfødtbobla. Det er virkelig ei boble

 

[Mindel]

Ååh, så fantastisk å høre om resten av fødselen, tenk så nydelig, og øyeblikket høres ikke ut å kunne vært mer fantastisk Rørt jeg og! Håper du kommer deg, sakte, men sikkert etter keisersnittet - at ammingen går bra, og dere koser dere

 

[Lilje1992]

Lea 6 dager gammel

I dag er det vondt i snittet… og det skjer så forbasket mye hele tiden… vi har jo mamma hjemme hos oss i 14 dager, for å hjelpe til med storebror, og praktiske ting ellers i hjemmet, men så ringte pappa tidligere i dag og sier at han og min bonusmor er på vei halvveis fra Drammen (vi bor i Trøndelag) og at de blir til torsdag. Det er i utgangspunktet fantastisk koselig, og de er sånne som hjelper til og tar hensyn MEN storebror blir så giret og oppjaget og det blir litt mye for han med mye folk i hus, og jordmor kommer på hjemmebesøk i morgen, vi ska til fotograf på fredag, så kommer Helsesykepleier på hjemmebesøk på fredag (visste ikke at både jordmor og Helsesykepleier kom på hjemmebesøk??) og frøkna skal på død og liv sove på magen… noe som gjør at jeg ikke sover noenting…. Noen med tips til å få lille til å trives på rygg? Hun kaver og snur seg og får ikke sove på rygg. Legger vi henne sidelengs så snur hun seg på magen… nå ble det mye syt og klaging, men det er godt å få det ut! Nå har alle lagt seg, så jeg skal lande litt med en episode av serien vi ser på, så ska jeg prøve å få noen timer på øyet…

 

[Mindel]

Lea 6 dager gammel

I dag er det vondt i snittet… og det skjer så forbasket mye hele tiden… vi har jo mamma hjemme hos oss i 14 dager, for å hjelpe til med storebror, og praktiske ting ellers i hjemmet, men så ringte pappa tidligere i dag og sier at han og min bonusmor er på vei halvveis fra Drammen (vi bor i Trøndelag) og at de blir til torsdag. Det er i utgangspunktet fantastisk koselig, og de er sånne som hjelper til og tar hensyn MEN storebror blir så giret og oppjaget og det blir litt mye for han med mye folk i hus, og jordmor kommer på hjemmebesøk i morgen, vi ska til fotograf på fredag, så kommer Helsesykepleier på hjemmebesøk på fredag (visste ikke at både jordmor og Helsesykepleier kom på hjemmebesøk??) og frøkna skal på død og liv sove på magen… noe som gjør at jeg ikke sover noenting…. Noen med tips til å få lille til å trives på rygg? Hun kaver og snur seg og får ikke sove på rygg. Legger vi henne sidelengs så snur hun seg på magen… nå ble det mye syt og klaging, men det er godt å få det ut! Nå har alle lagt seg, så jeg skal lande litt med en episode av serien vi ser på, så ska jeg prøve å få noen timer på øyet…

Fikk du noen tips ang soving og ryggleie av jordmor eller helsesøster? Visste ikke at de kunne snu seg så tidlig. Men hen vet jo det fleste barn helst ikke vil sine alene da, så ønsker nærheten din. Brukte mye bæresjal til min siste, han sov kun der alle blunder til han ble 4 måneder..

Håper du følte du kom igjennom uken, selv om det ble litt mye (og litt mye for storebror).

 

[Lilje1992]

Fikk du noen tips ang soving og ryggleie av jordmor eller helsesøster? Visste ikke at de kunne snu seg så tidlig. Men hen vet jo det fleste barn helst ikke vil sine alene da, så ønsker nærheten din. Brukte mye bæresjal til min siste, han sov kun der alle blunder til han ble 4 måneder..

Håper du følte du kom igjennom uken, selv om det ble litt mye (og litt mye for storebror).

Fikk mye gode tips, og hu snur seg faktisk ja… full kontroll… jordmor trodde ikke på meg, så jeg la henne på stellebordet, og VIPPS så snudde hu seg på magen Hu sa basically at så lenge hu blir lagt på rygg og ikke har mye i senga (typ dyner, tepper, kluter, bamser osv) så er det ikke krise om hu snur seg

 

[Lilje1992]

Lea 10 dager gammel

Herlighet tiden går så fort… nesten vondt i mammahjertet av at det har gått 10 dager allerede siden hun kom! Vi var på nyfødtfotografering i går, og både jeg og samboer ble skikkelig rørt når vi så en smakebit på søskenbildene Hun fanget storebror så utrolig godt på bildene! Gleder oss skikkelig til visningstime og 12 dager! Så får vi bare hoppe inn i sparekontoen for å få bildene opp på veggen hjemme!

Etter fotograferingen rakk vi akkurat hjem til at Helsesykepleier kom på besøk, og hun var så imponert over at vi orka familiefotografering 9 dager etter et keisersnitt… og når jeg tenker på det så er jeg jo helt enig Men det gikk over all forventning, og jeg gleder meg til å få opp bilder med alle fire opp på veggen! Eneste som mangler i huset nå for å få det skikkelig vårt Lea hadde gått ned noen gram på vekta, så vi må innom helsestasjonen en tur på mandag, men ingen er spesielt bekymret, for hu spiser godt og har fine bleier, var bare timingen på veiinga som var dårlig - lenge siden amming, og hadde akkurat fylt en bleie med masse bæsj… så mandagsveiing er bare for å følge opp, og det synes jeg er veldig fint at de gjør! Kjenner det er godt å være trygg på ammingen og at jeg har godt med melk, og at jeg ikke stresser med vekt og slikt, for jeg ser hun har det bra

Ellers er dagene litt lettere! Ikke så vondt, jeg føler meg mer mobil, og i går og i dag laget jeg faktisk middag og vasket/ryddet kjøkken og syntes det var helt greit! Vi jobber fortsatt med å manøvrere storebror og hans behov samtidig som vi har en nyfødt i hus, men han tar det overraskende bra! Tåler lydene hennes, og her veldig behjelpelig på eget initiativ! Han hadde vært og kjøpt is med svigermor, så ville han veldig gjerne at jeg skulle komme til fryseren for å se hva slags is de hadde kjøpt. Jeg skulle til å reise meg med vesla, så sier han «jeg vil holde Lea, så er det lettere for deg å se uten at hun blir kald!» så satt han seg i sofaen og strakk ut armene, og snakket til henne hele tiden mens jeg tittet på isen Ble helt rørt av hele greia!

I skrivende øyeblikk ligger jeg med ei som er lys våken og ser rundt seg med store øyne… navelstumpen er på vei av, og den gnisser og er ubehagelig, så håper den ramler av asap! Samboer er ikke hjemme… han fikk en telefon for 25 minutter siden om at en venn av han er funnet død rett borti gata, så han har reist hjem dit for å støtte familien hans. Skulle ønske jeg kunne vært med, men jeg holder fortet hjemme med barna, så sitter jeg oppe og venter på han i tilfelle han trenger en ekstra klem eller en skulder å gråte på Jeg kjente ikke denne kompisen så godt, men det kommer noen tårer like vel for hans nærmeste…

 

[Lilje1992]

Lea 21 dager gammel

Da har det plutselig gått 3 uker siden fødsel, og tiden går alt for fort! Synes barseltiden går for fort, hun vokser for fort, det jeg får alt for liten tid med det nydelige lille vidunderet! Hun sover fortsatt stort sett hele døgnet, og med noen få unntak har vi hatt gode netter hele veien Jeg passer på å nyte tiden, ta masse bilder, og bruker kanskje unødvendig mange minutter i løpet av et døgn til bare å se på frøkna og få litt småpanikk fordi tiden løper fra meg..! Vi er allerede enige om at vi må ha minst en til

I skrivende stund har jeg vesla sovende på brystet med serie på TVen, etter at storebror har gått på skolen. Litt småtrøtt, og kunne sikkert lagt meg med frøkna igjen, men synes det er så uforutsigbart når hun er våken mer enn noen minutter mellom ammingene, så typisk om hu er lys våken om vi legger oss igjen Også veldig typisk om hu sover i 2 timer til oppå meg i sofaen…

Det går lenger og lenger tid mellom hver gang jeg er inne på forumet, og er generelt mye mindre på telefonen nå enn før. Men synes det er trivelig å stikke hodet innom, og spesielt det å holde meg oppdatert på andres dagbøker, og lese på terminforum! I dag tenkte jeg å notere (mest for meg selv) prosessen med keisersnitt-arret og renselse. Jeg har nemlig blødd ekstremt lite denne renselsen. De sier jo at man blir «støvsugd» innvendig ved keisersnitt, men at man skal forvente renselse uavhengig. Vel, de første 4-5 dagene blødde jeg minimalt (de trykket på magen min som om de eltet bolledeig mens jeg var på sykehuset, men såvidt det kom blod), og ettervirkningene hjem fra sykehuset så har det vært nokså sporadisk - typ hvis jeg beveger meg/ anstrengte meg mye, kunne det komme litt mer blod, men som regel trengte jeg bare truseinnlegg, for kom så lite! Når jeg nærmet meg 14-dager etter fødsel, gikk jeg 2-3 dager med sterke menssmerter (ringte barsel for råd, og måtte ta ekstra smertestillende), før jeg fikk 2-3 dager med litt kraftigere blødninger, og nå har det stoppet helt opp… siste blødningen mistenker jeg var skorpa som løsna (som bruker å skje etter 2-3 uker såvidt jeg har forstått det).

Når det kommer til smertestillende så fikk jeg morfin første tre dagene, men trengte ikke etter det - klarte meg fint med Ibux og Paracet hver 6. time. Etter ca en uke kuttet jeg smertestillende helt, og med unntak av den ene dagen jeg måtte ta ekstra, så har jeg hatt det veldig fint uten!

Snittet ser kjempefint ut, og jeg og samboer er så positivt overrasket over hvor pent det er bare 3 uker etter fødsel! Det var litt knot med limet etter bandasjen nå når jeg tok den av etter noen dager (følte det var så skittent der nede fordi det la seg lo og annet i limrestene), men nå føler jeg at området ser rent og pent ut, og har ingen hevelser, ikke noe rødt, og såret er perfekt lukket! Det stikker og klør litt og da, men det er bare fine tegn på at det gror! Gleder meg til det har gått 6 uker og jeg kan vokse igjen, og ikke minst til det erklært for sengekos!!! Har jo ikke hatt penetrerende samleie siden slutten av april, og begynner virkelig å bli gal! Lurer på om jeg skal prøve meg på en orgasme i dusjen neste gang jeg har tiden, bare for å se hvordan det kjennes ut (skal vel gå bra med orgasme så lenge det ikke er noe inni der?), så jeg er klar på hvordan det kan forventes