Gravid 14+0
I dag har vi fått innrykk til konfirmasjon, og med det fikk vi også sagt det til de siste nøkkelpersonene. Så det var hyggelig å få sagt det ansikt til ansikt med noen og. To hadde på seg t-skjorter med hint på, morsomt når ingen skjønner det - selv når det leser teksten
Men kommer nok til å komme dit selv, med snart sju barn, noen av dem tar sikkert den på meg og 
Da nøkkelpersonene hadde fått vite la vi det også ut på Facebook, har trukket inn magen i bhg og når jeg møter folk. Bare fordi jeg føler meg sånn "litt tjukk", og redd folk legger merke til det, og tenker at jeg har lagt på meg osv Ser at bhg damene har kommentert, så da kan jeg slippe ut magen på mandag 
Merkelig at vi nå både "kan være gravide" og jeg kan si "henne", se etter klær og greier og greier
Det er stas!
Men før noe slikt må vi få unna konfirmasjon. Håper vi overlever
I dag har vi fått innrykk til konfirmasjon, og med det fikk vi også sagt det til de siste nøkkelpersonene. Så det var hyggelig å få sagt det ansikt til ansikt med noen og. To hadde på seg t-skjorter med hint på, morsomt når ingen skjønner det - selv når det leser teksten
Men kommer nok til å komme dit selv, med snart sju barn, noen av dem tar sikkert den på meg og Da nøkkelpersonene hadde fått vite la vi det også ut på Facebook, har trukket inn magen i bhg og når jeg møter folk. Bare fordi jeg føler meg sånn "litt tjukk", og redd folk legger merke til det, og tenker at jeg har lagt på meg osv
Ser at bhg damene har kommentert, så da kan jeg slippe ut magen på mandag Merkelig at vi nå både "kan være gravide" og jeg kan si "henne", se etter klær og greier og greier
Det er stas!Men før noe slikt må vi få unna konfirmasjon. Håper vi overlever
Gravid 14+5
Herregud, glad det er to år til neste konfirmasjon - jaggu mye arbeid Og det ironiske er at vi foreldre jobber oss IHJEL i lang tid i forveien, planlegging, organisering, det er innbydelser, laging av X og Y som tar tid.. Jeg drev med fotobok i flere måneder. Og når dagen kommer, så skal vi gi gave i penger og? Som vi ikke har gitt nok? Vi som burde få gave for å holdt poden i live i 15 år 
Men ja, vi er slike kjipe foreldre som går litt mot strømmen, jeg synes (helt oppriktig) at det er en gave med den festen vi lager, med folk vi inviterer, maten vi lager, stemningen og minnene. Så det var gaven vår (pluss fotobok, og klær).
Men to av 6-7 konfirmasjoner overstått nå! En fin dag med familie og venner. Konfirmanten fast strålende fornøyd, gjestene fra godt tilbakemeldinger. Så da er jeg glad og. Var litt uheldig med sykdom, som om det ikke har vanskelig nok med at all (!) nærmeste familie vi har et satt ut
av spill, så våknet ene barnet med vondt i magen på dagen.. Og endte opp med oppkast. Vi hadde 15 mennesker i hus, og jeg har så angst for omgangssyke
Han følte seg fin etter oppkast, og var hjemme (alene, stakars) i noen timer. Spiste og drakk, så ikke syk ut. Så han fikk lov å komme en tur ned til lokalet.. Men der ble han dårlig igjen, og endte opp med å kaste opp igjen. H E R R E G U D.. Dere vet, sånn når du ikke treffer doen, og både vegger, gulv, seg selv er nedspydd. Da mistet jeg det helt, og ville bare at dagen skulle bli over, må jeg innrømme 
Jeg i kjole, tørke spy på et lite do uten utstyr, klor osv. Måtte bruke tørkepapir fra dispenser med såpe og vann.. Fikk låst av doen (var heldigvis flere) så ingen gikk inn, og kjørt ungen hjem (ikke syk igjen etter dette, følte seg bra igjen). Men jeg.. Herregud. Gikk ut og satt ned alene, 100 i puls, ringing i ørene, hadde bare lyst å dra hjem
Nå er det to dager+ siden, så håper det er positivt at ingen har blitt syk etterpå * krydder fingrene *. Skal sies at det har vært litt hæla i taket for gutten som ble syk, med besøk, sene kvelder, mye dataspilling (de prøvde på noe rekord greier), mye godis og lite ordentlig mat. Han ble skikkelig svimmel og kaldsvettet, så mulig det var en kroppslig reaksjon, ikke virus. Håper det..
Men ellers! Vi fikk besøk av siste nøkkelpersonene på onsdag, dagen etter ultralyden. Endelig skulle vi få sagt det der og, storesøster på åtte år er den som synes dette er MEST stas, og har vanskeligheter med å holde det for seg selv hehe. Så hun gikk rundt og skulle klappe på magen så de skulle se osv. Jeg ville ikke avsløre noe sånn, så gikk rundt og holdt inn magen (føler meg tjukk), og syntes ting var litt vanskelig før de fikk beskjeden Men både minstemann og hun på åtte gikk rundt med avsløring på t-skjorten, men ingen klarte få det med seg. Så til slutt sa hun på åtte "hva står det på skjorten min?" og bestemor leste, men "ja, du er storesøster til minste" og tok'an ikke Så da hentet vi minstebror også, så de fikk lese der og, og da forstod de mer De ble vel både overrasket, og ikke, men morsomt var det nå hehe.
Etter at de fikk vite fikk også resten av verden vite det, da ja vi ut filmen uten vise her, til FB vennene våre. Og vet dere - ikke en eneste negativ kommentar på nummer 7! Ingen som spøkte eller lurte på om vi var gale eller tullet. Bare ren og pur glede, akkurat slik det er for i oss og Og det er virkelig pur glede i videoen og, så det ville vært ganske ufølsomt å være negativ til noen som er så glad
Så nå kjem uten slippe magen ut hehe, neida, jeg føler meg som sagt bare tjukk.. Fikk et interessant blikk på mageregionen av en mamma i bhg i dag da, det var litt ubehagelig nå jeg innrømme Men hadde vært verre om jeg faktisk ikke var gravid får jeg trøste meg med
Fikk vite at 2 åringen hadde fortalt dagen etter ultralyden at "mamma hadde baby i magen", og de satt brødskiva i halsen og spurte en gang til hva han sa De hadde ikke turt å spørre om det var sant, selvsagt. Men hadde vedkommende på listen på Facebook, så fikk hun bekreftelse på at det var rett da Tenk at lille gubben kan uttrykke seg så bra da
Ellers er det litt lite sånn på gravidfronten, eneste "plagen" jeg har er disse ligamentsmertene på natta, ikke alltid lett å finne en stilling der det ikke strekkes. Har ikke merket noe til liv enda, men skal sies at litjpia var så rolig hele ultralyden sist, hun rikket ikke ansiktet ut av morkaken hehe. God pute Og så har jeg morkaken foran, så vil nok sikkert ta litt tid å kjenne noe.
Jo, fikk svar fra Ashlee på konfirmasjonsdsgen, kan ikke si det stemte helt, men here we go
"Hi Mindel,
Congratulations on your pregnancy, and thank you so much for your patience and for sharing your ultrasound photo! What an exciting and sacred time in your life, it’s truly a gift to be able to connect with your energy and this beautiful new soul coming through! I hope you’re doing well
Gender of Your Baby
I pulled the 2 of Wands, The Chariot, and The King of Swords all of which carry strong masculine energy. These cards speak clearly and confidently, pointing toward the presence of a baby boy! His spirit feels determined, thoughtful, and full of purpose. Even now, he seems eager to begin this journey with you.
Your Baby’s Personality — King of Wands
Your baby boy carries the energy of the King of Wands, which means he will be bold, passionate, and confident. From a young age, he may exhibit strong leadership qualities and a natural sense of adventure. He will likely be the kind of child who isn’t afraid to go after what he wants and isn’t easily discouraged. His charisma will draw others to him, and he’ll have a spark in his eyes that makes it clear he’s always dreaming of what’s next.
Emotionally, he will be independent but deeply loyal. Once he loves someone, he loves fiercely, and he will always look out for the people closest to him. As he matures, he will grow into someone who takes charge and isn’t afraid to stand up for others. He may dream big and work hard to bring those dreams to life, inspiring those around him with both his confidence and his heart.
Hobbies, Interests, and Career — King of Wands
The King of Wands is drawn to dynamic, expressive, and purposeful work. Your son may be interested in activities that allow him to lead, create, and take action. He could love things like building projects, acting, sports, or outdoor adventures. He may also be someone who loves to learn through doing experimenting, exploring, and imagining new ideas.
Later in life, he might pursue careers where he can inspire others or build something of his own, like entrepreneurship, coaching, motivational speaking, or even the arts or politics. He’ll want to make a mark in the world and whatever he chooses, it will be with his whole heart.
Top Pregnancy Cravings
This pregnancy may come with cravings that are both sweet and hearty. I’m picking up on cheeseburgers, pasta dishes with creamy sauces, and fruit juices especially orange or berry based. I also feel you may crave salty snacks like crackers or popcorn, and occasionally something sour or tangy like pickles or citrus.
Pregnancy Symptoms by Trimester
First Trimester:
You may notice nausea, especially during early mornings or after strong smells, along with fatigue, mood changes, and heightened emotions. You may feel more introverted or need extra rest and quiet time to stay balanced.
Second Trimester:
This phase may feel smoother, with energy returning slowly. You might experience round ligament discomfort, pelvic pressure, and increased hunger. I’m also sensing a surge in nesting energy, which is an instinct to start preparing and organizing for the baby’s arrival.
Third Trimester:
You may have sleepless nights, frequent urination, and lower back discomfort. I also sense that you’ll be very intuitive toward the end, trusting your body deeply and feeling more connected than ever with your baby boy. Your dreams may become vivid again, possibly even showing glimpses of your labor or your son’s personality.
Affirmation Just for You
“I trust my body, my baby, and this journey. Each day brings me closer to meeting the soul that chose me to be their mother. I am strong, calm, and surrounded by love.”
Mindel, this pregnancy is full of purpose, momentum, and light. Your baby boy already feels close, like he’s wrapping his energy around you and preparing both of your hearts for the life changing moment when you’ll meet. Take care of yourself as you walk this sacred path. You’re doing beautifully.
With love,
Ashlee"
Herregud, glad det er to år til neste konfirmasjon - jaggu mye arbeid
Og det ironiske er at vi foreldre jobber oss IHJEL i lang tid i forveien, planlegging, organisering, det er innbydelser, laging av X og Y som tar tid.. Jeg drev med fotobok i flere måneder. Og når dagen kommer, så skal vi gi gave i penger og? Som vi ikke har gitt nok? Vi som burde få gave for å holdt poden i live i 15 år Men ja, vi er slike kjipe foreldre som går litt mot strømmen, jeg synes (helt oppriktig) at det er en gave med den festen vi lager, med folk vi inviterer, maten vi lager, stemningen og minnene. Så det var gaven vår (pluss fotobok, og klær).Men to av 6-7 konfirmasjoner overstått nå! En fin dag med familie og venner. Konfirmanten fast strålende fornøyd, gjestene fra godt tilbakemeldinger. Så da er jeg glad og. Var litt uheldig med sykdom, som om det ikke har vanskelig nok med at all (!) nærmeste familie vi har et satt ut
av spill, så våknet ene barnet med vondt i magen på dagen.. Og endte opp med oppkast. Vi hadde 15 mennesker i hus, og jeg har så angst for omgangssyke
Han følte seg fin etter oppkast, og var hjemme (alene, stakars) i noen timer. Spiste og drakk, så ikke syk ut. Så han fikk lov å komme en tur ned til lokalet.. Men der ble han dårlig igjen, og endte opp med å kaste opp igjen. H E R R E G U D.. Dere vet, sånn når du ikke treffer doen, og både vegger, gulv, seg selv er nedspydd. Da mistet jeg det helt, og ville bare at dagen skulle bli over, må jeg innrømme Jeg i kjole, tørke spy på et lite do uten utstyr, klor osv. Måtte bruke tørkepapir fra dispenser med såpe og vann.. Fikk låst av doen (var heldigvis flere) så ingen gikk inn, og kjørt ungen hjem (ikke syk igjen etter dette, følte seg bra igjen). Men jeg.. Herregud. Gikk ut og satt ned alene, 100 i puls, ringing i ørene, hadde bare lyst å dra hjem Nå er det to dager+ siden, så håper det er positivt at ingen har blitt syk etterpå * krydder fingrene *. Skal sies at det har vært litt hæla i taket for gutten som ble syk, med besøk, sene kvelder, mye dataspilling (de prøvde på noe rekord greier), mye godis og lite ordentlig mat. Han ble skikkelig svimmel og kaldsvettet, så mulig det var en kroppslig reaksjon, ikke virus. Håper det..
Men ellers! Vi fikk besøk av siste nøkkelpersonene på onsdag, dagen etter ultralyden. Endelig skulle vi få sagt det der og, storesøster på åtte år er den som synes dette er MEST stas, og har vanskeligheter med å holde det for seg selv hehe. Så hun gikk rundt og skulle klappe på magen så de skulle se osv. Jeg ville ikke avsløre noe sånn, så gikk rundt og holdt inn magen (føler meg tjukk), og syntes ting var litt vanskelig før de fikk beskjeden
Men både minstemann og hun på åtte gikk rundt med avsløring på t-skjorten, men ingen klarte få det med seg. Så til slutt sa hun på åtte "hva står det på skjorten min?" og bestemor leste, men "ja, du er storesøster til minste" og tok'an ikke Så da hentet vi minstebror også, så de fikk lese der og, og da forstod de mer De ble vel både overrasket, og ikke, men morsomt var det nå hehe.Etter at de fikk vite fikk også resten av verden vite det, da ja vi ut filmen uten vise her, til FB vennene våre. Og vet dere - ikke en eneste negativ kommentar på nummer 7! Ingen som spøkte eller lurte på om vi var gale eller tullet. Bare ren og pur glede, akkurat slik det er for i oss og
Og det er virkelig pur glede i videoen og, så det ville vært ganske ufølsomt å være negativ til noen som er så glad Så nå kjem uten slippe magen ut hehe, neida, jeg føler meg som sagt bare tjukk.. Fikk et interessant blikk på mageregionen av en mamma i bhg i dag da, det var litt ubehagelig nå jeg innrømme
Men hadde vært verre om jeg faktisk ikke var gravid får jeg trøste meg med Fikk vite at 2 åringen hadde fortalt dagen etter ultralyden at "mamma hadde baby i magen", og de satt brødskiva i halsen og spurte en gang til hva han sa
De hadde ikke turt å spørre om det var sant, selvsagt. Men hadde vedkommende på listen på Facebook, så fikk hun bekreftelse på at det var rett da Tenk at lille gubben kan uttrykke seg så bra da Ellers er det litt lite sånn på gravidfronten, eneste "plagen" jeg har er disse ligamentsmertene på natta, ikke alltid lett å finne en stilling der det ikke strekkes. Har ikke merket noe til liv enda, men skal sies at litjpia var så rolig hele ultralyden sist, hun rikket ikke ansiktet ut av morkaken hehe. God pute
Og så har jeg morkaken foran, så vil nok sikkert ta litt tid å kjenne noe.Jo, fikk svar fra Ashlee på konfirmasjonsdsgen, kan ikke si det stemte helt, men here we go
"Hi Mindel,
Congratulations on your pregnancy, and thank you so much for your patience and for sharing your ultrasound photo! What an exciting and sacred time in your life, it’s truly a gift to be able to connect with your energy and this beautiful new soul coming through! I hope you’re doing well
Gender of Your Baby
I pulled the 2 of Wands, The Chariot, and The King of Swords all of which carry strong masculine energy. These cards speak clearly and confidently, pointing toward the presence of a baby boy! His spirit feels determined, thoughtful, and full of purpose. Even now, he seems eager to begin this journey with you.
Your Baby’s Personality — King of Wands
Your baby boy carries the energy of the King of Wands, which means he will be bold, passionate, and confident. From a young age, he may exhibit strong leadership qualities and a natural sense of adventure. He will likely be the kind of child who isn’t afraid to go after what he wants and isn’t easily discouraged. His charisma will draw others to him, and he’ll have a spark in his eyes that makes it clear he’s always dreaming of what’s next.
Emotionally, he will be independent but deeply loyal. Once he loves someone, he loves fiercely, and he will always look out for the people closest to him. As he matures, he will grow into someone who takes charge and isn’t afraid to stand up for others. He may dream big and work hard to bring those dreams to life, inspiring those around him with both his confidence and his heart.
Hobbies, Interests, and Career — King of Wands
The King of Wands is drawn to dynamic, expressive, and purposeful work. Your son may be interested in activities that allow him to lead, create, and take action. He could love things like building projects, acting, sports, or outdoor adventures. He may also be someone who loves to learn through doing experimenting, exploring, and imagining new ideas.
Later in life, he might pursue careers where he can inspire others or build something of his own, like entrepreneurship, coaching, motivational speaking, or even the arts or politics. He’ll want to make a mark in the world and whatever he chooses, it will be with his whole heart.
Top Pregnancy Cravings
This pregnancy may come with cravings that are both sweet and hearty. I’m picking up on cheeseburgers, pasta dishes with creamy sauces, and fruit juices especially orange or berry based. I also feel you may crave salty snacks like crackers or popcorn, and occasionally something sour or tangy like pickles or citrus.
Pregnancy Symptoms by Trimester
First Trimester:
You may notice nausea, especially during early mornings or after strong smells, along with fatigue, mood changes, and heightened emotions. You may feel more introverted or need extra rest and quiet time to stay balanced.
Second Trimester:
This phase may feel smoother, with energy returning slowly. You might experience round ligament discomfort, pelvic pressure, and increased hunger. I’m also sensing a surge in nesting energy, which is an instinct to start preparing and organizing for the baby’s arrival.
Third Trimester:
You may have sleepless nights, frequent urination, and lower back discomfort. I also sense that you’ll be very intuitive toward the end, trusting your body deeply and feeling more connected than ever with your baby boy. Your dreams may become vivid again, possibly even showing glimpses of your labor or your son’s personality.
Affirmation Just for You
“I trust my body, my baby, and this journey. Each day brings me closer to meeting the soul that chose me to be their mother. I am strong, calm, and surrounded by love.”
Mindel, this pregnancy is full of purpose, momentum, and light. Your baby boy already feels close, like he’s wrapping his energy around you and preparing both of your hearts for the life changing moment when you’ll meet. Take care of yourself as you walk this sacred path. You’re doing beautifully.
With love,
Ashlee"
Åå, jeg vil gjerne se om det fortsatt er muligJeg legger videoen her litt, så får dere sett
frisk og fin baby, så alt viktige ting vi ikke så forrige uke. Alt fra blodårene i navlesnora til diafragma, at det ikke var brokk osv. Veldig fornøyd og glad
Edit: Kan sende link til video via PM om noen ikke fikk sett, har ikke lyst å la den ligge åpent
Har skjønt at det blir ei lita jente! Det var jo det jeg sa Gratulerer
Sendte deg linkÅå, jeg vil gjerne se om det fortsatt er mulig
Det må jo være en jente når de ikke klarer å se kjønnet?!Jeg vil også gjerne se videogratulerer så mye med lillejenta! Her vet jeg fortsatt like lite som sist vi snakket
godt å lese at konfirmasjonen ble bra også
Kan ikke forstå at en gutt kan gjemme unna såpass så mange ganger Men hvordan er det med deg? Trenger en oppdatering!
Sendte deg link
Ari ♡
09.2018 ☆ 10.2020 ☆ 08.2025 ♡
Tilgangsansvarlig
Oktoberlykke2020❤
Novemberlykke 2020
Augustmagi 2025
Søvnløs i september 2025
Har ikke sett siden OUL, ligger en ukes tid bak skjema for når jeg trodde jeg skulle få sett babyen, men jeg tror jeg får se i morgenDet må jo være en jente når de ikke klarer å se kjønnet?!
Men hvordan er det med deg? Trenger en oppdatering!
Sendte deg link
skal til overlege først og jordmor etterpå, antar de tar ei litta UL da, skjønner ikke hva overlegen ellers skal finne på. Vi har nettopp overlevd 9 dager med omgangssyken, så det har jo vært nitriste greier, alle hadde 3-5 dager hver hvor vi var syke, med noe overlapp
Og mannen tenkte han skulle slutte med snus i samme jafs, det har vært en krevende uke så syk og stakkarslig pluss mannevond pga manglende nikotin. Måtte fortelle han at det er godt det er jeg som skal føde Ellers er ting stabilt med behandling hjemme, får på plass væskebehandling hjemme denne uka, tror jeg blir veldig deilig å slippe alle timene i lenestol på sykehuset. Tenk å kunne ligge i min egen sofa og glane på tv mens jeg får væske, det er luksus i forhold!
Og jeg er 23+5, det føles magisk å krysse 23+0! Masse liv i magen, så jeg tror babyen har det fint også
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer med vel overstått konfirmasjon, og en meget fornøyd konfirmant- på tross av uhell med litt sykdom
Synes alltid det er sånn her og, alltid ett eller annet, så ting går sjeldent helt knirkefritt
Jeg er blitt spådd at vi får jente av 2 stk, skal ikke forundre meg om det blir en liten guttebass igjen(blir evt da femte gutt på rad)
- på tross av uhell med litt sykdom Synes alltid det er sånn her og, alltid ett eller annet, så ting går sjeldent helt knirkefrittJeg er blitt spådd at vi får jente av 2 stk, skal ikke forundre meg om det blir en liten guttebass igjen(blir evt da femte gutt på rad)
Gravid uke 16+0
Shit som tiden flyr. Jeg er en av de som ikke synes det går sakte, tvert i mot hehe. Hangler enda etter konfirmasjonen, har vært ordentlig tøft faktisk. Så i dag hadde jeg jordmor time, heldigvis ikke så ofte oppfølging nå i starten. Men jeg klarte jo å begynne grine, er helt på felgen enda
Men er ingenting å gå på, og det har vært en del bekymringer fra min side. Som jeg ikke deler med noen egentlig. Blir nok lettere når jeg kommer i gang med oppfølging av fastlegen mtp sykdom, aap og nav, har time for å bli kjent nå i juni. Så ga jeg nav oppdatering (husker ikke om jeg har sagt det) etter påske, ultralyden og vi få det nipt resten var fin. Fortalte både om form, at de avslutter behandling av meg (gått til psykomotorisk fysioterapeut), og at jeg nå egentlig står uten noen ting. Og at jeg var gravid, og når terminen var, og at min tanke var å fortsette på AAP og gubben overta permisjon. Fikk bare til svar at jeg skulle ta kontakt igjen etter jeg hadde pratet med legen. Hadde ikke forventet noen kommentar på at jeg var gravid, men hadde håpet på en reaksjon, for det føles ærlig talt ikke som noe lettelse å ha det sagt når det du sier er som luft
Nå sitter jeg å venter på et firma som forhåpentligvis kan ordne en slik dobbel skyve verandadør som har så populær på 90 tallet.. Problemet er bare når de ikke fungerer mer. Ny dør koster 100.000 kr (!!), men jeg klarte lokke noen hit til å fikse den med gamle deler, med at vi lå nært svenske grensen, så de mener de kan fikser den for 16.000 kr. De skal komme om tredve min, så får vi se. Var litt morsomt, for vi var langt utenfor deres nedslagsfelt, men slang på en kommentar om at vi praktisk talt var i sverige. Og tror du ikke det heiv seg rundt da De har i alle fall to timer, om ikke mer, kjøre tid hver vei..
Den flotte bilen som har ruinert oss fra før vi kjøpte den (lampene som begynte lyse opp vei til å bli levert til oss) har vært en måned ut fra verksted, og så kom det nye (men like) lamper. Vet ikke om jeg skal le eller gråte lengre Økonomisk er det helt krise å være på AAP, jeg hater det så mye. Gråter litt hver dag nesten, over usikkerheten og ustabiliteten. Visste dere at om et av barna blir syk og må legges inn på sykehus, f.eks for kreft, så mister jeg all inntekt? Fordi AAP ikke gir grunnlag for omsorgspenger. Og siden jeg ikke da kan følge min aktivitetsplan (som er min jobb på AAP), så mister jeg aap. Og visste dere at for å søke sosialstønad, som vi jo ha måtte i en slik situasjon, så må du bruke opp alt av oppsparte midler. Så pengene til ungene, penger du har satt av til sertifikat eller konfirmasjon, til ferie, til buffer. Rubbel og bit. Hadde sikkert måtte solgt en av bilene og, du skal ikke ha noe formue.
Så ja, jeg hater, veldig HATER situasjonen rundt dette. Og det tar så unødvendig mye tankevirksomhet og energi (som er begrenset fra før
). Jeg prøvde spørre NAV hva jeg manglet av oppfølging for å være ferdig avklart, men det fikk jeg jo heller ikke svar på. Så må man leve sånn i limbo, og bare håpe ikke en av ungene blir syk..
Men ellers, jeg rusler enda rundt i mine vanlige klær, magen er kanskje presset litt utover da det vokser der inni nede, men det ser bare ut som jeg har spist for mye, og ikke tenker på hvilke gensere jeg tar på når jeg har litt utstående mage med fett Klarer ikke kjenne livmoren selv, men jordmor kjente den i dag når hun skulle høre etter hjertelyd. Heldigvis var det det, hjertelyd altså. Har hatt en litt hard natt (irriterende nok er du så sliten at du ikke får sove), og hatt vondt i magen. Sånn litt over alt, vart kvalm og vondt oppe, men også vondt i magen nede. Så var usikker på om jeg kunne dra på denne timen, var kvalm og rar. Men etter nesten tre timer våken, to ganger på do for å tisse, litt oppe og ruslet, så på den fine månen, så sovnet jeg til slutt. Og da var det heldigvis fint når jeg våknet. Men nok greier til at jeg blir urolig for om det kunne være noe galt.
Hadde en del utslag på leukocytter i urinen, men det kan like godt være forurensning av urinen. Men har det i bakhodet siden jeg hadde vondt i magen, og formen er så dårlig. Har høy puls dag og natt, og det kan være ME, men det kan jo selvsagt også være infeksjon i kroppen. Så greit å ikke bare henge alt på ME bestandig. Jeg tar det videre med fastlegen om nødvendig.
Ellers var blodtrykket som sist, og vekten er ca stabil enda. Ikke at det er nøye, det er jo på slutten der er et issue. Ny time i juli, i uke 25 så det er lenge mellom oppfølgingen. Har jo ordinær ultralyd i mellom nå i uke 16, og da i uke 25.
Lever enda på den fine opplevelsen vi hadde på ultralyd, det må jeg altså anbefale alle som har økonomi og lyst, til å gjøre - det far såå koselig, en fantastisk ting å gjøre som familie. Og det å være helt uviten å finne ut kjønnet med hele familien, det har jeg drømt om, og det fikk vi til! Tenk det
Har så vidt begynt å se på finn etter klespakker, og har lyst å strikke, men har ikke kapasitet nå. Så alt blir med tankene enda. Men har litt tid på meg, heldigvis! Har dere noen fine jentete ting å strikke, rop ut!
Shit som tiden flyr. Jeg er en av de som ikke synes det går sakte, tvert i mot hehe. Hangler enda etter konfirmasjonen, har vært ordentlig tøft faktisk. Så i dag hadde jeg jordmor time, heldigvis ikke så ofte oppfølging nå i starten. Men jeg klarte jo å begynne grine, er helt på felgen enda
Men er ingenting å gå på, og det har vært en del bekymringer fra min side. Som jeg ikke deler med noen egentlig. Blir nok lettere når jeg kommer i gang med oppfølging av fastlegen mtp sykdom, aap og nav, har time for å bli kjent nå i juni. Så ga jeg nav oppdatering (husker ikke om jeg har sagt det) etter påske, ultralyden og vi få det nipt resten var fin. Fortalte både om form, at de avslutter behandling av meg (gått til psykomotorisk fysioterapeut), og at jeg nå egentlig står uten noen ting. Og at jeg var gravid, og når terminen var, og at min tanke var å fortsette på AAP og gubben overta permisjon. Fikk bare til svar at jeg skulle ta kontakt igjen etter jeg hadde pratet med legen. Hadde ikke forventet noen kommentar på at jeg var gravid, men hadde håpet på en reaksjon, for det føles ærlig talt ikke som noe lettelse å ha det sagt når det du sier er som luft Nå sitter jeg å venter på et firma som forhåpentligvis kan ordne en slik dobbel skyve verandadør som har så populær på 90 tallet.. Problemet er bare når de ikke fungerer mer. Ny dør koster 100.000 kr (!!), men jeg klarte lokke noen hit til å fikse den med gamle deler, med at vi lå nært svenske grensen, så de mener de kan fikser den for 16.000 kr. De skal komme om tredve min, så får vi se. Var litt morsomt, for vi var langt utenfor deres nedslagsfelt, men slang på en kommentar om at vi praktisk talt var i sverige. Og tror du ikke det heiv seg rundt da
De har i alle fall to timer, om ikke mer, kjøre tid hver vei..Den flotte bilen som har ruinert oss fra før vi kjøpte den (lampene som begynte lyse opp vei til å bli levert til oss
) har vært en måned ut fra verksted, og så kom det nye (men like) lamper. Vet ikke om jeg skal le eller gråte lengre Økonomisk er det helt krise å være på AAP, jeg hater det så mye. Gråter litt hver dag nesten, over usikkerheten og ustabiliteten. Visste dere at om et av barna blir syk og må legges inn på sykehus, f.eks for kreft, så mister jeg all inntekt? Fordi AAP ikke gir grunnlag for omsorgspenger. Og siden jeg ikke da kan følge min aktivitetsplan (som er min jobb på AAP), så mister jeg aap. Og visste dere at for å søke sosialstønad, som vi jo ha måtte i en slik situasjon, så må du bruke opp alt av oppsparte midler. Så pengene til ungene, penger du har satt av til sertifikat eller konfirmasjon, til ferie, til buffer. Rubbel og bit. Hadde sikkert måtte solgt en av bilene og, du skal ikke ha noe formue. Så ja, jeg hater, veldig HATER situasjonen rundt dette. Og det tar så unødvendig mye tankevirksomhet og energi (som er begrenset fra før
). Jeg prøvde spørre NAV hva jeg manglet av oppfølging for å være ferdig avklart, men det fikk jeg jo heller ikke svar på. Så må man leve sånn i limbo, og bare håpe ikke en av ungene blir syk.. Men ellers, jeg rusler enda rundt i mine vanlige klær, magen er kanskje presset litt utover da det vokser der inni nede, men det ser bare ut som jeg har spist for mye, og ikke tenker på hvilke gensere jeg tar på når jeg har litt utstående mage med fett
Klarer ikke kjenne livmoren selv, men jordmor kjente den i dag når hun skulle høre etter hjertelyd. Heldigvis var det det, hjertelyd altså. Har hatt en litt hard natt (irriterende nok er du så sliten at du ikke får sove), og hatt vondt i magen. Sånn litt over alt, vart kvalm og vondt oppe, men også vondt i magen nede. Så var usikker på om jeg kunne dra på denne timen, var kvalm og rar. Men etter nesten tre timer våken, to ganger på do for å tisse, litt oppe og ruslet, så på den fine månen, så sovnet jeg til slutt. Og da var det heldigvis fint når jeg våknet. Men nok greier til at jeg blir urolig for om det kunne være noe galt. Hadde en del utslag på leukocytter i urinen, men det kan like godt være forurensning av urinen. Men har det i bakhodet siden jeg hadde vondt i magen, og formen er så dårlig. Har høy puls dag og natt, og det kan være ME, men det kan jo selvsagt også være infeksjon i kroppen. Så greit å ikke bare henge alt på ME bestandig. Jeg tar det videre med fastlegen om nødvendig.
Ellers var blodtrykket som sist, og vekten er ca stabil enda. Ikke at det er nøye, det er jo på slutten der er et issue. Ny time i juli, i uke 25 så det er lenge mellom oppfølgingen. Har jo ordinær ultralyd i mellom nå i uke 16, og da i uke 25.
Lever enda på den fine opplevelsen vi hadde på ultralyd, det må jeg altså anbefale alle som har økonomi og lyst, til å gjøre - det far såå koselig, en fantastisk ting å gjøre som familie. Og det å være helt uviten å finne ut kjønnet med hele familien, det har jeg drømt om, og det fikk vi til! Tenk det
Har så vidt begynt å se på finn etter klespakker, og har lyst å strikke, men har ikke kapasitet nå. Så alt blir med tankene enda. Men har litt tid på meg, heldigvis! Har dere noen fine jentete ting å strikke, rop ut!
Ja, gleder meg SÅ til detHerregud, syntes dette svangerskapet dit bare suser av gårde.. Neste innlegg så har du født
Og siden jeg vet dette er absolutt siste gangen så koser jeg meg liksom med ventetiden, om du skjønner? Øyeblikket og spenningen med første ultralyd, med å få vite hvem som gjemmer seg der.. Det kommer aldri tilbake Så skyndter meg ikke med å få det unna. Disse milepælene
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Skjønner du har det litt tungt om dagen, og at det har vært mye for deg med alt som har vært med forberedelser til konfirmasjon, bekymringer rundt økonomi, kjipt/uheldig bruktbilkjøp, ME, en dose slitenhet i tillegg og NAV oppå toppen av alt der igjen- ikke rart det blir litt mye
Tok meg 9 år å bli ferdig utredet, og var SÅ slitsomt å stå i limboland over så mange år. Og usikkerhet gjør meg sykere i tillegg
Unner deg virkelig noen svar og avklaring Vil håpe det økonomiske kan ordne seg for dere også, og at dere får en opptur og gode tider foran dere på alle måter
Tenk at du allerede er 16 uker på vei med lillemor i magen Går så fort etter uke 12+0, synes jeg.. altfor fort
Bare nyyyte den siste graviditeten og kose deg med de herlige sparkene du straks kan kjenne
Tok meg 9 år å bli ferdig utredet, og var SÅ slitsomt å stå i limboland over så mange år. Og usikkerhet gjør meg sykere i tillegg Unner deg virkelig noen svar og avklaring Vil håpe det økonomiske kan ordne seg for dere også, og at dere får en opptur og gode tider foran dere på alle måterTenk at du allerede er 16 uker på vei med lillemor i magen
Går så fort etter uke 12+0, synes jeg.. altfor fort Bare nyyyte den siste graviditeten og kose deg med de herlige sparkene du straks kan kjenne
Det skjønner jeg så godtJa, gleder meg SÅ til det
Det er en tid man ikke får tilbake, så må nyte hvert eneste øyeblikk. Det skal jeg også om jeg er så heldig igjen
Gravid uke 17+0
Her bare raser de avgårde egentlig Synes tiden går alt for fort må jeg innrømme..
Ny uke, ny oppdatering - kan starte med å si den gledelige nyheten at jeg for tredve min siden fikk beskjed om at forsikringen tar verandadøra! Det er jo egenandel på 6000 kr, men da får vi også dekket 10.000 kr. Halleluja! Bare sofaen jeg nevnte den forrige innlegg. Døra er fra 1986, så ble SÅ overrasket, hadde ikke tenkt på å sende inn en forespørsel om ikke han som byttet den tipset oss. Har dessverre ikke god erfaring med sånt, vi hadde slikt kjøpsforsikring når vi kjøpte huset. Og oppdaget en lekkasje fra taket, som vi måtte ta opp lån på 100.000 kr for å fikse, huset var nymalt når vi overtok det.. Skjønner jo hvorfor, det begynte jo å bli skader under malingen.. Snekkeren som ordnet det sa dette hadde vært i mange år før vi kjøpte det, og de må ha malt over symptomene.. Men ja, kjøpsforsikringen var altså så vriene, lang tid på å svare, unnlot å svare, var rett og slett vanskelige. Så jeg trodde forsikring var sånn, at de prøvde sno seg unna Så ble helt overrasket når jeg bare får en beskjed om at pengene er utbetalt og saken er avsluttet Takknemlig for litt medvind på det punktet!
Med magen håper jeg det er greit, kjenner fremdeles ingenting, og jeg er nesten litt skeptisk til om det et noe der? Jeg satt i går kveld og la sammen klær, har mine vanlige dongeri bukser (stretch dog). Og bøyer meg fram som vanlig uten å merke noe? Kjenner heller ingen livmor når jeg ligger. Må nesten høre med dopleren etterpå tenker jeg, synes det et litt ekkelt
Ellers humper og går det, ME formen er fæl altså, det et en fæl sykdom.. Jeg vet ikke om det er påvirket av svangerskapet, har liksom ikke den følelsen, for det går jo veldig opp og ned for hver dag. Hadde det vært svangerskapet hadde det vel vært jo konstant? Men er generelt mye dårligere enn før jul, og sammenligner jeg med ett år eller to tilbake, så er nok formen halvert.
Pratet litt med gubben i går, for da hadde jeg så lite å gå på, når de små tingene jeg prioriterer ikke blir overkommelige mer (sånn over litt tid), da sliter jeg litt. For jeg gjør ikke mye synes jeg. Og det er den balansen mellom å gjøre "nok" og av de rette tingene så livet føles meningsfult ut. Hadde siste time hos den psykomotoriske fysioterapeuten i går, og fikk med jeg epikrise. Sendte teksten til nav, men hører ikke noe fra dem. Det går så trått dette systemet..
Men ja, gubben prater om at vi måtte bli sunnere så vi lever lenge sammen osv. Og jeg er jo helt enig, etter at jeg blir syk har jeg gått fra medium til 3xl, det hjelper jo ikke på. Men så klarer jeg ikke helt å forholde meg til det, for for meg er ikke det den største trusselen. For meg er den største trusselen at jeg plutselig ikke klarer komme ut av senga, at jeg ikke klarer å være med folk, eller ha på lyset, eller at noen prater. Har fått kjent ordentlig på den frykten og, for har ikke lengre kontroll over det. Og i går kjente jeg at jeg ikke orket være hjemme når ungene kom fra skolen, men orket ikke sitte i bilen heller (men det var minst vondt, så gjorde det), tanken på å hente i bhg, måtte gå, løfte en arm, en fot, åpne munnen.. Nesten uoverkommelig. Og jeg blir så lei meg, tårene triller, jeg takler ikke ha det så tungt. Det føles som jeg er fanget i min egen kropp. Så å bli sunn og tynn er liksom langt fra hvor jeg er, jeg må bare unngå å bli verre. For det er den største trusselen for livet mitt. Og det er tøft å måtte prate med sin kjære om sånt..
Så jeg sier det bare, støtt ME forskning, støtt Careless som gir av overskuddet sitt til forskning.. Vi trenger det!
Jeg håper på litt bedring så jeg kan gjøre litt "nesting", har flere ting jeg har lyst til, er liksom ikke lyst det står på. Derav forskjellen mellom å være deprimert f.eks, og ME. Men ja, jeg har lyst på klær, kjøpte og strikkede i en mørk burgunder rosa farge Newbie med blomster.. Vil ha skikkelig jentete ting hihi.. Dette er absolutt siste gang, og jeg vil ha akkurat der jeg ser for meg denne gang. Ikke spare på noe! (men må selvsagt være litt nøktern økonomisk hehe). Tips gjerne om strikkeoppskrifter, eller et plagg, det holder motet og lyset oppe
Her bare raser de avgårde egentlig
Synes tiden går alt for fort må jeg innrømme..Ny uke, ny oppdatering - kan starte med å si den gledelige nyheten at jeg for tredve min siden fikk beskjed om at forsikringen tar verandadøra! Det er jo egenandel på 6000 kr, men da får vi også dekket 10.000 kr. Halleluja! Bare sofaen jeg nevnte den forrige innlegg. Døra er fra 1986, så ble SÅ overrasket, hadde ikke tenkt på å sende inn en forespørsel om ikke han som byttet den tipset oss. Har dessverre ikke god erfaring med sånt, vi hadde slikt kjøpsforsikring når vi kjøpte huset. Og oppdaget en lekkasje fra taket, som vi måtte ta opp lån på 100.000 kr for å fikse, huset var nymalt når vi overtok det.. Skjønner jo hvorfor, det begynte jo å bli skader under malingen.. Snekkeren som ordnet det sa dette hadde vært i mange år før vi kjøpte det, og de må ha malt over symptomene.. Men ja, kjøpsforsikringen var altså så vriene, lang tid på å svare, unnlot å svare, var rett og slett vanskelige. Så jeg trodde forsikring var sånn, at de prøvde sno seg unna
Så ble helt overrasket når jeg bare får en beskjed om at pengene er utbetalt og saken er avsluttet Takknemlig for litt medvind på det punktet!Med magen håper jeg det er greit, kjenner fremdeles ingenting, og jeg er nesten litt skeptisk til om det et noe der? Jeg satt i går kveld og la sammen klær, har mine vanlige dongeri bukser (stretch dog). Og bøyer meg fram som vanlig uten å merke noe? Kjenner heller ingen livmor når jeg ligger. Må nesten høre med dopleren etterpå tenker jeg, synes det et litt ekkelt
Ellers humper og går det, ME formen er fæl altså, det et en fæl sykdom.. Jeg vet ikke om det er påvirket av svangerskapet, har liksom ikke den følelsen, for det går jo veldig opp og ned for hver dag. Hadde det vært svangerskapet hadde det vel vært jo konstant? Men er generelt mye dårligere enn før jul, og sammenligner jeg med ett år eller to tilbake, så er nok formen halvert.
Pratet litt med gubben i går, for da hadde jeg så lite å gå på, når de små tingene jeg prioriterer ikke blir overkommelige mer (sånn over litt tid), da sliter jeg litt. For jeg gjør ikke mye synes jeg. Og det er den balansen mellom å gjøre "nok" og av de rette tingene så livet føles meningsfult ut. Hadde siste time hos den psykomotoriske fysioterapeuten i går, og fikk med jeg epikrise. Sendte teksten til nav, men hører ikke noe fra dem. Det går så trått dette systemet..
Men ja, gubben prater om at vi måtte bli sunnere så vi lever lenge sammen osv. Og jeg er jo helt enig, etter at jeg blir syk har jeg gått fra medium til 3xl, det hjelper jo ikke på. Men så klarer jeg ikke helt å forholde meg til det, for for meg er ikke det den største trusselen. For meg er den største trusselen at jeg plutselig ikke klarer komme ut av senga, at jeg ikke klarer å være med folk, eller ha på lyset, eller at noen prater. Har fått kjent ordentlig på den frykten og, for har ikke lengre kontroll over det. Og i går kjente jeg at jeg ikke orket være hjemme når ungene kom fra skolen, men orket ikke sitte i bilen heller (men det var minst vondt, så gjorde det), tanken på å hente i bhg, måtte gå, løfte en arm, en fot, åpne munnen.. Nesten uoverkommelig. Og jeg blir så lei meg, tårene triller, jeg takler ikke ha det så tungt. Det føles som jeg er fanget i min egen kropp. Så å bli sunn og tynn er liksom langt fra hvor jeg er, jeg må bare unngå å bli verre. For det er den største trusselen for livet mitt. Og det er tøft å måtte prate med sin kjære om sånt..
Så jeg sier det bare, støtt ME forskning, støtt Careless som gir av overskuddet sitt til forskning.. Vi trenger det!
Jeg håper på litt bedring så jeg kan gjøre litt "nesting", har flere ting jeg har lyst til, er liksom ikke lyst det står på. Derav forskjellen mellom å være deprimert f.eks, og ME. Men ja, jeg har lyst på klær, kjøpte og strikkede i en mørk burgunder rosa farge
Newbie med blomster.. Vil ha skikkelig jentete ting hihi.. Dette er absolutt siste gang, og jeg vil ha akkurat der jeg ser for meg denne gang. Ikke spare på noe! (men må selvsagt være litt nøktern økonomisk hehe). Tips gjerne om strikkeoppskrifter, eller et plagg, det holder motet og lyset oppe 
Huff, ME er en grusom sykdom. Broren min hadde det mens han var i tenårene og i starten av 20-årene. Grusomt å se alt han ville gjøre men gikk glipp av i livet.Gravid uke 17+0
Her bare raser de avgårde egentlig
Ny uke, ny oppdatering - kan starte med å si den gledelige nyheten at jeg for tredve min siden fikk beskjed om at forsikringen tar verandadøra! Det er jo egenandel på 6000 kr, men da får vi også dekket 10.000 kr. Halleluja! Bare sofaen jeg nevnte den forrige innlegg. Døra er fra 1986, så ble SÅ overrasket, hadde ikke tenkt på å sende inn en forespørsel om ikke han som byttet den tipset oss. Har dessverre ikke god erfaring med sånt, vi hadde slikt kjøpsforsikring når vi kjøpte huset. Og oppdaget en lekkasje fra taket, som vi måtte ta opp lån på 100.000 kr for å fikse, huset var nymalt når vi overtok det.. Skjønner jo hvorfor, det begynte jo å bli skader under malingen.. Snekkeren som ordnet det sa dette hadde vært i mange år før vi kjøpte det, og de må ha malt over symptomene.. Men ja, kjøpsforsikringen var altså så vriene, lang tid på å svare, unnlot å svare, var rett og slett vanskelige. Så jeg trodde forsikring var sånn, at de prøvde sno seg unna
Med magen håper jeg det er greit, kjenner fremdeles ingenting, og jeg er nesten litt skeptisk til om det et noe der? Jeg satt i går kveld og la sammen klær, har mine vanlige dongeri bukser (stretch dog). Og bøyer meg fram som vanlig uten å merke noe? Kjenner heller ingen livmor når jeg ligger. Må nesten høre med dopleren etterpå tenker jeg, synes det et litt ekkelt
Ellers humper og går det, ME formen er fæl altså, det et en fæl sykdom.. Jeg vet ikke om det er påvirket av svangerskapet, har liksom ikke den følelsen, for det går jo veldig opp og ned for hver dag. Hadde det vært svangerskapet hadde det vel vært jo konstant? Men er generelt mye dårligere enn før jul, og sammenligner jeg med ett år eller to tilbake, så er nok formen halvert.
Pratet litt med gubben i går, for da hadde jeg så lite å gå på, når de små tingene jeg prioriterer ikke blir overkommelige mer (sånn over litt tid), da sliter jeg litt. For jeg gjør ikke mye synes jeg. Og det er den balansen mellom å gjøre "nok" og av de rette tingene så livet føles meningsfult ut. Hadde siste time hos den psykomotoriske fysioterapeuten i går, og fikk med jeg epikrise. Sendte teksten til nav, men hører ikke noe fra dem. Det går så trått dette systemet..
Men ja, gubben prater om at vi måtte bli sunnere så vi lever lenge sammen osv. Og jeg er jo helt enig, etter at jeg blir syk har jeg gått fra medium til 3xl, det hjelper jo ikke på. Men så klarer jeg ikke helt å forholde meg til det, for for meg er ikke det den største trusselen. For meg er den største trusselen at jeg plutselig ikke klarer komme ut av senga, at jeg ikke klarer å være med folk, eller ha på lyset, eller at noen prater. Har fått kjent ordentlig på den frykten og, for har ikke lengre kontroll over det. Og i går kjente jeg at jeg ikke orket være hjemme når ungene kom fra skolen, men orket ikke sitte i bilen heller (men det var minst vondt, så gjorde det), tanken på å hente i bhg, måtte gå, løfte en arm, en fot, åpne munnen.. Nesten uoverkommelig. Og jeg blir så lei meg, tårene triller, jeg takler ikke ha det så tungt. Det føles som jeg er fanget i min egen kropp. Så å bli sunn og tynn er liksom langt fra hvor jeg er, jeg må bare unngå å bli verre. For det er den største trusselen for livet mitt. Og det er tøft å måtte prate med sin kjære om sånt..
Så jeg sier det bare, støtt ME forskning, støtt Careless som gir av overskuddet sitt til forskning.. Vi trenger det!
Jeg håper på litt bedring så jeg kan gjøre litt "nesting", har flere ting jeg har lyst til, er liksom ikke lyst det står på. Derav forskjellen mellom å være deprimert f.eks, og ME. Men ja, jeg har lyst på klær, kjøpte og strikkede i en mørk burgunder rosa farge
Har du hatt det lenge? Kan ikke forestille meg hvordan det er å gå gravid og få en nyfødt i en sånn situasjon. Håper formen tar seg opp igjen
Høres ut som broren din har kommet ut av det?Huff, ME er en grusom sykdom. Broren min hadde det mens han var i tenårene og i starten av 20-årene. Grusomt å se alt han ville gjøre men gikk glipp av i livet.
Har du hatt det lenge? Kan ikke forestille meg hvordan det er å gå gravid og få en nyfødt i en sånn situasjon. Håper formen tar seg opp igjen
Det er fantastisk. Virker som barn og unge som blir rammet oftere blir friske(re), og det er jo bare utrolig bra å kunne fungere i livet!Har handlet på og av av sykemeldinger siden jeg var ferdig utdannet og klar til jobb, det er femten år siden nå. Ble antydet ME i 2020, men fikk det ikke på papiret før 2023 tror jeg? Jeg vet ærlig talt heller ikke hvordan det vært å ha nyfødt slik det er nå, derfor jeg trenger å vite at gubben helt sikkert får ha permisjonen (ikke vært behov for det tidligere)..
Ja, det gikk over. Nå er han mer enn vanlig aktiv og har to barn og løper ekstremfjelløp. Han var veldig heldig!Høres ut som broren din har kommet ut av det?
Har handlet på og av av sykemeldinger siden jeg var ferdig utdannet og klar til jobb, det er femten år siden nå. Ble antydet ME i 2020, men fikk det ikke på papiret før 2023 tror jeg? Jeg vet ærlig talt heller ikke hvordan det vært å ha nyfødt slik det er nå, derfor jeg trenger å vite at gubben helt sikkert får ha permisjonen (ikke vært behov for det tidligere)..
Ja, da skjønner jeg at du ikke kan være alene. Håper virkelig de finner en kur snart!