Hvordan skjuler dere graviditeten på jobb? Jeg er ekstremt trøtt (sliter også med søvn på natten) og føler jeg ikke klarer å jobbe like intensivt som før. Er også redd morgenkvalmen vil bli verre. Jobber i en veldig liten bedrift der mine prestasjoner blir godt lagt merke til… Ønsker heller ikke å fortelle om graviditeten, da jeg vet at det ikke vil bli tatt så godt imot
Graviditet og jobb
- Trådstarter Tessa<3
- Opprettet
Jeg er i situasjonen at jeg ikke kan skjule det på jobb, da noen av arbeidsoppgavene mine er å håndtere fosterskadelige kjemikalier så jeg må ha tilrettelegging straks jeg får positiv test. Foreløpig har jeg hatt ferie frem til nå, men skal egentlig på jobb igjen mandag. Jeg har ikke så lyst å fortelle mine kolleger om graviditeten før jeg har fått sett noe på en ultralyd(pga 3 MA tidligere), så drar innom legen idag for en sykemelding.
Høres slitsomt ut å prøve og skjule det for arbeidsgiver, håper noen kan hjelpe deg med noen tips og triks
Høres slitsomt ut å prøve og skjule det for arbeidsgiver, håper noen kan hjelpe deg med noen tips og triks
Her er vi et lite og relativt nyoppstartet team, og det merkes GODT når noen er borte/syke/reduserte. Vet det kan bli litt krise når de får høre jeg blir borte så lenge.
Gruer meg til å fortelle det
Heldigvis kan jeg skjule det meste ganske godt(tror jeg), det blir liksom hovedsakelig mindre kaffedrikking og mer dobesøk bare. Men jeg er ganske stor fra før, så tror ingen enser når magen vokser
Gruer meg til å fortelle det
Heldigvis kan jeg skjule det meste ganske godt(tror jeg), det blir liksom hovedsakelig mindre kaffedrikking og mer dobesøk bare. Men jeg er ganske stor fra før, så tror ingen enser når magen vokser
Jeg jobber også i et lite firma, hvor mitt fravær og prestasjoner blir godt lagt merke til. Helt ærlig er det tøft. Prøver å ha hjemmekontor når jeg kan. Ellers holder jeg bare ut enn så lenge.
Igår bestilte sjefen sandwich med spekeskinke og mozzarella til møtemat
Hadde lyst til å le, for det e komisk hvor vanskelig det skal være å holde det skjult..
Igår bestilte sjefen sandwich med spekeskinke og mozzarella til møtemat
Hadde lyst til å le, for det e komisk hvor vanskelig det skal være å holde det skjult..
Åh, typisk daJeg jobber også i et lite firma, hvor mitt fravær og prestasjoner blir godt lagt merke til. Helt ærlig er det tøft. Prøver å ha hjemmekontor når jeg kan. Ellers holder jeg bare ut enn så lenge.
Igår bestilte sjefen sandwich med spekeskinke og mozzarella til møtemat
Oi. Den ble sendt før jeg var ferdig. Haha. Ja er vanskelig, synes jeg. Jeg hadde omgangssyken her tidligere i år, og første ho ene spurte om var om jeg var gravid
I mitt yrke er det en del oppgaver og prosedyrer jeg ikke kan utføre, men foreløbig har jeg ikke vært i en situasjon jeg har trengt å gjøre de prosedyrene enda. Når jeg kommer i en slik situasjon så er jeg nok nødt å si ifra til sjefen. Har lyst å holde det hemmelig til uke 12, men må nok fortelle henne det så hun kan tilrettelegge.
Det værste nå er egentlig kvalmen på morgenen.. Sliter så de første timene på jobb og er redd for å både brekke meg å spy! Forsøker å få i meg litt mat før jobb, det bruker å hjelpe, men ikke lett når matlysta er ikke eksisterende så lenge kvalmen er der.
Det værste nå er egentlig kvalmen på morgenen.. Sliter så de første timene på jobb og er redd for å både brekke meg å spy! Forsøker å få i meg litt mat før jobb, det bruker å hjelpe, men ikke lett når matlysta er ikke eksisterende så lenge kvalmen er der.
Jeg er førstegangsgravid, begynner på jobb igjen etter ferie om halvannen uke. Vil også vente en stund med å fortelle. Har en veldig hektisk og stressende jobb, og jobber med mennesker og ønsker da så klart å fremdeles gjøre en like god jobb som jeg pleier. Akkurat nå har jeg masse symptomer og er så trøtt hele dagen at jeg gruer meg veldig til jobb. Og er redd jeg må sykemelde meg, om legen er enig. Men da er jeg usikker på hva jeg skal si til kollegaer som mulig tar kontakt og hører hvordan det går etc. Samtidig går tiden veldig sakte hjemme 
ble glad for at denne tråden ble laget og håper det kommer masse tips!
ble glad for at denne tråden ble laget og håper det kommer masse tips!
Jeg jobber i barnehage og har så langt vært heldig med lite kvalme *bank i bordet*
Midt i tilvenning av nye barn, så er stort sett alene sammen med de nye, så ingen som legger merke til at jeg er mer sliten og muligens gjesper mer
Har fikset små matbokser med div kjeks og snacks i skapet mitt, så snacker litt hver gang jeg passerer (når ingen andre er der såklart)
Midt i tilvenning av nye barn, så er stort sett alene sammen med de nye, så ingen som legger merke til at jeg er mer sliten og muligens gjesper mer
Har fikset små matbokser med div kjeks og snacks i skapet mitt, så snacker litt hver gang jeg passerer (når ingen andre er der såklart)
Sluttet forrige graviditet og ja det ble lagt merke til at jeg hadde sluttet på jobb. Men jeg forklarte bare at jeg og samboer hadde inngått et veddemål og at begge hadde sluttet. Ingen som tenkte noe mer over det daEr det forresten noen her som snuste før de ble gravid? Jeg er redd det at jeg har sluttet vil avsløre meg på jobb, samtidig er det vanskelig å ikke nevne det på jobb fordi jeg kommer til å ha abstinenser i noen uker fremover
Begynte å bruke onico da, og det bruker jeg enda to år etterpå 
Legen besluttet å sykemelde meg, og jeg er så lettet. Gruer meg veldig til å fortelle det på jobb, men enn så lenge skal jeg bare hvile og passe på at frøet vokser!
Jeg gruer meg også til å fortelle på jobb da det jeg føler jeg akkurat har kommet inn igjen i ting etter forrige permisjon. I tillegg mangler vi to stykk på avdelingen nå, så vet at det blir kjipt for de få som blir igjen
MEN, til meg selv og alle dere andre: Sannsynligvis blir arbeidsgiver og kollegaer glade på våre vegne, for det er jo en veldig god nyhet. Så vi får prøve å printe inn i hodet at det ikke er noe å ha dårlig samvittighet for hvertfall
MEN, til meg selv og alle dere andre: Sannsynligvis blir arbeidsgiver og kollegaer glade på våre vegne, for det er jo en veldig god nyhet. Så vi får prøve å printe inn i hodet at det ikke er noe å ha dårlig samvittighet for hvertfall
Jeg sluttet sist jeg ble gravid, så jeg sa bare at tannlegen hadde bedt meg om å slutte pga. skader på tannkjøttet. Så det var motivasjonen, så jeg forklarte også at jeg ble både svimmel, kvalm og hadde hodepine pga. snuseslutten så alle måtte bare være ekstra tålmodige. Så slapp billig unna da ingen mistenkte noe som helst.Er det forresten noen her som snuste før de ble gravid? Jeg er redd det at jeg har sluttet vil avsløre meg på jobb, samtidig er det vanskelig å ikke nevne det på jobb fordi jeg kommer til å ha abstinenser i noen uker fremover
Syns dette med jobb er vanskelig selv. Ønsker ikke å fortelle for tidlig men jeg jobber med barn der noen har utageringsproblematikk og da vil jeg helst ikke være med dem (med tanke på slag/spark mot mage). Jeg vil få tilrettelegging når jeg sier noe men syns det er vanskelig å si noe for tidlig, spesielt når vi mistet så sent sist. Ønsker eventuelt ikke bli hun som mistet igjen.. Sliter også litt med flink pike syndrom og er redd for å ikke bli tatt på alvor hos lege, spesielt når det kommer til den psykiske delen. Skulle heller spydd hele dagen og kunne brukt det som unnskyldning til å bli sykemeldt
Jeg har tatt med en tom snusboks som jeg har på pulten min på kontoret (der jeg alltid hadde snus før sommerferien). Eneste forskjellen er bare at jeg ikke tar i, men det er det ingen som har lagt merke til endaEr det forresten noen her som snuste før de ble gravid? Jeg er redd det at jeg har sluttet vil avsløre meg på jobb, samtidig er det vanskelig å ikke nevne det på jobb fordi jeg kommer til å ha abstinenser i noen uker fremover
Det er veldig forståelig at du har behov for tilrettelegging, men at det ikke er ønskelig åSyns dette med jobb er vanskelig selv. Ønsker ikke å fortelle for tidlig men jeg jobber med barn der noen har utageringsproblematikk og da vil jeg helst ikke være med dem (med tanke på slag/spark mot mage). Jeg vil få tilrettelegging når jeg sier noe men syns det er vanskelig å si noe for tidlig, spesielt når vi mistet så sent sist. Ønsker eventuelt ikke bli hun som mistet igjen.. Sliter også litt med flink pike syndrom og er redd for å ikke bli tatt på alvor hos lege, spesielt når det kommer til den psykiske delen. Skulle heller spydd hele dagen og kunne brukt det som unnskyldning til å bli sykemeldt
si noe enda. Kan du ikke si det til leder uten at andre må vite noe? Evt ville jeg forsøkt å snakke med lege om det, veldig viktig at du får tilrettelegging
Alle vil skjønne hva det gjelder hvis jeg plutselig ikke kan være med spesifikke brukere uten at det blir gitt grunn. Må se litt hvordan jeg løser det fremover. Er hvertfall ikke problem helt med det første men til slutt må jeg nok gjøre norke.Det er veldig forståelig at du har behov for tilrettelegging, men at det ikke er ønskelig å
si noe enda. Kan du ikke si det til leder uten at andre må vite noe? Evt ville jeg forsøkt å snakke med lege om det, veldig viktig at du får tilrettelegging
Her måtte jeg si det til sjefen i dag. En del oppgaver som dukket opp som jeg rett og slett ikke kan gjøre. Hun ordnet det veldig greit, og ellers er fortsatt hemmeligheten godt bevart blant resten av gjengen på jobb
Englemamma09
Flørter med forumet
Føler så med degJeg gruer meg også til å fortelle på jobb da det jeg føler jeg akkurat har kommet inn igjen i ting etter forrige permisjon. I tillegg mangler vi to stykk på avdelingen nå, så vet at det blir kjipt for de få som blir igjen
Jeg er ute i permisjon nå og skal tilbake i jobb i desember, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal si det til sjefen Kjenner jeg gruer meg, selv om dem sikkert tar det fint